Lv 4
Ondskap i fjellet

Vi har funnet ut at en gruppe demontilbedere har gjemt seg i en hule i Tordenfjell hvor de forhandler med demoner og legger skumle planer. Sørg for at Sols rettferdighet blir brakt til dem.

Belønning: Ring of Protection +1

Maladarius tropper opp, klart til dyst. I tillegg til sitt vanlige utstyt bærer han nå en blå krystallhjelm, en kappe av blå flammer som nesten dekker ham fullstendig, de gnistrende lynhanskene, og han er innhyllet i tykk, grå røyk som skjuler kroppen hans fullstendig.

Hane venter på dei andre ved hovudkvarteret til Solhammaren, og går dei i møte når dei kjem.
"Det er bra at alle kunne komma! Demontilbedarane har visst blitt eit stort problem nå, men me skal vel klara å løysa det problemet og! Eg vett ikkje så mykje om det ennå, men Benedictus ventar på oss inne, og han kan nok forklara meir."
Med dette leiar han dei andre inn på kontoret til Benedictus.

Hane trer inn på et kontor han så vidt kjenner fra før. Det er ikke spesielt stort, men romslig nok for en ryddig mann. Benedictus sitter bak et tungt skrivebord av ibenholdt, kledd i en kirsebærrød våpenskjorte av sateng prydet med solhammerens gule og okerfargede emblem. Rødfargen symboliserer at han er leder av en avdeling innenfor organisasjonen. Satengen er noen vesentlige hakk mer luksuriøs enn Hanes svarte våpenskjorte av lin.

Bak skrivebordet står en relativt stor trekiste forsterket med bånd av smijern. Det henger en stor hengelås på den, som etter all sannsynlighet er låst.

Benedictus kikker opp fra noen papirer når banden gjør sin entré.
"God ettermiddag, Sersjant Krigorson. Jeg hører du har planer om å bringe Sols rettferdighet til demontilbederne? Hvis det er sant, er det gode nyheter. Har du den hjelpen du trenger?"

"Då har du høyrd rett, Solhånd! Eg har med meg Herr Maladarius, Skyggen Angnewait av den Sorte Lotus og Megrim Nyhus av den Første Sirkel." Han nikkar mot kvar og ein av dei når han introduserer dei. "Me har alle vore på oppdrag saman før, og me fungerer godt saman, så me tenkte at me kunne få hjulpet Solhammaren med å få vekk desse utyska! Men me tenkte at me kunne trenga litt meir informasjon om desse demontilbedarane. Vett du kvar dei held til, kva demonar dei tilber og eventuellt kor mange dei er?"
This message was last edited by the GM at 19:50, Tue 26 Aug 2008.

"Godt. De ble observert i nærheten av en hule på Tordenfjell, noen timers marsj mot vest fra passet. Derfra kan man skue utover Slangesjøen hvis været tillater det. For en effektiv og trygg reise, kan dere dra til Slangefortet og følge elva oppover til dere kommer til fjellet, og så klatre opp den veien. Jeg hører at Den Røde Måne har tatt kontrollen over Slangefortet, så den ruten burde være trygg."

"Vi vet desverre ikke hvor mange de er eller hvem de tilber, men jeg tviler på at det dreier seg noen vanlige smådemoner. Det er helst demonherrer og enda mektigere demoner som blir tilbedt av dødelige. Vi har ikke observert mer enn en håndfull av dem, men det vil ikke være urimelig å anta at de har langt flere tilgjengelig. Det kan også godt hende at de har demoner til å hjelpe seg. Jeg råder dere til å forberede dere på å måtte nedkjempe demoner. Hellig vann og velsignede våpen vil være til stor hjelp hvis de skulle vise seg at de har kontroll over smådemoner."
This message was last edited by the GM at 19:38, Tue 26 Aug 2008.

Lothar følger etter Hane inn til Benedictus. Ingen forandring er å skimte i utrustningen hans, med unntak av et par flasker som dingler i beltet.

Når Hane presenterer ham bukker han lett, og er tydelig fornøyd med at han nevner rangen hans, selv om han forsøker å skjule smilet.

Han holder seg litt i bakgrunnen og gjør ikke mye av seg, skjønt han kaster ett og annet nysgjerrig blikk mot kista bak skrivebordet.

"Ja, me har bekjempa demonar før me!" Han stoppar opp og humrer litt når han tenker på demonedderkoppen som nesten kverka heile gjengen i biblioteket. "Men eg har iallefall mogelegheit til å gjera våpen sånn at demonar ikkje tåler dei, så eg satsar på at me skal klara å hamla opp med eit par smådemonar. Einaste problemet er om det er mange av dei... Då kan me få eit problem... Men viss det blir for mange så skal me finna ut mest mogeleg om dei, og så komma tilbake med informasjon og henta forsterkningar, så klarar me dei neste gong!"

"Høres bra ut. Det er smartere å trekke seg tilbake hvis man møter for mye motstand."

"Jepp, det er akkurat det det er. Men viss du ikkje hadde noko meir info, så får me vel komma i gong. Det er jo tross alt eit stykke å gå!"
Viss Benedictus ikkje har meir å seie, så nikkar han høfleg og disiplinert til han, snur på hælen og forlater rommet.

Vel ute snur han seg mot dei andre igjen. "Har de noko de må handla inn før me stikk? Eller skal me berre setta i gong?"

"Har forsåvidt handlet det jeg trenger, med mindre vi skal følge Benedictus råd og hamstre litt hellig vann. "

Maladarius knipser på hjelmen så det ringer høyt. "Klar!"

"Den er grei!"
Hane sett i veg mot Slangeborga, med resten av gjengen på slep etter.

Veien gjennom Aegirskog i retning Slangesjøen går knirkefritt. Flere ganger kan dere høre lyder, men det viser seg aldri å være noe farlig. Et par orker blir observert, men alle tar beina fatt når de ser hvilket kaliber eventyrerne er av.

Omsider skuer dere utover Slangesjøen skodden som vanligvis ligger over sjøen og morgenen er borte, og man kan se langt. Ikke langt fra land befinner det seg små øyer. Det er på disse små øyene slangene som gir sjøen sitt navn legger eggene sine på. Ferden fortsetter nordover, der dere etterhvert kommer fram til Slangefortet. Fortet har akkurat skiftet eierskap, så ting er ikke helt på stell enda. Det er likevel mulighet for en liten matbit og en hvil før dere tar fatt på klatringen.

Etter noen timers klatring står dere på et lite platå og skuer utover en liten landsby som ikke er avmerket på kartet. Etter nærmere obersvasjon virker det som om landsbyen for det meste består av store vogner. Husvogner, omtrent.

"Jøss. Er det folk her?" Maladarius kikker undrende på landsbyen. "Skal vi hilse på?"

"La oss det. Det skader neppe oss, og det kan jo alltids hende de har noe nyttig informasjon."

Ja, det kan vera ein god ide det!
Hane sett i marsj nedover mot husvognene.

Noen av husvognene har nye stålbeslåtte hjul, mens andre er halvråtne og beslått med rustent jern. Like fullt ser det ut som om at de fungerer, og hjulsporene er ikke mer enn et par netter gamle.

Hane finner veien til en av de nærmeste vognene og banker på, men ingen svarer. Etter flere bank kjenner han på døra. Den er åpen.

Hane vil ikkje gå inn i ein framadmanns husvogn, så han roper istaden for å sjekka om dei ikkje høyrde han.
"Hallo? Er det nokon heima?"
Viss ingen svarer, så sjekker han dei andre vognene.

Lothar blir tydelig nervøs av stillheten, og drar frem armbrøsten mens han prøver å oppdage tegn til liv.

Spot: 8
Listen: 7

"Ha-hallo?"

Hane hører en stemme fra bakom en annen husvogn. Det viser seg å være en mann som sitter og spikker seg en smørekniv eller noe lignende.
"God ettermiddag, fremmede. Hva bringer dere hit?"

Litt rundt omkring åpnes dører og vinduer. Mennesker i alle aldre kikker på dere.

Hane går bort til mannen og bukkar.
"God dag, min gode mann! Me lurte egentleg på kvar de kom frå. Eg kan ikkje huska å ha sett desse husvognene her i området før."

"Har du noen gang vært i området her før da?"
Mannen gliser og avslører en munn der flere tenner mangler.

Noen av barna kniser av kommentaren.

"Ikkje akkurat her nei, men eg tenkte at de sikkert reiste litt rundt, sidan denne landsbyen ikkje var avmerka på kartet me fekk av Den Raude Måne. Og eg har ikkje sett dykk på nokon av turane mine mellom Aegirskog og Tåkefjella."
Han overser av barna gliser av han, og smiler høfleg tilbake til dei.

"Vi reiser litt rundt ja. Like greit å ikke bli for lenge på hvert sted."
Han fortsetter å spikke.

"Hvis det er noe du lurer på, kan du høre med Forn, lederen vår."

"Ja, då forstår eg!"
Hane kikkar seg litt rundt for å få eit lite overblikk over området, før han spør litt usikkert.
"Og kvar kan eg finna Forn?"

Maladarius kikker seg nysgjerrig rundt mens de vandrer gjennom landsbyen. Mens Hane prater med spikkemannen, går Maladarius forsiktig bort til ham og snuser på ham. Han kikker ned på det som spikkes og spør, "Økseskaft?"

urp: Sorry, trodde jeg hadde posta, men kom akkurat på at jeg måtte kopiere posten når routeren skulle resettes. Den ble naturligvis ikke lagret:P
--

"Forn finner dere i den retningen" sier mannen og peker
"Den midterste av de store vognene."

Han kikker forundret på Maladarius etter den underlige gesten, men får samlet seg nok til å svare. "Nesten. Knivskaft!"

Etter en liten ruslings innover finner dere tre vogner som er større enn de andre. De har blitt påmontert bein og en platting utenfor. Etter å ha banket på og ventet høflig i noen strakser åpner en værbitt mann med brunt hår og kraftig skjegg døra.
"Ja?"

Hane bukkar høfleg til mannen. "God dag! Er det du som er Forn?"
Hane stikk håpefullt ut handa. "Namnet er Hane Krigorson!"

"Nei, jeg er Vilhem, Forns sekretær og altmuligmann. Har dere en avtale?"

Bak den digre mannen skimtes et enkelt rom med bokhyller, skrivepult og stoler. Bak skrivebordet sitter en senete mann med grått velfrisert hår og skjeggstubber.

"Nei, me har ikkje nokon avtale. Me fekk berre beskjed om at me måtte gå til Forn viss me ville stilla nokre spørsmål."

"Åh."
Mannen tenker seg litt om, så åpner han munnen igjen.
"Jeg ser at dere ikke er herfra. Og et slikt platepanser er ikke billig. Jeg ser ingen grunn til å nekte dere å snakke med Forn. Stig på."

Han leder dere fram til skrivebordet og trekker seg stille tilbake.
Mannen kjent som Forn kikker opp på dere med en granskende mine.
"Og hvem er det jeg har gleden av å møte?"

Hane strekk fram handa og smilar breitt når dei kjem inn til Forn.
"God dag! Mitt namn er Hane Krigorson av Solhammaren. Eg og mine følgesvener er her oppe for å etterforska nokre saker på vegne av Solhammaren. Grunnen til at me ville snakka med deg var at me lurte på om de hadde lagt merke til noko uvanleg i området her i den siste tida. Me lurte og på kvar de kom frå, då me ikkje hadde sett dykk før. Alltid kjekt å læra nye folk å kjenna vett du!"

"God dag, herr Krigorson. Mitt navn er som dere helt sikkert vet Forn. Forn Alkans. Vi har ikke vært her i mer enn noen dager, men i følge noen av jegerne er det både sett og hørt merkelige ting i nærheten av en hule et lite stykke opp i fjellene her. Det har også vært folk her og spurt tidligere, på oppdrag av en viss Beniktus, eller noe i nærheten. Jeg husker ikke helt navnet, men uansett: Jegerne og noen av landsbyboerne fortalte utsendingene at de trodde det skjulte seg demoner og værre der inne. Etter å ha hørt dette forsvant utsendingene sørover."

"..Og når det kommer til det andre spørsmålet kom vi østfra. For den saks skyld har ikke vi sett dere før heller. Vi flytter den rullende landsbyen rundt, og blir aldri for lenge på hvert sted."

"Namnet var Benedictus ja. Han er distriktsleiaren av Solhammaren her i Aegirheimområdet. Dei som dro sør gjorde det for å henta oss, sånn at me kunne ordne opp med dette, viss det skulle visa seg å vera demonar der. Me kan jo ikkje ha demonar og det som verre er springande rundt omkring i fjella!"

