Lv 5
Demonjakt

Demoner er observert i fjellene mot nord. Belønning venter på den som kommer tilbake med minst ett hode.

Belønning: Demonjegerkrystall (+1d6 dmg against evil outsiders, overcomes DR as good)
This message was last edited by the GM at 17:55, Wed 05 Mar 2008.

URP: Maladrius er vel ikkje heilt ferdig med oppdraget sitt ennå, så me kan vel ikkje starta før han kjem.
Maladrius kan vera tank?

Tenkte jeg bare skulle starte tråden så den er klar. (TorAK og Kraake pleier å komme meg i forkjøpet, men denne gangen ville jeg ha mitt navn som author av tråden! :P)

Haha, tøs! :)

Maladarius kan mye rart, men mulighetene for tanking er jeg sannelig ikke sikker på.

For viss han ikkje kan tanka så blir det fort Hane som må gjera det og han held ikkje lenge som tank, sjølv om han har tjukk rustning... Så då er me tilbake til spørsmålet om å leia oss ein tank til å ta seg av den jobben. Så har me Argul og Malardius til å stå på avstand og spytte syre/skyte magikuler på fi.

Ja, vurderte om vi skulle leie med oss Thorik. Han tåler en støyt.

Bump/Edit: Forslag. Hvis vi leier med oss Thorik (som er lvl 5), skal vi ikke heller ta lvl 5 oppdraget? Det er mye kulere å jakte på demoner :D
This message was last edited by the GM at 19:30, Tue 04 Mar 2008.

Det er sant det ja=D Eg hadde tenkt å spara demonjakta til neste level, sånn at eg kan turne demonar, men eg kan vera med på den uansett. Er ikkje Maladarius level 3 forresten?

Mulig han er level 4 når Skattejakt III er ferdig. Er usikker. Argul er uansett lvl 7, så skulle gå greit. Og Thorik er en harding.

Viss Maladarius blir lvl4 så bør det gå greitt ja, viss ikkje så kan det fort hende at han døyr... Eg er med på den viss han blir lvl4, ellers så er nok dette greiest. Hadde Argul vore frontkjemper så hadde det nok gått uansett, men det spørs om han klarer å vega opp for ein lvl3-fyr.

Maladarius for nok til det meste. Skulle klare å tanke også skulle jeg tro.
Tenker jeg avslutter skattejakten i morgen. Ingen grunn til å vente på meg (annet enn for å vente å se om Maladarius er lv 3 eller 4).

Okidoki. Så hva tar vi,  ondskap eller demonjakt? Stemmer for demonjakt :-D

Greit for meg (ble lv 4 nå)

Om jeg skal tanke blir det: 36hp, 22 AC, DR 2/lawful og uncanny dodge.
Hvis beistene ikke gjør veldig mye skade per angrep skulle det ikke være SÅ my verre enn denne Thorik. Om vi leier han kan jeg finne noen andre triks.

Viss me leier Thorik så bør me vel klara demonjakta.

Argul venter på de andre utenfor vertshuset. Han står og kikker på en liten tryllestav.

"Nyanskaffelse. Et røverkjøp for femti gullstykker. Den kan nok hjelpe oss hvis ulykken står oss bi"

Maladarius kommer vandrene med lange skritt og nesa høyt i sky. Han strener rett bort til halvorken og stopper brått. "Du som er Argul? Jeg hørte om noen planer om å kverke noen demonkrek." Han løfter hendene mot hverandre og gnister danser mellom dem.

"Stemmer. Jeg og en herre ved navn Hane hadde egentlig tenkt til å utrydde noen demontilbedere i fjellene, men ombestemte oss. Man kan like gjerne ta problemet ved roten."

Maladarius nikker bekreftende. "Roten ja. Roten er bra."

Hane kjem tuslande opp til Argul og Maladadarius, saman med ein pansra dverg.
God aften Argul! Og du må vera Maladarius!
Han strekk handa fram for å helse på Maladarius.
Dette er Torik Skjoldhjerte, som har sagt ja til å hjelpe oss på dette oppdraget, mot litt penger. Er alle klare til å reisa ut?

