Det virker som en evighet siden nå, selv om det bare er noen minutter siden. Sinubar babler av sted om sin fantastiske makt over magi og hans påkallingssirkel som vil revolusjonere påkallingsmagien for all fremtid.
Bla bla bla bla bla bla bla bla. Er han ikke ferdig snart?
-Men så, omsider:
"Ja, det var vel sånn omtrent alt om emnet som ikke er overdrevet avansert. Du fikk med deg hva det var jeg trengte... Nikodamus var det vel?"

Nikodamus skvetter til og kikker forvirret på mannen, "Hæ? Hva? Nei, jeg kan ikke si det. Kan du oppsummere?" Halvveis ubevisst går han over skjoldet for å sjekke at alt er som det skal være og at det er godt nok polert.

Sinubar himler med øynene og leser nok en gang fra lista.
"Det var altså skjell fra en drageblodet kobold, en blodprøve fra en demon og en høne. Hva det skal brukes til får du vite når du har skaffet meg sakene."

"Ja vel. Greit. Høne?" Niko trekker på skuldrene. "Ja vel." Han reiser seg og griper spydet. "Snart tilbake." Han legger kursen mot nærmeste vannhull for å forsøke å grave opp noen rykter om kobolder og demoner.

Letingen ender opp på vertshuset Den Heldige Eventyrer. Stedet er som vanlig ikke smekkfullt, da klientellet stort sett er barske eventyrere. Likevel sitter det noen bønder og annet rundt omkring.

[Skill]
Rull en skillcheck du føler er passende med forklaring på hvorfor den er det.

Nikodamus vet at folk ofte ikke setter pris på hans noe bryske væremåte, og han har lett for å velge de gale ordene. Han vet også at alkohol løsner på folks tunger. Derfor ser han seg ut en gruppe som ser passelig tørst ut og spanderer en runde eller to mens han fisker etter informasjon om kobolder og demoner (og helst hvor slikt er å finne). Om han ikke har hellet med seg, fortsetter han til neste gruppe. Niko passer på å prate så lite som mulig, men prøver heller å la andre stå for pratingen mens han forsiktig dytter samtalen i riktig retning av og til.
Han drikker sammen med de andre, men passer på å ikke bli for full. Om nødvendig holder han på så lenge han klarer å holde ut med drikkingen.

Endurance: 20
Har 25 gp å gå på.

Etter hvert som minuttene jogger av gårde blir mennene fullere og fullere mens Nikodamus holder seg på et anstendig nivå. Ved å dytte samtalen forsiktig i riktig retning får han med seg noen bruddstykker her og der:

*Det har ved flere anledninger vært kobolder i Aegirheim, blant annet i fengselet og en tyvebande som lusket rundt og stjal alt de kom over.
*Ingen har noensinne sett en demon, men det finnes magikere i byen som kanskje har peiling. Mipsy og Vante blir nevnt flere ganger, samt Jogun.
*Høner er ingen sak å finne. Hvis du betaler for den, kan en av mennene til og med selge deg en.

Niko lokaliserer denne Jogun for å finne ut om det er noe informasjon å hente fra den kanten. Han går rett inn i Joguns forretning, "Hei du! Er du Jogun? Jeg leter etter informasjon. Jeg må finne kobolder og demoner. Mer bestemt et skjell fra en drageblodet kobold og blod fra en demon." Han kikker seg raskt rundt på de underlige tingene i butikken og gjør en grimase. "Vet du noe som kan være til hjelp?"

"Huh? Ja! Det stemmer. Mitt navn er Jogun." Han hever øyebrynene etter spørsmålet.
"Kobolder sier du? Så vidt jeg vet har det aldri vært noe problem å finne kobolder i området, men en drageblodet en kan jo bli en større utfordring. Jeg tror nok du må undersøke områdene rundt Sorgsteppene i Nord, på andre siden av Tordenfjell. Det sies at det vandrer demoner der også, så kanskje du kan slå to fluer i en smekk."

Wisdom: Til tross for alkoholinntak kan du sannelig huske å ha sett en kobold på vertshusets kjøkken.

Niko gir Jogun en nikk og forsvinner ut døra igjen. Han setter kursen tilbake mot vertshuset. Han går rett inn på kjøkkenet uten å nøle. Der inne roper han på kobolden som jobber der. "Kobold! Er du drageblodet? Jeg trenger et skjell fra en drageblodet kobold!" Han spenner på skjoldet i tilfelle krypet gjør motstand, og dunker spydet i gulvet for å vise at han mener alvor.

Kobolden kommer trippende med ermene brettet opp og forklet fullt av såpeskum.
"Eh.. Hvordan vet man det?"
Han åpner munnen og hveser et par ganger, men gir opp.
"Nei, jeg tror ikke det.."

Niko slapper litt av, men holder seg allikevel klar til kamp. Han kikker mistenksomt på den lille øgla. "Så du vet ikke om noe slikt? Eller bare spilelr du dum? Vet du hvor jeg kan finne noen av dine artsfrender?"

Kobolden setter henda på hoftene og blir snurt. "Hvordan skal jeg vite det daa? Jeg ble reddet i Duviks Pass. Prøv der du."

Nikodamus står og studerer det patetiske krypet en liten stund før han tar spydet under armen. "Nei, jeg tror ikke det. Jeg stoler ikke på deg." Han snur og går ut. Vel ute legger han i vei mot Sorgsteppene. Den gamle gubben er sikkert mer til å stole på enn øglekrypet, selv om han sannsynligvis er senil. To fluer i en smekk høres bra ut.

Ferden går ut av Aegirheims nordport og gjennom Aegirskog nordover langs elva. I området rundt Tordenfjell og gjennom passet regner det og blåser kraftig. Videre går ferden gjennom den fuktige tåredalen der dråpene som vanlig henger fra greinene på de halvråtne trærne. Oppover mot fjellene bak synker temperaturen drastisk.

Omsider, etter en strabasiøs men ukomplisert reise står den djerve krigeren ved foten av Sorgsteppene når den tredje dagen gryr. Kald vind suser langs bakken og virvler opp støv som gjør sikten vanskelig.

Hvilken vei?

Fortsetter rakt mot nord.