"Roleg, Zot."
Til mannen;
"Kor langt borte frå møtestaden er me? Du skal vise oss den staden om det så er det siste du gjer. Du skal tidsnok komme i form igjen når me kjem tilbake!"

Nervevraket viser dere møteplassen: En lysning i skogen en kilometer unna. Han forklarer dere hvilke naturmerker dere kan se etter for å huske veien dit. Det er ingen tegn på at han lyver.

URP: Er mannen veldig hardt skadd?

Han er bloodied og shaken/dazed/alt mulig som representerer et nervevrak.

Da gir jeg fyren en Lay on Hands. Jeg bruker en surge og han får igjen sin surge value.

Mannen blir mye bedre.

Zot holder hele tiden øye med ham, og er klar til å gjøre ham mye verre igjen om han finner på noe tull.

Aelras noterer ned tegnene så han skal huske veien.
"Er alle klare til å dra tilbake?"

Dere kommer tilbake til Aegirheim. Mens dere diskuterer på veien, kommer dere på følgende:

- Da dere gikk for å undersøke den nordvestre delen av Aegirheim by, der det stakkarslige huset til den døde kvinnen ligger, så dere svært få barn i gatene. Faktisk ingen.

- Mannen og damen som dere banket på og spurte etter tips, oppførte seg ganske aggressivt og merkelig. De hadde heller ikke barn.

urp: Jeg vil åpne for muligheten nå at dere avslutter/rydder opp alt som det går an å rydde opp i selve Aegirheim. Dere må selv finne ut hva det kan være. Det vil gi i tilfelle gi dere nok XP til å gå opp en level, før dere drar tilbake i skogen igjen og møter de mystiske bakmennene (som vil gi dere en level til. Da blir møtet i skogen et "nytt oppdrag". Alternativt kan dere la oppryddingen være og så dra ut i skogen på første anledning, som en del av det nåværende oppdraget. Da vil dere gå opp kun èn level.
This message was last edited by the GM at 11:20, Thu 18 Dec 2008.

The Blair witch!!!!!!
Urp: Stemmer vel for at me ordnar opp i Aegirheim først.
Men er forsåvidt same for meg i grunnen.
No vert det uansett ein pause sidan både eg og martin stikk til afrika...

URP: Stemmer for det samme, men hvordan gjør vi det angående Eriks utenlandsopphold etter nyttår? Jeg har nok av rollepersoner, så kan godt vente.

URP: Det er nett det same for meg. Dramian blir nok kassert når oppdraget er over uansett.

Du tar en Erik altså...? :) Jeg pleier å sende mine uønskede ut "i skogen" eller ut på en lang tur etc. Har blitt ganske mange av dem...

Jeg vil tro at jeg har fått orden på sakene i februar/mars. Da vil jeg nok ha litt overskudd til å poste på kveldene. Vi får se det an og ta det da!

URP: Eg tek ein Erik ja=D Men Dramian er jo lett og fiksa! Han treng berre blanda Essensmiksen sin litt feil, så blir det fort ein overdose der i gården=D

Sant! :) Hvis det skal være litt mer Sølvmor(d)surt, så kan nok jeg fikse det. (Jeg tenkte faktisk ikke over at navnet lignet da jeg fant på det. Underbevissthetens veier er uransakelige.)

*bump*

flytter til over de stengte trådene.

Jeg haaper aa kunne fullfoere dette eventyret f.o.m. 1. mars. Det boer ikke ta lang tid aa fullfoere det. (Del 1, oppsummering av narkosituasjonen saa langt, i Aegirheim.). Deretter slenger jeg opp fortsettelsen: Del 2, oppgjoeret med bakpersonene i skogen, eller hvor enn de viser seg aa vaere.

Traaden kan godt vaere blant de stengte fram til da.

OK, på tide å avslutte denne første delen av Korrupsjon i Aegirheim.

Oppsummering så langt:
----------------------

Det hele startet med at Benedictus viste dere et grønt inntørket kvinnelik i kjelleren sin. Dere undersøkte huset i den nordvestre delen av byen der hun ble funnet og fant grønne blader og glasskår som viste seg å stamme fra en fin krukke med slangesymboler på (Ssaa, fra Mumaraki). Da dere gikk ut av huset, oppdaget dere en mann som spionerte på dere. Han slapp unna, men ved at dere banket på forskjellige hus, inkludert huset der Lorsul og mannen hennes bodde, fikk dere tips om en villa der dere kunne finne spionen. Det var ingen barn å se inne hos Lorsul og mannen hennes, og heller ingen barn i gatene noe sted. Spionen hadde støvler som matchet beskrivelsen dere fikk av sønnen til den grønne inntørkede kvinnen. Etter en kamp mot spionens slangemonster, overmannet dere spionen og avhørte ham. Han fortalte at han solgte narkotiske blader til barna i bydelen og at foreldrene ble agressive når de ville kjøpe flere blade til barna sine, men ikke hadde råd. Dramian smakte på et blad, ble avhengig og klarte såvidt å motstå fristelsen om å spise opp hele lageret til spionen, delvis fordi at han var herdet av tidligere bruk av andre narkotike stoffer. Spionen viste dere stedet i skogen der han får leveransen av bladene, fra ukjente partnere. Dere ble nesten drept av et plantemonster og skorpioner.

Dere kommer tilbake til Aegirheim. Dere leverer den medtatte spionen til Solhammeren, som steller sårene hans i fengselet sitt. Dere får audiens hos Benedictus. Etter å ha fortalt hva dere har sett og vist ham noen blader, sier Benedictus:

"Dette var virkelig triste nyheter. Mine mistanker viste seg å være berettigete. Mørke krefter utenfra har introdusert disse onde bladene til Aegirheim i håp om å radere ut alle barna i byen - en hel generasjon. Takket være dere vet vi nå hvor leveransen kommer inn. Deres neste oppdrag blir å stanse denne leveransen og fakke de skyldige."

