Ofre: (til nå)

1st victim - Valcho Grevic.
34 years old, of Russian origin. No known family, said to have some friends at the tavern “The contaminated egg”, particularly a drunkard by the name of Brian Horwith. Lived in a room in the tavern. No official job, has been linked to smuggling, but has found no evidence so far. Probably makes a living from smuggling and other criminal activities. Subject is likely to have had quite a number of enemies, given his profession (or lack of one).

2nd victim – Randy Barksvilton.
28 years old, British. Has an aunt living at 23 Tavern Road in Dixon. Worked as a navigator aboard the ship “Blissful”, no known friends except for the crew of 17. Captain named George Mcreeves. Lived aboard the ship. Has not been involved in any criminal activities. (as far as we know)

3rd victim – Herbert Woltzmire.
49 years old, British. Has a grandmother residing in Woltzmire manor in Dixon. Owned a small store close to the warehouse where he was found. (Warehouse owned by Herbert) No known enemies, no known illegal activities. Lived in 2nd floor in his store.

4th victim – Lucille Applethorne.
32 years old, British. No family. Unemployed, became wealthy 5 years earlier when she inherited her parents. Has some friends at “The Dixon Sterling Society”. A club for the wealthy situated in number 1 Ashwood Drive, Dixon. No known enemies, except possibly something related to her fortune. Not yet settled who will inherit her.

5th victim – Jaques Leblack.36 years old, French, no known relatives. Worked in the Dixon casino, as sort of a go-to-guy, and was  in charge of special events. Modestly wealthy, but no known enemies. Was found sitting on a beautifully carved wooden horse.



6th Victim – Clarence Fitch.
32 years old, British, worked as a dealer at the Dixon Casino. Has often been accused of cheating, but no evidence of this has yet been found. Has an uncle that works in a Casino in Riga, “The tilted dice”.

Dikt: (til nå)

Nummer 1

The man screamed when I severed his spine.
He didn’t know that the choice wasn’t mine.
Do you wonder why this man had to go?
It was because Victor told me so.

Nummer 2

I used to spend my time gambling,
Until one day I found myself shambling.
It seems I should’ve spent some more,
For now I’m all covered in gore.

Nummer 3
At night everyone seems tired.
Except for me, I’m inspired
By thinking of what could have been
If not for all that I have seen.


Nummer 4
Be fearful not and bow to pray
The spirits take the dead away
To bid farewell the farm and street
With love and light to guide their feet
Up onto heaven there to dwell
As morning brings the doleful knell


Trusselbrev:
Tired of the day already?
I know that your fate may seem heavy.
But what would come up, I wonder
If you decided to stay awake?*

*My apologies for the lack of rhyme in the last sentence. Normally I would not have delivered this in such a shabby state, but I could not contain myself any longer. I hate it when you sleep.





Åpent brev til Dixon daily:

Dear newsmen, hope you’re doing well
I beg you all please do not yell
By reading what I have to say
Just print this and you’ll be okay.

I have been murdering for some time
But that is not my greatest crime
I will end up in a fiery hell,
But on that I do not often dwell.

The British try to capture me
I laugh at them, because I see
That instead of sending a sniper
They’ve sent a man wearing a diaper.


Brev til Fitzgerald:
I hope these deaths aren’t making you queasy
Though I must admit, it is getting to easy
So in order to speed up the game:
Here is a code that will tell you my name

phtDvvk


Funnet på Leblack:
I will give you a clue about Jaques Leblack:
This man did not die from a heart attack
Instead he died when my knife, so sharp and clean
Was stabbed repeatedly into his spleen

Adjutantene er tilbake med svar:

Tsupka Stakeout: Victor Tsupka holder seg for det meste i leiligheten sin. Han har vært ute ved fire anledninger. To ganger for å handle, en gang for et møte i Dixon Litterære forening, og en gang dro han sammen med tre andre herrer til Dixon militærbase, og forlot basen rett etterpå.

Tsupkas Familie: Tsupka står oppført i folkeregisteret med en kone, Georgina. Hun har ennå ikke blitt observert.

