Nikodamus springer frem når han hører at noe er på gang. Han løper opp på siden av Lucio og kikker inn i rommet mens han gjør seg klar til å forsvare seg.
Den dragefødte rekker ikke å snu seg for en sort dolk sitter dypt i mageregionen hans. Fullstendig perpleks trekker han den ut, ser blodet utover robene og sklir pent og pyntelig av stolen og ned på bakken som en sekk turnips.
De andre kommer fram til 1 stk Lucio og 1 stk lik.
Lucio plukker opp dolken sin og snur seg mot de andre. "I det minste så fikk han ikke angrepet. Dere som liker å lese får lese over pergamentene og se om det står noe fornuftig der.".
Siden den dragefødte likevel er død, tenker Lucio at det beste er nok å sjekke for verdisaker. Så han leter over liket og skrivepulten.
Lucio tar med seg nøkkelen fra liket. Han går forsiktig bort til kista mens han ser seg godt for, og sjekker kista etter feller. Hvis han finner noe, prøver han å desarmere de, og når han føler seg trygg på kista (enten ikke finner noe, eller tror han har klart å desarmere), så låser han den opp og åpner den.
Nøkkelen passer som en nøkkel i en lås, rett og slett.
Kista inneholder en stor tveegget øks og en rustning av dyrehuder, samt fire flasker helbredelsesdrikk. Bjarte lyser opp. Harru sett! Der er jo øksa og lærvesten min! Og trylledrikken!
Han springer bort og nærmest brøyter Lucio ut av veien. Rustningen trekkes på, øksa gripes fatt i og en flaske legges i en beltetaske. De andre er ække mine. Dere kan ta dem.
Arkene inneholder diverse fortellinger og dikt.
F.eks:
Lucio kikker på de som er smarte i gruppa. "Det er ikke noe koder eller noe slikt gjemt i disse meningsløse svada-diktene som han soppen skrev? Det må da være noe hensikt med at han var her?"
Oppdraget vårt gikk bare ut på å finne ut hva som hadde skjedd med Bjarte. Om dette var alt som var å finne her, ser det ut til at vi er ferdige.
Synd det ikke gikk like bra med ditt oppdrag, Bjarte. Ikke bare fant du ikke fienden du søkte, men led nederlaget for kobolder i tillegg. Du får ha bedre lykke neste gang.
Niko kikker kritisk på diktene og gjør en grimase. Han får plutselig øye på ett han liker, og plukker det opp for å ta det med seg.
Gaelan har begynt og ikke høre etter. Han finner mye interesse i alt som er her inne. Han ser igjennom alt mulig med et smil om munnen og en svak liten mumling for seg selv.
Er det noe her inne som ikke er skrevet av dragefyren? Hva slags ting er det?
Tingene er skrevet av mange forskjellige, så det virker som om den dragefødte har samlet i tillegg til å skrive selv. Google et dikt, så er det der :P
Niko finner seg en godbit som han napper ned fra veggen. Et lykketreff! Bak arket har veggen en annen struktur, som kjapt viser seg å være en hemmelig dør. Med litt muskelkraft får Niko dyttet den opp før Bjarte rekker å kaste seg over den som ei villkatte. Det trekker kaldt fra inne i mørket.
Gaelan har ikke fått med seg noe, han står enda og titter igjennom pergamenter og ruller. Og leser på sagn og fortellinger. han dropper mye av diktene. Fascinerende....
Huh?...hva?
Gaelan titter fort opp, men ser bare inn i håret sitt, som han må flytte bort bak skuldra først. Han smiler fort før han titter tilbake og ser over veggen med informansjon av mange slag. Han tar seg til hodet og begynner etterhvert å klø litt i toppen. nei.......
nei, ikke nå enda. Vi får ta å sende en fornuftig gjeng med intereserte for å vedlikeholde flyttet av alt dette. Det er en mye mer tryggere måte å behandle gammel og hule-oppholdte skrifter. Jeg kan alltids se hva jeg kan finne trengende på veien tilbake. regner ikke med at det er en annen utgang her nå.
Gaelan smiler og begynner å følge etter bort til døra.
