Lv 4
Ondskap i fjellet

Vi har funnet ut at en gruppe demontilbedere har gjemt seg i en hule i Tordenfjell hvor de forhandler med demoner og legger skumle planer. Sørg for at Sols rettferdighet blir brakt til dem.

Belønning: Ring of Protection +1

Maladarius tropper opp, klart til dyst. I tillegg til sitt vanlige utstyt bærer han nå en blå krystallhjelm, en kappe av blå flammer som nesten dekker ham fullstendig, de gnistrende lynhanskene, og han er innhyllet i tykk, grå røyk som skjuler kroppen hans fullstendig.

Hane venter på dei andre ved hovudkvarteret til Solhammaren, og går dei i møte når dei kjem.
"Det er bra at alle kunne komma! Demontilbedarane har visst blitt eit stort problem nå, men me skal vel klara å løysa det problemet og! Eg vett ikkje så mykje om det ennå, men Benedictus ventar på oss inne, og han kan nok forklara meir."
Med dette leiar han dei andre inn på kontoret til Benedictus.

Hane trer inn på et kontor han så vidt kjenner fra før. Det er ikke spesielt stort, men romslig nok for en ryddig mann. Benedictus sitter bak et tungt skrivebord av ibenholdt, kledd i en kirsebærrød våpenskjorte av sateng prydet med solhammerens gule og okerfargede emblem. Rødfargen symboliserer at han er leder av en avdeling innenfor organisasjonen. Satengen er noen vesentlige hakk mer luksuriøs enn Hanes svarte våpenskjorte av lin.

Bak skrivebordet står en relativt stor trekiste forsterket med bånd av smijern. Det henger en stor hengelås på den, som etter all sannsynlighet er låst.

Benedictus kikker opp fra noen papirer når banden gjør sin entré.
"God ettermiddag, Sersjant Krigorson. Jeg hører du har planer om å bringe Sols rettferdighet til demontilbederne? Hvis det er sant, er det gode nyheter. Har du den hjelpen du trenger?"

"Då har du høyrd rett, Solhånd! Eg har med meg Herr Maladarius, Skyggen Angnewait av den Sorte Lotus og Megrim Nyhus av den Første Sirkel." Han nikkar mot kvar og ein av dei når han introduserer dei. "Me har alle vore på oppdrag saman før, og me fungerer godt saman, så me tenkte at me kunne få hjulpet Solhammaren med å få vekk desse utyska! Men me tenkte at me kunne trenga litt meir informasjon om desse demontilbedarane. Vett du kvar dei held til, kva demonar dei tilber og eventuellt kor mange dei er?"
This message was last edited by the GM at 19:50, Tue 26 Aug 2008.

"Godt. De ble observert i nærheten av en hule på Tordenfjell, noen timers marsj mot vest fra passet. Derfra kan man skue utover Slangesjøen hvis været tillater det. For en effektiv og trygg reise, kan dere dra til Slangefortet og følge elva oppover til dere kommer til fjellet, og så klatre opp den veien. Jeg hører at Den Røde Måne har tatt kontrollen over Slangefortet, så den ruten burde være trygg."

"Vi vet desverre ikke hvor mange de er eller hvem de tilber, men jeg tviler på at det dreier seg noen vanlige smådemoner. Det er helst demonherrer og enda mektigere demoner som blir tilbedt av dødelige. Vi har ikke observert mer enn en håndfull av dem, men det vil ikke være urimelig å anta at de har langt flere tilgjengelig. Det kan også godt hende at de har demoner til å hjelpe seg. Jeg råder dere til å forberede dere på å måtte nedkjempe demoner. Hellig vann og velsignede våpen vil være til stor hjelp hvis de skulle vise seg at de har kontroll over smådemoner."
This message was last edited by the GM at 19:38, Tue 26 Aug 2008.

Lothar følger etter Hane inn til Benedictus. Ingen forandring er å skimte i utrustningen hans, med unntak av et par flasker som dingler i beltet.