"Akkurat. Benedictus. Jeg forstår. Da var det sannelig godt at dere dukket opp. Dere får bare sette i gang med det dere har i tankene. Og hvis dere skulle trenge assistanse er det bare å banke på. ..Vilhem, vis herrene ut er du snill."

Vilhem åpner døra og viser tegn til at dere skal stige ut.

"Jo, takk for hjelpa! Kunne me fått lånt ein av jegrane dykkar, sånn at me kunne funnet vegen til denne hola? For de er vel lika oppsatt på å bli kvitt desse demonane som me er?"

"Det får du nesten spørre dem om. Jeg vet ikke om Shak og Altram er i byen akkurat nå. Prøv å spørre litt rundt. De burde være tilbake snart hvis de er ute og sjekker fellene ihvertfall."

"Ja, då får eg berre sei takk for hjelpa nok ein gong, så kan me ta oss ein tur rundt og sjå etter Shak og Altram og høyra om dei er interreserte i å hjelpa oss."

Etter en liten rundttur i landsbyen viser det seg at jegerne, Shak og Altram, er ute og sjekker fellene sine.


Vente eller finne hula på egen hånd?

Etter ei lita stund med leiting sett Hane seg oppgitt ned på ein benk eller stein eller liknande.
"Nei, det er vel like greitt å leita etter denne hola sjølv."
Han sett ut i retninga der hola skulle vera, då dei sannsynlegvis har fått nokre vegbeskrivelsar frå føre.

Veien går oppover, oppover og litt mer oppover. Og ganske riktig; det ligger en huleåpning der oppe. Hula er av dugelig størrelse og er trolig ganske dyp også.

Dere har kommet et godt stykke lenger opp og kan se den rullende landsbyen der den ligger søvnig.

Hane stoppar brått opp der han leder gruppa. Han peikar mot nokre store steinar til høgre for holeinngangen og spør kjapt.
"Såg dykk det? Det var noko som bevegde seg der oppe!"
Deretter går han litt nærmare steinane for å sjå om han ser noko meir.

"Så ingenting, jeg."

Lothar klargjør likevel armbrøsten, og tusler etter Hane.

Hva? Var det stort?
Megrim myser opp mot hulen og ser etter ild, kvinner og farlige ting.

"Det var berre ein rask bevegelse. Eg såg ikkje noko form eller noko."

Med ett hører dere en mannsstemme fra et lite stykke lenger vest.
"Holdt, kom ikke nærmere!"

Hane stoppar opp der han går, men han held framleis morgenstjerna si klar.
"Kven er det?"

"Det er uviktig. Jeg vil vite hva dere gjør her. Det er ikke trygt her oppe."

"Er det du som er grunnen til at det ikkje er trygt her, eller er du ute for å fjerne det som gjer det utrygt?"

"Jeg passer på så folk ikke får seg selv skadet, eller til og med drept. Hula her er farlig. Dere burde snu mens dere kan."

"Det virker som om me har ein nokså lik jobb då. Vår jobb er nemleg å sørge for at folk som dei inne i hola ikkje får folk skadd." Han ser megetsigende i retningen der lyden kjem frå. "Det innebærer og eventuelle hjelpare av dei som måtte holda til der inne..." Deretter legg han om til eit meir innbydande tonefall. "Men viss du viser deg, og forteller kva me kan møta der inne, så lover eg at ingenting gale vil skje med deg. Iallefall ikkje frå oss."

Skrem: 11 (bæsj)

Maladarius har fulgt etter de andre, oppslukt av egne tanker. Når de nærmer seg hula rykker han plutselig ut av grublingen sin og roper ut "Støvler! Støvler var det selvfølgelig, av Bare Eigil Bard!Det er så irriterende å ha en melodi på hjernen og ikke vite hva pokker det er." Han spretter plutselig i været og smeller hælene sammen mens han gliser fra øre til øre, deretter synger han litt for seg selv. "Støvler! Du har dem nederst ved roten, det de lærde kaller foten." Han stopper opp og får endelig med seg at det foregår noe og gnistene farer opp rundt hanskene.
This message was last edited by the player at 13:17, Mon 22 Sept 2008.

"Spar deg for truslene. Det er jeg som har overtaket i denne situasjonen. ..Men hvis dere er så innstilt på å bli skadet, så kjør på. Bare ikke forvent noe hjelp der inne."
Det høres litt rasling, så er mannen vekk.

"Dust!" mumles det fra sidelinjen.

"For ein frekk fyr..."
Hane kikkar opp mot hola med eit skeptisk blikk.
"Viss dei er så farlege som mannen sa, så skal me ikkje sjå vekk frå at dei kan ha feller og sånn der inne og. Kunne du sneket deg eit like stykke foran oss og sett etter det Lothar?"

La oss heller stikke.
Megrim ser bekymret på Hane.
De vet at vi er her og at vi ikke er vennligsinnede, så de står nok og venter rett innenfor, skyter han fort inn, uten angst i stemmen. Vi kan komme tilbake senere, eller legge oss i skjul et stykke unna og se om noen kommer ut eller inn før vi viser at vi mener alvor.

"Jo, det kan godt henda at dei gjer det... Kva meinar de?"
Han henvender seg til Maladarius og Lothar.

URP: Såg me holeåpninga mens me snakka med mannen, eller kan det hende at han gjekk inn i hola?

"Stikke av... Liker nok snikeideen litt bedre, gitt."

Lothar studerer huleinngangen med noe som kan minne om selvsikkerhet.

"Hvis dere blir her og forsøker å ikke dø så lenge, kan jeg jo ta en liten titt. Jeg ville bli overrasket, ja direkte sjokkert hvis disse frekke demonmenneskene skulle få øye på meg. De er sikkert like dumme som de er frekke."

Hvis ingen forsøker å stoppe ham, sniker han seg opp til huleinngangen og titter inn, på utkikk etter feller og uhumskheter hele veien.

Hide: 32
Move silently: 20
Search: 16
Spot: 15

URP: Dere så huleåpningen. Han gikk ikke inn.

URP: Eg stoppar han ikkje

URP: Da stikker Lothar inn. Skader neppe å ta en liten titt. (Vet de ordene kommer til å hjemsøke meg siden, men skitt au.)

Stille som natten sniker Lothar seg inn..
This message was last edited by the GM at 23:51, Thu 25 Sept 2008.

URP: Er jo vel og bra det, men hadde vært ok å få vite hva i all verden han ser der inne. (Hvis ikke du har lagt inn en PM til de andre da, i hvis fall Lothar mest sannsynlig er fortapt)

blablabla

Skulle være i orden nå. Jeg som er for vant til å skrive alt on the fly :P
This message was last edited by the GM at 12:23, Fri 26 Sept 2008.

URP: Ting ser ut til å være i orden nå.

Orker ikke mer private text, halvparten av partyet ser teksten uansett.

Etter å ha tømt glassrøret med mørkesynsdrikk åpenbarer verden seg for Lothar. Gangen til venstre fortsetter et par meter innover. På venstre side av gangen legger han merke til en murt vegg, fullstendig ute av kontekst. Midt på den murte veggen er det en solid jernbeslått tredør.

Etter å ha kjent på døra kan han konstatere at den ikke lar seg rikke. I dørsprekken åpenbarer det seg en slå som ligger på andre siden av døra. Med kården under slåen lirker han den sakte men sikkert av. Et hult dumk lyder når slåen går i bakken på den andre siden.

Backup, eller kjører du på?

Da Lothar nå har konstatert at det slettes ikke finnes noen form for fare, i alle fall ikke ved inngangen, synes han det er like greit å hente de andre. Han går tilbake igjen, tråkker behendig over snubletråden, og forlater hulen. Vel fremme hos de andre sier han:

"Ikke noe uhumskheter umiddelbart, med unntak av en form for snubletråd. Best at vi bare går over den. Gangen deler seg så i to. Jeg sjekket den til venstre, og fikk dirket opp en dør. Har ingen anelse om hva som er på den andre siden, men de ville i alle fall låse det inne.

Det er mørkt der inne, og selv om jeg er så heldig å kunne se i mørket for øyeblikket, vil dere nok trenge noe lys.

Mitt forslag er at jeg sniker meg litt foran og gjør nytte av mørkesynet mitt, så følger dere etter."

Viss me følger etter med faklar, så vil vel du måtte snika deg veldig langt foran oss for at me ikkje skal bli oppdaga?

"Tja, du har kanskje et poeng der. I flokk, da! Alltid hyggelig."

Med fakler i hånd går ferden bort til døra, som åpnes.

Innenfor er det en halvannen meter bred naturlig gang, minst 20 meter lang, med fakkelfester på annenhver side hver femte meter. Til deres store overraskelse er faklene tent.

Etter å ha trasket omtrent halvparten av gangens lengde kommer plutselig en skapning kledd i stor brun kutte inn i gangen fra en sidegang. Når den får øye på dere snur den lynraskt og spurter inn gangen den kom fra, nærmest lydløst.

  /\
F   |
|   +---
|   +----
F
X
 
 
F   |
+ D +

X=dere
I tillegg til sidegangen fortsetter gangen rett fram.

"Fillern."

Lothar trekker og lader armbrøsten, mens han småjogger mot sidegangen. Vel fremme titter han forsiktig rundt hjørnet.

Maldarius hytter med neven og brøler etter Lothar. "Ta ham!"

Hane følger etter Lothar og stoppar bak han der Lothar kikkar rundt hjørna.

Lothar kikker rundt hjørnet med Hane bak seg. Gangen er halvparten så bred som gangen dere kom fra, og sparsommelig belyst.

Ikke lenge etter spaserer en annen kuttekledd skapning resolutt nedover gangen og stiller seg bredbeint noen meter fra dere.
"Hvilket ærend har dere her, inntrengere?"

Maladarius kikker frem fra bak Hane og gjør en hilsen til kuttemannen. "Vi er her for å drepe deg, regner jeg med."

Megrim ler av Maladarius' svar og tar et steg fra.
Vi er omreisende handelsmenn, jeg selger disse vakre skinnjakkene!
Han tar lynraskt av seg sin egen og viser den fram.
Skinnet importeres med stor risiko fra norderlandene, hvor barbarene jakter ned de beste bøfler! Foret er av silke, vevd med stor forsiktighet i Mumaraki. Denne jakken kommer til å overleve både deg og barna dine, men føles like komfortabel og lett som en flanellspyjamas! Her, ta en titt på den og si hva du synes!
Han slenger jakken over til kuttemannen med et stort glis rundt kjeften.

Bluff: 24

Lothar stikker armbrøsten bak ryggen på en indiskre måte, smiler bredt, og legger til:

"Jakkene kan fås i nær sagt alle størrelser og former, og prisene varierer med dem. Vi tar oss for det meste betalt i gull, men har også en interessant avbetalingsordning."

Smilet blir enda litt bredere

"Og for øyeblikket deler vi ut gratis armbrøstbolter til alle som tar en titt på sortimentet vårt."

Aid another: 20

Hane blir ståande der han står, og prøver å sjå mest mogeleg livvakt ut.

URP: Ja, eg vett det er litt rart å ha ein 50åring som livvakt, men det er ikkje styrken det kjem ann på, det er tjukkelsen på rustninga!=D

"Aldri har jeg sett selgere bevepnet slik dere er. Nuvel, selgere eller ikke, vi er ikke interessert. Vi kler oss i disse kuttene, og unner oss ikke annet. Det jeg derimot er interessert i, er hvordan dere fant oss her inne. Ingen skal vite at vi er her, så vidt jeg kan forstå."

Det satt jo ein fyr utføre her som snakka om at det berre var å komme inn. Var ikkje akkurat vanskeleg å finna ut at de var her då! Selgere nå til dags må vere bevæpna sånn, for det er mange farlege ting ein kan møta på ute i villmarka.

"Den fyren tok i alle fall feil. Her har dere ingen ting å gjøre, og jeg må be dere om å gå."
Han legger armene i kryss og venter.

Maladarius trekker på skuldrene og kikker på de andre. "Kan vi prøve min plan nå?"

Lothars smil blir enda bredere, faktisk så bredt at det nå er godt inne i kategorien glis.

"Ja hvorfor ikke. Slå deg løs, du."

Lothar setter planen ut i verk øyeblikkelig, ved å skyte en bolt mot det kuttekledde irritasjonsmomentet.

