"Det var berre ein rask bevegelse. Eg såg ikkje noko form eller noko."

Med ett hører dere en mannsstemme fra et lite stykke lenger vest.
"Holdt, kom ikke nærmere!"

Hane stoppar opp der han går, men han held framleis morgenstjerna si klar.
"Kven er det?"

"Det er uviktig. Jeg vil vite hva dere gjør her. Det er ikke trygt her oppe."

"Er det du som er grunnen til at det ikkje er trygt her, eller er du ute for å fjerne det som gjer det utrygt?"

"Jeg passer på så folk ikke får seg selv skadet, eller til og med drept. Hula her er farlig. Dere burde snu mens dere kan."

"Det virker som om me har ein nokså lik jobb då. Vår jobb er nemleg å sørge for at folk som dei inne i hola ikkje får folk skadd." Han ser megetsigende i retningen der lyden kjem frå. "Det innebærer og eventuelle hjelpare av dei som måtte holda til der inne..." Deretter legg han om til eit meir innbydande tonefall. "Men viss du viser deg, og forteller kva me kan møta der inne, så lover eg at ingenting gale vil skje med deg. Iallefall ikkje frå oss."

Skrem: 11 (bæsj)

Maladarius har fulgt etter de andre, oppslukt av egne tanker. Når de nærmer seg hula rykker han plutselig ut av grublingen sin og roper ut "Støvler! Støvler var det selvfølgelig, av Bare Eigil Bard!Det er så irriterende å ha en melodi på hjernen og ikke vite hva pokker det er." Han spretter plutselig i været og smeller hælene sammen mens han gliser fra øre til øre, deretter synger han litt for seg selv. "Støvler! Du har dem nederst ved roten, det de lærde kaller foten." Han stopper opp og får endelig med seg at det foregår noe og gnistene farer opp rundt hanskene.
This message was last edited by the player at 13:17, Mon 22 Sept 2008.

"Spar deg for truslene. Det er jeg som har overtaket i denne situasjonen. ..Men hvis dere er så innstilt på å bli skadet, så kjør på. Bare ikke forvent noe hjelp der inne."
Det høres litt rasling, så er mannen vekk.

"Dust!" mumles det fra sidelinjen.

"For ein frekk fyr..."
Hane kikkar opp mot hola med eit skeptisk blikk.
"Viss dei er så farlege som mannen sa, så skal me ikkje sjå vekk frå at dei kan ha feller og sånn der inne og. Kunne du sneket deg eit like stykke foran oss og sett etter det Lothar?"

La oss heller stikke.
Megrim ser bekymret på Hane.
De vet at vi er her og at vi ikke er vennligsinnede, så de står nok og venter rett innenfor, skyter han fort inn, uten angst i stemmen. Vi kan komme tilbake senere, eller legge oss i skjul et stykke unna og se om noen kommer ut eller inn før vi viser at vi mener alvor.

"Jo, det kan godt henda at dei gjer det... Kva meinar de?"
Han henvender seg til Maladarius og Lothar.

URP: Såg me holeåpninga mens me snakka med mannen, eller kan det hende at han gjekk inn i hola?

"Stikke av... Liker nok snikeideen litt bedre, gitt."

Lothar studerer huleinngangen med noe som kan minne om selvsikkerhet.

"Hvis dere blir her og forsøker å ikke dø så lenge, kan jeg jo ta en liten titt. Jeg ville bli overrasket, ja direkte sjokkert hvis disse frekke demonmenneskene skulle få øye på meg. De er sikkert like dumme som de er frekke."

Hvis ingen forsøker å stoppe ham, sniker han seg opp til huleinngangen og titter inn, på utkikk etter feller og uhumskheter hele veien.

Hide: 32
Move silently: 20
Search: 16
Spot: 15

URP: Dere så huleåpningen. Han gikk ikke inn.

URP: Eg stoppar han ikkje

URP: Da stikker Lothar inn. Skader neppe å ta en liten titt. (Vet de ordene kommer til å hjemsøke meg siden, men skitt au.)

Stille som natten sniker Lothar seg inn..
This message was last edited by the GM at 23:51, Thu 25 Sept 2008.

URP: Er jo vel og bra det, men hadde vært ok å få vite hva i all verden han ser der inne. (Hvis ikke du har lagt inn en PM til de andre da, i hvis fall Lothar mest sannsynlig er fortapt)

blablabla

Skulle være i orden nå. Jeg som er for vant til å skrive alt on the fly :P
This message was last edited by the GM at 12:23, Fri 26 Sept 2008.

URP: Ting ser ut til å være i orden nå.

Orker ikke mer private text, halvparten av partyet ser teksten uansett.

Etter å ha tømt glassrøret med mørkesynsdrikk åpenbarer verden seg for Lothar. Gangen til venstre fortsetter et par meter innover. På venstre side av gangen legger han merke til en murt vegg, fullstendig ute av kontekst. Midt på den murte veggen er det en solid jernbeslått tredør.

Etter å ha kjent på døra kan han konstatere at den ikke lar seg rikke. I dørsprekken åpenbarer det seg en slå som ligger på andre siden av døra. Med kården under slåen lirker han den sakte men sikkert av. Et hult dumk lyder når slåen går i bakken på den andre siden.

Backup, eller kjører du på?

Da Lothar nå har konstatert at det slettes ikke finnes noen form for fare, i alle fall ikke ved inngangen, synes han det er like greit å hente de andre. Han går tilbake igjen, tråkker behendig over snubletråden, og forlater hulen. Vel fremme hos de andre sier han:

"Ikke noe uhumskheter umiddelbart, med unntak av en form for snubletråd. Best at vi bare går over den. Gangen deler seg så i to. Jeg sjekket den til venstre, og fikk dirket opp en dør. Har ingen anelse om hva som er på den andre siden, men de ville i alle fall låse det inne.

Det er mørkt der inne, og selv om jeg er så heldig å kunne se i mørket for øyeblikket, vil dere nok trenge noe lys.

Mitt forslag er at jeg sniker meg litt foran og gjør nytte av mørkesynet mitt, så følger dere etter."

Viss me følger etter med faklar, så vil vel du måtte snika deg veldig langt foran oss for at me ikkje skal bli oppdaga?