Når Hane presenterer ham bukker han lett, og er tydelig fornøyd med at han nevner rangen hans, selv om han forsøker å skjule smilet.

Han holder seg litt i bakgrunnen og gjør ikke mye av seg, skjønt han kaster ett og annet nysgjerrig blikk mot kista bak skrivebordet.

"Ja, me har bekjempa demonar før me!" Han stoppar opp og humrer litt når han tenker på demonedderkoppen som nesten kverka heile gjengen i biblioteket. "Men eg har iallefall mogelegheit til å gjera våpen sånn at demonar ikkje tåler dei, så eg satsar på at me skal klara å hamla opp med eit par smådemonar. Einaste problemet er om det er mange av dei... Då kan me få eit problem... Men viss det blir for mange så skal me finna ut mest mogeleg om dei, og så komma tilbake med informasjon og henta forsterkningar, så klarar me dei neste gong!"

"Høres bra ut. Det er smartere å trekke seg tilbake hvis man møter for mye motstand."

"Jepp, det er akkurat det det er. Men viss du ikkje hadde noko meir info, så får me vel komma i gong. Det er jo tross alt eit stykke å gå!"
Viss Benedictus ikkje har meir å seie, så nikkar han høfleg og disiplinert til han, snur på hælen og forlater rommet.

Vel ute snur han seg mot dei andre igjen. "Har de noko de må handla inn før me stikk? Eller skal me berre setta i gong?"

"Har forsåvidt handlet det jeg trenger, med mindre vi skal følge Benedictus råd og hamstre litt hellig vann. "

Maladarius knipser på hjelmen så det ringer høyt. "Klar!"

"Den er grei!"
Hane sett i veg mot Slangeborga, med resten av gjengen på slep etter.

Veien gjennom Aegirskog i retning Slangesjøen går knirkefritt. Flere ganger kan dere høre lyder, men det viser seg aldri å være noe farlig. Et par orker blir observert, men alle tar beina fatt når de ser hvilket kaliber eventyrerne er av.

Omsider skuer dere utover Slangesjøen skodden som vanligvis ligger over sjøen og morgenen er borte, og man kan se langt. Ikke langt fra land befinner det seg små øyer. Det er på disse små øyene slangene som gir sjøen sitt navn legger eggene sine på. Ferden fortsetter nordover, der dere etterhvert kommer fram til Slangefortet. Fortet har akkurat skiftet eierskap, så ting er ikke helt på stell enda. Det er likevel mulighet for en liten matbit og en hvil før dere tar fatt på klatringen.

Etter noen timers klatring står dere på et lite platå og skuer utover en liten landsby som ikke er avmerket på kartet. Etter nærmere obersvasjon virker det som om landsbyen for det meste består av store vogner. Husvogner, omtrent.

"Jøss. Er det folk her?" Maladarius kikker undrende på landsbyen. "Skal vi hilse på?"

"La oss det. Det skader neppe oss, og det kan jo alltids hende de har noe nyttig informasjon."

Ja, det kan vera ein god ide det!
Hane sett i marsj nedover mot husvognene.

Noen av husvognene har nye stålbeslåtte hjul, mens andre er halvråtne og beslått med rustent jern. Like fullt ser det ut som om at de fungerer, og hjulsporene er ikke mer enn et par netter gamle.

Hane finner veien til en av de nærmeste vognene og banker på, men ingen svarer. Etter flere bank kjenner han på døra. Den er åpen.

Hane vil ikkje gå inn i ein framadmanns husvogn, så han roper istaden for å sjekka om dei ikkje høyrde han.
"Hallo? Er det nokon heima?"
Viss ingen svarer, så sjekker han dei andre vognene.

Lothar blir tydelig nervøs av stillheten, og drar frem armbrøsten mens han prøver å oppdage tegn til liv.

Spot: 8
Listen: 7