URP: Kor mykje skal me betala for Torik?

Maladarius titter på hånda Hane strekker frem, så titter han på sine egne gnistrende hender. Han gliser bredt under maska før han strekker ut hånda for ta Hanes, men noe bak i hodet hans får ham til å stoppe opp. I stedet brøler han ut "HOLD KJEFT!" Litt perpleks vifter han med hendene mot Hane mens det skyter gnister i alle retninger. "Beklager det der. Det har sneket seg inn en stemme i hodet som hvisker fornuftige ting. Det hender noen ganger, men det går fort over."

Hane sprett nervøst bakover når Maladarius begynner å sende ut gnister, men kjem seg fort når han begynner å snakka igjen.
Det går greitt! Det var ingen som blei truffet, så det skal gå bra! Stemmer i hovudet seier du? Hmm... Kan ikkje sei at eg har høyrd om det så ofte... Interessant...
Han sluttar å snakke og begynner å tenka over kva medisinsk grunnlag dette kan ha.

Argul virker ikke særlig overrasket.
"Det er mangt mellom det bunnløse dypet og toppen av sølvfjellet, det skal være sikkert og visst."

Etter å ha håndhilst på Thorik stikker han tryllestaven i beltet og strekker seg.
"Alle klare til å dra?"


urp: Tja, hva med 500 gull? Altså 166 hver.

Jepp! Klare som egg!
Hane sett i veg opp mot der demonane visstnok skulle ha blitt sett.

URP: 500gp verkar som ein rimeleg pris ja.

"Når et egg er klart, er det da klart til å spises, eller klart til å klekkes? Har du tenkt på det noen gang Hane?"

Argul smiler skjevt og går et par skritt unna. Der snakker han plutselig med en helt annen stemme: "дайте мне крыла!" -det låter lite pent.

Et par halvt gjennomsiktige skygger formet som digre flaggermusvinger vokser ut av ryggen hans. Uten en anstrengelse letter han fra bakken og blir hengende i lufta.

"Jeg er klar til å "gå". Haha"

Hane ser litt forskrekka på Argul når han legg om stemma, før han svarar med eit litt mørkare tonefall enn vanleg.
Вы знаете язык темных одних слишком? Необходимо знать одно воюет, но я не использовал бы его который часто если я был вами...
Deretter fortsetter han som om ingenting har hendt, med sin vanlege stemme.
Eit egg er klart til å klekkast! Så viss eg spring vekk frå ein kamp i frykt, så er det kun fordi egget mitt har klekkt, og eg har blitt ein kylling!

"Da var det dags..." Maladarius følger på.

Maladarius har nå:
Store, blå krystallaktige skulderplater,
gjennomsiktig, mangesidet krystallhjelm,
metallhansker som gnistrer av elektrisitet,
klar blå tunika som dekker overkroppen.

"Да я делаю. Я считаю его важным знать второй язык моей крови. Но если она пугает вас, то препятствует для того чтобы поговорить егсч
Ja det gjør jeg. Jeg finner det nødvendig å kunne mitt blods andre språk. Men hvis det skremmer deg, kan vi heller snakke orkisk?"

Han ler tørt.
"Et dilemma. Da burde du på sett og vis aldri klekkes. Noe som vil si at du aldri er klar. Får vi noensinne dratt ut isåfall?"
This message was last edited by the player at 23:27, Wed 05 Mar 2008.

Maladarius kikker på de to kompanjongene med et hevet øyenbryn, "Uvlakarim blasaria fytraslant grasball i stakken over heimlihappen. Krok vishan!"

Hane nikkar til Argul.
Det skremmer meg ikkje, og eg skjønner kvifor du vil kunne det. Men eg føretrekk å snakka alltungemål. Ingen vits i å bruka eit ondt språk, når det finnest eit fint og nøytralt eit.

Mladarius følger etter den som vet hvor de skal. Om ingen vet det følger han etter alikevel, men gråter litt innvendig.

