En liten gruppe druider holder til i området. To av dem reiste opp til en sjø i Tåredalen for å etterforske det unaturlige uværet som ser ut til å komme derfra. Ingen har hørt fra dem siden. Vi trenger noen til å finne ut hva som har skjedd med dem.

Ellodir tek med seg resten av gjengen bort til druidesirkelen for å høyra kva dette går ut på.

Cerinwe står og trimmer en busk i parken sin når dere kommer. Hun kikker opp og lytter til spørsmålene deres i noen sekunder. "Så dere har tatt på dere oppdraget om å finne druidene, ja. Corvus og Ursinal er deres navn. De trener under Quercus, en gammel og mektig druide som har holdt til i område i lang tid. De reiste opp til Tåredalen for å undersøke uværet som herjer der, men har ikke gitt lyd fra seg siden. Det skal være en forlatt leir eller noe ved bredden av en innsjø. Der skal man kunne finne et av disse magiske speilene. Det andre speilet står på vertshuset, så reisen skal gå raskt. Jeg foreslår at dere begynner letingen der. Noen spørsmål?"

"Ja jeg har et spørsmål. Har du ingen dyr?"

Alvekvinnen blunker litt forvirret og svarer, "nei, jeg har ikke det."

Ellodir kikkar blidt bort på Umbra, som har lagt seg til rette i skuggen av nokre trer, og svarar lett til Eodrac.
"Du må jo ikkje ha dyr for å driva på i skogen vett du! Det er jo du eit levande bevis på!"
Han kikkar så på Cerinwe. "Korleis ser desse to druidene ut? Det kunne vera greitt å kunne kjenne dei igjen, viss det verste har skjedd og me kun finn nokre lik..."

"De er begge orker. Ursinar er en stor, kraftig kar. Ganske hårete er han også. Han kler seg gjerne i et tykt panser av kitin tror jeg.
Corvus er ganske lita og nett til ork å være, men større enn meg. Hun har en lang flette med ravnsvart hår. Hun kler seg i sort lær og bærer dolker."

Ellodir ler litt. "Liten og nett, bærer dolkar, det er nett som å høyra nokon beskriva deg dette Eodrac!"
Han ler litt til før han bukkar ærbødig til Cerinwe. "Då skal me nok klara oss ja! Tusen takk for informasjonen, så skal du nok sjå at me finn ut kva som har skjedd her!"

"Jaaaa, men det var før. Nå har jeg jo lært meg å bruke denne staven. Men kanskje jeg kjøper en dolk igjen en gang. De var jo veldig nyttige."

URP: Beklager stillheten, måtte ta meg selv i nakkeskinnet og skrive utkast til semesteroppgave.

Ellodir bukkar nok ein gong og tek turen til vertshuset for å gå gjennom portalen.

URP: Null stress, det er sånn ein bør ha lov til å gjera! Du skal tross alt studera og=D
This message was last edited by the player at 23:05, Thu 05 Feb 2009.

URP: Nuvel.. ;b Uansett, er vi klare? Er ivrig på å teste ut Eodracs nukingteft. Er Aldrian operativ?

URP: Eg er klar! Skal bli digg å få prøvd ut detta her=D
Eg skal vekk i helga, men det er berre å knekka i gong. Det er sikkert ikkje min tur i den første kampen før søndag kveld uansett, så det går vel greitt.

Urp: Aldrian er 110% operativ!

Aldrian følger lydig etter de andre. Idet de forlater Cerinwe kremter han svakt og sier,

"Ville ikke dere synes det var litt underlig hvis dere møtte på to orker som så ut som de pønsket på noe viktig, selv om de sa de var druider. Kan de kanskje ha blitt tatt av dage av noen som trodde de var monstre? Eller, alternativt, hva for en slags skapning tror dere ville gått etter et par med orker? Jeg grøsser bare av tanken!"

"Det er det sista der som skremmer meg mest ja! Ein skal vera ganske sikker på seg sjølv før ein angrip to orkar! Men eg trur nå dette skal gå allikevel. Me får berre ta det som det kjem og håpa at me ikkje møter noko alt for kraftig. Men me får talast på den andre sida!"
Med dette spaserer han gjennom spegelen og kikkar rundt seg på andre sida.

"De er ikke hvem som helst, altså. Jeg har aldri møtt dem, men har sett hva de kan gjøre. Jeg tror ikke noen fra Aegirheim kunne gjort dem noe og kommet unna med det.. De har mye større kontakt med skogen enn det jeg har."