Init: 12
Angrep: 24 (+ evt point blank shot)
Skade: 6   (+ evt pbs)
Evt snikangrep: 4

Maladarius stormer frem ved første tegn til klarsignal. Han brøler et kamprop "VØRTERØL!" og klapper til karen så gnistene fyker.

---

Initiative: 20
Touch attack: 19
Skade: 8 elektrisk

Hane spring fram og slår mot kappemannen med morgenstjerna.

Initiative: 21
Angrep: 9

Den i utgangspunktet fredelige Megrim trekker på skuldrene og ser skuffet på verten. Han setter deretter i et energisk utrop: STATSRÅD LEHMKUHL! mens han legger en hånd bak hodet, strekker en opp i lufta og driver bekkenet energisk mot kuttemannen tre ganger. For hvert jokk skyter en stråle av energi mot kuttemannen.

Init: 12

Arcane Surge, 1 nivå
Magic Missile

Arcane Surge: 90
Magic Missile: 3,5,5
This message was last edited by the player at 14:54, Tue 07 Oct 2008.

Hane er den første til å storme fram med hevet morgenstjerne. Den kuttekledde flytter overkroppen en liten centimeter og unngår enkelt slaget. Maladarius stormer på som en tordensky rett etter, men klarer ikke nå frem.

Den kuttekledde foretar en baklengs salto og klinker til Maladarius med foten rett i haka så det gjaller i veggene (28 skade). Før han lander fra det vanvittige sparket får han seg flere trøkker. Panseret beskytter ham heldigvis fra treffene. Han lander med et klask på bakken og føler seg svært susete, men klarer å riste det av seg.

Lothars bolt fanges opp av en neve og knekkes før Megrims energi smeller inn i fienden med små hule dunk.

Fra under hetta spyttes det blod på gulvet.
"Jeg kommer ikke til å si det en gang til. Kom. Dere. Ut. -eller føl Oldgrams vrede!"
This message was last edited by the GM at 17:08, Tue 07 Oct 2008.

Lothar rister lett oppgitt på hodet.

"Dette er definitivt en dårlig ide."

Så trekker han kården, spretter bort til kuttemannen, og stikker etter ham. Helst slik at han flanker med noen. (forutsatt at han rekker)

Tumble: 24
Angrep: 24 (+2 hvis flank)
Skade: 7
Evt snikangrep: 6

Megrim jubler og snurrer armen som om han holdt en lasso i takt med dansingen.

Samme som forrige

Arcane Surge: Ok
Magic Missile: 4,5,4

Hane sprett litt vekk og ber ein bønn for Maladarius. "Går det bra med deg?"

5-fot-steg vekk frå monkeduden
Cure Moderate Wounds: 16 skade helbreda

Maladarius gir tommelen opp til Hane før han igjen griper etter motstanderen. Dessverre fanger han bare luft.

---

Tafseangrep: 10

Husk Mantle of Flame: Om noen treffer meg i melee tar de 3d6 fire damage.
GM: Notert.
This message was last edited by the GM at 14:44, Wed 08 Oct 2008.

Hane trekker seg unna så godt han kan og legger to legende hender på Maladarius, som rekker å demonstrere at han er ok før han prøver å røske tak i fienden sin, uten å være så mye som litt i nærheten engang.

Den kuttekledde hissigproppen roper ut advarsler som runger i gangene
"Klosteret er under angrep! Slå dem tilbake med Oldgrams hjelp!"
før han smetter framover gjør et utfall som Maladarius akkurat rekker å unnvike. De to fingrene som er på vei mot ribbeina hans får han ikke gjort noe med, og de presser seg dypt inn og etterlater to stygge merker (12 skade). En isende følelse brer seg fra treffpunktet, og denne gangen klarer han ikke å motstå. Kvalmen og svimmelheten kommer vellende opp i ham som en plutselig flodbølge. (Stunned)
Hane får en siste neve rett i brystpartiet på platerustningen, og er glad den absorberer slaget. Fienden virker ikke særlig lei seg for å ha truffet rent stål. Når sant skal sies ryker det av hendene hans etter å ha truffet Maladarius.

Med litt godt timet turning får Lothar manøvrert seg bak, der han kjører kården rett inn i munkens hofte. Det stønnes av smerte når spissen borer seg innover i kjøttet. Samtidig smeller tre nye pelviske lasere fra Megrim rett hjem.

Med ett høres det lyden av løpende føtter fra begge gangene.

Maladarius stopper opp og lar hanskene slokne. Han griper seg til magen og brystet mens han kikker undrende bort på munken. "Vent nå litt! Kloster? Oldgram?" Ordene kveles et øyeblikk og det ser ut som om han gjør det samme. "Demoner? Hva i Sols navn er det som foregår her?"

Megrim avbryter dansen og påkaller en hellig bie som flankerer kuttemannen, med mindre han allerede er død på Megrims runde. I så fall dekker bien den store gangen, eller helst eventuelle synlige fiender.

Arcane surge (2 nivåer): 93
Summon monster 2: Celestial giant bee (LG)

Når han ser Maladarius stoppe opp, blir Lothar brått usikker. Han hever kården som for å stikke igjen, men tar i stedet et skritt bort fra kuttemannen.

"Maladarius, hvorfor angriper du ikke? Gudene skal vite at du ikke mangler kamplyst, og skader har du en lei tendens til å ignorere, så hvorfor søtten river du ikke hodet av fyren?"

"Oldgram? Kloster?" Hane stoppar opp og ser forundra på munken. Etter eit par sekundar tek han mot til seg og peikar strengt på munken med morgenstjerna si. "Du har litt å forklara her! Kvifor meiner folk at det er demontilbedare her?"

"_JEG_ HAR LITT Å FORKLARE?! Ikke like mye som dere har, krigshissere!"
Når det dukker opp munker i alle retninger hever han armen for å hindre at de angriper.

"Hva er det du sier? Demontilbedere her? Nei nei nei. Vi er Steinhånd-ordenen av Oldgrams Tempel, og vi har vært her i mange år. Dere burde ha en gudommelig god forklaring på hva dere mener med å storme inn her og så løgner og kaos!"

Hane heng morgenstjerna i beltet og ber ein bøn for munken (16 helbreda), samtidig som han snakkar. "Då må eg berre få beklaga på det ytterste. Eg er Sersjant Krigorson av Solhammaren, og eg og følgesvennene mine er på oppdrag for dei for å fjerna nokre demontilbedare som skulle befinna seg her. Vanlegvis ville me gjort dette på ein litt annan måte, men når me møter ein person på utsida som advarer oss ganske heftig mot å gå inn, så blir nervene litt i heilspenn... Har de peiling på kvifor det skulle gå rykter om demontilbedare i denne hola?"

"Ingen anelse. Kan dere ha blitt lurt? Jeg kan ikke huske at det befinner seg folk utenfor hula, men jeg har riktignok ikke vært utenfor på en stund."

Lothar stikker kården tilbake i beltet sitt.

"Lurt? Men vi ble jo sendt hit av...

BENEDICTUS! DEN SKURKEN!!!"

Lothar hytter sint med neven mot himmelen, (eller huletaket, for å være mer presis) før han ser ut til å komme på andre tanker.

"Nei vent, hvorfor skulle han ha interesse av å sende oss ut hit? Han må ha oppriktig trodd at det finnes demontilbedere her ute."

Han grubler litt til, før han sier:

"Hvis disse munkene ikke vet noe om stemmer utenfor hula deres, er vel det noe av det første vi bør sjekke ut. Kan hende det er noe der."

"Er det ingen av dykk som er utføre hola av og til som kanskje kan veta kvifor folk trur det er demontilbedare her?" Hane ser spørrande rundt om i forsamlinga. Deretter vender han seg mot Lothar. "Benedictus har ikkje lurt oss. Ein skal leita lenge for å finna folk som bryr seg meir om å opprettholda det gode enn han. Det er ein grunn til at han er Sols Hånd."

Forsamlingen rister litt på hodene og hever skuldrene.
"Det er nesten ingen av oss som har tatt turen ut siden vi ble tatt opp i tempelet."

Lederen trekker hetta bakover og blottlegger hodet. Han har tykke hårfletter helt nede ved hodebunnen og et grovt ansikt.
"Det er kanskje best at dere undersøker saken. Hvis dere skulle ha behov for noe, har vi de enkleste bekvemmeligheter her inne."

"Men korleis i alle dagar får de tak i mat og vatn? Og korleis får de spredd bodskapentil Oldgram?"

"Vi er munker, ikke prester. Men vi hører til under Oldgrams tempel. Vi er ikke noe opptatt av å spre Oldgrams ord i denne utemmede villmarken. Vi prøver heller å finne oss selv med Oldgrams rettletning. Og det er en bekk som går gjennom berget her. Den forsyner oss med friskt vann. En sjelden gang drar jeg og noen andre munker sørover til byen for å handle inn mat i store mengder. På den måten trenger vi sjelden å forlate klosteret."

"Kanskje Benedictufs mener at disse folka her er demontilbedere. Hvor tolerante er egentlig soltilbedere flest overfor andre religioner? Jeg vet at der jeg kommer fra var det ingen som var særlig tolerante overfor andre måter å tenke på enn deres egne. Ett tegn til avvik fra normen, og lynsjemobben sto på trammen når du gikk for å hente vann om morgenen." Maladarius gnir forsiktig på et gammel arr på hofta. "Jeg skulle ønske jeg overdrev."

Hane sprett til når Maladarius begynn med å snakka drit om Benedictus. "Nå sluttar du med det tullpratet ditt Maladarius! Det er ein vesentleg forskjell på å dyrka falske gudar og å tilbe demonar! Demonar er verkelege vesen, som kun lever for å spre ondskap og drepa uskyldige mennesker! Desse munkane her gjer ikkje ei floga fortred, og er difor ikkje i søkeljoset til Solhammaren. Me bekjemper ondskap, me prøver ikkje å drepa alle som ikkje meiner det sama som oss. Solhammaren er til for å beskytta dei som gjer gode ting mot dei som gjer onde ting, enten desse gode menneska er rettruande eller ikkje."

Til tross for at han tydelig liker religionsdebatten, velger Lothar å bryte inn.

"Diskusjonen om Solhammeren er eller ikke er lysets og rettferdighetens stemme i en ond og forløyet verden, er jo unektelig interessant, men har vi ikke noe litt mer presserende fore?

Det skal være en gruppe med diabolske demontilbedere i en hule i nærheten, og selv om denne munken kunne sparke fra seg, for all del, ser de fleste ut til å mene at denne hulen IKKE er et sentrum for okkulte ritualer."

Han tar en liten kunstpause, før han legger til:

"Så det vi burde diskutere, er vel hva i all verden vi gjør nå."

Hane nikkar bekreftande til Lothar. "Ja, eg er heilt enig. Eg måtte berre få oppklart ein liten uklarhet først."
Han kikkar seg rundt i rommet, og kviler auga ei stund på munken dei først møtte. "Det som er spørsmålet då, er kven denne personen me møtte på utsida var..."

"Han var en dust. Vi har i det minste slått fast såpass. Han sa at denne hula var farlig og at vi ville få oss selv skadd om vi gikk inn hit." Maladarius kikker på de andre mens han gnir seg på et par ømme punkter. "Han hadde i det minste rett i det." Han gir munken et spørrende blikk. "Hva sier du? Er det farlig her inne?"

"Tja, ikke noe særlig. Det hender av vi støter på noen beist lenger inne i fjellet, men da pleier vi å komme oss i sikkerhet bak klosterets murer.  Kan det hende av denne personen utenfor også har blitt lurt? Det kan jo hende han advarte dere bona fide."
This message was last edited by the GM at 13:10, Tue 14 Oct 2008.

"Det kan hende, men det verka ikkje sånn på måten han snakka... Det verka som om han enten visste at de var farlege, ellers så prøvde han å lura oss til å gå inn i den tru at det kun var fiendar å finne her inne. Viss det var det siste, så lyktes han iallefall..."

"Jeg tror denne personen forsøkte å hindre oss fra å gå inn i hula. Vi hadde jo kurs rett mot hula da han ropte. Ville han ha oss til å gå inn, kunne han jo ganske enkelt latt være å rope ut."

Fornøyd med dette resonnementet, fortsetter Lothar tankerekken.

"Så spørsmålet er hvorfor han ikke ville ha oss inn i hula. Dette kan det jo være flere grunner til. Det første alternativet er at mannen kan ha snakket sant, og han oppriktig mente at det var farlig her inne. Men hvis han ønsket å hjelpe oss, hvorfor ikke gi seg til kjenne? Vi ser da ikke SÅ skumle ut? Gjør vi?"

