Peggy Sue kremter litt, og sier "God dag, er det du som er Mester Jarvas?" Hun studerer figuren nøye, og trekker på skuldrene til spirit geita si.

Walter sier lavt til sine medeventyrere.

"Vet noe hva det der er for noe?"

Nature: 8

Fuglen skvetter og bråsnur seg med et overrasket lite skrik.

Hvem er dere? Hvorfor er dere her? Dere må gå! Stikke av! Ikke forstyrre mesteren!

Den kikker nervøst inn i hulen og på dere igjen.

Peggs rykker litt tilbake og sier "Beklager, vi mente ikke å forstyrre... Men vi ville gjerne ha snakka litt med deg. Om du er Mester Jarvas..."
Nature: 21

Bob kikker litt på fuglen, og skakker på hodet. "Vi skal ikke forstyrre mesteren, bare snakke litt med han"

Kenku lever vanligvis i flokker som helst holder seg sammen. De er svært mistenksome overfor andre, selv andre kenku. De møtes sjeldent alene, og jobber best sammen med andre.
Kenku lever stort sett i siviliserte strøk, men man kan finne dem stort sett overalt i verden. Flokker bor gjerne i nærheten av større byer, ofte skjult, og står ofte bak kriminelle organisasjoner. Kriminelle kenku foretrekker svindel. De er utrolig flinke til å ape lyder og stemmer. De foretrekker å unngå kamp, men kan være dyktige til å slåss når det gjelder.

Kenkuen legger hodet på skakke og kurrer, nesten som en due, mens den studerer dere tankefullt.
Jarvas nei. Jarvas er mesteren. Mesteren må ikke forstyrres. Jeg er Tuku. Jeg tjener mesteren. Jeg vasker tøy, finner mat, steller hulen. I bytte får jeg lov til å trene med mesteren. Lærer å bruke sverd. Men nå må dere gå. Ikke forstyrre mesteren.

Walter trer frem mot Tuku.

"Vi er kommet hit for å prate med mesteren på vegne av Armand og stålets brorskap." sier Walter bestemt.

Så drar han frem tresverdet de fikk av Armand.

"Jeg har med dette" avslutter han.

Dipp: 24

Tuku tar i mot sverdet og kikker på det. Han ser mindre ut når han står ved siden av Walter.

Et tresverd, hva? Imponerende.

Han kikker opp på Walter igjen og sukker.

Greit. Mesteren er ikke her nå. Han mediterer på en hellig plass. Vent litt!

Tuku løper inn i hulen, og dere hører han romstere der inne. Etter litt kommer han ut igjen.

Har dere kart? Jeg kan markere hvor han er. Hvis ikke må jeg bare prøve å forklare. Hmm...

(Om han får se kartet deres, peker han på en liten dal et lite stykke unna.)
This message was last edited by the GM at 00:51, Sun 14 June 2009.

Peggs takker Tuku og venter på at de andre skal begynne å gå.

Insight: 8 (var da fælt da så crap jeg kasta i dag...)

Bob gliser bredt nå som de har fått fuglemannen til å si det han skulle.

Walter viser han kartet og lar han markere stedet.

"Hvordan kjenner vi igjen mesteren når vi treffer han Tuku?" spør Walter.

Gammel mann med sverd.

"OK, da bærer det avgårde med oss så snart jeg har fått tilbake tresverdet mitt. Armand ville jeg skulle vise det til mesteren"

Tuku nikker.

Han blir sikkert imponert.

Han gir tilbake sverdet.

Lykke til!

Da bærer det avsted igjen, gjennom fjell og daler.
Det fungerer på samme vis som sist. Rull i vei! ;)
This message was last edited by the GM at 01:16, Sun 14 June 2009.

Peggy Sue prøver å peile seg i retningen av der de skal. "Jeg tror det er denne veien, folkens" Hun ser på Ed. "Enig?"

Nature: 23

Ed skifter fort om til seg selv igjen når de kommer opp mot hulen. Der blir han stående ved Bob sin side. Ed ser ganske mye direkte på Kenku'en og nikker til alt han sier.

Han går til slutt bort til Tuku og klapper ham på hodet. Han fortsetter ved å løfter den andre armen i en muskelfremvisende måte. Han klapper på muskelen sin og peker så mot sverdet til Tuku. Han smiler mot Tuku og vinker farvel ideet han snur og labber etter de andre.

Han går over i en steinbukkform og spretter litt avgårde. Han stopper opp når Peggy sue spør ham om noe og nikker bekreftende. Han går bort og stanger Bob i hofta før han løper avgårde igjen.


Athetics: 19

Greyna støttar opp om resten som best ho klarer for at dei skal takle turen. Noko som ikkje går så veldig bra denne gongen..
Endurance: 11..

Walter bruker sin utholdenhet på å holde gruppa gående.

Endurance: 11(URK!)

Bob kikker på Ed litt, før han begynner å klatre selv. Han har tydeligvis gått helt inn i konkurransemodus, for han virker mer som en fjellape der han klatrer.

Athletics : 31

Mons merker at denne delen av veien er spessielt slitsom og bestemmer seg for å hjelpe med å bære så godt han klarer.

Endurance: 14.

Dere har ikke noe problem med å finne frem denne gangen, og klatreturen går greit. Det er ingen tvil om at Bob gjør det best denne gangen.
Dessverre er turen forferdelig slitsom, og det er en andpusten gjeng som omsider står foran en stålport i fjellveggen i bunnen av en dal.
Porten er utskåret med et motiv av en sirkel av flammer omringet av flyvende vesener.

(Alle mister tre healing surges hver)

[Private to Ed Berg: Dalen har jorddekket grunn, og du kan se mange spor av støvelkledde humanoider på menneskestørrelse som går til og fra porten. De virker ganske ferske.]

[Private to Peggy Sue Berg: Dalen har jorddekket grunn, og du kan se mange spor av støvelkledde humanoider på menneskestørrelse som går til og fra porten. De virker ganske ferske.]
This message was last edited by the GM at 20:06, Sun 14 June 2009.

"Da var vi fremme, det var en fin tur."

"Skal vi gå inn å hilse på gamlefar?"

Mao vi bør ikke ta mer endurance sjekker enn vi kan for det gjør litt vondt å feile dem :)

"Dei var til tider stygge desse fjella her.. Får håpe me klarar oss betre på veg tilbake ja..
Bank på du ja Walter. Så får me sjå kor vanskeleg denne overtalinga skal bli."

Peggy Sue sier ifra. "Det er spor på bakken her, og de er ferske. Så.. Enten har han nettopp vært her, ellers har noen andre vært det." Hun smiler litt fornøyd med seg selv.

Bob kikker på porten. "Det var en frisk liten tur, men jeg hadde håpet på noe mer imponerende enn en metallport. Hvor går sporene?"