Å gå gjennom speilet er som å ta et skritt gjennom et tynt forheng man ikke kan føle for så å havne i et rom som er helt anderledes enn det man forlot. Ett skritt tar dere fra et varmt og tørt vertshus hvor dunsten av mat fra kjøkkenet fylte rommet til en kald og våt skog hvor regnet fosser ned og tordenskrall ruller over himmelen. Dere befinner dere i en rundt trehytte som mangler store deler av vegger og tak. Utenfor står flere lignende trehytter i en halvsirkel med en åpen plass i midten. Hyttene markerer grensen mellom plassen og tykk skog på tre sider. Ved den fjerde siden, mot nord, ligger en liten innsjø, mørk og stille, bortsett fra plaskingen av regndråper mot overflaten. En steinalter, sprukket på midten, står ved bredden. Selv om det er midt på dagen, er det mørkt som natten. Den eneste lyden er regn og torden.
Når man står ved vannet kan man se over på den vestlige bredden hvor deler av skogen ser ut til å ha blitt meid ned. Noen trær har knukket tvert av, mens andre er blitt revet opp av bakken. Deler av skogen er til og med blitt brent til grunnen, og det ganske nylig til tross for uværet og svært liten skogbrannfare.
Den fuktige bakken setter lett spor, og dere får raskt øye på noen temmelig store fotspor som leder fra sjøen og innover mot skogen. Sporene viser til noen kraftige føtter med tre tær som ender i klør. Beistet må være minst fire meter høyt.

Aldrian trakk kappen sin enda litt tettere rundt seg og vippet hetten opp over hodet i et håpløst forsøk på å vokte seg mot regnet som ustanselig trengte inn gjennom det hullete taket i hytten de nå befant seg i. Som for å poengtere hvor lite han likte sine nye omgivelser hutret Aldrian akkurat høyt nok til at de andre skulle høre det.

De bevegde seg ut, hytten tilbød dem tross alt bare minimal beskyttelse fra vær og vind, og fikk øye på ødeleggelsene.

"Har jeg fortalt dere at jeg ikke liker drager?" sa Aldrian sarkastisk, og satte sannsynligvis ord på det de alle nå fryktet stod bak de to druidene's forsvinnelse.

Eodrac drar ikke hetta over hodet, men lar regnet gjøre håret vått. Det virker som om han er roligere her ute enn det han er inne i byen.

"Det er ikke sikkert det er en drage.. Jeg må se litt nærmere."
Han kikker litt nærmere på sporene og tenker seg om litt, som han ofte pleier å bruke en stund på. Det tar ikke så lang tid denne gangen.

Nature: 24

Ellodir trekk kappa meir rundt skuldrene og slenger hetta over hovudet. Han nikkar bekreftande til Aldrian sin hutring.
"Det kunne vore koselegare her, men det er nå ikkje så alt for gale heller! Huden din er jo vatntett!"
Når dei kjem ut av hytta og ser øydeleggelsane så forsvinn smilet.
"Hmm... Dette kunne sett betre ut... Eg må innrømma at dette beistet såg litt vel stort ut..."
Han sett seg ned ved sida av Eodrac og kikkar på spora han og, samtidig som Umbra snusar litt rundt for å kjenne etter lukta til vesenet.

Nature (aid): 23

Det ser ut til at det som satte sporene gikk på to bein, så det var nok ikke en drage. Resten av ødeleggelsene, derimot, kan godt ha blitt gjort av drager.
Eodrac vrir hjernen for informasjon, men han kan ikke komme på noe som kan ha satt de sporene. Ikke noe naturlig, i alle fall.

"Ingen drage, for den har gått på to ben. Men ikke noe som bor her i skogen gjør noe sånt, altså. Det er nok best vi ser hva det er. Ja."

Eodrac tusler av gårde helt i sine egne tanker, uten å se om Ellodir eller Aldrian følger etter.

Ellodir følger rett bak Eodrac, mens han titt og ofte tittar både ned på spora og opp på ødeleggelsane for å sjå om han kjem på kva det kan vera.

Arcana: 14
Dungeonering: 14
History: 22

Aldrian følger etter, og selv om han ikke føler seg helt komfortabel med å gå MOT vesenet som har forårsaket dette så holder han det for seg selv.