Lothar ser spørrende på Hane.

"Eventuelt kan han ha gjort det for å holde oss unna noe eller noen som er her inne. Han kan ha gjort det for å beskytte noen her, eller for å hindre oss i å få kjennskap til et eller annet her inne. Det kan være hva som helst egentlig. Selv finner jeg ingen åpenbare grunner til at noen skulle ønske oss vekk herfra. "

Han ser først ut til å ha snakket ferdig, når han plutselig legger til.

"Skjønt mest sannsynlig grubler vi ganske enkelt for mye, og personen utenfor viser seg å være en forfyllet eremitt som liker å slynge ut kryptiske advarsler til tilfeldig forbipasserende."

"Han høyrdes ikkje så forfylla ut då... Men eg forstår ikkje kvifor han skulle ville stoppa oss frå å gå inn..."
Han snur seg mot munken og ser spørrande på han.
"Vett de om andre beboelege holer i nærheten?"

"Nei, desverre. Kan jo hende det finnes noen, men denne er nok den eneste av dette kaliberet."

"Så, hva syntes dere vi skal gjøre? Det ville vært ganske uhøflig å drepe disse hyggelige karene. Det er åpenbart ikke derfor vi er her. Hm." Maladarius setter seg inntil veggen, tar av seg støvlene og begynner å pusse dem mens han synger. "Støvlene mine er så pene, jeg har dem nederst på benet, helt nede ved roten, det de lærde kaller foten. De er som de skal være, og det glinser veldig vakkert i overlæret..." Sangen går etter hvert over i plystring.
This message was last edited by the player at 14:34, Mon 20 Oct 2008.

Hane ignorerer Maladarius totalt og ser spørrande på Lothar og Megrim. "Skal me ut og leita etter denne forfylla eremitten eller ei hola til då?"

Megrim, som foreløpig bare har stått og sett forvirret på samtalen, tar ordet.
Gærningen utenfor kan vise seg å ha noe nyttig å fortelle oss, hvis vi får tak i ham.

"Enig. Til eremitten!"

Hane nikkar til dei andre, og bukkar djupt til munkane. "Då skal me stikka avsted, men de må ikkje bli sjokkerte viss me kjem tilbake igjen. Men då skal det vera i eit fredelegare ærend."
Med dette forlater han hola og byrjar å leita etter eremitten.

Dere har ikke vandret lenge ut av hula og til venstre (som leder ned til vognene) før Hane legger merke til en grusom scene bak noen steiner ikke langt fra veggen. En person står over en annen med hevet dolk. Personen på bakken har en pil i låret. Det kan ikke være lenge til dolken suser mot sitt mål.

Hane trekk armbrøsta og spring mot folka. "Stopp det der med ein gong! Den neste av dykk som beveger seg får ein bolt i strupa!"

URP: Viss nokon beveger seg, så skyt eg han.

Lothar trekker også armbrøsten, mens han setter opp sitt morskeste utrykk.

"Ja, hold opp med det der! Her skjer det ingen dolking uten vår medvirkning!"

URP: Skulle noen gjøre noe uklokt, vil Lothar straks forsøke å lage hull i vedkommende.

Når mannen med dolken merker at han har besøk, trekker han opp en flaske fra beltet og tømmer den i en støyt før Lothar og Hane får ladet armbrøstene sine.

Han blir mer og mer utydelig helt til han blir helt borte. Den andre mannen blir liggende.

Maladarius har fått på seg igjen en støvel og står med den andre i hånda. Han kikker på de to kranglefantene og trekker på skuldrene når en av dem forsvinner. Han tar på seg den andre støvelen og kikker seg rundt etter skjulte trusler.

Ingen flere trusler dukker opp i umiddelbar nærhet.

URP: Så me rakk ikkje skyta vedkommande på heile den tida det tok for han å trekka opp ein potion og drikka den, og bli usynleg?

Han vant init, drakk en potion, og ble borte. Litt flavour er da ikke å forakte?! :-P

URP: Ja, men då er det greitt. Flavour er berre vel og bra det=D

IRP: Hane spring bort til mannen som ligg på bakken. "Gjekk det bra med deg? Kva skjedde?"

Mannen på bakken hoster blod og kikker skrekkslagen opp på Hane.
"Ha.. Han lå i bakhold.. Han er alt for sterk for meg.."
Dere kjenner lett igjen stemmen: den advarte dere mot å gå inn i hula tidligere..

"For sterk for deg kanskje, men ikke for oss."

Lothar trekker kården sin, og lytter etter lyden av luskende fottrinn.

Listen: 17

Maladarius ler av Lothars kommentar, "Se der ja. Du lærer. Det er riktig innstilling." Han kikker seg rundt igjen mens han roper, "Kom frem og slåss som en mann, din usle kujon. Dine feige triks har kanskje skjult deg for det blotte øye, men det stinker fremdeles av reddhare!"

Ingen luskende fottrinn eller stinkende reddharer dukker opp: mannen er rett og slett vekk. Fyren på bakken ligger der enda.

Med et sukk setter Lothar kården tilbake i slira, og vender oppmerksomheten mot den fremmede på bakken.

"Ser ut som om vi kom i siste øyeblikk der, gitt. Mitt navn er Lothar, og dette er Hane, Megrim, og Maladarius.
Nå som du vet hvem vi er, kunne du kanskje presentere deg, samt forklare hva du gjør liggende blodig og forkommen her ute i skogen?"

Mannen hever øyebrynene over den noe upassende kommentaren, men ser ikke ut til å ha styrken til å protestere uansett.
"Mitt navn er Shak, en jeger med jobb i den rullende landsbyen. Jeg var ute og sjekket dyrefellene med min kompanjong Altram da han plutselig satte en pil i låret mitt og kastet seg over meg. Jeg er flinkest med bue, men han er mye sterkere enn meg, og overmannet meg lett. Hadde ikke dere dukket opp ville jeg vært død nå."

"Pussig!" Maladarius klør seg i hodet. "Det pleier å være omvendt. Folk pleier å dø når vi dukker opp."

"Så kompanjongen din angrep deg helt uten videre? Pussig.
Og apropos pussig, en ukjent stemme, skremmende lik din egen, advarte oss på det sterkeste mot å gå inn i denne hula her. En kommentar?"

"Ja, det gjorde han. Jeg tør ikke å gjette på hvor lenge han hadde planlagt det, den kujonen. Og ja, det var meg. Vi har hørt mystiske lyder i hula. Forn sa at han trodde demontilbedre holdt til der. Jeg bestemte meg for å holde folk unna hula mens jeg likevel var på jakt, for deres egen sikkerhet. Og så vidt jeg kan se har dere havnet i bruduljer.. Så hva vil du egentlig fram til?"

Hane kikkar strengt på mannen som ligg der. "Fordi me er her på oppdrag frå Solhammaren om å fjerna demontilbedarane som held til i den hola. Men det er ikkje demontilbedare, som de har sagt, det er heilt normale munkar av Oldgram... Det går ikkje ann å gå rundt og seie at det er demontilbedare ein plass utan å veta at det faktisk er det..."

"Da later det til at det er flere som har blitt holdt for narr. Og fortell meg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg handlet i god tro, hva enn du måtte finne på å forestille deg."
Mannen blir gretten og ser en annen vei.

lothar vender oppmerksomheten bort fra den gretne mannen, og konsentrerer seg igjen om omgivelsene.

"Vel... Det ser ut som om Solhammeren har et skikkelig informasjonsproblem, og vi har dratt ut her for ikke noe. Så hva nå? Tar vi med denne stakkaren tilbake til rullefolket hans? Eller skal vi spore opp den usynlige ynkryggen? Er jo ikke godt å si hva han kan finne på, desperat og alene ute i skogen. Slår seg vel inn på landeveisrøveri eller noe."

Hane nikkar til mannen. "Du handla i god tru, det er sant. Og du skal ha takk for at du prøvde å advara oss mot at me kunne møta på farer der inne. Det var edelt gjort av deg. Men viss du vil advara folk, så er det mykje lettare å bli trudd om du er synleg..."
Deretter vender han seg til Lothar. "Eg vett ikkje eg... Me burde etterforske denne demonsaken litt meir. At denne Altram handlar som han gjer tyder jo på at noko ikkje er som det skal. Og viss det var han som satt ut dette demontilbederrykter så må me jo finna ut kvifor, og om det eventuellt er noko i det. Og viss me finn ut at det ikkje er nokon demontilbedare og me klarer å få has på Altram, så er det jo berre vel og bra det!"

Lothar nikker samtykkende.

"Godt poeng. Det ser ut som om alt sammen leder tilbake til denne Altram, så vi burde fokusere på å finne ham. Men hvordan skal vi greie det? Fyren er skogvant, kjenner terrenget bedre enn oss, og er usynlig. Virker rimelig vrient."

Han titter ned på mannen på bakken igjen.

"Hvis ikke du kan hjelpe oss, da?"

"Jeg kan godt prøve å følge sporene hans, men jeg kan ikke love noe. Det vil uansett ikke gå særlig raskt med disse sårene."

Hane kikkar forbausa på Shak. "Oi! Beklager så meget! Eg har visst vore på eventyr med desse folka her for lenge..." Han går bort til Shak og pirker litt i såra hans med tryllestaven. Over ei lita stund, så lukker såra hans seg. "Før pleide eg reagera berre folk fekk eit lite skurbbsår, men nå har eg sett desse folka bli så skada," Han nikkar i retning Maladarius, "at folk nesten må mista ein arm eller tre før eg legg merke til det!"
Når såra er heilt lukka reiser Hane seg opp og smiler. "Sånn! Er du frisk nok til å leda oss nå?"

"Tusen takk, ja, nå skal jeg nok greie det hvis jeg kan finne sporene."

Shak setter i gang med det samme og snuser litt rundt. Etter hvert finner han noen spor som virker lovende, og følger dem. Spoerene går i retning nedover. Han stopper et par hundre meter fra landsbyen og klør seg i hodet.
"Jeg liker ikke dette.. Sporene går rett mot landsbyen. Noe muffens er i gjære."

"Då får me setta opp tempoet! Viss han oppfører seg sånn i landsbyen og, så kan dei vera i trøbbel!"
Hane byrjar å småjogga nedover mot landsbyen.

Når Hane nikker mot ham, viser Maladarius stolt frem et par arr. Han stivner raskt når det kommer frem at sporene leder mot landsbyen. "Hva? En psykopat løs i landsbyen? Tenk på barna! Vi har ingen tid å miste!" Rask jogg!

Lothar blir med på joggingen, rett bak Hane og Maladarius.

Jegermarsjen ned til landsbyen går unna i oppløftende tempo. Når dere har kommet så langt at dere ser de rullende husene legger dere også merke til at det står menn bevæpnet med spyd og skjold litt rundt omkring.

Snike seg inn eller brase inn?

Du mener: Skal Lothar eller Maladarius velge taktikken?

Ja. Eventuelt, vil dere leve litt og så dø, eller dø med en gang?

*hoste og kremte*

URP: Ser me Altanfyren?

Nai.

Hane kikkar bort på Shak. "Dette ser skummelt ut... Vil du sei det er trygt for oss å springa inn der nå, eller kan Altram ha lurt dei til å tru at det er me som er fienden?"

"Kanskje det er dette som er demontilbederne. Kan hende de har lurt oss fra første stund."

URP: Eg har +11 i sense motive mot Shak.

"Omreisende demontilbedere? Gir jo mening. Du skal være bra gæren for å foretrekke huleboerlivet."

Shak snakker sant, eller så er han en hell of a lurendreier.

"Jeg vet ikke. Om han er der, burde vi være på vakt. Om han ikke er der, burde vi være på vakt likevel. Men jeg lurer på om jeg skal snike meg inn i byen fra en annen kant enn dere. Dere har bedre trening og magisk utstyr, jeg har ingenting. Det kan til og med hende at dere drar på dere all oppmerksomhet så jeg kan luske litt rundt."
Han setter seg ned på huk og skribler litt med en pinne i jorda.
"Så, hva blir planen?"

Kaller slagplan fra en av dere.

Hvor mange bevæpnede personer ser vi, og hvordan står de? Ser det ut som de holder utkikk etter noe(n)? Er de godt utrustet?

Megrim setter hendene på hoftene.

Vi klarte nesten å rote oss ut av greia med munkene. Hvis jeg kan overbevise vismenn om at jeg snakker sant burde en gjeng med landsbytullinger falle som fluer for sjarmen min.

