"Jeg husker ikke... jo. Vi lå til havn i en by på vetskysten av Mumaraki. Der lastet vi krydder fra jungelen som vi skulle selge til det Kongelige hoff i Adelheim. Ferden gikk fint. Da vi kom fram til Adelheim og skulle losse krydderet, oppdaget vi disse i lasterommet."

(Han peker på dama, blubba, dophuene og dvergene)

"Siden husker jeg bare bruddstykker. Jeg husker svakt at jeg satt på gulvet foran stolen hennes og at hun kilte meg på haken med pekefingeren sin."

"Jeg beklager det som skjedde, men jeg måtte gjøre som han sa. Jeg har bevis på jeg er den jeg gir meg ut for. Papirene ligger i kista der borte."

Han åpner kista og henter fram skjøtet på båten. Der står det at Krytos og Lercian eier båten.

Å, vi tviler ikke på hvem du er. Det er hensiktene dine som er tvilsomme.

"Hva må jeg gjøre for å overbevise dere om at jeg var offeret her og ikke overgriperen?"

Å, det er ikke oss du må overbevise,

Zot gliser bredt.

det er Solhammeren som må overbevises...

Gorthar legger en hånd på skulderen til Zot. "Nå nå, ikke noe vits i å skremme stakkaren mer enn vi må så lenge han samarbeider"

Han snur seg mot Krytos "Hvordan kom vennene dine inn i de to andre?"

"Jeg vet ikke."

sier han. Så lukker han plutselig øynene.

"Å, gud..."

Han sjangler fra side til side mens han holder for øynene og tar seg for med den ledige hånda. Når han åpner øynene sine igjen, ser han ut som om han nettopp har sett et spøkelse.

"Det kommer tilbake til meg i bruddstykker, som i en feberdrøm. Jeg husker..."

Han faller ned på kne.

"Jeg husker scene der alle stod sammen i en ring. De- de ble kappet over med øks. Så husker jeg bilder... halvt mennesker halvt slanger. De danset - danset mens de inhalerte noe fra en pose. Røkelse brant, og alt var grønt, ekkelt ekkelt grønt. ØYNENE DERES!"

Han vrir seg på gulvet mens han holder seg for øynene.

"Munnen... slanger kan sluke store dyr. De ble som slanger, og slukte dem! ÅÅÅ!!!"

"Slangemennsker.. Vet noen av dere noe om sånt?"

Zot rister oppgitt på hodet.

Å, slapp nå av, mann. Jeg har sett langt verre enn det.

Han tenker seg om litt og smiler.

Jeg kan faktisk vise deg verre om du vil. Uansett vil du nok oppleve verre snart.

Zeth kikkar seg litt meir omkring samtidig som han prøvar å få meining i det Krytos sa.
Perception: 18
Nature: 18

Ved å kikke på kjevene til de to dophuene ser Zeth tegn til at kjevene og spiserøret deres en gang har vært utvidet voldsomt - slik som slanger kan koble kjeven sin ut av ledd for å sluke byttedyr som er større enn dem selv.

På forespørsel gjennomgår Krytos lasten sammen med dere. Det viser seg at krydderlasten fra Mumaraki i all hovedsak er intakt. Det er kun tatt littegrann fra noen esker. I tillegg til den opprinnelige lasten er det en rekke brune poser med blått silkebånd som Krytos ikke kjenner til. Disse inneholder røkelse og en del ukjente substanser.

Det var en av disse posene dvergene dyttet opp til munnen til dophuene for å bedøve dem før de kuttet opp magene. Krytos kan kun krydder, ikke naturmedisin, så han kan ikke si hvilken.

Dama har et hellig symbol på seg:
[Level 4 Magic Item]: Symbol of Vengeance +1 (Adventurer's Vault, page 91 [Holy Symbols]) (DDI)

I kista som Krytos hentet skjøtet i finner han sine egne private eiendeler samt en blå silkepose som han ikke kjenner til. Silkeposen har et fint broderi i gull. Oppi silkeposen er det verdisaker: 786 gull, èn fin ravstein (100 gull) og en månestein (100 gull).

"Denne posen kjenner jeg ikke til. Dere må gjerne ta den som belønning."

