Som et steg på veien til å utvide vår geskjeft har vi tatt på oss et oppdrag i Estan. En sønn av en innflytelsesrik handelsmann trenger en gruppe eventyrere til å ta seg av et problem.

"Ja, da var vi etter alle sannsynligheter i Kyråsvatn. Hvordan kommer vi oss videre? Er vel best å ta sjøveien igjen? Estan er langt unna."

urp: Jeg kopierer beskrivelsen fra forrige oppdrag.

Skogen langs bredden viker etter hvert for gresskledde åser, og snødekkede tinder kommer til syne på horisonten. Elva svinger inn i en dal hvor en by klamrer seg til en åsside. Selve byen er omringet av en høy palisade. Utenfor denne er en mengde hus, hytter og gårder. Her i dalen kryr det av små fiskebåter på elva, og ved første øyekast kan man lure på hvordan en båt som Nereid skal komme seg forbi uten å komme farlig nær en fiskebåt eller hekte seg fast i garn.
Mannskapet om bord er straks i full gang med å styre Nereid forsiktig inn mot havna.

"Ja, vi får se om vi finner en fiskebåt som skal i riktig retning."

Owyld blir stående uten å foreta seg noe.

"Eller eventuellt ein annan handelsbåt. Me kan jo vera heldige og finna ein som går heile vegen til Estan!"
Otros begynner å spankulere rndtomkring på kaien, mens han halvvegs kikkar etter båtar som kanskje kan ta dei rett veg og halvvegs nyt livet.

Når Otros går, følger Owyld etter.

Navanna har framleis ikkje sagt noko etter at dei gjekk av båten, ho går litt tilfeldig rundt i akkuratt passe avstand til at ho høyrer alt dei seier, men ikkje så nært at ho vert ein naturleg del av samtalane.
Når Otros legg i veg følger ho etter, dog fortsatt på litt avstand medan ho kikkar seg sånn halvinteressert rundt.

Mens Otros spankulerer rundt som en hane tusler Argul bort til noen tilfeldige personer og graver litt.

Gather information: 12

Jeg spoler litt fremover til selve oppdraget, om det er greit for dere. Det er straks middag nå, men jeg skal ta en skikkelig posterunde litt senere i kveld.

Kjempegreit:P Action ftw!
This message was last edited by the player at 16:25, Sat 11 Oct 2008.

Etter å ha forhørt dere litt finner dere en båt som skal videre samme dag. Kapteinen er glad for å få med seg noen kampdyktige eventyrere på turen, så han lar dere bli med uten noen form for betaling.
Elva renner etter hvert ut av dalen og inn i en lys skog. Terrenget forandrer seg ikke mye før dere nærmer dere havet, hvor høye klipper reiser seg fra vannet. Båten ender sin ferd i en havneby ved navn Erikshavn. Der finner gruppen et skip som skal sørover med tømmer til Estan neste dag. Natten tilbringes på et brukbart vertshus hvor terningspill betaler for oppholdet.
Dere hører rykter om at merkelige ting foregår oppe i Aegirheim. Monstre, demoner og flere eventyrere enn man kan telle.
De neste dagene tilbringes på et lite skip som seiler sørover langs kysten av Adelheim, Jarnar og Costeran. Til slutt seiler skipet inn mot Estan By. Bakken skråner opp fra havkanten og opp mot en åskam som løper langs hele kysten så langt dere kan se. På denne skråningen ligger den enorme havnebyen, og det ser ut som den har krabbet opp av vannet lagt seg til i solen. Et stort fyrtårn, helt alene på en liten holme, markerer inngangen til havnebassenget hvor mange skip fra rundt om i hele verden er samlet. Flere bymurer, en utenfor den andre, deler byen inn i seksjoner, som ringer i vannet. Hver av dem hesteskoformet, med hver av endene ved vannkanten. På toppen av de ytterste tårnene lusker katapulter, klare til å kaste sine dødelige prosjektiler mot fiender som kommer vannveien.
Skipet er lite nok til å seile helt inn til kaia, og det legger til ved den nest innerste ringen av byen. Dere går i land midt i en strøm av mennesker som later til å bevege seg i flere retninger. Lyden av mennesker og måker er overveldende, men ikke like overveldende som stanken av fisk som blander seg med saltvannslukta dere akkurat har rukket å venne dere til.
Dere klarer å kjempe dere frem til en sidegate hvor trafikken ikke er stor, så dere rekker å få et overblikk og snakke om planen videre, når en høy, tynn mann med kort, mørkt hår og brune øyne blir spyttet ut av folkemengden. Han kikker på dere et øyeblikk før han kikker ned på et papirark han holder, og så på dere igjen. "Er dere leiesoldatene? Jeg ble sendt ned hit for å finne dere. Mester Mezzia venter dere."

"Apapap, ikke så fort! Hvem er så du om jeg tør spørre?"

"Navnet er Tyvis. Jeg jobber for Mezzia." Mannen fortrekker ikke en mine.

"Et navn så godt som noen. Nå som vi har blitt kjent kan du vise vei, min gode mann."