Han ser entusiastisk på Hane og gliser.

"Problemet er viss desse faktisk er demontilbedarane me har høyrd om. Då vett dei jo kva me er her for å gjera, og då er det kanskje litt vanskeleg å lura dei til å tru at me er her for å selga lærjakker med medfølgande armbrøstbolter."

Dere ser 2 stykker fra der dere står nå. De har skjold, spyd og lærrustninger. De holder øye med teigen foran seg som om de venter på noe.

"Å storme rett inn virker som en veldig dårlig ide, det virker som de venter på oss. Jeg kan alltids luske litt og se hva som skjer, eller hvis dere føler dere modige, kan jo dere gå ned og forsøke å prate litt, mens jeg og Shak sniker oss rundt i nærheten. Ser ingen andre alternativer, hvis ikke dere vet om en måte å slå ut de to vaktene på en stille og rolig måte."

Maladarius trekker på skuldrene. "Det er jo ikke sikkert de vil oss vondt. Kanskje de har økt vaktholdet fordi vi foralte dem at det er demontilbedere i området. Man kan ikke være for sikker. Jeg er ikke den første til å rope hurra om det blir sniking og denslags, og jeg tviler på om jeg kan fjerne vaktene på en stille måte. Ikke i dag i alle fall. Om vi hadde kunnet vente til i morgen, hadde saken vært en annen." Han tenker seg om et øyeblikk. "Jeg kan jo gå og prate med dem."
This message was last edited by the player at 15:08, Wed 29 Oct 2008.

Hane reagerer lynraskt når Maladarius foreslår å snakka med dei. "ME kan gå og snakka med dei. Så kan du og Shak snika dykk litt rundt i mellomtida."

"Den er god. Gi et vink hvis alt står bra til, så dukker vi opp. Blir det problemer, får vi forsøke å bistå dere på en eller annen måte."

Lothar lister seg litt vekk fra gruppa, og følger dem deretter på avstand. Han tar med Shak hvis han ikke har noen innvendinger.

Hide: 14
Move silently: 22

Megrim nikker og ser på Hane.
Så, hva satser vi på å gjøre? Late som om vi er uskyldige omreisende?

"Gå tilbake og lata som ingenting? Me kan jo sjølvsagt sei at Shak har blitt angrepet av Altram viss det ikkje ser ut til at han ikkje har komme tilbake ennå. Me får ta det litt på sparket egentleg trur eg... Viss me slepp å drepa folk, så er eg fornøyd."

Så: Lothar+Shak lusker rundt i utkanten av landsbyen, mens Hane, Maladarius og Megrim snakker med en vakt?

Jepp!

Lothar og Shak sniker seg avgårde, og i mellomtiden rusler resten ned til landsbyen. Naturligvis får en av vaktene øye på dere.
"Holdt! Hvem der?"

Hane stoppar opp og løftar handa for å helsa. "Morn! Det er oss igjen!"

Maladarius vinker uskyldig til vakten og spør, "Heisann sveisann. Tilbedt noen gode demoner i det siste?"

(Diplomacy 15)
This message was last edited by the player at 12:05, Thu 30 Oct 2008.

"Ah, der er dere. Forn ønsker å snakke med dere. Det er visst viktig. Var dere ikke flere forresten?"

"Vi fikk juling av huleboere, skjønner du. Må regne med litt svinn når man er på eventyr."

"Ja, det kan jeg tenke meg. Heh, når du sier det, det hadde vært morsommere å være eventyrer enn å stå her og holde vakt med gammelt utstyr.. Men men, alle kan ikke ha det gøy her i livet! Har dere tid nå med en gang?"

"Klart det. Til Forn!" Maladarius legger i vei i den retningen han mener å huske var den riktige.

Dere blir ført sikksakk mellom de rullende husvognene og havner til slutt på den åpne plassen utenfor de tre største vognene. En annen vakt møter dere på halvveien og slår følge inn.

Forn står der, flankert av en mann og en kvinne. Litt foran på hver sin side står to vakter til. Rundtomsnusk står det landsbyboere.
De to vaktene som slår følge med dere stopper 4-5 meter fra Forn og gir tegn til at dere skal gå bort.

Forn hever en hånd for å gi tegn til at han vil ha stillhet.
"Det er i disse dager en svært utrygg tilværelse for små landsbyer slik som vår egen. Heldigvis, kan man si, finnes det staute helter som ordner opp og beskytter oss slik at vi kan leve videre. Derfor har jeg, Adra, min spåkone og rådgiver, samt Septimus, trubadur og språkkyndig, funnet det nødvendig å belønne disse modige mennene."
Han løfter opp en kiste som står bak seg og plasserer den et par meter fra dere.
"Vær så god, vær snille og ta imot vår takk."
This message was last edited by the GM at 14:37, Fri 31 Oct 2008.

Maladarius bare ler høyt og hånlig. Han klasker seg en gang på låret og kikker rundt på forsamlingen. "Glem det!"

Poster i morgen, dem som ikke har sagt noe til da får ingen ord med i laget :P

Hane ser litt skeptisk på kista, og så opp på høvdingen. "Kva er det for noko?"

Lothar holder seg fremdeles skjult et sted i nærheten.

Forn hever øyebrynet av Maladarius' oppførsel, men ser ikke ut til å bli vippet av pinnen.
"Det er penger, er det ikke det eventyrere trenger mest?"
For å vise at han snakker sant rusler han bort til kista, åpner den, og går tilbake til plassen sin.

Ikke uventet er kista for det meste fylt opp med sølv, men det ser ut til å være en grei slump gullstykker i den også.

Hane går bort til kikkar på kista og smiler. "Jo, det stemmer jo det! Grunnen til at me kom var egentleg at me såg nokon som såg ut som ein jeger som gjekk nedover her, så me tenkte at det kanskje var Shak eller Altram. For me skulle gjerne ha snakka med ein av dei. Var det nokon av dei?"

"Hmm. Det kan nok ikke ha vært Shak, han dro sin vei i går, var det vel. Han tilbringer ikke hele sesongen her hos oss forstår dere. Altram gikk for å sjekke feller for kanskje tre kvarter siden. Merklig. Hvordan så vedkommende ut?"

Alle er enige om at her er det enorme ugler i mosen. Shak og Lothar er også nærme nok til å høre denne vanvittige løgnen.
This message was last edited by the GM at 14:30, Thu 06 Nov 2008.

Lothar forblir skjult, men kaster et lite blikk bort på Shak for å se hvordan han tar løgnhistorien.

Shak skjærer tenner og rister på hodet.

Maladarius trekker ned masken lenge nok til å spytte på pengene. "Behold dem, avskum! Du gjør meg kvalm! Kutt ut dette barnslige spillet og legg kortene på bordet!"

Hane kikkar strengt på Maladarius mens han går i retning kista. "Nå er eg lei av desse utbrudda dine Maladarius! Viss du først skal ha eit utbrudd som øydelegg all mogelegheit for ein løysing alle er fornøyd med får du iallefall gjera noko som kan føra med seg noko konstruktivt!" I løpet av dette utbruddet har han sparka kista demonstrativt igjen og stilt seg oppå den. Når han er ferdig med å skjella ut Maladarius slenger han kongekappa si meir over skuldrene, sånn at han viser det massive gullbelagte Solhammarseglet som er over heile brystet på platerustningen hans. I handa har han ei morgenstjerna forma som ei sol som han løftar høgt opp i veret.
"Eg er Sersjant Krigorson av Solhammaren! Eg og mine kompanjongar er her på oppdrag frå Solhånd Benedictus i egen høge person, og me forlanger at nokon forteller oss sannheten og ikkje lyg oss opp i andletet som leiaren dykkar tydelegvis insisterer på å gjera! Me vett at Altram kom inn i denne leiren for ikkje lenge sidan, og me forlanger at de hjelper oss med å finna han, enten de vett kvar han er eller ikkje!"

Forn rister oppgitt på hodet og retter litt på hatten.
"Så utakknemlige. Så aggressive. Greit, dere skal få belønningen dere har fortjent! I DYPET!"
Han hever armene i været og messer noen fæle ord, og plutselig eksploderer de fire vaktene rundt dere og slynger ut bein og innvoller som møtes til et fengsel rundt dere. Øynene hans gløder lyserødt, og han gliser.

Jessda, Init og actions, bitches. Dette blir min siste 3.5-combat i Paths :)

---

    A   B   C   D   E   F   G   H   I   J
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 1|   |   |   |   |Adr|   |Sep|   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 2|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
 3|   |   §   |   |   |For|   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 4|   |   §   |   |   | K |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 5|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 6|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 7|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 8|   |   §   |   |Han|Mal|Meg|   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 9|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
10|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
Shak og Lothar er utenfor kartet. De når fram på en runde.

This message was last edited by the GM at 21:59, Wed 12 Nov 2008.

Maladarius løper frem mot karen og skriker "HELLIGE SPRINGSKALLE!". Han prøver å gripe tak i hodet på karen for å gi ham nevnte springskalle (med litt ekstra snert fra lynhanskene).

---

Init: 10
Tafseangrep: 18
Skade: 13 elektrisk

Hane enser ikkje Forn, men tiltaler alle folka som står rundt og høyrer på.
"Eg vett at de kanskje trur at Forn er den sterkaste her! Eg vett og at de kanskje trur at det er nokon vits i å følga demonar! Men eg kan sei dykk ein ting! Demonar er onde vesen som ikkje lever for anna enn kaos og å vinna sjølv! Dei vil ofra dykk utan å tenka over det! Bli med i kampen på vår side, og me vil la dykk gå! For det er ingenting som er sterkare enn lyset til SOL!"
Når han roper Sol, så lyser det med eit eitt sterkt ljos opp rundt han som stopper våpen som ellers ville truffet han.

Kastar shield of Faith
Init: 15

URP: Battlemap plx
This message was last edited by the player at 16:58, Wed 12 Nov 2008.

Megrim begynner å kaste et spell, men mister konsentrasjonen og ender opp med å slynge en mengde magisk energi inn i seg selv.

Init: 3
Kastet Summon Monster 2
Arcane surge: Mislykket.

Lothar griper tak i Shak, og drar ham med seg i retning kampen. (Med mindre Shak plent nekter å bli med)

"På tide å tilbakebetale litt gjeld her. Vi reddet tross alt livet ditt."

Mens han småløper mot tumultene, benytter Lothar anledningen til å lade armbrøsten sin. Han skyter når han er innenfor rekkevidde.

Init: 22
Skudd: 19
Skade: 8
evt snikangrep: 7

Det er Lothar som åpner showet. Med en godt plassert bolt fra ambrøsten treffer han Forn i nakken og slår hatten av ham. Og med hatten borte, forsvinner også forkledningen. En Tynn og senete humanoid står foran dere, med et krumt horn midt på skallen og skarpe klør.

Septimus følger opp med å mumle noen ord og deretter forsvinne.
Forn springer fram mot Maladarius og klorer ham over brystet (11 skade). Flammene Maladarius omgir seg med sprer seg mot angriperen, uten effekt.
Shak fyrer av to piler og treffer med den ene. Desverre plopper den ut igjen umiddelbart etter treffet.
Hane blir tvunget på defensiven, men et raskt skritt bakover løser problemet. Sols lys omgir ham, til Forns store ubehag.
Adra maner frem et kraftfelt rundt seg og griper staven med begge hender.
(For de med spellcraft: sanctuary)
Den siste til å reagere er Megrim. Han mister kontrollen over de magiske energiene og får seg en karamell.

(Hane måtte shifte unna for å kaste magi, men regna med at du ville gått på skrå slik du alltid gjør:P Tok meg friheten til å gå unna med Megrim også.)

Init, for good measure:
22 Lothar
22 Septimus
21 Forn
16 Shak
15 Hane
10 Maladarius
 4 Adra
 3 Megrim

---

    A   B   C   D   E   F   G   H   I   J
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 1|   |   |   |   |Adr|   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 2|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
 3|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 4|   |   §   |   |   | K |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 5|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 6|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 7|   |   §   |   |   |For|   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 8|   |   §   |   |   |Mal|   |Meg§   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 9|   |   §   |Han|   |   |   |   §   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
10|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+

URP: Så då er rekkefølga sånn?
Lothar
Kraake
Maladarius og Hane
Kraake
Lothar og Megrim
Kraake
osv
Dvs kun Lothar denne gongen, og så er Megrim med på Lothar-runden sånn ellers.

Lothar rynker brynene i irritasjon når han ser Septimus forsvinne, før han bestemmer seg for å skyte en bolt mot Adra.