Argul følger etter Hane, i god tro :D

URP: Berre sånn for å spara tid, så har jo Hane sjølvsagt fått veta kvar desse demonane har blitt observert når han fekk oppdraget sitt frå laugmester Sebrin Horantes.

"Så, Hane. Disse fjellene mot nord. Er det snakk om Tordenfjell? Eller kanskje fjellene i barbarenes villmark? Det er et godt stykke unna, om jeg ikke tar helt feil."
This message was last edited by the player at 17:55, Thu 06 Mar 2008.

URP: Skal jeg vente til dere er ferdige med å diskutere hvor dere skal gå med å begynne? :p

Nei nei. Sett i gang. ;)

go Go GO!

Dere begynner så smått å gå i retning Tordenfjell. Den overskyede himmelen er et endeløst, grått lerret der den henger over dere, men dagen har vært fri for regn så langt. Reisen vil ta anslagsvis litt over en dagsmarsj, hvis dere følger Fjellveien der den snirkler seg opp mot Tordenfjell fra Aegirheim.

Det er Tordenfjella det er snakk om. Solhammaren har ikkje nok utflytesle utover desse områda til at me kan begynna å vokta over villmarka så langt mot nord. Me må bygga oss opp her i Aegirheim til å begynna med.
Hane fortsetter å følga stien framover.

URP: Har eg fått veta noko om kvar i Tordenfjella desse demonane hadde blitt observert?

"Hm, jeg forstår. Hvor høye er laugets ambisjoner? Har dere planer om å beskytte hele Orea mot ondskapen?"

"Men hvem beskytter ondskapen fra dem? Kanskje man burde starte en gruppe for å bekjempe godhet også."

Ja, me beskytter jo Mellom-Orea, og har spredd oss til mesteparten av landa sørafor her. Aegirheim er kun den nyaste greina av organisasjonen. Og me håpar jo sjølvsagt at me kan få spredd ljoset til Sol til dei mindre siviliserte landa i nord og!

URP: Eg berre skriv det eg antek her TorAK, stop me if I'm wrong=D

"Godt moment Maladarius. Jeg har alltid undret meg over disse såkalte godhetens tjenere. De virker så opptatte av å bekjempe ondskap og spre lyset at de helt glemmer å ta seg selv i øyesyn.  Selv er jeg av typen som mener målet rettferdiggjør middelet. Man kan ikke lage omelett uten å knuse et par egg."

Min gode mann Maladarius. Det er akkurat ei sånn gruppe me skal ut for å bekjempe nå. Dei kallest demonar, og dei lever og ånder for å utrydda dei gode. Eller... Strengt tatt så lever dei ikkje kun for å utrydda dei gode. Dei vil vel egentleg utrydda alle som ikkje er dei sjølve. Så det me skal gjera nå er vel noko som på deira eget språk kallest "упреждающий удар". Det går ut på å ta dei før dei tek oss.

"Så sant så sant. Demonene skiller ikke mellom de gode eller de onde. De er like store motstandere av djevlene som av lysets tjenere. Rent kaos strømmer i årene deres. Men man skal sette pris på at slike skapninger eksisterer. Uten dem hadde vi ikke hatt et slik mangfold av synspunkter angående vår eksistens. Selv lar jeg hverken orden, kaos, godhet eller ondskap ta overhånd, men utnytter alle for det de er verdt.

Men likevel, de har jo ikke gjort oss noe? Før de faktisk gjør oss noe vet vi ikke om de ville gjort det i det hele tatt. Så hva er din grunn til å dra ut på dette oppdraget? Selv gjør jeg det for min egen del, ingen andres."

Eg er ute på dette oppdraget for å fjerne onde skapningar. Eg håper de er enige i at onde skapningar er skapningar som før eller seinare kjem til å gjera oss vondt, og at dei må fjernast. Hadde dei kun levd for kaos så hadde dei ikkje drept kun for å drepa. Eg kan og ærleg innrømma at ikkje alle demonar er onde. Det går gjetord om demonar som har kasta ondskapen til side og blitt ljoset tenare. For å gje desse konverterte demonane ein sjanse, så har me med oss Thorik her. Thorik kan nemleg føla om skapningar er onde. På den måten kan me veta om dei eventuelle demonane eller andre skapningane me møter på er onde eller ikkje.
Han tek seg ein liten tenkepause før han legg til.
Men angriper dei oss før me har angrepet dei, så er det ingen veg tilbake. Då må me berre ta dei.