"Jeg tar posen med det mystiske innholdet. Den skal undersøkes av noen med rett kunnskap. Jeg frykter at dette ikke er over. At mye er skjult under solens stråler."
Han vender seg mot Krytos.
"Hva har du planer om å gjøre videre?"

Gjøre videre? Har du ikke planer om å la noen som er mer kyndige i forhøringsteknikker ta en prat med ham? Stoler du så blindt på ham?

...eller er du fremdeles forhekset?

Zot tar et skritt unna og kikker på de andre.

"Jeg skjønte spørsmålet måtte komme før eller siden. Vit at jeg ikke bare er solridder. Jeg er også sterk i min tro på Sol, verdens lys og inkarnasjonen av det gode. Det må være en viss balanse i det hele. Solhammeren har ikke gjernevasket meg helt. Det er derfor jeg spør, og ikke gir ordre."

"Siden vi ble forhekset før vi rakk å losse krydderet i Adelheim, er det logisk for meg å prøve å ta skuta tilbake dit og inkassere pengene. Problemet er at jeg ikke har sjøfolk lenger. Jeg får ta robåten inn til land og høre om jeg kan hyre noen av fiskerbøndene til mannskap."

Han ser takknemlig på Aelras hver gang Aelras snakker, og tilsvarende mistroisk på Zot hver gang Zot snakker.

"Hvis du skulle være villig til å ta en liten omvei, ville det tjene oss stort. Loven pålegger meg å ta deg inn til avhør hos mine overordnede, men avhøret skal jeg ta meg av selv. Oppover elven ligger Aegirheim, vår hjemby. Der vil jeg kunne snakke litt med deg, og du vil kunne skaffe deg et nytt mannskap."

Diplomacy: 17

"Det høres rimelig ut. Der er det sikkert større sjanse for å finne mannskap også. Da kaster vi loss for Aegirheim!"

Ved hjelp av vind og haling langs elvebredden får dere dradd båten oppover strømmen til Aegirheim.

I avhøret med Aelras får mannen gradvis tilbake mer av hukommelsen. Han husker at det kom noen ombord i båten mens den lå i Adelheim og snakket med lederdama. Vedkommende var kappekledd, men så adelig ut. Han klarer å gi et signalement på vedkommende. Adelsmannen ga den blå pengesekken til dama før han forlot båten igjen.

Han husker at dophuene inhalerte fra en av sekkene. Deretter fikk de slanglingende øyner og kunne hekte kjeven av ledd før de slukte overkroppene til de to døde.

Han husker at mens dama lekte med ham og kilte ham på haka, småsnakket hun med ham. Da røpte hun at hun skulle selge glasskrukker med sølvmorsurt til mellommenn på land, som så skulle selge dem til en kontakt i Aegirheim. Da skulle "store ting skje" og Aegirheim forvandles "i Sssahs bilde", sa hun.

"Aegirheim. Aegirheim! Men det er jo her! Hva enn det var hun skulle, så skulle hun det her! Fort! Vi må finne glasskrukkene med sølvmorsurt! De manglet fra båten, så hun må ha rukket å solgt dem videre før dere kom!"

sier mannen.
This message was last edited by the GM at 13:30, Tue 30 June 2009.

"Vet du hvordan denne urten ser ut? Vi har nemlig allerede møtt på mellommenn. Hobgobliner. Vi utryddet dem."

Dere får 1500 xp hver for utført oppdrag.

"Jeg kan ikke noe om urten, men jeg husker krukkene. Av glass, med hvite inngraveringer på."

Navnet han oppgir på urten, sølvmorsurt, er det samme som du fikk identifisert bladene som tidligere.
This message was last edited by the GM at 15:27, Tue 30 June 2009.

URP: Skal vi dra tilbake til det stedet vi fant men ikke utforsket?

URP: Ja, sant det. Kanskje det er noe spennende der.

Er med på det jeg

Dere har fått xp'en og belønningen som var tiltenkt dette oppdraget nå. Hvis dere ønsker å utfprske hulen ved elvebredden, foreslår jeg at vi starter et nytt oppdrag.

URP : La oss gynge og rulle

Helt for, krembananen kan starte en ny tråd når han er klar.