Skudd: 22
Skade: 7

Lothar hever armbrøsten for å sette en bolt i Adra, ..men klarer det rett og slett ikke. Adras beskyttende felt fyller Lothar med en tvil som ikke slipper taket.

Septimus blir ikke synlig igjen. Forn klorer løs etter Maladarius og treffer én gang (9 skade), deretter flytter han seg nedover og truer Megrim. Flammene til Maladarius ser ikke ut til å bite denne gangen heller.

Shak forsøker også å skyte ned Adra, men heller ikke han klarer å vri seg ut av fortryllelsen hennes.

Hane + Maladarius er up

---

    A   B   C   D   E   F   G   H   I   J
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 1|Lot|   |   |   |Adr|   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 2|Sha|   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
 3|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 4|   |   §   |   |   | K |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 5|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 6|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 7|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 8|   |   §   |   |   |Mal|For|Meg§   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 9|   |   §   |Han|   |   |   |   §   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
10|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+

Hverken Lothar eller Shak kan angripe Adra til jeg sier fra.

Maladarius griper etter Forn med begge hender. "Stå stille, rassfjes!"

---

Grapple!
Touch attack: 22
Grapple check: 16
Skade: 3 nonlethal

Hane går til G5 og hever armene i veret. "Venner! Ta imot litt av ljoset til Sol!"

Kastar Elation, som gir alle mine allierte innen 80 fot (det inkluderer eventuelle vognfolk som vil vera på mitt lag) får +2 str, +2 dex og +5 speed i 4 rundar. Dvs at Maladarius får +1 på grapplechecken sin.

Samt touch attack og skade! :D

Hane fyller området med Sols lys og gir sine allierte en betydelig boost mens Maladarius griper tak i Forn og forsøker å holde ham fast. Han får seg en på tygga før han får tak (7 skade) uten at flammene biter nå heller. De tynne senete armene til Forn innehar en styrke som er langt større enn det størrelsen skulle tilsi. Han vrir seg ut av grepet med rå styrke.

Adra hever staven og skaper en eksplosjon av dyp lyd som ryster Lothar og Shak kraftig. Bakken under dem sprekker opp og sender støv til alle kanter (4 sonic). Shak mister bua si og blir helt susete i hodet. Lothar motstår. Etter angrepet forsvinner Adras beskyttende felt.

Megrim igjen, så Lothar på starten av neste runde.

---

    A   B   C   D   E   F   G   H   I   J
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 1|Lot|   |   |   |Adr|   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 2|Sha|   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
 3|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 4|   |   §   |   |   | K |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 5|   |   §   |   |   |   |Han|   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 6|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 7|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 8|   |   §   |   |   |Mal|For|Meg§   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 9|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
10|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+

"Fælt så guffen lyd, da."

Lothar lader om armbrøsten og gjør så sitt beste for å ta livet av Adra.


Angrep:26
skade: 3

Urp: Går ut fra at Adra nå kan angripes. Skulle dette ikke være tilfellet, skyter Lothar på Forn i stedet.

Megrim trekker seg tilbake et steg og påkaller en bie rett ved Adra.


Arcane surge (2 lv): 22
Summon Monster 2, Celestial giant bee (LG)

Kan ikke summons angripe med en gang?

Jo, det kan de faktisk.

Attack: 7

Annen ting jeg merka når jeg skulle poste: Hvor går Megrim hen? Firkanten C3-H9 er det ikke mulig å gå ut fra. Trenger en concentration-check hvis du vil unngå å bli dengt på.

Concentration: 14

Megrim trues av Forn og må kaste magien sin defensivt. Konsentrasjonen er ikke helt på topp, og formelen fungerer ikke.

Lothar setter en bolt i Adras lår. Det skal tydeligvis mer til for å felle spåkona. Forn klorer løs etter den gærne fyren med hanskene og treffer en gang til (6 skade). Denne gangen biter flammene og lager et lite svimerke på kloen som traff.

Neste: Hane, Maladarius

---

    A   B   C   D   E   F   G   H   I   J
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 1|Lot|   |   |   |Adr|   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 2|Sha|   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
 3|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 4|   |   §   |   |   | K |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 5|   |   §   |   |   |   |Han|   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 6|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 7|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 8|   |   §   |   |   |Mal|For|Meg§   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 9|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
10|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+

Forslag: Når dere blir ferdig med encounteret og dermed oppdraget, dere konvertere til 4e og motta xp og items etter konverteringen. Mao teller dere som 4e nå selv om dere ikke er konvertert enda.

Deal?

Hane går til E8 og maner fram eit sverd som slår på Forn.

Spritual Weapon: Treff AC24 for 6 skade

Siden ild ikke later til å ha noen særlig effekt, lar Maladarius ildkappen dabbe litt og flytter heller mesteparten av energien til sin egen sjel hvor den heller kan styrke hans egen livskraft.
Deretter tafser han forsiktig etter Forn.

---

[Swift] Flytter 2 essentia fra Mantle of Flame til Healing Soul.
[Standard] Tafse: 3 (Fighting defensively AC: 24)

Hane maner frem et lysende gult langsverd som hakker løs på Forn mens Maladarius reorganiserer forsvaret sitt. Det forsiktige tafset har Forn ingen problemer med å unnvike.

Adra hever staven igjen, og binder seg selv til Forn med en tynn lysende rød tråd av energi som forsvinner like etterpå.

Megrim, deretter Lothar

---

    A   B   C   D   E   F   G   H   I   J
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 1|Lot|   |   |   |Adr|   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 2|Sha|   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
 3|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 4|   |   §   |   |   | K |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 5|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 6|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 7|   |   §   |   |   |   | S |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 8|   |   §   |   |Han|Mal|For|Meg§   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 9|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
10|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+

This message was last edited by the GM at 21:56, Mon 17 Nov 2008.

Megrim prøver seg igjen på det samme stuntet som i sted.  Han tar deretter et kort steg mot nord.

Arcane surge (2 lv): 85
Summon Monster 2, Celestial giant bee (LG)
Concentration: 8
Attack: 4
This message was last edited by the player at 15:17, Tue 18 Nov 2008.

Lothar kan bare poste, i tilfelle han venter.

"Ah, en seig en! Alltid trivelig."

Smilende trekker Lothar kården sin, mens han springer bort til Adra. Vel fremme retter han et svært fomlete støt mot henne.

Angrep: 9

Megrims magi går skeis denne gangen også, men han hindrer ihvertfall at Forn får sjansen til å klore.

Lothars angrep matcher ikke helt det han har i kjeften. Adra trenger så vidt å flytte på seg for å unngå kården hans.

Forn klorer Maladarius over brystet (9 skade) før han snur seg mot Megrim og deler ut en smekk der også (10 skade).

Hane, Maladarius

---

    A   B   C   D   E   F   G   H   I   J
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 1|   |   |   |Lot|Adr|   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 2|Sha|   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
 3|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 4|   |   §   |   |   | K |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 5|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 6|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 7|   |   §   |   |   |   | S |Meg§   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 8|   |   §   |   |Han|Mal|For|   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 9|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
10|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+

Hane ber ein bøn for Maladarius, og såra hans lukkar seg. 22 helbreda Langsverdet fortsetter å slå på Forn.

Angrep: bom

Maladarius står og vakler litt, tydelig forslått, til Hane tar på ham. Deretter forsøker han å tafse på Forn igjen.

---

Tafseangrep: 14
Skade: 19 electricity

Mantle of Flame gjør 2d6 nå, amirite?
--
Hanes gudommelige våpen bommer på demonpakket, men han får i det minste helbredet Maladarius for litt juling. Maladarius treffer Forn rett i buken, men han trekker alt inn i seg og puster ut en liten røyksky. Han gliser og flekker flere rader med nåltenner.
"Du må nok gjøre det bedre enn det der, din fjott!"

Megrim -> Lothar

---

    A   B   C   D   E   F   G   H   I   J
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 1|   |   |   |Lot|Adr|   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 2|Sha|   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
 3|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 4|   |   §   |   |   | K |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 5|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 6|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 7|   |   §   |   |   |   | S |Meg§   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 8|   |   §   |   |Han|Mal|For|   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 9|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
10|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+

Megrim tar enda et steg nordover, og kaster endelig den jævla spellen sin. Bien oppstår på H8.

Arcane surge, 2 nivåer: 82
Summon Monster 2: Diger bie (LG)
Attack: 7

Lothar biter tennene svært hardt sammen, og stikker etter Adra på nytt.

Angrep: 10
Skade: 4

Megrim er klar over at bia dauer når den treffer? :P

Ingen som protesterer mot bia, da måker vi på.
--
Megrim får endelig til formelen, og en gyllen og bronsefarget diger bie dukker opp i en røyksky. Den stikker umiddelbart etter Forn uten å få til noe særlig.

Lothar gjør det ikke noe bedre med stikket sitt han heller. Adra vrikker lett på hofta og unnviker angrepet.

Synet av den hellige bien gjør Forn tydelig fra seg av raseri. Han kaster seg over insektet og river det i stykker. Bien faller på bakken og blir borte igjen i en sky av røyk.

Hane -> Maladarius

---

    A   B   C   D   E   F   G   H   I   J
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 1|   |   |   |Lot|Adr|   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 2|Sha|   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
 3|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 4|   |   §   |   |   | K |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 5|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 6|   |   §   |   |   |   |   |Meg§   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 7|   |   §   |   |   |   | S |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 8|   |   §   |   |Han|Mal|For| B §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 9|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
10|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+

Det er tydelig at hanskene ikke har særlig effekt, så han flytter energien fra dem over til kappen igjen og trekker stridsklubba. Han svinger etter drittsekken mens han banner høyt.

---

[Swift] Flytter 2 essentia fra hansker til kappe (gjør 3d6 fire damage igjen)
[Move] Trekker våpen
[Standard] Angriper
Angrep: 16
Skade: 7

Sverdet angriper mens Hane trekk ein papirlapp og ber ein bøn for våpenet til Maladarius.

Longsword: 25
Skade: 8

Magic weapon på våpenet til Mala

Hanes langsverd gir endelig Forn en smekk igjen, men Adras smerteklynk fra utenfor buret bekrefter det alle har fryktet: Adra har bundet seg til Forn og sørger for at han blir mindre skadet av angrepene. Maladarius sin klubbe får seg en forsterkende effekt, uten at det hjelper for det første slaget. Forn dukker unna slaget uten store vanskeligheter.

Hardt presset at Lothar tar Adra et steg unna og helbreder sårene sine.

Megrim->Lothar

---

   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 1|   |   |   |Lot|   |Adr|   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 2|Sha|   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
 3|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 4|   |   §   |   |   | K |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 5|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 6|   |   §   |   |   |   |   |Meg§   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 7|   |   §   |   |   |   | S |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 8|   |   §   |   |Han|Mal|For|   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 9|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
10|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+

This message was last edited by the GM at 15:27, Thu 27 Nov 2008.

Maladarius først bort til Megrim, deretter Lothar, og gir dem en daske i bakhodet mens han skriker inn i ørene deres, "Våkne opp!"
Deretter går han tilbake dit han sto."
This message was last edited by the player at 14:23, Thu 04 Dec 2008.

Lothar kvekker til av dasket til Maladarius, og gjenvinner fokus noe. Fokuset rettes så mot Adra.

"Så du tror du kan helbrede deg ut av dette, tror du??? Ikke snakk om!"

Etter denne selvsikre kommentaren fisker Lothar fram en flaske alkymistild, og kyler den avsted mot henne.

Angrep: 21
skade: 1 (Crepe. Tror ikke Point blank shot funker med alkymistild, men vær grei og legg til hvis den gjør det.)
Brann neste runde: 6

Megrim snur seg mot Maladarius med en fornærmet mine.
Ærlig talt, mann, du trenger da ikke å rope! Jeg hvilte bare øynene!

Deretter slår han ut i luften i retning av Forn, og tre lysende knyttnever flyr mot ham.

Arcane Surge, 1 nivå: Suksess
Magic Missile: 2,4,4

Megrim slutter med kjempebier og kjører på med stridsmagi av den gamle skolen. Det fungerer langt bedre.

Lothar slutter å stikke etter Adra og hover like gjerne en brannbombe redd i utringningen hennes eksplosjonen er ikke veldig stor, men det spres masse brennede olje utover hele brystpartiet hennes. Adra vræler av smerte.

