Lucio nikker til svarene løytnanten gir "Så det De sier, er at disse piratene er noen æreløse hunder, uten vilje til å stå for sitt, og uten medfølelse for sine ofre? Det skal bli meg en sann glede å la Bettina, Alessa og de andre stifte kjennskap med dem" Lucio stryker kjærlig over dolkene sine for å ikke la det stå tvil om hvem han snakker om.

Dette hørtes ut som et oppdrag for den legendariske skalden Krivdarius og hans trivlige soldater! Det skal være meg en sann fornøyelse og se disse æreløse tyvene blø en sakte død mens jeg skriver kvad med deres blod!

Krvidarius er entusiastisk nar han prater og kald pust står ut av munnen hans. Den venstre hånden går ubevist bort til trommen i beltet og tommelen slår en liten rytme mens han prater for å fremheve rytmen i setningen.

Hvilken skip skal vi være mannskap på? Og hva er belønningen for denne tjenesten. Forruten ære og berømmelse såklart!

"Ja, ærelause hundar er ein god beskrivelse." Løytnanten smiler frekt, tydeleg nøgd med pratet til desse nye eventyrarane. "De vil få 40 gullpenger kvar frå Den Røde Måne, og så vil de sjølvsagt få beholda alt de skulle finna på oppdraget."

"Og piratene kom på små skip sa du...Hmmm...Går det ann å være så frekk å spørre om vi kunne blitt sponset med noen fakler hver? Du vet, så vi kan tenne på piratskipene når de prøver å stikke av fra oss."

"Dei kom vanlegvis i mellomstore robåtar, og eg er ganske skeptisk til den påtenningsplanen din egentleg. Det er ikkje berre å slenge eit par faklar oppi ein båt for å få tent på den. Viss det skal gå må båten vera behandla med olja først, og eg tviler litt på at piratane tømmer mykje olja på båten sin før dei skal angripa nokre skip. Men for all del, de kan få eit par faklar av oss viss de meiner det kan funke!"

Aswar smiler lurt til løytnanten og sier: "Ah, men nå går du utifra at vi ikke står i båtene deres når vi tenner på! Jeg så for meg at en av oss snek seg rundt piratene når de angrep, gikk ombord i båtene deres og tente på seilene, før han hoppet ut i vannet igjen. Men de hadde jo ikke seil så der røyk den planen...Jeg tror nok vi må nøye oss med å spidde piratene dessverre... Eller ville du ha fanger?"
This message was last edited by the player at 20:30, Wed 15 Apr 2009.

Lucio nikker ivrig til det siste Aswar sier "Vi burde ta kampen til dem, borde de skitne fartøyene deres, og lære dem å frykte vannveiene. Og vi må definitivt ta fanger, hvordan finner vi ellers skjulestedene deres?"

Hvis vi kan komme i prat med dem skal jeg nok ikke ha noe problemer med å fortelle dem noen skrekkhistorier som får dem til å ønske at de enda gikk i bleier og fikk morsmelk til frokost og kvelds. sier Krivdarius og smiler bredt så tennene hans vises.

Da tenker jeg nok at de vil prate om hvor de har gjemt seg. Hvis ikke så kan jeg alltids vise dem hvordan dragepust fungerer som tortur redskap. Fingre fungerer fasinerende når de er dypfryst.

Løytnanten seier ingenting mens de diskuterer, men han smiler godt over dei gode forslaga, spesiellt når dragepusttortur blir nemnd. "De kan oftast snakka om det mesta rundt her, men det er eit par personar her i byen som ser litt mørkt på dykk som snakkar om tortur og sånn, løytnant Krigorson i Solhammaren og eit par av soldatane hans har eit rimeleg pinglete syn på akkurat tortur og sånn, om eg får sei det sjølv. Men eg er enig med deg er Krivdarius, gjer det de treng for å få tak i informasjon! Me vil få tatt vekk rota til problemet, tross alt! Viss de ikkje har fleire spørsmål så ligg 'Sjøstjerna' i havn nå, og kapteinen der tek gjerne imot litt forkledde vaktar."
This message was last edited by the GM at 22:29, Wed 15 Apr 2009.

TIl sjøsterna de dro
mens de lo og lo

Pirater skal bekjempes
uten at vi lempes

Penger skal vi få
så nå må vi gå


Kvader Krivdarius

Morrac nikker anerkjennende til kvadet til Krivdarius.

"Vel talt. Så nå må vi gå!"

