URP: Hvilken stav er det Megrim vifter med? Sorcerers har ingen CoC (Code of Conduct) så vidt jeg vet :D
--

Megrim svinger på staven (hoho) etterfulgt av en godt plassert bolt fra Lothar.
-og Forn vakler! Shak forsøker å få inn en pil han også, men noe tyder på at treffet på Adra var pur flaks.

Fullstendig rabiat fortsetter Forn å klore løs på Maladarius med sine siste krefter. Han får inn et treff uten å bli skadet av ildkappa (11 skade).

Hane->Mala
Nå er det freekill på gang!

URP: Nå som Adra er dau, så kan vel Megrim og Lothar poste samtidig som oss?

IRP: Hane helbreder Maladarius nok ein gong, då han ser at han er ganske hardt skadd. 13 helbreda

MIGHTY MACE ATTACK OF DOOM!
Angrep: 9

Resten kan også poste ja.

Svært lite fornøyd med at Forn ikke har sluttet å puste, forsøker Lothar å punktere lungen hans med bolt nummer ørten.

Angrep: 22
Skade: 4

Det klarer Lothar!

Forn skriker et skrik som nesten får kjøttet til å løsne fra beina deres, før han setter blikket i Hane og åpner munnen for siste gang.
"Tro ikke at dere kan stanse Maeglor så lett...! Dere kan ikke stanse oss! hahaahhahahahH"
Deretter blir hele Forns kropp til en svart gjørme som glir av beina og lander i en pøl på bakken. Det røde deformerte skjelettet blusser straks opp i flammer. Det eneste som blir igjen er den svarte pølen og litt aske som vinden tar..

---

Oppsummering fram til slutten: (Jeg gidder seriøst ikke å risikere flere 3.5-encounters, so sue me)

Altram er ikke å se. Sannsynligvis har han kommet seg vekk med skinnet i behold.
Hane kan på en eller annen merkelig måte føle seg fram til Septimus, den usle kompanjongen til Forn. Hane leder gruppa inn i en av husvognene, der Septimus fort faller på kne og trygler og ber for sitt liv. På bordet ligger det detaljerte tegninger av alle sammen i gruppa.

Så:
Hva gjør dere med Septimus?
Hva gjør dere med Shak?


XP og Loot kommer, samt en liten godbit helt til slutt.
Jeg foreslår at alle konverterer til 4e som nåværende level +1, så tar vi lootet når folk har anskaffet seg items.

Spørsmål til Septimus: "Kvifor har de teikningar av oss? Kva for nokre demonar er de de tilber? Kvifor var de her?"

Viss det visar seg at det er heilt umogeleg å få svar frå han, så tek me han med tilbake til Solhammaren, sånn at dei kan "avhøyra" han.

Kunnskap om religion om Maeglor: 21
This message was last edited by the player at 08:09, Wed 10 Dec 2008.

"D-d-deet var en del av planen! Jeg måtte ha noe å se etter når jeg skulle kamuflere de andre som dere. Ikke drep meg værsåsnill! Hjelp! Hva slags? Jeg aner ikke? Jeg tilba ingen demoner, jeg bare hjalp Forn. Han lovte meg penger og makt, jeg fikk ingen av delene.."


(Plass til knowledge når jeg finner passende info)

"Kva var det som var planen då? Og snakk sant kryp! Ikkje kom her og sei at du ikkje visste at Forn var ein demon!" Orda blir rett og slett hvest ut. Etter å ha sagt det roar han seg litt ned og fortsetter. "Viss du hjelp oss med dette, så vil du få ein mykje betre behandling av Solhammaren når me tek deg med dit, enn viss du ikkje er ærleg med oss og ikkje hjelp oss med alt du vett..."
This message was last edited by the player at 21:31, Wed 10 Dec 2008.

Hehey! Begynner å bli skikkelig Solhammermateriale av Hane jo :D

"Planen var, enkelt nok, å lure dere inn i hula å håpe på at dere dro på dere nok trøbbel til at vi kunne ta knekken på dere etterpå og bruke illusjonsmagi for å ligne dere. Med fri tilgang til Aegirheim ville Forn fått verdifull informasjon."
Han tar en kunstpause.
"Når det såkalte gode lovlydige samfunn ikke har plass til deg, hva gjør du da? Setter deg på bakken og ber til ett eller annen overnaturlig vesen som skal plukke deg opp av søla? Vi vet alle hva bønn er; å gjøre ingenting og fortsatt tror at du bidrar. Du er kanskje en sånn? Ja, jeg visste at Forn var en demon. Han skaffet meg mat. Penger. Huslys. Mer enn hva noen andre har gjort. I vanskelige tider kreves det vanskelige avgjørelser, og jeg angrer ikke."

---

Knowledge: Maeglor (eller var det Maelgor?) er en demonherre fra dypets 187. lag. Han er absolutt ikke på nivå med demonprinsene Grazz't, Orcus eller Demogorgon, men er absolutt ikke til å tulle med for alle enn de aller mektigste dødelige.

Lothar nikker forståelsesfullt til det septimus har å si.

"Samfunnet kan være trøblete, ja. Men å slå seg sammen med en demon er bare å be om bråk. Du har brakt dette ned over deg selv."

Han tusler så bort og spytter med forakt på askepølen som tidligere var Forn, mens han mumler noe om amatørmessige langfanter.