"Like før den grønne kvinnen døde, oppsøkte jeg henne i all hemmelighet i huset hennes. Hun fortalte meg at de to ungene hennes hadde fått blader fra mannen som dere har fakket. Ungene tigget henne stadig om å få flere blader, og når de ikke fikk det, la de seg på sengen, viste sykdomstegn og skrek i smerte. Sykdomstegnene lignet det som moren til slutt døde av - tegn på grønn inntørking. Moren holdt krukken i hånden og bønnfalt meg om å få lov til å gi flere blader til ungene. Jeg sa til henne at kun Sols nåde kunne befri barna hennes fra forbannelsen, og at hun måtte slutte å gi barna blader og være sterk i troen på Sol. Så forlot jeg dem."

"Etter at dere gikk for å undersøke, åpnet vi magen på det grønne liket. Magen hennes var full av blader. Jeg tror hun i desperasjon spiste alle bladene selv, slik at hun ikke kunne gi dem til ungene. Resultatet av dette så vi. Kvinnen døde, og jeg hadde rett - ungene ble bra igjen når de ikke fikk tilgang på flere blader. Ungene er i trygg forvaring hos oss nå. Men jeg forstår ikke: Hvorfor brente hun ikke bare bladene, eller kastet dem et sted utenfor huset? Hun hadde ikke trengt å spise dem alle selv."

"Uansett - det er grunn til å tro at alle ungene i den nordvestre bydelen er omkommet som følge av bladene. Det kan finnes gjenværende foreldre som fremdeles er avhengige av blader, men siden vi stopper leveransen, vil foreldrene bli bra igjen. Det som imidlertid ikke blir bra igjen, er traumene hos foreldre som har sett barna sine tørke inn og dø av blader. Foreldre som i hemmelighet har gravlagt unger i nattens mulm og mørke. En sky av fortvilelse må ha lagt seg over bydelen - en sky av visshet om at noe forferdelig hadde rammet dem alle. Når to ektepar møttes på gaten - ektepar hvis unger tidligere hadde lekt sammen jevnlig - møttes på gaten og så at hverandres unger manglet, trengte de ikke spørre. Et blikk må ha vært nok - de visste om hverandres tragedie, men var for skamfulle til å oppsøke noen for sjelesorg. De var alle for skamfulle, alle unntatt èn. Sol bevare henne. Det var slik jeg fikk vite om det."

Benedictus kikker ned i gulvet. Ansiktet og øynene hans viser dype spor fortvilelse og medfølelse.
This message was last edited by the GM at 17:56, Sun 08 Mar 2009.

Aelras begynner nesten å grine. Han tørker en tåre fra kinnet med ermet og prøver å holde seg så "soldatsk" han makter. Men nå Benedictus er ferdig med å snakke brenner han med en ny glød.

"Vi skal sette en stopper for dette i Sols navn, vær du trygg!"

Zot lytter til fortellingen uten å fortrekke en mine. Bare den mest årvåkne ville kunne skimte en ørliten rykning i munnviken, noe som kunne være et hint om et smil. Når Benedictus er ferdig rister Zot oppgitt på hodet og sukker.

"Hvis dere har tid før dere skal møte bakmennene i skogen, er dere velkomne til å hjelpe med å gi sjelesorg til ofrene i den nordøstre bydelen. Jeg og resten av Solhammeren i Aegirheim skal gå fra dør og dør og tvinge sannheten ut av dem. Etter at de har lettet sine hjerter, holder vi en messe her i tempelet. Jeg regner med at du Aelras vil hjelpe med dette. Du, derimot..."

Han kikker på Zot, granskende.

"Jeg kjenner meg ikke trygg på dine hensikter. Vennligst hold deg unna seremonien."
This message was last edited by the GM at 02:17, Wed 11 Mar 2009.

Jeg har dessverre ikke tilgang til DMG her i USA. Jeg kommer hjem den 12 april, så først da kan jeg gi dere ordentlig belønning for dette evnetyret. Det jeg kan si sikkert er at alle får minst nok xp til en levelup (Hvor mye trengs for level 2? 1000 xp?).

I tillegg bruker jeg standardpakken for belønning for et level 1 oppdrag med 4 spillere. Jeg har allerede gitt dere følgende:

4 healing potions
20 gull
+1 resounding warhammer.

Dere får resten av belønningen i form av gull og magiske gjenstander fra en kiste som Benedictus har. Hvis dere vil vite hva det er før den 12 april, må dere selv se på standarpakken og se hva som mangler. Velg gull istedet for flere potions og edelsteiner der dere har muligheten til det.
This message was last edited by the GM at 02:17, Wed 11 Mar 2009.

Har ingen problemer med å vente. Aelras har uansett fått sin del av skattene, da han tok hammeren.

I kista til Benedictus finner dere følgende gjenstander som dere får som belønning:

Barbed Baldric (Adv.vault pg. 164): Et belte som river opp alle som prøver å gripe fatt i deg. Alle fiender som har deg i et grep på starten av din tur får 1d8 skade når du begynner turen.

+1 Symbol of Turning (lv 4 item):  Det gir +1d6 radiant skade på crit. Power (daily): Standard Action. Du må ha channel divinity class feature for å bruke denne poweren. Bruk Turn Undead. Du kan gjøre dette selv om du allerede har brukt Channel Divinity dette enounteret.


I tillegg ligger det 400 gull i kista.

Dere fikk 1000 xp hver for dette eventyret.
This message was last edited by the GM at 21:26, Sat 14 Mar 2009.

Tar gjerne beltet. :)