Re: ROSSELAND-FUDGE: Galskap uten system
Da Andersen endelig har fått dratt seg ned til spydeberg, var det tabletop-session igår. Og med mindre Ole har noen innvendinger, er sjansen god for at det blir en til på søndag. For vår alles fornøyelse, (og for at stakkars Ole skal ha en anelse om hvordan ting ligger ann) følger det referat under. Si ifra hvis noen mener jeg har utelatt noe.
Våre helter henvendte seg til soldatene fremme på broen. Da disse viste seg å være nazister, og i tillegg nazister med både turret og dekning, ble det enighet om å bruke den helt tomme jernbanebroen litt lenger borte i stedet. Det kjøres litt rundt i Salem, da man brått kommer over en gruppe på ca 200 nazister stående ute på en plass. Som om ikke dette var nok, står det en vegg av zombier bak dem. Denne veggen viser seg å gå gjennom hele byen, som om noen trakk en linje midt i byen som zombiene holder seg bak.
Zombiene er passive, og da våre venner forsiktig går bort og samtaler med tyskerne, kommer det frem at nazistene kan styre dem via telefon. De vil imidlertid ikke hjelpe oss med å komme seg gjennom byen. Etter litt rådslagning blir det besluttet å legge igjen bilen, for så å ta seg gjennom byen over hustakene.
Dette går ganske smertefritt, helt til vi nærmer oss en elv som renner byen. Finner vi en båt, kan vi følge elven oppover et stykke, og slik unngå veggen av zombier, som strekker seg mange kilometer bortover. Det er imidlertid noen kvartaler bort til vannet.
Franz har imidlertid en Cunning Plan på lur. Zombiene står så sinnsykt tett, at ved å ta to dører, binde et tau i hver dør, og legge dem oppå zombiene, kan man bruke dette som to plattformer for å komme seg bort til vannet. Dette går greit for et kvartal eller så, da zombiene er fullstendig passive. Men brått blir det litt bevegelse. En litt livligere zombie beveger seg mot våre venner. Den alltid sindige Franz trekker pistolen sin, og skyter bestet. Det dør.
Skuddet får imidlertid litt liv i zombiene, og de begynner å røre litt på seg. Det blir vanskelig å holde balansen, og Mikhail, det fjolset, faller til bakken. Franz får beina uti, men klarer å dra seg opp på døra igjen. Han mister imidlertid pistolen, hans eneste skytevåpen.
Mikhail klarer seg rimelig bra. Zombiene står tett og er ganske passive, og han begynner å krabbe mot vannet. Nikita klamrer seg fast til døra si. Franz får nå et ørlite anfall av Hubris, og bestemmer seg for å hoppe ned og plukke opp pistolen sin. Desverre står zombiene så tett at han ikke kommer seg ned, men blir sittende fast mellom dem. (Musikk: Stuck in the middle with you)
Franz prøver å gå ned på kne, men da han bøyer beina, blir han bare hengende i lufta mellom zombiene. De prøver å bite etter ham, men alle står så tett at de bar kan bøye nakken og bite i lufta noen tommer fra ansiktet hans.
Samtidig, under skogen av zombier, bestemmer Mikhail seg for å prøve å skyte en flare gun opp i lufta for å distrahere zombiene. I det som må være ukas dårligste ide, går prosjektilet veggimellom flere zombier, før det lander på bakken 3 meter fra Mikhail. Det skapes imidlertid litt bevegelse blant zombiene, og Franz får omsider dratt seg ned til bakken og plukket opp pistolen sin.
Han føler seg imidlertid ganske utsatt, og bestemmer seg for å komme seg opp på døra igjen. Dette viser seg å være en særdeles dårlig i det. Etter mye klammeri kommer han seg opp, men han blir bitt i skulderen. Samtidig blir horna hans lengre.
Mikhail krabber lykkelig i retning vannet.
Nikita får hoppet fra døra si og inn i et nærliggende hus.
Franz forsøker å hoppe over til døra til Nikita, og så inn i et hus, men tar veldig feil sats, og lander oppå zombiene. Til slutt får han karret seg ned på bakken og inn et kjellervindu, men han blir bitt en gang til, denne gang i beinet.
Stakkars Franz prøver frenetisk å skjære bort sårkanten. Han dekker til sårene så godt han kan, før han går opp og møter Nikita.
Mikhail har nå nådd vannet, og stuper uti, glad som en lerke.
Franz hører med Nikita om han har noen bandasjer og litt desinfiserende veske, sånn i tilfelle noen blir bitt. Nikita svarer at det har han, men at blir noen bitt vil han bare gi dem en kule. Franz synes dette høres fornuftig ut. De går opp på et hustak, og finner derfra en trapp ned til vannet. De møter Mikhail, finner en cabincruiser, og drar av sted oppover elva.
De drar oppover elva i noen timer, og legger merke til at det blir stadig færre zombier. Men det har blitt natt, og de må det siste stykket til Fort Cumberdal til fots. Det blir bestemt at man sover på båten før man drar videre. Franz sier han ikke føler seg særlig trøtt, og tilbyr seg å holde vakt hele natten.
De andre har lagt seg, og Franz sitter på kjøkkenet. Såret hans er blitt mørkere, han kan ikke føle noe når han tar i såret på den skadde skulderen, og blodårene på armen er blitt sorte og tykke. Han føler seg egentlig ganske pjusk, og begynner å bli døsig. (Musikk: 28 dager senere - House in a heartbeat)
Han har imidlertid ingen planer om å sove, så han skrur på komfyren, setter en stekepanne oppå, og holder den ene hånden sin over den. Når han dupper av, faller hånden ned på den varme panna, og han våkner. I den andre hånden holder han en ladd pistol mot tinningen sin.
Det er morgen, og Mikhail og Nikita våkner til fuglesang og fjerne zombiehyl. De tusler ned på kjøkkenet, hvor de finner Franz sittende, med pistol mot tinning og hånd over stekepanne. Han er likblek, og har store tykke årer oppover halsen. Han drar den ene hånden gjennom håret, og mesteparten av håret følger med.
Franz reiser seg, sikler noe veldig, og sjangler mot dem. Så rykker han til, (klarte endelig saven) tørker vekk slevet og spør om de andre er sultne, for han har jammen lyst på bacon. Desverre viser det seg at det kun finnes hermetiserte grønnsaker ombord.
Etter måltidet går våre venner utover det åpne slettelandskapet i retning fortet. De er nærme nå. Så skjer det noe mindre heldig. Venstrearmen til Franz faller av. Han snur seg og løper litt vekk, før han faller om. Når han reiser seg igjen, fråder han om munnen, og løper tilbake, i retning Mikhail og Nikita. (Musikk: Paint it black)
Brått velger de å dolke Franz i ryggen, og skyter, helt uprovosert sin følgesvenn. Franz blir blåst i fillebiter.
De to gjenværende fortsetter, og når til slutt frem til landsbyen rundt fortet. Byen virker halveis tom, og ved fortet får de ikke slippe inn uten et passord.
De går inn på et nærliggende vertsus, hvor de møter Basil Morningwood, tidligere advokatstudent, nå militær uten oppdrag. Han bestemmer seg for å hjelpe dem litt, og kanskje bli med dem tilbake til Excalibur senere.
Skal sies at jeg trilla miserabelt de gangene jeg ble bitt. Hadde nok litt hubris fra rett før, da dørene våre kom fra hverandre, og jeg fikk Andersen til å trekke meg til seg mens jeg sto og surfa oppå zombiene.