"Den vanlegaste grunnen til at lovlydige samfunn ikkje har plass til folk er at nevnte folk ikkje er lovlydige! Viss du finn ut at du er i trøbbel, så må du be til gudar som faktisk bryr seg om folk, som Sol, ikkje usle demonlorder som ikkje er verdige å tørka søla av beina til sjølv den minste Soltilbeder! Nå får du ta av deg dei magiske gjenstandane dine, dei blir konfiskert av oss, og så skal me ta deg tilbake til hovudkvarteret til Solhammaren."

"For all del.. Jeg forventer ikke at en Soltilbeder skal forstå uansett. Jeg tar det som har kommet min vei, som en mann skal."

Septimus blir strippet og bundet (og pisket?). Hva gjør dere så?

"Er dette noko heile landsbyen har vore med på, eller har ondskapen vore skjult for dei andre som bur her?"

Mens me snakkar saman legg Hane tinga hans oppi sekken mens resten sjekkar området for å sjå om nokre av dei magiske tinga til Forn ikkje brant opp.

Maladarius skuler på mannen og rister oppgitt på hodet. "Hva feiler det deg, mann? Ta ansvar for ditt eget liv, for svarte. Hvis det er så fælt, gjør noe med det! Ta saken i egne hender og rett opp i ting. Ikke bare sitt på ræva og syt fordi du ikke liker hvordan du har kjørt det i grøfta. Det løser ingen ting å selge seg selv som slave for mektigere vesener. De kunne ikke brydd seg mindre om deg og dine problemer. De er egoistiske drittsekker som bare tenker på hvordan de kan utnytte deg for å nå egne mål. Du plasserer deg selv i rollen som et offer, og forsøker å rette opp i det ved å legge seg langflat for sadistiske vesen som bare rævkjører deg. Bare se hvor du har havnet nå! Reis deg og ta saken i egne hender. Ingen bryr seg om deg mer enn du selv gjør. Hjelp deg selv, og ikke bare forvent at andre skal gjøre det." Han snur ryggen til og sukker.

"Aner ikke. Du får gå rundt og leke inkvisitør med alle i landsbyen hvis du føler at du må."
Til Maladarius blir Septimus mye mer krass:
"Jasså? Det er jævla lett for deg å si, eventyrerfaen. Det er ikke alle som er født med en eller annet unikt talent eller misforming som gjør at man kan reise rundt og tjene gull ved å ta livet av monstre og alskens annet. Hva tror du jeg gjorde? Jeg skaffet meg mat og husly, og det var flott så lenge det varte. Demon eller ei, Forn skaffet meg det trengte, da jeg trengte det. Jeg er klar over at reisen er over for min del, og jeg har ingen planer om å ikke ta den straffen som kommer min vei. I mellomtiden kan du klappe igjen kjeften din."

Maladarius bare kikker på Hane, "Vær så snill, kan jeg få lov til å kverke dette patetiske lille krypet nå? Om jeg må høre på den patetiske sytingen om hvor synd han syntes på seg selv hele veien tilbake, kommer det til å rable for meg."

"Nei, han skal få ein rettferdig rettsak hos Solhammaren."
Deretter går dei bort til Shak.
"Du hjalp oss med å fjerne Forn, og det verka som om du ikkje visste at Forn var ein demon. På grunn av dette kan me anta at det var andre i landsyen som ikkje visste at Forn var ein demon og. Det eg treng hjelp av deg til å gjera, er at du må finna ut kva for nokre av landsbybeboarane som var på lag med Forn, og kven som ikkje var det."

"Tåler ikke å bli motsagt, hva? Bare ty til våpen du ditt svin! Jeg har ikke noe bedre i vente uansett, og du ville tapt debatten. Fjols."

Shak stryker seg over skjeggstubbene og tenker litt.
"Jeg vet ikke om noen som visste det, men jeg kan ta en titt."
Med dette rusler han ut.


Noe mer dere skulle ha nøstet opp her nå, eller skal vi spole fram til den dramatiske finalen?

"Så du prøver å fremskynde din egen død ved å terge meg. Du er virkelig patetisk. Du kan nok ikke unnslippe Solhammeren så lett nei. Jeg lar meg ikke terge så lett. Jeg har nemlig reist med denne gruppa her en stund. Jeg har måttet takle utskjellinger og grove fornærmelser, både direkte og indirekte. Jeg har klart å la være å drepe noen av dem så langt, selv om jeg har hatt forferdelig lyst og har hatt noen glimrende muligheter, så jeg kommer i hvert fall ikke til å drepe deg." Maladarius rister på hodet, "Nei. Du skal nok få en langt verre straff, og du har bare deg selv å takke."

Septimus gliser rått.
"Jeg er ikke overrasket i det hele tatt. Heller Solhammerens straff enn å reise rundt med disse fjolsene. Hahahah!"

Maladarius bare kikker i bakken og trekker på skuldrene. "Jeg vet nå ikke jeg. Jeg har prøvd begge deler, og det er ikke særlig gøy å måtte smake Sols vrede bare fordi du er født litt annerledes enn folk flest. Jeg er fristet til å si at jeg ikke ville unne Solhammerens straff min verste fiende, men nå er jeg nødt til å gjøre faktisk det."

Han trekker på skuldrene.
"Skjebnens ironi."

URP: Eg har egentleg ikkje så mykje å nøste opp. Eg gir Shak ansvaret for å holda dei andre lovlydige, og tek Septimus med ned til Solhammaren for at han skal avhøyrast.

Shak kommer tilbake med 4 livredde og lurvete landsbyboere.
"Disse fire visste om Forn, men turte ikke å gjøre noe med det. Du får ta med dem også."