I det Morkur teleporteres ser Caeleth på sprekkene i veggen. I det dunket kommer seg han støv komme ut av sprekkene det lyser fra og sprekkene blir en ørlite grann større.

"Noe bryter opp sprekkene mer og mer hver hver gang noen flyttes av lysene. Prøv å flytte rundt enda mer."

Sigfasti prøver å stå på en ledig sprekk.

Morkur og Sigfasti står på sprekker mens Kieran fremdeles står på sprekken ved tronen.

Sprekkene i veggen blir større.

Lei løper bort å stiller seg ivrig på en annen sprekk, men i sin iver snubler hun i beina sine og hun faller på magen ned på sprekka. Hun reiser seg opp og børster tummelumsk av seg støv, mens hun mumler noe uforståelig til seg selv

Caeleth stiller seg også på en sprekk. Og når dere teleporteres alle sammen om hverandre blir Kieran også teleportert. Der han stod oppe på sprekken ved tronen ligger det en fin elegant stridshjelm med hjortehorn på. Når dere tar den i nærmere ettersyn ser dere at det som en gang var fine inspkripsjoner i horn, skinn nå er forgyllet med mithril. Det står noe i alvisk på kronen.

Det står skrevet noe på gammel alvisk på kronen.

Krever history sjekk av noen som har alvisk språk for å tyde

Det er en Stag Helm, men den er en krone ikke en stridshjelm

Lei'Zaraz greier å tyde skriften. Det er vanskelig å tyde nøyaktig hva som står der men du tror det er noe slikt som.

"Denne kronen, laget av Onimarus,  ble gitt til Elhran for hans tapre handlinger i krigen mot våre fiender. "
This message was last edited by the GM at 00:30, Mon 06 July 2009.

Kieran smiler fornøyd "Da er det vel på tide å gå ut til Onimarus og si at vi vant?"

Lei går bort til Kieran og sier "Jepp! Hvem vil bære den?" før hun bøyer seg ned for å se på den nærmere. Hun reiser seg kjapt, og snur seg fornøyd mot de andre.
This message was last edited by the player at 00:45, Mon 06 July 2009.

Kieran ender opp nærmest kronen.

Kieran plukker opp kronen, setter den på hodet, og setter seg på tronen igjen.

"Nå er jeg ihvertfall jegerbaronkongetingen!"

Dørene dere kommer inn åpner seg når Kieran tar på seg kronen og setter seg på tronen. Et lite brak kan høres fra rommet dere kom fra og dere hører en stemme si noe på alvisk.

"Endelig fri, etter alle disse årene"

Så høres det skritt som kommer nærmere rommet dere befinner dere I. Hva gjør dere?
This message was last edited by the GM at 00:52, Mon 06 July 2009.

Sigfasti går nærmere Kieran og tronen mens han kikker avventende mot inngangen.

Ved siden av ham brummer Skadi utålmodig.

Morkur beveger seg kjapt langt bak i rommet og står klar til å reagere på fientlighet.

Kieran spretter opp fra tronen og holder skjoldet beskyttende foran seg. "Jeg håper han er takknemlig"

Lei stivner til et lite øyeblikk, sier "Uh-oh" og løper og stiller seg med Morkur.

Slik jeg har skjønt det står dere nå ca slik.



Caeleth stod oppe på lyset i hjørnet, jeg flyttet han 1 hakk unna siden jeg har regnet med at alle som ble teleportert flyttet seg etterpå

Inn døren kommer det en alveskikkelse. Han går kledd i en gammel gammel brynje (scalemail) som ser ut som den en gang har vært veldig staselig. Han har et skjold på armen og et langsverd henger fra beltet hans. Sverdet er enda ikke trekt.

Når han ser dere oppe ved tronen stopper han og sier på alvisk. Jeg antar at dere oversetter til Sigfasti og Morkur...

"Hjem er dere som har brytt dere inn i mitt tronkammer! Hvor er mine tjener og hvorfor har dere ramponert kammeret mitt!" han peker mot sprekkene i gulvet og noen av de raste søylene i rommet. Alveskikkelsen er tydelig vanndød. Han har en veldig formell tone over alvisken sin og dialekten hørtes veldig veldig gammel ut.
This message was last edited by the GM at 11:13, Mon 06 July 2009.

Sigfasti kikker avventende på Caeleth og håper inderlig at han tar styringen her før Kieran eller Lei rekker åpne kjeften.

Caeleth er ikke spesielt stødig i morsmålet sitt etter mange, mange år i menneskenes land, men kan ikke unngå å svare.

"Våre navn betyr ingen ting for deg, for din var omme for lenge siden. Din fremtid rommer bare din endelige tilintetgjørelse om du angriper oss slik dine tjenere gjorde."

Alven slår over på alltungemål og prater med en eldgammel dialekt:

"Jeg er Elhran, jegerbaron og hersker over denne hallen. Behandle meg med respekt eller så vil dere råtne i kjelleren under dette slott" sier han med stor autoritet i det han tar et par skritt til fremover.

Så virker det plutselig som han ser at Kieran har på seg kronen hans. Øynene flytter seg mot han og han sier.

"Hva gjør du med min krone! Hvorfor har den forfalt så mye! Jeg nekter å tro dette" sier han. Nå ser han nærmest fortvilt ut.
This message was last edited by the GM at 12:37, Mon 06 July 2009.

Som min kollega her forsøkte å fortelle deg, har du vært død i tusener av år. Dette er ditt gravkammer, og det er blitt fordervet av kaotisk magi. Vi er her for å rette opp i det og gi deg den fredelige hvilen du fortjener.
Kryptens vokter, Onimarus, har sendt oss hit for å frigjøre kronen fra dens fengsel.

Diplomacy: 17

Han ser ut som han er litt i sjokk der han står. Han ser ned på seg selv, tar av seg hanskene sine og ser ned på sine likbleke fingre.

"Jeg er død, men hvorfor kan jeg prate og bevege meg da. Dette må være noe av den beskyttende magien som Onimarus pratet om." sier han fremdeles litt i sjokk.

"Onimarus lever enda?" sier han når Sigfasti nevner navnet hans.

Lei legger forsiktig til: "Ja, jeg er sikker på at Onimarus skal vedlikeholde den. Det var jo han som lagde den, så da er det jo naturlig at han vil beskytte den, Herr Baron. Og Onimarus holder til utenfor krypten" Hun bukker høfflig, og peker på veien ut.

Diplomacy: 23
This message was last edited by the GM at 13:34, Mon 06 July 2009.

Alven ser ut som han tenker seg om. Han ser litt forskrekket bort på Lei'Zaraz når hun prater til ham med vennlig tone.

"Verden har forandret seg i løpet av disse årene ser jeg." sier han og ser på dere med litt forakt i blikket.

"Gi meg min krone og ta meg til Onimarus" sier han så bestemt.

Kieran ser litt trassig på baronen. "Onimarus ba oss hente kronen. Du kan få den tilbake av han hvis han vil det, men vi må gi den til han" Han sier litt lavere, ikke helt ment for baronens ører "Hadde du spurt pent, hadde det kanskje vært noe annet"

"Jeg slipper dere ikke ut av dette rommet uten at jeg enten stoler på dere eller at dere har latt meg bære kronen min. Hvorfor skal jeg stole på dere? Dere har jo ikke presentert dere for meg engang." sier han mens hånda glir mot skaftet på sverdet hans.