"Du har naturligvis helt rett. Om de gjør oss noe eller ikke, så er det ikke til å feie under teppet at demoner både er onde og lunefulle skapninger. Det er helt logisk å anta at de før eller siden vil gjøre deg noe vondt. Du viste akkurat det beste eksempelet på at godheten er å foretrekke for de fleste; da du tydeligvis er innstilt på å gi alle en sjanse. Demoner gir ingen nåde. De kjenner ikke engang til begrepet."
Han klør seg i skjegget.
"Og retten til å forsvare sitt eget liv mener jeg er universal. Derfor har vi ingen rett til å bli opprørte hvis eventuelle demoner forsøker å skade oss, om det skulle ha seg slik at vi angriper dem først, riktig nok i frykt for at de skal angripe oss først. En vanskelig problemstilling. -Men skulle vi være så heldige å overvinne dem, må du tenke nøye over nådespørsmålet igjen. Ønsker du å vise dem nåde? Hvordan tolker en demon det, de som ikke engang kjenner til hva nåde ER?"

Ja, eg må sei meg enig med det. Viss me angriper først så har demonane rett til å forsvara seg sjølv. Då er det berre å håpa at me tek dei før dei tek oss. Og viss me klarer å fange ein demon, eller å få den i ein situasjon der den ikkje kan skada oss, så er eg villeg til å visa den nåde, sjølv om den kanskje ikkje skjønner kva for ein gåve den har fått. Når me då tek den med til Solhammaren så håper eg at me kan få lært den kva nåde er. Med litt flaks så får me kanskje lært den empati og, sånn at den kan gå ut i verda og hjelpa folk, i staden for å skada dei. Men viss me ikkje kan få demonane i ein sånn situasjon, så vil eg ikkje risikere verken mitt eller dykkar liv på eit sannsynlegvis fåfengt forsøk på å benåda han... Ein død demon er betre enn ein levande demon og fire døde personar.

"Jeg frykter at du kanskje har litt høye ambisjoner, men er villig til å se om det fungerer. Om det likevel skulle bli nødvendig med regelrett henrettelse kan jeg ta meg av det. Jeg bedriver ikke onde handlinger for moro skyld, men noen ganger er det få andre utveier. -Og hvem forventer seg noe annet av meg, en halvork av demonisk blod?"

Eg er ikkje ein person som dømmer folk på utseendet eller avstamming. Eg har jo sjølv reist på fleire oppdrag med buven Gro'Aglack. Han er jo og frå ein rase som vanlegvis er mannvond. Og angåande ambisjonane mine, så er det iallefall verdt eit forsøk! Viss det har skjedd før, så kan det skje igjen. Du er jo faktisk eit strålende eksempel på at det kan gå. Når ein med demonisk blod klarer å legge det til side, så kan ein med litt meir demonisk blod også klare det. Og eg skjønner tankemåten din. Eg har møtt på fleire sånne før. Men viss me klarer å få ein demon i ein situasjon der den er heilt hjelpelaus, så skal den ikkje henrettast, så lenge den ikkje prøver å skada oss. Dette gjeld enten den tek imot benådinga eller ikkje.
This message was last edited by the GM at 21:45, Thu 06 Mar 2008.

"Demoner, engler, djevler, dverger. Det fett for meg, så lenge de spreller når jeg gir dem julig. Eller maler som en liten pusekatt når jeg stryker dem på ryggen. Ja, det er tilstrekkelig tilfredsstillende det også."

"Du kan så si. Hvis du setter deg inn i magisk teori, kan du kanskje lære deg å påkalle en liten katt? Sikkert ålreit selskap vil jeg tro."

"Ja, da gjør jeg det!"
This message was last edited by the GM at 11:46, Fri 07 Mar 2008.