Forn frykter Sols lys og satser på å lage hakkemat av Hane før han kan få gjort noe mer ugang. Han klorer to ganger uten å komme gjennom de solide laget av diverse forsvar Hane har på seg.

Hane->Mala

Ingen endringer i kartet.

"HA! Trur du du klarer å treffa meg? Eg er ein prest av SOL! Me vett korleis me bekjemper pinglete demonar som deg!"
Mens han seier dette slår sverdet til Forn, mens Hane hoppar bakover og slenger ei flaska med heilag vatn på han.

Sverd: Bom
Heilag vatn: Touch: 19 7 skade

Maladarius svinger stridsklubba på ny mot Forn.

---

Angrep: 24
Skade: 8

URP: Tabba litt på en kartendring, men det gjorde ikke så veldig mye.
--

Shak har fomlet lenge, men ser til slutt sitt snitt til å skyte etter Adra. Han setter en pil rett i strupen på henne. Brennende, og med en pil gjennom halsen gurgler/hyler hun litt og faller til bakken.

Hane vet akkurat hvordan man bekjemper demoner; man holder seg på avstand og kaster glassflasker på dem. Bytt ut vannet med hellig vann, og planen er klar. Vannet brenner seg inn i Forns hud får ham til å hvine av smerte som en stukken gris. Han får ikke hylt lenge før Maladarius svinger stridshammeren og deler ut et solid slag.

Megrim->Lothar

---

   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 1|   |   |   |Lot|   |   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 2|Sha|   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
 3|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 4|   |   §   |   |   | K |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 5|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 6|   |   §   |   |   |   |   |Meg§   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 7|   |   §   |   |   |For| S |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 8|   |   §   |Han|   |Mal|   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 9|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
10|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+

Lothar gir Shak et anerkjennende nikk når han ser Adra falle om, før han tar et skritt i retning Forn(E2) og forsøker å bebolte ham litt.

Angrep armbrøst: 15
Skade: 2

Megrim er fri for magisk energi, og trekker opp en stav som han veiver mot Forn. Glimt av lys flyr fra staven og mot målet.

Magic Missile, level 3: 3,3

Megrim fortsetter sin greie med stort hell, Lothar har større vanskeligheter.

Rasende, og ute av stand til å gjøre noe med Hane, hiver Forn seg over Maladarius og klorer løs det han er kar/demon om. Maladarius merker fort at Forn ikke akkurat er ufarlig. (25 skade).

Oppglødet av treffet på Adra spenner Shak bua igjen. Denne gangen går det fryktelig dårlig.

Hane->Mala

---

 A   B   C   D   E   F   G   H   I   J
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 1|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 2|   |   |   |   |Lot|   |   |   |   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
 3|Sha|   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 4|   |   §   |   |   | K |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 5|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 6|   |   §   |   |   |   |   |Meg§   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 7|   |   §   |   |   |For| S |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 8|   |   §   |Han|   |Mal|   |   §   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 9|   |   §   |   |   |   |   |   §   |   |
  +---+---+===+===+===+===+===+===+---+---+
10|   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+

Hane går bort til Maladarius og lukker nokre av såra hans. 13 helbreda

URP: Crap... Tom for kraftig healing... Ikkje bli skadd meir!=P

Maladarius svinger stridsklubba på ny.

---

Angrep: 16
Skade: 11

Hane og Maladarius suger :D

Megrim->Lothar

Megrim vifter med staven, og magi skjer.

Magic Missile: 4,3
This message was last edited by the player at 06:25, Mon 08 Dec 2008.

Lothar gir bein- og innvollefengselet et irritert spark, før atter en bolt forlater armbrøsten med retning Forn.

Angrep: 21
Skade: 7

URP: Hvilken stav er det Megrim vifter med? Sorcerers har ingen CoC (Code of Conduct) så vidt jeg vet :D
--

Megrim svinger på staven (hoho) etterfulgt av en godt plassert bolt fra Lothar.
-og Forn vakler! Shak forsøker å få inn en pil han også, men noe tyder på at treffet på Adra var pur flaks.

Fullstendig rabiat fortsetter Forn å klore løs på Maladarius med sine siste krefter. Han får inn et treff uten å bli skadet av ildkappa (11 skade).

Hane->Mala
Nå er det freekill på gang!

URP: Nå som Adra er dau, så kan vel Megrim og Lothar poste samtidig som oss?

IRP: Hane helbreder Maladarius nok ein gong, då han ser at han er ganske hardt skadd. 13 helbreda

MIGHTY MACE ATTACK OF DOOM!
Angrep: 9

Resten kan også poste ja.

Svært lite fornøyd med at Forn ikke har sluttet å puste, forsøker Lothar å punktere lungen hans med bolt nummer ørten.

Angrep: 22
Skade: 4

Det klarer Lothar!

Forn skriker et skrik som nesten får kjøttet til å løsne fra beina deres, før han setter blikket i Hane og åpner munnen for siste gang.
"Tro ikke at dere kan stanse Maeglor så lett...! Dere kan ikke stanse oss! hahaahhahahahH"
Deretter blir hele Forns kropp til en svart gjørme som glir av beina og lander i en pøl på bakken. Det røde deformerte skjelettet blusser straks opp i flammer. Det eneste som blir igjen er den svarte pølen og litt aske som vinden tar..

---

Oppsummering fram til slutten: (Jeg gidder seriøst ikke å risikere flere 3.5-encounters, so sue me)

Altram er ikke å se. Sannsynligvis har han kommet seg vekk med skinnet i behold.
Hane kan på en eller annen merkelig måte føle seg fram til Septimus, den usle kompanjongen til Forn. Hane leder gruppa inn i en av husvognene, der Septimus fort faller på kne og trygler og ber for sitt liv. På bordet ligger det detaljerte tegninger av alle sammen i gruppa.

Så:
Hva gjør dere med Septimus?
Hva gjør dere med Shak?


XP og Loot kommer, samt en liten godbit helt til slutt.
Jeg foreslår at alle konverterer til 4e som nåværende level +1, så tar vi lootet når folk har anskaffet seg items.

Spørsmål til Septimus: "Kvifor har de teikningar av oss? Kva for nokre demonar er de de tilber? Kvifor var de her?"

Viss det visar seg at det er heilt umogeleg å få svar frå han, så tek me han med tilbake til Solhammaren, sånn at dei kan "avhøyra" han.

Kunnskap om religion om Maeglor: 21
This message was last edited by the player at 08:09, Wed 10 Dec 2008.

"D-d-deet var en del av planen! Jeg måtte ha noe å se etter når jeg skulle kamuflere de andre som dere. Ikke drep meg værsåsnill! Hjelp! Hva slags? Jeg aner ikke? Jeg tilba ingen demoner, jeg bare hjalp Forn. Han lovte meg penger og makt, jeg fikk ingen av delene.."


(Plass til knowledge når jeg finner passende info)

"Kva var det som var planen då? Og snakk sant kryp! Ikkje kom her og sei at du ikkje visste at Forn var ein demon!" Orda blir rett og slett hvest ut. Etter å ha sagt det roar han seg litt ned og fortsetter. "Viss du hjelp oss med dette, så vil du få ein mykje betre behandling av Solhammaren når me tek deg med dit, enn viss du ikkje er ærleg med oss og ikkje hjelp oss med alt du vett..."
This message was last edited by the player at 21:31, Wed 10 Dec 2008.

Hehey! Begynner å bli skikkelig Solhammermateriale av Hane jo :D

"Planen var, enkelt nok, å lure dere inn i hula å håpe på at dere dro på dere nok trøbbel til at vi kunne ta knekken på dere etterpå og bruke illusjonsmagi for å ligne dere. Med fri tilgang til Aegirheim ville Forn fått verdifull informasjon."
Han tar en kunstpause.
"Når det såkalte gode lovlydige samfunn ikke har plass til deg, hva gjør du da? Setter deg på bakken og ber til ett eller annen overnaturlig vesen som skal plukke deg opp av søla? Vi vet alle hva bønn er; å gjøre ingenting og fortsatt tror at du bidrar. Du er kanskje en sånn? Ja, jeg visste at Forn var en demon. Han skaffet meg mat. Penger. Huslys. Mer enn hva noen andre har gjort. I vanskelige tider kreves det vanskelige avgjørelser, og jeg angrer ikke."

---

Knowledge: Maeglor (eller var det Maelgor?) er en demonherre fra dypets 187. lag. Han er absolutt ikke på nivå med demonprinsene Grazz't, Orcus eller Demogorgon, men er absolutt ikke til å tulle med for alle enn de aller mektigste dødelige.

Lothar nikker forståelsesfullt til det septimus har å si.

"Samfunnet kan være trøblete, ja. Men å slå seg sammen med en demon er bare å be om bråk. Du har brakt dette ned over deg selv."

Han tusler så bort og spytter med forakt på askepølen som tidligere var Forn, mens han mumler noe om amatørmessige langfanter.

"Den vanlegaste grunnen til at lovlydige samfunn ikkje har plass til folk er at nevnte folk ikkje er lovlydige! Viss du finn ut at du er i trøbbel, så må du be til gudar som faktisk bryr seg om folk, som Sol, ikkje usle demonlorder som ikkje er verdige å tørka søla av beina til sjølv den minste Soltilbeder! Nå får du ta av deg dei magiske gjenstandane dine, dei blir konfiskert av oss, og så skal me ta deg tilbake til hovudkvarteret til Solhammaren."

"For all del.. Jeg forventer ikke at en Soltilbeder skal forstå uansett. Jeg tar det som har kommet min vei, som en mann skal."

Septimus blir strippet og bundet (og pisket?). Hva gjør dere så?

"Er dette noko heile landsbyen har vore med på, eller har ondskapen vore skjult for dei andre som bur her?"

Mens me snakkar saman legg Hane tinga hans oppi sekken mens resten sjekkar området for å sjå om nokre av dei magiske tinga til Forn ikkje brant opp.

Maladarius skuler på mannen og rister oppgitt på hodet. "Hva feiler det deg, mann? Ta ansvar for ditt eget liv, for svarte. Hvis det er så fælt, gjør noe med det! Ta saken i egne hender og rett opp i ting. Ikke bare sitt på ræva og syt fordi du ikke liker hvordan du har kjørt det i grøfta. Det løser ingen ting å selge seg selv som slave for mektigere vesener. De kunne ikke brydd seg mindre om deg og dine problemer. De er egoistiske drittsekker som bare tenker på hvordan de kan utnytte deg for å nå egne mål. Du plasserer deg selv i rollen som et offer, og forsøker å rette opp i det ved å legge seg langflat for sadistiske vesen som bare rævkjører deg. Bare se hvor du har havnet nå! Reis deg og ta saken i egne hender. Ingen bryr seg om deg mer enn du selv gjør. Hjelp deg selv, og ikke bare forvent at andre skal gjøre det." Han snur ryggen til og sukker.

"Aner ikke. Du får gå rundt og leke inkvisitør med alle i landsbyen hvis du føler at du må."
Til Maladarius blir Septimus mye mer krass:
"Jasså? Det er jævla lett for deg å si, eventyrerfaen. Det er ikke alle som er født med en eller annet unikt talent eller misforming som gjør at man kan reise rundt og tjene gull ved å ta livet av monstre og alskens annet. Hva tror du jeg gjorde? Jeg skaffet meg mat og husly, og det var flott så lenge det varte. Demon eller ei, Forn skaffet meg det trengte, da jeg trengte det. Jeg er klar over at reisen er over for min del, og jeg har ingen planer om å ikke ta den straffen som kommer min vei. I mellomtiden kan du klappe igjen kjeften din."

Maladarius bare kikker på Hane, "Vær så snill, kan jeg få lov til å kverke dette patetiske lille krypet nå? Om jeg må høre på den patetiske sytingen om hvor synd han syntes på seg selv hele veien tilbake, kommer det til å rable for meg."

"Nei, han skal få ein rettferdig rettsak hos Solhammaren."
Deretter går dei bort til Shak.
"Du hjalp oss med å fjerne Forn, og det verka som om du ikkje visste at Forn var ein demon. På grunn av dette kan me anta at det var andre i landsyen som ikkje visste at Forn var ein demon og. Det eg treng hjelp av deg til å gjera, er at du må finna ut kva for nokre av landsbybeboarane som var på lag med Forn, og kven som ikkje var det."

"Tåler ikke å bli motsagt, hva? Bare ty til våpen du ditt svin! Jeg har ikke noe bedre i vente uansett, og du ville tapt debatten. Fjols."

Shak stryker seg over skjeggstubbene og tenker litt.
"Jeg vet ikke om noen som visste det, men jeg kan ta en titt."
Med dette rusler han ut.