Og med det går han leende ut av rommet og ned til sjøstjerna. (Med forbehold om at de andre blir med.)

Lucio følger ivrig etter, mens han plystrer muntert.

De luntar i veg nedover og kjem til slutt ned til havna der det er eit yrande liv, til tross for at det er hyppige angrep på skipa. Folk spring fram og tilbake med kassar for å lossa på og av skipa som ligg til kai, og ein stor ansamling med folk er rundt tørrdokken, der eit av skipa som har blitt utsatt for piratangrep ligg til reparasjon. De ser litt bortover kaia, og ser ein gjeng som løfter kasser opp på eit halvstort skip med namn sjøstjerna. Kaptinenstår i baugen av skipet og roper ordrer om kvar alt skal stå, og ser ikkje ut til å ensa at de kjem bort.

Krivdarius strider mot båten i lange elegant skritt. Luften blir kaldere der han går. I det han nærmer seg båten ser han opp på kaptein og roper.

"Hallo Kaptein. Vi hørte rykter om at du trengte mannskap. Kan vi komme ombord å bli vurdert?"

Dipp: 13

Kapteinen tek ein liten pause i ropinga si, og kikkar forundra på Kriv. "Mannskap? Eg har ikkje behov for mannskap eg." Deretter ser han bort på følgesvennene til Kriv og ser korleis dei ser ut, før det ser ut til å gå eit ljos opp for han. "Aha! De er dei som skulle komma frå Månen ja! Då treng eg mannskap ja! Er det nokon av dykk som kan noko om båtar?"

Lucio gliser bredt "Båter går på vannet, ikke sant? Han ler litt av sin egen vits før han fortsetter "Jeg har vært borti en robåt eller to, men ikke noe større"

"Jeg kommer fra de dype skoger i Nord. Så jeg kan ikke si at har mye erfaring med båter. De fleste elvene der jeg kommer fra er dekket av Is."

"Jeg har reist mest på land, men har da vært på en og annen båtreise. Dog som passasjer. Min kunnskap med båter er derfor nokså begrenset. Men du skal se at vi greier nok å gjøre nytte for oss på et vis allikevel." sier Morrac med et lurt smil.

Kapteinen smiler lurt tilbake. "Ja, det skal de nok få til!"
Han kikkar deretter litt leitande rundt på båten. "Men kva de skal gjera for at det skal sjå ut som om de jobbar her, det er litt verre... De får vel ta nokre taukveiler og gå rundt omkring. Dei av dykk som føretrekk å sloss i rustning får ta på dykk nokre kapper og sitta vakt, sånn at det ikkje syns før piratane er for nærme til å flykta."

Kriv går ombord i båten og setter seg ned å later som om han jobber med noe tau eller noe. Utstyret hans er nærme hendene hans.

Mens han sitter å jobber forteller han små historier til de som vil høre på.

Morrac følger kapteinens råd. Han slenger en kappe om seg, før han plasserer den lille skikkelsen sin i et hjørne hvor han ikke er i veien. Der sitter han og forsøker å se ufarlig ut. Øksa hans, kombinert med skjoldet på ryggen, ødelegger dette inntrykket noe.

Uten å ha sagt for mye finner Aswar seg en stor kappe, gjerne et teppe som han trekker om seg for å skjule rustningen sin, spydet legger han han på dekk, rett ved siden av seg. Han finner også noen garnrester. Garnene tar han med seg til et hjørne hvor han ikke vil være i veien. Der forsøker han å se ut som han reparerer garnrestene, mens han kaster et noe nervøst blikk mot vannkanten

URP: Beklager sen posting!

Lucio entrer båten, og finner seg en taukveil. Han finner en plass og sitte, og prøver å se ut som han gjør noe konstruktivt med kveilen.

Aswar tar med seg både spyd og garnrester til der Lucio sitter med taukveilen sin. "Heisann, to stykker som jobber sammen ser sikkert mindre mistenksomt ut enn noen som sitter hver for seg og skuler mot vannkanten!"
Han slår seg ved siden av Lucio, og legger spydet sitt pent ned mellom de, gjerne under garnet for å skjule mesteparten av det. Med et noe nervøst tonefall i stemmen sier han: "Du tror ikke at de piratene er så hardbarkede som alle skal ha det til vel?"

Lucio nikker "Ja, sjøfolk jobber vel ofte sammen. Når det gjelder disse piratene, så er vel disse sjøfolkene ikke akkurat soldater, så jeg tror ikke vi har alt for mye å bekymre oss for"