Navanna hevar eit augebryn over kommentaren til Owyld, men seier ingenting hverken for eller i mot. Når Argul kastar seg ut i skremmetokta si kjem ho med eit oppgitt sukk.
Ho trekk nærare lasterommet og sjekkar om ho klarer å sjå ned dit utan å opne lukene.

Owyld opptrer som moralsk muskelstøtte bak Argul.

Kapteinen tar et skritt tilbake og ser skremt på halvorken. "Eh, det bor kanskje et slags vannvesen der nede. Jeg fant henne og reddet livet hennes. Nå hjelper hun oss med å få god fart på elven."

Luken sitter litt skjevt etter angrepet fra det store vannbeistet, så det er en sprekk hvor Navanna kan kikke ned i lasterommet. Midt i rommet, blant resten av lasten, sitter det en kvinneskikkelse. Hun har blålig hud og langt, grønt hår som ser ut til å bølge rundt henne som om hun var under vann. Hun kikker opp med triste øyne. Armer og bein er lenket fast til skipet. Hun ser litt medtatt ut, og det ser ut til at hun er blitt både pisket og slått.

"Ser man det. Og det har ikke slått deg at disse stadige angrepene fra vannelementaler vil sakte men sikkert tappe deg for mannskap helt til du ikke har noen igjen? Ryktene har en tendens til å fly, vet du."

Otros kikkar ned på vannkvinna i lasterommet før han vender seg mot kapteinen.
"Og du har behandla ho bra?"

Kapteinen trekker på skuldrene, "Hvem bryr seg? Det er ikke som om hun er menneskelig. Det er et vannvesen. Føler sikkert ikke smerte en gang."

"Du vett at det du seier om ho nå er akkurat det same som blei sagt om dvergene og alvene når me møtte dei først. Eg hadde ikkje blitt det spor sjokkert om desse vatnelementalene angriper for å befri ho..."

"Det er derfor vi er ansatt. Han har en vannslave som gjør at båten går fortere, og han ansetter vakter for å forsvare seg mot dem som forsøker å befri slaven. Ikke noe galt i det."

"Likevel, han ønsket vakter for å beskytte seg mot røvere, ikke mot hevnlystne vannelementaler. Vi burde svare på tiltale og beskytte skuta mot røvere, og ikke mot andre skapninger. Jeg liker ikke å bli løyet for."

"Det stemmer. Oppdraget er tydeligvis et helt annet enn det vi ble forespeilet."

"Kanskje jeg skal ta en prat med skapningen han har der nede og se om jeg får noe vettugt ut av henne. Hvem vet hva som er mest viktig for Kapteinen, å ha en skute som er rask, eller å ha en skute i det hele tatt. Plutselig kan jo forsvarerne hans fordufte.."

Kapteinen retter seg opp og får en stram mine. "Tull og tøys. Jeg sa fra før vi reiste at vi ble angrepet av vannbeist på turen opp og at vi trengte beskyttelse mot dem. Dere sa ja til å stå for den beskyttelsen. Jeg har aldri nevnt røvere i det hele tatt. Om noen andre har sagt til dere at vi trengte beskyttelse mot røvere er det deres feil og ikke min. Vannbeist sa jeg, greit sa dere. Om dere trekker dere nå kan dere se langt etter noen betaling!"

"Da later det til at den Røde Måne har surret litt. Jaja, samme kan det være. Når er vi fremme?"

"Det er heldigvis ikke lenge til." mumler kapteinen. "Snart fremme nå."

Navanna let vere å blande seg inn i samtalane med kapteinen, ho ser ikkje vidare nøgd ut der ho stiller seg ved ripa og kikkar utover.
Resten av turen held ho seg litt for seg sjølv med mindre det oppstår nye farar.

Otros forstår at dette er ein kamp han ikkje kan vinna, så han spaserer vekk og sett seg ned med ryggen mot masta og slapper av.

Owyld står i baugen og speider utover med sine ikke alt for skarpe øyne.

Skogen langs bredden viker etter hvert for gresskledde åser, og snødekkede tinder kommer til syne på horisonten. Elva svinger inn i en dal hvor en by klamrer seg til en åsside. Selve byen er omringet av en høy palisade. Utenfor denne er en mengde hus, hytter og gårder. Her i dalen kryr det av små fiskebåter på elva, og ved første øyekast kan man lure på hvordan en båt som Nereid skal komme seg forbi uten å komme farlig nær en fiskebåt eller hekte seg fast i garn.
Mannskapet om bord er straks i full gang med å styre Nereid forsiktig inn mot havna. Kaptein Keggi står ved roret og holder øyet med dem med hendene på hoftene. Av og til kaster han et blikk bort på dere, men sier ikke noe. Når de legger til kai går Keggi bort til landgangen med en kiste. "Betalingen deres."

Owyld åpner opp for å se hvor mange penger det er.

Det er til sammen 4800gp.

"Mange takk. Er dette Adelheim?"
Owyld lukker lokket raskt så ikke folkene rundt skal se hvor mye penger vi har.

Urp: 1200 gull på hver. Får vi også XP for å ha klart et oppdrag?

Jepp. Nettopp regnet det ut.

Owyld, Otros og Navanna: 2400 xp hver
Argul: 1367 xp

"Mange takk, disse skal nok komme godt med. Hvilken by er dette?"

"Kyråsvatn. Lykke til videre."
Man trenger ikke ha mye i Sense Motive for å høre at kapteinen ikke er direkte oppriktig med lykkeønskningen.

"Tusen takk, det samme til deg."
Bluff: 27 :D