Via Den Røde Måne har de fått kontakt med ein vandringsmann på vershuset, som treng hjelp til å finne ein tidlegare "kollega".
Dei vandra saman nordanfrå men skilde lag ved stormtindene der den, no sakna, vandringsmannen la turen innover i skogen med åndenes tjern som mål.
Dei to hadde tidlegare samarbeida om å teikne opp kart over stiane dei brukte, og med dette som begrunning har han dermed fått Den Røde Måne med på laget for å finne att kameraten.

Den Røde Måne har stillt til disposisjon tre hestar til låns, og vandringsmannen har gjeve dykk ein kopi av eit kart som viser vegen fram til grensa av Tusseskog. Derfrå må de klare dykk på eiga hand.
Belønning vil de få om de klarer å returnere anten med den sakna mannen i levande live, eller i det minste sekken hans med det han hadde av nedtegningar og kart.

"Fremmad, mine frender. Vi har en bortkommen stakkar å redde fra mørket som truer bortenfor sivilisasjonen grenser. La oss bringe Sols lys til skogen og sende skyggene på flukt!" Graventorp klatrer opp på hesten. Det er tydelig at han har sittet på hesterygg før, men at han allikevel ikke er særlig dreven. Det han mangler av rideferdigheter tar han igjen (og vel så det) med entusiasme.

Bolg slenger seg opp på hesteryggen og kikkar litt på kartet dei fekk.
"Heilt til Stormtindene ja... Det er eit stykke det! Men det er nå ikkje langt inn i audemarka for det! Me har nå vore verre plassar før, har me ikkje?"
Han kikkar bort på dei andre med eit smilande blikk.

En dverg kommer spankulerende i retning vertshuset fra byporten. Han er kledd i en fillete brynje og bærer en stridsøks og et lite stålskjold. Hjelmen har to horn, og viser at han tydeligvis er fra nordlige trakter. Han peker mot gjengen og jogger bort så fort han kan. (Altså ikke spesielt fort)

"Hva er det jeg ser!? To dvergefrender på vei ut på eventyr uten noen til å passe på dem i farens stund? Frykt ikke! Jeg, Klegfast Ruin, Beldorins forsvarer, skal lede dere til seier!"
Dvergen smeller øksa i skjoldet tre ganger og hever den som et angrepstegn. Han er rimelig far out, men karisma, det mangler han ikke i det hele tatt.

Graventorp smiler bredt og ler så han rister. "Fantastisk! Med ditt lederskap og Sols lys kan ikke noe stå i mot oss. Mørkets krefter vil knuses til støv under en bølge av stål og lys. La oss vise disse såkalte eventyrerne her omkring hva vi dverger er i stand til!"

Bolg gjer store øyre når Klegfast kjem med den bombastiske ærklæringa.
"Beldorins forsvarar faktisk!"
Han reiser seg opp i salen, så mykje som det lar seg gjera, og løfter hammaren og skjoldet på same måte som Klegfast.
"Eg, Bolg Blodørn av dei mektige Krelene, helser deg velkommen til Aegirheim! Og viss det er sant det du seier, at du var med på å forsvare Beldorin, då skal det vera meg ein ære å ta deg med på oppdrag!"

Klegfast bukker dypt.
"Dine ord er så vise som de er sanne, Soltjener. ..dere har en ekstra hest, har dere ikke?"
Til Bolgs ærefulle hilsen gjør han det samme tilbake.
"Jeg hilser deg med med dvergestål i neven, Kriger. Det gjør godt for en dverg at noen kjenner til hans bragder!"
This message was last edited by the player at 22:57, Sun 01 Mar 2009.

"Vi har hester nok til alle, og når de har ført oss til eis ende kan de kanskje fortsette å gjøre nytte, men da som mat." Dvergen slikker seg rundt munnen og gnir seg på magen mens han ser drømmende ut i luften. "Mmm... hestepølse."

"Me har ein ekstra hest ja! Det er berre å slenga seg på! Ferden vår går mot nord, til Stormtindene!"

"Hestepølse er vel og bra, men først må man seire og gjøre seg fortjent til festmat."
Han klumser seg sakte men sikkert opp på hesten, noe han tydeligvis ikke har gjort særlig ofte.
"Utmerket! Fremad!"
Hesten står bom stille. Klegfast spreller litt og drar i tømmer og bestemmer seg til slutt for å gi hespen en klaps på baken. Først da setter hesten i gang, en del raskere enn han hadde tenkt seg.