Kobolden stirrer ned i vannet mens han rører rundt med pekefingeren. "Jeg kan komme opp hvis dere lover å ikke låse meg inn i et fengsel eller gi meg til de grusomme dvergene."
"Greit. Vi skal vente litt før vi tilkaller dvergene. Du er fri til å gå hvor du vil og vil stå under Kerion Davnor, herskeren over dette landets beskyttelse så lenge du ikke gjør skade på folk eller fe. Lykke til!"
Kobolden rasker med seg et rumpetroll og slenger den i kjeften før han griper tauet og begynner å klatre. Han blir stående på kanten av hullet og trippe mens det drypper av ham. "Vet du?" sier han til Yazuf, "Dere er egentlig ikke så ille dere." Han skuler bort på Bolg, "Vel... ikke alle."
"Å nei da me er ikkje så galne me! Og dersom du skulle vere på jakt etter arbeid kan du berre komme til Aegiheim og spørrje rundt etter Sylar!!"
Sylar smiler som om han aldri har vore meir nøgd over utfallet av ei sak.
Gangen leder inn til et sparsommelig møblert soverom. Veggene er dekorert med fillete klær, antageligvis fra folk som er falt ofre for koboldene. En kiste med eiendeler står ved siden av senga.
Caeleth blir var en svak trekk og følger den til et skap. Bak skapet er en skjult gang som leder ut av gruven.
I rommet finner dere til sammen 80 gullmyner, en ametyst (verdt 100gp) og en sabel (+1 lifedrinker scimitar).
Caeleth går resolutt bort til sabelen med mindre noen bryter ham i bakken og tar et solid grep. Han svinger den rundt i lufta på et vis som bekrefter at han er trent i alvisk stridskunst. Etter et hurtig vertikalt kutt stopper han og holder opp sverdet med begge hendene.
"Med deres tillatelse tar jeg denne sabelen som min egen. Balansen er perfekt, eggen sylskarp, og dens magi vil utvilsomt hjelpe oss videre."
"Det er greit for meg. Jeg foreslår at vi andre deler resten av pengene og denne. Hm... det blir 45 gull på hver samt 25 gull på hver fra steinen. Til sammen 70 gull på hver av oss fire. Jeg tar steinen!"
Yazuf tar ametysten og legger 26 gull og 8 sølv tilbake i potten fra egen lomme.
"Da blir det 68 gull og 9 sølv igjen på hver av dere tre. Håper det er greit."
Sylar ser langt etter kobolden når den stikk av stad.
Alt gullet ser dog ut til å lette på humøret.
Han nikkar overbærande til Yazuf sitt tilbod og tek sin del.
Tunnelen slynger seg oppover og ender opp på en hylle over landsbyen. Derfra kan man klare å klatre ned til landsbyen eller komme seg usett rundt den. Hylla vil være veldig vanskelig å få øye på fra avstand. This message was last edited by the GM at 22:01, Sun 30 Nov 2008.
Bolg går tilbake og fortell dette til resten. Viss kobolden er i nærheten:"Kobold! Viss du ikkje skulle til Aegirheim, så kan du snika deg forbi Duviks Pass etter å ha klatra ned her. Då kan du komma deg langt vekk herifrå utan problemer!"
Hvis ikke annet skjer, oppsøker vi dvergene og forteller dem at trusselen er fjernet. Vi sjekker først at det ligger masse koboldlik i kløfta der dragen og koboldene gikk inn.
Det ligger rester av ganske mange kobolder som er blitt badet i syre, men ikke på langt nær så mange som det burde være. Det er en del blodflekker som tyder på at det er flere som har dødd. Et par løse armer og bein bærer merker etter store dragetenner.
"Resten må ha stukket av. Ja ja, lederne deres er jo døde, så jeg tror ikke de vil vende tilbake. La oss gå og underrette dvergene? Eller skal vi undersøke rundt her litt til?"
Urp: Foreslår at den første som sier noe fra eller til på dette får det avgjørende ordet.
Etter nedturen med boltene strekker Caeleth seg og hendvender seg til Yazuf. "Jeg foreslår at vi drar ned igjen. Her er det ikke mer å hente for oss, men vi kan nevne til dvergene at det er mulig å finne seg noe man kan forsvare seg med her."