"Det høres ut som en plan! Men den får vente til litt senere, hva? Nå har vi andre ting å tenke på!"

Ja, me må få funnet nokre demonar, sånn at me kan få fullført dette oppdraget vårt!

URP: Som sagt. Fekk Hane veta noko meir om kvar desse demonane visstnok skulle opphalda seg når han fekk oppdraget frå Sebrin Horantes?

URP: Bare et lite apropos: Sebrin Horantes holder til i Costeran. han er lederen for hele organisasjonen (som er langt større enn noen andre av laugene). Lederen for gruppen i Aegirheim er Benedictus.

URP: Aha! Eg lurte litt på kvifor dei gjekk om ein annan sånn som dei gjer. Eg tenkte at dei berre hadde bytta namn når det gjekk over frå St.Cutbert/Pelor til Sol eg. Er Benedictus Sols Hånd han då?

URP: Det stemmer nok.

"Urk. Det er kjedelig å bare traske gjennom skog og mark. Kan vi ikke bli overfalt eller noe? Landeveisrøvere eller orker hadde vært et deilig avbrekk fra den monotone landeveien nå."

Må passa på kva du ønskar deg gut. Det kan gå troll i ord...
Han kikkar på Maladarius med det blikket eldre folk alltid ser på ungdommen med, mens han mumlar noko om ungdommen no til dags.

"Ja, troll kunne også vært gøy."

"Noen djevler hadde vært meget spennende. Jeg har aldri sett noen, men bare bilder av dem i bøker får blodet mitt til å bruse på en merkelig måte. Skulle gjerne undersøkt det fenomenet litt."

Nei, det hadde ikkje vore feil å fått fjerna nokre djevlar heller, men demonar hadde vel definitivt vore å føretrekka.

URP: Det er berre å skriva ein ny post når du vil Serensius. Me slår berre tida i hel mellom postane. Me fortsetter å gå mot der demonane visstnok skulle vera observert.

Tåke glir sakte over veien i det dere runder en sving og Tordenfjell kommer til syne; toppen er skjult av lavtliggende skyer. Veien strekker seg oppover, og dere kan så vidt skimte der den møter foten av fjellet. Den majestetiske stillheten som henger over området blir plutselig brutt da dere hører et skrik fra et stykke nedover veien. "Hjelp, hjelp, ved Sol, hjelp meg!"
This message was last edited by the GM at 17:16, Mon 10 Mar 2008.

Det er nokon der nede som treng hjelp!
Hane spring mot stemmen med ein gong.

"Sukk, denne Sol igjen. Rart dødelige tror en gud har tid til å hjelpe til når som helst. Siden mannen tydeligvis er i så stor trøbbel at han ber om en guds hjelp, er det da ikke stort vi kan gjøre? Men pokker heller, jeg trenger et avbrekk."

Argul flyr etter Hane i ca 10-15 fots høyde.

Maladarius løper så raskt han kan i panseret mens gnistene står rundt armene på ham og han kakler som en gal mens det gløder i øynene hans, "MUAHAHAHAHAHAAA!"

Omtrent ti meter langs veien ser dere en vogn i veikanten som tydeligvis har kollidert med et tre. I fronten ligger en mann i bondeklær, blodig og forslått. Men, i det Hane og Maladarius løper forover hører dere en liten knasende lyd, og plutselig blir alt svart.

---
Initiative please!

Hane prøver å finna ut kva som skjedde.

Initiative: 2 <--HAHAHAHAHA!

"Hva er nå dette? Dette lukter magi lang vei.."

Init: 16

Hva er dette?
-Spellcraft: 26

Hvilke skapninger fra planene er i stand til å lage mørke? (Hvis noen)
-Knowledge(The Planes): 34

Hvis det er magi inne i bildet vil Argul merke det selv om han ikke greier spellcraft. (via konstant detect magic)

Maladarius forsøker å holde stø kurs mot vogna. Han stopper ikke før han mistenker at det er noe kolliderbart faretruende nært.

Init: 6

Stenges pga Oles manglende tiltak.