Tyvis fører dere gjennom byen og opp mot høyden. Lagerbygninger viker vei for butikker og forretninger som viker vei for boliger som viker vei for parker og store hager som omringer flotte herregårder. I en treetasjers herregård omgitt en velstelt hage holder Bruno Mezzia til. Turen går inn i en flott dekorert spisesal, dominert av et langt, mørkt trebord, dekorert med et intrikat symbol av et seilskip på et skjold. En lysekrone i krystall henger rett over bordet og kaster et forsiktig lys over rommet.
Mannen ved bordet reiser seg og presenterer seg som Bruno Mezzia. Han er en kjekk man i midten av tjueårene. Hans blå øyne som glitrer lurt, blondt hår som virker en anelse ugredd. "Velkommen, velkommen. Sitt ned og spis et måltid med meg, så får vi sjansen til å bli litt bedre kjent før vi snakker forretninger." Han setter seg og sender Tyvis etter maten. "Jeg har snakket litt med Den røde måne, og de går god for dere. Hm, Argul, var det det du het? Jeg er litt spent på å høre hvor du kommer fra og hva du har gjort tidligere."

Owyld tar av seg alvhjelmen og setter en ved siden av seg på bordet. Han sitter og spiser maten i mithralbrystplata si og ser generelt ut som en barsk og muskelsterk alvekriger.

"Mange takk, Herr Mezzia. Argul er navnet ja."
Argul tar plass ved bordet og henger koboldkappa over stolen så hodet ikke synes så godt, og finner seg noe snaskens å ha på tallerkenen.

"Jo, du skjønner. Min far Harragh var av Savene-folket i fjellene lengst mot nord på kontinentet. Etter en ulykke ble hele stammen tatt av dage utenom min far. Siden giftet han seg med en menneskekvinne, tro det eller ei. Han fikk én sønn. Jeg er født i Reugen, men ser på meg selv som Savene. Jeg dro nordover til fjellene og ble der en stund før jeg oppdaget at ukjente krefter hadde tatt bolig i meg, en noe mystisk gave fra min far. Derfor dro jeg til Aegirheim, der Den Røde Måne etterlyste eventyrere av alle slag. Siden den gang har jeg forsvart byen fra krigerste hobgobliner to ganger, utforsket gamle ruiner og bekjempet en sumpheks, for å nevne noe."

Otros sett seg ned med bordet og lar Argul snakka.

Praten går gjennom måltidet. Bruno småprater litt med hver og en. Det virker som om han har forhørt seg litt om dere allerede. Ikke så mye at det er veldig mistenkelig, men nok til at han vet hvem han har hyret. Han spør litt om bakgrunn, erfaringer og ferdigheter, men er forsiktig så han ikke blir for nærgående. Når måltidet er over leder Bruno dere inn i en peisestue hvor det er satt frem en karaffel med cognac og nok glass til alle. Peisestua er minst like utsøkt dekorert som spisesalen, men en stor skrivepult i eik, flere myke sofaer, og opplyst av en rekke oljelamper. Så snart alle har satt seg begynner praten om forretninger.
"Som dere alt kanskje vet, mistenker jeg en konspirasjon som inkluderer en rekke korrupte medlemmer av regjeringen. Jeg tror at siden våre konkurrenter ikke har lykkes med å slå oss med redelige midler, forsøker de nå en mer direkte tilnærming. Jeg tør ikke søke hjelp av noen her omkring inntil jeg vet mer om denne konspirasjonen. Jeg vet ikke hvem jeg kan stole på, og jeg tør ikke gjøre noe før jeg vet mer om hvem som er innblandet og har konkrete bevis. Det har vist seg vanskelig å få hjelp fra min egen familie. Jeg er den eneste som bor her i byen, og jeg tør ikke stole på noen av de som jobber for oss siden hvem som helst av dem kan være spion. Den eneste jeg stoler på her min egen, personlige tjener, Tyvis. Jeg er villig til å betale dere to hundre gullmynter hver per dag. Dere vil så klart også få Hus Mezzias evige takknemlighet." Han tar en slurk cognac og puster ut. "Deres første oppgave vil bli å eskortere Tyvis når han møter en person som kan være villig til å forråde sine medkonspiratører. Jobben deres blir å beskytte Tyvis i tilfelle det er en felle. Om det går bra kan jeg garantere flere muligheter til å slå til mot de onde kreftene som forråtner byens kjerne."

Otros har nytta middagen til å få oppdateringar på kva som har skjedd i Estan siden han dro. Når dei flytter seg inn i peisestua heller han seg eit glas konjakk og høyrer interessert på monologen mens han super litt av konjakken. Når Bruno er ferdig med å snakka, så lener han seg fram og begynner sjølv. "Så konspirasjonen strekk seg altså heilt til regjeringa... I samarbeid med nokre av dei andre store husa då kanskje? Har du peiling på nokre namn, eller er dette for det meste insinuasjonar? Og kven er det Tyvis skal møta i morgen? Kva vil du tippe sannsynlegheten for at det er ein felle er?"