McReeves: "Blissfull"s loggbøker viser hyppige turer de siste årene, for det meste til og fra Riga, og da særlig byggematerialer og matvarer. Besetningen har vært nærmest uforandret all denne tiden. Lasten som står oppført varierer imidlertid såpass lite at det er stor sjanse for at båten også driver med smugling.
(Merk: Dette er ganske vanlig)

Trevirkefirmaer:McReeves har for det meste jobbet for Jackopy's trevirke fra Riga, Blortka's byggemateriell, også denne fra Riga, og Taft & Sons, fra London. Panelet i Dixon Casino ble levert av Blortka's byggemateriell.

Diktanalyse:
Tsupkas dikt bærer preg av å være skrevet av en person med stor litterær kunnskap. Diktene har hyppige henvisninger til andre dikt av mer kjente forfattere, og språket er rikt og fyllt med dyktige litterære grep. Diktene bærer alle i seg et preg av melankoli. Et gjennomgående tema ser ut til å være ensomhet i en hard verden med en usikker fremtid. Diktene er også fyllt med relativt mørke symboler, som peker på død og apokalypse. De føyer seg altså fint inn i den siste nyapokalyptiske trenden som har spredd seg fra London i det siste. Både diktene til Tsupka og poesimorderen må sies og være mørke, men Tsupka varierer assonansen mer, og diktene hans pleier å være lengre, gjerne over et par sider. Han har dog flere korte dikt.

Applethornes foreldre:
William og Jolinda Applethorne tjente sin første million da et russiskt lager med militærmateriell ble funnet på eiendommen deres. Siden økte de formuen betraktelig, ved å kjøpe opp land som nettopp hadde blitt frigjort av de militære for en billig penge, før de pusset opp området og solgte det videre med stor fortjeneste. Etter dette ble pengene for det meste plassert i shipping, ammunisjonsindustri, og casinovirksomhet. Da Lucille Applethorne arvet formuen, solgte hun alt, og satt igjen med en betydelig sum penger, den 14. største formuen i det britiske imperiet. Det er for øyeblikket ikke avgjort hva som nå vil skje med pengene.

Tanta til Barkswilton:
Rose Barkswilton bor i en enkel leilighet i Dixon. Hun hadde lite kontakt med nevøen, som hun omtaler som "en skurk og en slubbert som drev sin mor ut i ulykken, og ikke duger til annet enn å plage oss hardtarbeidende, ærlige borgere." Hun har imidlertid behold den beskjedne arven hun fikk. Vet ikke om noen spesifikke personer som ville ta livet av Randy, men sier hun ikke tviler på at det var et betydelig antall.

Dixon Sterling Society:
Denne sosietetsklubben driver ikke med noen organisert form for gambling, men det spilles ofte whist og bridge, samt at flere av medlemmene frekventerer Dixon Casino, eller tar turer til Riga.

Trehest:
Den er skåret ut av et massivt eikestykket, og treet ble felt for max et år siden.

Navn på de ivrigste VIP-spillerne hos Jaques Leblack:

Bruno Mezziah, president i Dixon litterære forening.
Gen. Tavernish
Oberst Renfield Earlington.
Major Kevin Davies Burgundy.
Andrew Huntington, ansvarlig for med. forskning.
Brett Douche, ansvarlig redaktør i Dixon Daily.
Geoffrey Thornwood, medlem av Dixon Litterære forening og Sterling soc.
Andy Smith, Hans Smuhle, John Rubbel og Patt Beat. Driver advokatfirmaet Smith, Smuhle, Rubbel og Beat, med skilsmissesaker som spesialitet.
Harold Tallmouth, rik korpulent gentleman. Ryktene vil ha det til at han hadde et forhold til Lucille Applethorne.
Hans Emmanuel Cock, velrennomert forfatter.
Jimmy Pickle, velstående drittsekk.
Dorothy Teedle, enkefrue som visstnok tilbringer sine siste leveår med å drikke røyke og spille bort sin avdøde manns formue.

Skriftanalyse:
Det er ingenting som tyder på at invitasjonen fra Mezziah og diktene er skrevet av samme person. Begge tekstene er imidlertid skrevet av noen som skriver ofte, med en pen og sirlig håndskrift. Analytikerne bemerker også at tekstmaterialet, særlig det fra Mezziah, var ganske snevert.
This message was last edited by the GM at 20:36, Sun 01 Aug 2010.