Ragrim Beinknuser var en stor orkehøvding som klarte å samle alle områdets orkestammer og var nær ved å grunnlegge den første orkenasjonen. Goblinoidene så ham som en trussel og forente seg for å styrte ham og sette en stopper for planene hans. I et stort slag mellom orkene og goblinoidene ble Ragrim truffet av en pil og døde siden av skadene. Orkene gravde ut et stort gravkammer hvor de begravde ham og alle som falt i slaget, og reiste et monument i hans ære. Alle Ragrims rikdommer ble begravet med ham.
Orkene er for lengst splittet, men gravkammeret består fremdeles, og selv i dag er området hellig for orkene. Gravkammeret ligger ved foten av Tordenfjell, og inngangen bevoktes av en orkestamme.

Kapellet
Innenfor orkelandsbyen ligger Gruumsh-prestenes kapell hvor de forbereder de døde før de sender dem dypere inn i gravkamrene. Innerst i kapellet ligger inngangen til selve gravkamrene hvor de levende døde vandrer. Orkene ofrer sine døde til en gruppe liketere, og én av disse vokter trappene.

"Fremad, storm!" Maladarius setter kursen mot orkenes død.

Hane ristar på hovudet og følger etter Maladarius. Då han legg merke til kjettingen slynga rundt halsen på Owyld stoppar han først litt opp, men fortsetter og later som ingenting. Når han går viare ser det ut som om han går heilt i sine egne tanker, og startar ikkje samtalar med nokon sånn som han pleier. Kva det er han tenker på er ikkje lett å seie, men han ser ikkje sprudlande nøgd ut, det er iallefall sikkert.

Owyld holder seg bak i følget sammen med Vadgral.

"Vi nærmer oss. En gruppe eventyrere har utforsket de ytre delene av området før oss. Vi skal fortsette der de slapp. Øksa er snart i dine hender... og hvis Kabaroc vil, er det noe til meg også der nede."

"Jeg håper du har rett. Hva enn som venter oss der inne, skal det bekjempes."

Den alltid så entusiastiske Maladarius turer ut av byen med den litt mindre positive gjengen på slep. Etter at Ionon ble ferdig med veiene sine, er det enklere å forflytte seg i området enn noen gang. En kjapp rast før brua brukes til å sjekke at alt av utstyr er i orden og at alle har det de trenger. Deretter legger gruppa i vei nordover så lenge det finnes veier. Hovedveien i retning Tordenfjell er sparsommelig patruljert av menn kledd i mørkegrønn våpentrøye, sannsynligvis folk fra Ormheim.

Omsider, etter to dager på føttene, kommer dere fram til stien dere vet dere skal inn på. Den går østover og ligger omtrent 3-4 kilometer unna passet på Tordenfjell. Ragrim Beinknusers gravkammer og dets inngang skal i følge informasjonen fra Jogun ligge litt over fire kilometer innover i skogen. Det legges i vei. Ikke lenge etter ankommer dere en klynge hus og hytter ved foten av fjellet, som huser en huleinngang. Det ser ikke ut til å være noe som helst form for liv, og ingen vakter. Uten problemer kommer dere fram til huleinngangen og vandrer inn etter å ha skaffet litt lys. (Regner med at NOEN har en fakkel)

Det første som slår dere der inne er råtelukten. Den slår mot dere som en vegg og truer med å sørge for et mindre gledelig gjensyn med frokosten. Vadgral på sin side virker ikke så truffet av stanken. Trolig er hun vant med slik lukt.
Noen meter foran dere har gulvet rast sammen og det blir et lite prosjekt med å komme seg over. Både ved siden av og nede i hullet ligger råtne orkelik. Gangen fortsetter både rett fram og til høyre, og etter en liten gjennomsøking kommer dere fram til at ganske riktig; noen har vært her før dere. Og de har gjort en grundig jobb.

Omsider kommer dere fram til en dør som leder inn til et stort kvadratisk rom med et alter i enden. Både Hane og Owyld kjenner avskyen velle opp i seg når det går opp for dem at alteret er viet Gruumsh, orkenes enøyde gud. På steingulvet ligger en råtten og stinkende ulv som nesten har fått hodet kappet av. Et orkelik kledd i platepanser og hornhjelm ligger ved siden av. I det øvre venstre hjørnet (for dere) er det en åpen dør. Den leder ned en lang mørk trapp.

