Gjennom litt eksperimentering med en gammel oppskrift har vi klart å åpne en port til en annen verden. Vi betaler godt om noen modige sjeler våger å ta turen gjennom for å finne ut mer om hva som ligger på den andre siden.

URP: Hvem er det som "leide" med seg Caeleth til dette oppdraget?

URP: Dette oppdraget er det Morkur, Sigfasti og Caeleth som er på, og siden det var Morkur som høyrde om folk ville bli med, så kan ein vel kanskje anta at det er Morkur som har "leid" Caeleth.

Når Sigfasti er kommet ut døra på vertshuset, planter han stave i bakken, lukker øynene og trekker pusten dypt. Han åpner øynene igjen og ser nordover, mot Tordenfjell og Tåredalen bortenfor. "Vinteren skulle vært her nå. Noe holder Ormen tilbake. Jeg er redd vi vil få kjenne Ormens vrede når den endelig slipper fri." Han kikker ned på Morkur og sier, som for å oversette det han nettopp sa, "Det blir en hard vinter når den først kommer." Han kikker opp igjen og legger til, "Om ikke våren ankommer før vinteren rekker spre vingene sine."

URP: Nett! :D

"Rekker den vanligvis det? Jeg innbiller meg at årstidene kommer og går naturlig."

"De gjør vanligvis det ja, men vinteren lar vente på seg i år. Nå er ikke været vi har omkring her kjent for å være særlig naturlig, heller."

Morkur set opp ei overdriven alvorleg mine og nikkar kraftig til det Sigfasti har å seie, tydeleg litt usikker på korleis han skal te seg.
"Ja vinteren blir nok hard ja..!"

"Me får stikke til hovudkvarteret til det Røde Tårn og høyre kva denne portalen dei har fått til er."

"Som du vil."
Caeleth lunter etter Morkur uten å si stort.

De spaserer rundt i gatene mens haustsola skin ned på dykk. Sjølv om vinteren ikkje har komme ennå, så er det tydeleg at det iallefall ikkje er sumar lenger. Bladene har for lengst forlatt løvtrea, og det er ikkje ubehageleg å gå med reisekappe lenger. Etter eit par minutters spasering kjem de til Det Røde Tårn og går inn. De møter ein liten halving med inngangen som viser dykk vegen til kontoret til Xarim. Han bankar på og de høyrer nokre bekreftande lydar frå innsida. Når de kjem inn ser de eit rom som er dekka i bøker, alle veggane er fulle av dei, skrivepulten er full av dei, og fanget til Xarim er fullt av ei ganske stor ei. Han kikkar raskt opp mot dykk og smiler.
"Er de her på grunn av ekspedisjonen?"
Han kikkar på dykk og mot andre sida av rommet. Der borte står ei åpen kista, og når de ser nærmare på den, så ser de at den ikkje inneheld verken dauingar eller skattar, men noko som liknar på speila som står på vertshuset.
"Me fann denne mens me tok over Tor-Runedar. Eg trur den kan ha tilhøyrd Gnarv Runeson, ein stor dvergetrollmann som budde der for lenge sidan. Han skal ha laga eit par sånne kister for å holda kontakt med nokre av kontaktane han hadde i andre verdener. Problemet med dette er at me ikkje vett kva for ein av dei andre verdene denne kista går til, og eg kan rett og slett ikkje ta på meg dette sjølv, då eg har eit laug å drive... Skjønner de problemstillinga mi her?"

"Det høres jo interessant ut. La meg konsultere åndene et øyeblikk." Sigfasti tar frem en lærpung og setter seg på huk. Fra lærpungen tar han frem en neve hvite steiner og slipper dem på gulvet. "Wynn... Odal... Pertra... Ur, og... Elgr." Han klør seg litt i skjegget mens han kikker på runesteinene.
"Ønsker, arv, skjebne, styrke og beskyttelse. Vi har åndenes velsignelse."

Caeleth bøyer hodet og svarer så høflig han kan uten å være folkestygg.
"Du vil ha oss til å undersøke hva som er på den andre siden. Det er forstått."

Morkur lyttar nøye til alt Xarim har å seie og vert tydeleg meir og meir nysgjerrig på kista.
Til slutt står han nermast og trippar av forventning.
"Det skal bli mester! Stol på oss!"
Han går kjappt bort til kista for å ta den i nærare augesyn, stilen vitnar om at han eigentleg kunne teke seg å springe, men tydelegvis ikkje synest det var særleg sømeleg her og no.

"Ja, det er vel cirka det eg vil at de skal gjera! Men å finna ut kvar det er er ikkje så vanskeleg, det er tross alt berre fire plassar å velga mellom så vidt eg har funne ut, men det kan henda at det blir litt stress medan de er der, og når de skal komma dykk tilbake igjen. Dette her er nemleg ein litt eldre type magi enn dei avanserte spegela i vertshuset. Her må de kunne aktivasjonsfrasen for å komma tilbake igjen. Eg har klart å finna aktivasjonsfrasen til denne sida, men andre sida har ikkje nødvendigvis den same frasen."
This message was last edited by the GM at 15:30, Sat 28 Feb 2009.

"Oi.. Så det kan altså skje at me må finne ein eller annan person i den andre verda som kan fortelle oss koden? Ellers må me berre prøve med alle fraser me kjem på?"
Morkur verkar å bli litt mindre entusiastisk på opplegget. Dog han forstatt er tydeleg motivert for å prøve.