"Ha-hallo?"

Hane hører en stemme fra bakom en annen husvogn. Det viser seg å være en mann som sitter og spikker seg en smørekniv eller noe lignende.
"God ettermiddag, fremmede. Hva bringer dere hit?"

Litt rundt omkring åpnes dører og vinduer. Mennesker i alle aldre kikker på dere.

Hane går bort til mannen og bukkar.
"God dag, min gode mann! Me lurte egentleg på kvar de kom frå. Eg kan ikkje huska å ha sett desse husvognene her i området før."

"Har du noen gang vært i området her før da?"
Mannen gliser og avslører en munn der flere tenner mangler.

Noen av barna kniser av kommentaren.

"Ikkje akkurat her nei, men eg tenkte at de sikkert reiste litt rundt, sidan denne landsbyen ikkje var avmerka på kartet me fekk av Den Raude Måne. Og eg har ikkje sett dykk på nokon av turane mine mellom Aegirskog og Tåkefjella."
Han overser av barna gliser av han, og smiler høfleg tilbake til dei.

"Vi reiser litt rundt ja. Like greit å ikke bli for lenge på hvert sted."
Han fortsetter å spikke.

"Hvis det er noe du lurer på, kan du høre med Forn, lederen vår."

"Ja, då forstår eg!"
Hane kikkar seg litt rundt for å få eit lite overblikk over området, før han spør litt usikkert.
"Og kvar kan eg finna Forn?"

Maladarius kikker seg nysgjerrig rundt mens de vandrer gjennom landsbyen. Mens Hane prater med spikkemannen, går Maladarius forsiktig bort til ham og snuser på ham. Han kikker ned på det som spikkes og spør, "Økseskaft?"

urp: Sorry, trodde jeg hadde posta, men kom akkurat på at jeg måtte kopiere posten når routeren skulle resettes. Den ble naturligvis ikke lagret:P
--

"Forn finner dere i den retningen" sier mannen og peker
"Den midterste av de store vognene."

Han kikker forundret på Maladarius etter den underlige gesten, men får samlet seg nok til å svare. "Nesten. Knivskaft!"

Etter en liten ruslings innover finner dere tre vogner som er større enn de andre. De har blitt påmontert bein og en platting utenfor. Etter å ha banket på og ventet høflig i noen strakser åpner en værbitt mann med brunt hår og kraftig skjegg døra.
"Ja?"

Hane bukkar høfleg til mannen. "God dag! Er det du som er Forn?"
Hane stikk håpefullt ut handa. "Namnet er Hane Krigorson!"

"Nei, jeg er Vilhem, Forns sekretær og altmuligmann. Har dere en avtale?"

Bak den digre mannen skimtes et enkelt rom med bokhyller, skrivepult og stoler. Bak skrivebordet sitter en senete mann med grått velfrisert hår og skjeggstubber.

"Nei, me har ikkje nokon avtale. Me fekk berre beskjed om at me måtte gå til Forn viss me ville stilla nokre spørsmål."

"Åh."
Mannen tenker seg litt om, så åpner han munnen igjen.
"Jeg ser at dere ikke er herfra. Og et slikt platepanser er ikke billig. Jeg ser ingen grunn til å nekte dere å snakke med Forn. Stig på."

Han leder dere fram til skrivebordet og trekker seg stille tilbake.
Mannen kjent som Forn kikker opp på dere med en granskende mine.
"Og hvem er det jeg har gleden av å møte?"

Hane strekk fram handa og smilar breitt når dei kjem inn til Forn.
"God dag! Mitt namn er Hane Krigorson av Solhammaren. Eg og mine følgesvener er her oppe for å etterforska nokre saker på vegne av Solhammaren. Grunnen til at me ville snakka med deg var at me lurte på om de hadde lagt merke til noko uvanleg i området her i den siste tida. Me lurte og på kvar de kom frå, då me ikkje hadde sett dykk før. Alltid kjekt å læra nye folk å kjenna vett du!"

"God dag, herr Krigorson. Mitt navn er som dere helt sikkert vet Forn. Forn Alkans. Vi har ikke vært her i mer enn noen dager, men i følge noen av jegerne er det både sett og hørt merkelige ting i nærheten av en hule et lite stykke opp i fjellene her. Det har også vært folk her og spurt tidligere, på oppdrag av en viss Beniktus, eller noe i nærheten. Jeg husker ikke helt navnet, men uansett: Jegerne og noen av landsbyboerne fortalte utsendingene at de trodde det skjulte seg demoner og værre der inne. Etter å ha hørt dette forsvant utsendingene sørover."

"..Og når det kommer til det andre spørsmålet kom vi østfra. For den saks skyld har ikke vi sett dere før heller. Vi flytter den rullende landsbyen rundt, og blir aldri for lenge på hvert sted."

"Namnet var Benedictus ja. Han er distriktsleiaren av Solhammaren her i Aegirheimområdet. Dei som dro sør gjorde det for å henta oss, sånn at me kunne ordne opp med dette, viss det skulle visa seg å vera demonar der. Me kan jo ikkje ha demonar og det som verre er springande rundt omkring i fjella!"

"Akkurat. Benedictus. Jeg forstår. Da var det sannelig godt at dere dukket opp. Dere får bare sette i gang med det dere har i tankene. Og hvis dere skulle trenge assistanse er det bare å banke på. ..Vilhem, vis herrene ut er du snill."

Vilhem åpner døra og viser tegn til at dere skal stige ut.

"Jo, takk for hjelpa! Kunne me fått lånt ein av jegrane dykkar, sånn at me kunne funnet vegen til denne hola? For de er vel lika oppsatt på å bli kvitt desse demonane som me er?"

"Det får du nesten spørre dem om. Jeg vet ikke om Shak og Altram er i byen akkurat nå. Prøv å spørre litt rundt. De burde være tilbake snart hvis de er ute og sjekker fellene ihvertfall."

"Ja, då får eg berre sei takk for hjelpa nok ein gong, så kan me ta oss ein tur rundt og sjå etter Shak og Altram og høyra om dei er interreserte i å hjelpa oss."

Etter en liten rundttur i landsbyen viser det seg at jegerne, Shak og Altram, er ute og sjekker fellene sine.


Vente eller finne hula på egen hånd?

Etter ei lita stund med leiting sett Hane seg oppgitt ned på ein benk eller stein eller liknande.
"Nei, det er vel like greitt å leita etter denne hola sjølv."
Han sett ut i retninga der hola skulle vera, då dei sannsynlegvis har fått nokre vegbeskrivelsar frå føre.

Veien går oppover, oppover og litt mer oppover. Og ganske riktig; det ligger en huleåpning der oppe. Hula er av dugelig størrelse og er trolig ganske dyp også.

Dere har kommet et godt stykke lenger opp og kan se den rullende landsbyen der den ligger søvnig.

Hane stoppar brått opp der han leder gruppa. Han peikar mot nokre store steinar til høgre for holeinngangen og spør kjapt.
"Såg dykk det? Det var noko som bevegde seg der oppe!"
Deretter går han litt nærmare steinane for å sjå om han ser noko meir.

"Så ingenting, jeg."

Lothar klargjør likevel armbrøsten, og tusler etter Hane.

Hva? Var det stort?
Megrim myser opp mot hulen og ser etter ild, kvinner og farlige ting.