Etter en flott vandring gjennom Aegirskog bringer dere omsider til det mektige hintet om stor alvemakt i gammel tid; Onimarus' krypt.
En taus kuttekledd skapning står foran kryptens inngang. Under en sort kappe glitrer to blå lys der øynene på et menneske ville vært.

Når dere kommer nærmere hever den en arm, som en hilsen. -eller som et tegn på at dere skal stoppe?

"Vær hilset, fremmede. Jeg sanser urenheter i dere. Raser av rent blod er bare halvparten av dere. Hva bringer dere til våre krypter? Vit dette: ingen med onde hensikter vil noen gang komme seg inn så lenge min udødelige sjel eksisterer for å beskytte våre døde. Tal!"

Edgar ser litt lettere forvirret på de andre mens han legger en hand på hammeren.
"Raser av rent blod er bare halvparten av oss? Eh, jeg er halvt menneske ...og de er halvt av oss? Nå skjønner jeg ingen ting." sier han spørrende til Owyld

"Ta det med ro Edgar, legg vekk hånda di der... så skal nok dette gå bra."

Han tar vekk hånda til Edgar fra hammeren. I det han møter Onimarus' "blikk" blir han litt skjelven, men han tar seg sammen.

"Vær hilset, udødelige sjel. Ja, noen av oss har uren rase, men som fullblods alv går jeg god for dem. Onde hensikter har vi ikke. Tvert i mot har vi nettopp bistått Aegirheim by med å bekjempe en stor fare som truet med å sette byens lov og orden over styr. Stor var vanskapningen, men kjempen vår, Edgar, ble hans bane. Beviset ser du rundt kroppen hans - monsterets pigger brukes nå til noe nyttig. Vi kommer hit i lignende ærend: Jeg gir Dem mitt alviske ord på at jeg som alv ønsker å beskytte alvenes skatter fra faren som truer."

"Dine ord er betryggende, sylvan. Hvis det er slik at dere vil hjelpe til der nøden er størst er dere velkomne. Jeg og våre gamle helters sjeler belønner de som bekjemper ondskapen som lurer rikelig. Men vær så snill, la meg ikke stå her og sørge for at dyrebar tid går opp i røyk!"

Onimarus hever armene. I en sky av røyk dukker det opp en steindør, rikt utsmykket med alviske runer. Den svinger opp og leder inn i et dunkelt rom av stein.

"Stig på, søkere."
This message was last edited by the GM at 12:22, Sun 17 Feb 2008.

Navanna står heilt stille bak Edgar og Owyld medan alven snakkar. Ho ser for det meste ned og ser litt uroleg ut. Ho pustar letta ut når dørene opnast og dei får gå inn.
Når dei byrjar å gå held ho seg bak Edgar for det meste, men held heile utkikk framover etter farar Edgar kunne komme til å oversjå.

Ja, dess betre tid me har her inne dess betre!
Otros trippar inn i hola, og held seg som vanleg bakerst.