Og her starter vårt eventyr...


Hvis noen vil lese om hva som skjedde her før dere kom: link to a message in this game

Owyld rynker på nesen og må samle seg her i disse utiltalende omgivelsene.

"Alle klare? La oss komme oss ned og få jobben gjort!"

Hane kikkar likegyldig på massakeren. Når dei kjem inn i det sista rommet stoppar han opp foran døra og sjekker at skjoldet heng som det skal. Den store sølvsola i venstre handa og klubba forma som ei stor sol i høgra blir inspisert dei og. Mens han gjer dette kikkar han rundt i rommet, men blikket heng mest på Owyld og orkeliket.
"Sånn går det når ein lever etter den sterkastes rett. Uansett kor sterk du blir, så vil det alltid vera nokon som er sterkare enn deg. Då har ein plutseleg sin egen religion og livsholdning å takka for at det ikkje er nokn der som kan hjelpa deg mot desse sterkare vesena. På ein måte så har ikkje desse orkane noko å klaga på i det heile tatt! Dei kunne jo ikkje leva etter at nokon hadde vore sterkare enn dei."
Han tek eit godt tak rundt klubba og snur seg heilt mot dei andre.
"Og nå er det orkeprestane sin tur til å ta eit oppgjer med sin egen religion! Eg ønsker dei lykke til!"
Han snur seg heilt rundt og sett i veg ned trappa.

"Jada. Ingen tvil om at noen er sterkere enn dem. Og her kommer vi!" Med skjold og hammer i hånd, fortsetter Maladarius nedover i mørket.

Hane legger i vei ned i mørket med resten av gruppa etter seg. Etter drøye 5-6 meter nedover munner trappa ut i et rom med fire dører. Tre av dørene er av tre, og den siste av smijern. Smijernsdøra er kjølig å ta på, og det kjennes en kald trekk fra rommet innenfor.

Rommet:

+---D---+
|       |
T       D
D       |
|       |
+---D---+

Døra rett ved siden av trappa (T) er av smijern.

"Det er vel bere å ta ei dør? Eg har ein litt råtten følelse om den smijernsdøra, så me kan jo ta den til slutt."
Hane stiller seg ved sida av døra til venstre og gjer seg klar til å opna den.
"Viss du stiller deg her Maladarius, så kan du få storma inn først!"
Viss/når Maladarius stiller seg der, så opnar Hane døra.

Maladarius stiller seg der.

Hane åpner døra, og Maladarius stormer inn som han ville gjort uansett. Rommet inneholder tre senger med kister foran, to garderobeskap og en skrivepult. -og det er ikke tomt. En forskrekket orkeprest med to livvakter og en råtten hund ved sin side legger ikke uventet merke til den spinnville krigeren som springer inn i rommet. En svært, lubbent orkelik står foran garderobeskapet og kikker rett fram, helt upåvirket.

Nu e det dags, jäklar!

---

   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+
 1|   |   | S |   | S |   | S |   |   |   |   | S |
  +---+---+-N-+---+-N-+---+-N-+---+---+---+---+-K-+
 2|   |   | G |   | G |   | G |   |   |   |   | P |
  +---+---+-K-+---+-K-+---+-K-+---+---+---+---+---+
 3|   |   |   |   |   |Ork|OPr|   |   |       |   |
  +---+---+---+---+---+---+---+---+---+Feiten +---+
 4| P |   |   |   |   |   |   |   |   |       | S |
  +-L-+---+---+---+---+---+---+---+---+---+---+ K +
 5| T |   |Mal|   |Ork|   |ZHu|   |   |   |   | P |
  +===+===+   +===+===+===+---+---+---+---+---+---+
 6|   |Han|   |   |   |   |
  +---+---+---+---+---+---+
 7|   |Owy|Ese|Vad|   |   |
  +---+---+---+---+---+---+

Init:
Orkeprest (OPr)
Esengor
Berserkere (Ork)
Owyld
Zombiefeiten
Maladarius
Hane
Råtten Bikkje (ZHu)
Vadgral

---

Orkepresten blir svært så overrasket, men reagerer først. Han glaner på Maladarius med det eneste øye og tar et skritt bak orkekrigeren. Maladarius føler seg merkelig perpleks av det skarpe blikket. (26 vs Will; -4 AC (save ends)

Esengor!
This message was last edited by the GM at 21:12, Thu 12 Mar 2009.