Noe mer dere skulle ha nøstet opp her nå, eller skal vi spole fram til den dramatiske finalen?

"Så du prøver å fremskynde din egen død ved å terge meg. Du er virkelig patetisk. Du kan nok ikke unnslippe Solhammeren så lett nei. Jeg lar meg ikke terge så lett. Jeg har nemlig reist med denne gruppa her en stund. Jeg har måttet takle utskjellinger og grove fornærmelser, både direkte og indirekte. Jeg har klart å la være å drepe noen av dem så langt, selv om jeg har hatt forferdelig lyst og har hatt noen glimrende muligheter, så jeg kommer i hvert fall ikke til å drepe deg." Maladarius rister på hodet, "Nei. Du skal nok få en langt verre straff, og du har bare deg selv å takke."

Septimus gliser rått.
"Jeg er ikke overrasket i det hele tatt. Heller Solhammerens straff enn å reise rundt med disse fjolsene. Hahahah!"

Maladarius bare kikker i bakken og trekker på skuldrene. "Jeg vet nå ikke jeg. Jeg har prøvd begge deler, og det er ikke særlig gøy å måtte smake Sols vrede bare fordi du er født litt annerledes enn folk flest. Jeg er fristet til å si at jeg ikke ville unne Solhammerens straff min verste fiende, men nå er jeg nødt til å gjøre faktisk det."

Han trekker på skuldrene.
"Skjebnens ironi."

URP: Eg har egentleg ikkje så mykje å nøste opp. Eg gir Shak ansvaret for å holda dei andre lovlydige, og tek Septimus med ned til Solhammaren for at han skal avhøyrast.

Shak kommer tilbake med 4 livredde og lurvete landsbyboere.
"Disse fire visste om Forn, men turte ikke å gjøre noe med det. Du får ta med dem også."

Hane tek dei fire til side og stiller desse spørsmåla på ein roleg og forsiktig måte, sånn at dei ikkje blir så redde og faktisk tør svara sant. "Kor lenge visste de om Forn? Korleis fekk de veta at han var ein demon? Kvifor gjorde de ingenting?"

Folkene, tre menn og en kvinne, svarer så godt de kan. Kvinnen bryter ut i tårer og blir trøstet av en av de andre. En av mennene trer fram.
"Jeg fant ut om Forn en gang jeg var ute og latet vannet for kanskje to uker siden. Jeg fortalte det til mine nærmeste venner, som står her med meg. Hva skulle vi gjort? Vi er vanlige mennesker, ikke helter. Vi kunne ikke gjort noe om vi så hadde skaffet oss våpen. Vi tenkte at det var best å late som ingenting så lenge Forn ikke gjorde landsbyen noe."

Hane går bort til dama og tek ho på skuldera mens han svarer. "Ta det med ro, det var ingenting de kunne gjera..." Han vender seg så mot mannen. "Du gjorde rett då du holdt det skjult frå dei andre i landsbyen. Når du skjønte at det ikkje var noko de kunne gjera noko med det, så hadde det berre skapt uro viss du hadde fortalt det til dei andre. De gjorde det rette i denne saken, og de treng ikkje vera redd for å få noko straff frå oss. Solhammaren straffer dei skyldige, ikkje dei som tilfeldigvis finn ut noko dei ikkje burde. Det einaste eg vil at de skal gjera er at de skal spre det eg seier no til alle venner og bekjendte, sånn at noko som dette slepp å skje igjen. Viss de nokonsinne har problemer som dette igjen, så er det berre å sende bud etter Løytnant Hane Krigorson av Solhammaren, så skal eg ta meg av problemet!" Med dette vinkar han farvel til folka og går tilbake til Shak. "Det var ingenting dei kunne gjera, så dei har inga skyld i denne saken. De får ha lykke til med turen viare, og viss de får noko trøbbel med Altram, så er det berre å senda bud på Solhammaren, så skal me få ordna opp i den saken!"
Deretter tek dei med seg Septimus ned til Aegirheim og den "rettferdige" rettsaka som venter han.

Veien nedover mot Aegirheim går knirkefritt. I Aegirskog noen hundre meter sør for passet på Tordenfjell møter dere en merksnodig type. Han har et stort bustete svart skjegg og frisert brunt hår. En lutt er spent på sekken hans. Ved synet av dere vinker han og kommer bort.
"Ehh, mine herrer. Dere skulle vel ikke tilfeldigvis kjent veien til Karrol-Samp?"

Maladarius lyser opp. "Hei du. Er ikke du Bare Eigil Bard? Hihihi!" Han tar en pirruet før han hopper i været og slår hælen sammen. "Kan du ikke ta den om støvler da, vær så snill?" Maladarius klapper entusiastisk i hendene og begynner å synge, enten mannen er med eller ikke.

"Jo, det stemmer! Jeg og mitt spillemannslag, altså meg selv, Eigil Bard, er ute på turné i disse dager."
Han løsner lutten fra sekken og setter i gang med en virkelig merkelig sang.


Støvlene mine er så pene,
Jeg har dem nederst på benet,
Helt nede ved roten,
På det det de lærde kaller foten.
De er som de skal være
Og det glinser veldig vakkert i overlæret
På beina har man støvler,
Ja jeg har faktisk på også når jeg høvler.

Støvler 8x

Støvler kan man bruke til mye,
Helt fra de er nye.
Man kan løpe, gå og snike,
Ingen støvler er like.
Noen støvler er lange,
Andre støvler er altfor trange.
Derfor er det veldig viktig når du høvler,
Å kjøpe seg riktige støvler!

Støvler x8

Noen folk er barbeinte og
Det er de som ikke har noen støvler på
Det kan jo være greit for den pøbelen,
Men jeg for min del kan ikke unnvære støvelen.
Og såfinnes en gruppe til forresten,
Alle de som bare raver rundt i sokkelesten
Og de har det jo selvfølgelig ganske greit
Men det mangler noe når de høvler,
De har jo ikke støvler!

Støvler x41


"Ja, støvler er viktig. Disse er veldig gode!"
Han viser stolt frem et par solide vandrerstøvler av skinn. De er dekket av søle.
This message was last edited by the GM at 13:52, Sun 14 Dec 2008.

Maladarius river entusiastisk av seg en støvel og holder den opp for å vise den frem. "Hadde aldri klart meg uten! Men Karrol-Samp? Er ikke det byen full av monstre? Hvorfor vil du dit? Der er det jo skummelihummeli! Jeg har dessuten hørt rykter om at den skal være jevnet med jorden, men det kan jeg ikke bekrefte. For å komme dit er det bare å følge veien gjennom passet og... er det ikke en skummel dal full av monstre, trær, uvær og annet djevelskap? Du må i så fall gjennom den. Ellers tror jeg det bare er å følge veien... om det er noen." Han kvikner til som om han plutselig har kommet på noe viktig. "Du må i alle fall ha gode støvler!"

Eigil undersøker Maladarius' støvel nøye og nært før han klør seg i skjegget.
"Ser her ja, et meget flott eksemplar! Hv- hva er det du sier?! Jevnet med jorden? Det hørtes ikke bra ut. Jeg fikk et telegram av en viss Sagribal for noen måneder siden. Han ønsket at jeg skulle spille for soldatene hans. Det forklarer kanskje hvorfor jeg ikke har hørt noe mer. Nuvel, jeg burde uansett undersøke om det stemmer. På veien nedover igjen tar jeg sikkert en kjapp tur innom Aegirheim, hvis dere kjenner den byen. Synd den ikke heter Eigilheim, egentlig."

"Vi er på vei dit nå, faktisk. Jeg kan høre om de gidder å skifte navn på byen. Håper du kan ta en trall når du stikker innom. Sangene dine er geniale." Maladarius tripper fra fot til for, fullstendig ekstatisk.
This message was last edited by the player at 04:43, Sun 14 Dec 2008.

"Ja, det kan du sannelig gjøre. Det ville vært festlig!"
Eigil drar opp en pensel fra beltet og dypper den i rødt blekk. Han maler bokstavene BEB på Maladarius' støvel og gir den tilbake.
"Skoen din, min gode herre. Signert utgave. Far vel, og lykke på reisen!"
Med dette fester han lutten på sekken og rusler av sted.

"WOHO! Tusen takk!"
Maladarius blir stående og kikke etter barden når han går. Så snart han forsvinner fra syne, spinner Maladarius mot resten av gruppa. "SÅ dere det?" Han rekker frem støvelen så alle kan se autografen. "SE!"
Støvelen hanver til slutt på foten igjen, og Maladarius hopper avgårde mens han plystrer på Støvler.

URP: Og eg som trudde Maladarius berre passa til combat-encounters=P

IRP: Hane helser høfleg på mannen, men har ikkje høyrd nokre av sangane hans. Han ler likevel hjarteleg når mannen syng om støvler. Etter at mannen drar er Hane i særs bra humør. "Gratulerer Maladarius! Det er ikkje kvar dag ein møter ein av heltane sine!"

Vel nede i Aegirheim går rettssaken sin gang. Ikke uventet blir Septimus dømt til døden, men tingene tar en uventet tørn når Benedictus får høre om de fire landsbyboerne Hane lot gå. Han blir helt krakilsk av raseri og kjemper hardt for å holde maska så lenge rettssaken pågår.

Septimus blir ført ut og benytter sjansen til å smile mot Hane og hviske noen ord:
"Du har blod på dine hender.."


Benedictus kommer så bort til Hane etter at dommen har falt.
"Løytnant Krigorson, jeg vil ha deg på mitt kontor innen ti minutter."
Han virker ikke spesielt fornøyd.

Lothar humrer over Maladarius sitt møte med Eigil. Han er ikke like ekstatisk som Maladarius, men gir ingen tegn på at han misliker sangen.

Lothar følger rettsaken uten noen synlig interesse, skjønt han greier ikke helt å skjule smilet når han ser reaksjonen til Benedictus.

Når rettssaken nærmer seg, unnskylder Maladarius seg og sniker seg ned til vertshuset hvor han setter seg for å vente på de andre mens han koser seg med litt øl og et godt måltid.

Hane er der under heile rettsaken og vitner når han blir bedt om det. Mens han er på vitnebenken seier han alt akkurat som det skjedde, og holder ingenting tilbake.
Etter rettsaken går han til Benedictus sitt kontor og stiller seg i rett. "Løytnant Krigorson til teneste!"

Hva Benedictus sier til Hane er strengt tatt ikke så interessant for de andre, så da tenker jeg like greit at vi avslutter oppdraget her.

Bra jobba, oppdrag utført og level til alle. Loot lister jeg opp når alle er ferdig konvertert og jeg har sett hvilke slots som er tilgjengelige hos de enkelte.

Siden det ikke finnes noen ringer som gir +1 AC i 4e får dere 750 gullpenger hver i belønning fra Solhammeren.

Er helt ferdig med konvertering. Gief phat loots plx!

Ja, me kan ta samtalen på msn ein gong i løpet av den neste veka.
Eg er ferdig konvertert eg og, så eg tek gjerne litt phat loot=D

Ferdig selv. Phat lootz mottas med takk.

Loot!

Luckbender Gloves
Enocunter: Reroll 1 skadeterning

Quickling Boots
Property: +2 athletics og acrobatics
Encounter: Move action, flytt deg (speed)+1 og få +2 AC mot opportunity attacks

Støvlene til Septimus
Hane tar på seg disse fordi han ikke klarer å stå imot:D


Caster-item kommer når Megrim er konvertert.



Kjør debatt!

Keisamt! Eg som var klar til å skriva at Hane var villig til å bli sørs voldeleg for å få dei støvlane=D

Debatt: Hane er gretten etter å ha blitt skjelt ut av Benedictus, og tek støvlane og tek dei på før dei andre i det heile tatt rekk å reagera.

Jeg føler meg ganske sliten og lei for tiden, og er redd for at jeg kanskje ikke får gjort noe særlig med den konverteringen på en stund. Mulig at jeg gjør noe i jula, men jeg tror at jeg rett og slett kommer til å ta en pause av et eller annet slag. Jeg kommer nok tilbake etterhvert.

Roger. Vi pleier å skjønne når det skjer ;) Da har du et item til gode ihvertfall.


Resten er fornøyde?

Eg er nøgd eg iallefall!
Eg kjem og til å vera på ferie fram til eit stykke ute i januar, så eg kjem ikkje til å vera her inne på eit par veker. Men viss nokon finn ut at dei vil stikka på oppdrag, så er eg lett med!