Det får være opp til Ellodir, spør du meg. Det er han som er sjef i denne kåken nå.

"Viss det går med eit par tønner konjakk kvar gong du er på besøk Argul, trur eg ikkje at du får komma så ofte!"

Ellodir ler litt av kommentaren sin og kikkar på alle i rommet, inkludert buvene.

"Det får vel vera opp til meg ja. Eg er imot Lothar sitt forslag, men viss det er nokre buver som har lyst til å vera med inn og sloss saman med oss, så vil dei definitivt få ein snill dom."

Med dette tek han turen inn, saman med dei som måtte ønska å følge etter.

Buvene kikker på hverandre, lener seg sammen og hvisker seg imellom. Etter en kjapp rådslagning nikker den ene buven til Ellodir. "Etter å ha godtatt galskapen til Burleg så lenge, kan vi like gjerne gå linja helt ut. Hvis du slipper oss løs og gir oss våpen igjen, skal vi hjelpe deg mot de gale krypene der inne."

Alle blir venner! Så fint!

Lothar ser skeptisk på Eodrac, og deretter enda mer skeptisk på buvene. Han gjør sitt beste for å oppdage eventuelle baktanker ved buvenes samarbeidsvilje.

Insight: 9

Hane gjer det same som Lothar, berre at han er flink.

Insight: 35

Ellodir blir litt sjokkert over denne voldsomme samarbeidsvilja, men blir og ganske glad for å ha nokon fleire å sloss med. Viss han ikkje føler at dei har baktankar med dette, slepp han dei laus og gjer dei tilbake våpna sine, før han går inn i gangen.

Insight: 29

Skal vi dele dem med enda flere? Jaja, så lenge jeg får noen, så.

Selvfølgelig! Jeg gir gladelig opp noen av mine for at du skal få fylt kvota di. Som du ser har jeg tatt livet av noen uhumskheter selv..
Argul nikker mot duergarhodet han bærer på, og koboldkappa.

Buvene virker faktisk oppriktige i sitt tilbud om å hjelpe, til flere av deres store overraskelse.

Då blir dei antibasta og antibundet, før dei får våpna tilbake igjen. Når alle er blide, nøgde og væpna til tenna, tek dei turen inn for å fjerne galne buver.

Det forstørrede krigsfølget tar seg inn i katakombene og etter en lenge kamp overvinner dere den lille stammen med buveghuler som har slått seg til her. Undersøkelser viser at ghulene har ramponert alvenes graver kraftig, og det er i tillegg bein etter utallige nyere ofre her nede.

I kammeret i enden av gangen finner dere imidlertid noe i tillegg til alle gravene. Dette kammeret er betydelig større enn sidekamrene, og midt i rommet står en stor trekiste. Den viser seg dessverre å være tom, men har mye arkane symboler skrevet på innsiden.

Under oppryddingen etter kampen drister den samme buven som har tatt ordet tidligere seg til å komme med et forslag til Ellodir. "Vi har forstått det slik at du er sjefen her nå. Du trenger ikke noen til å være fangevoktere for deg da?"

Ellodir tenker seg godt om før han svarer.

"Det er eg som er sjefen her nå ja. Eg har ingen fangar utanom buver de har jobba med, og eg må innrømma at sjølv om eg har slosst med dykk nå, stoler eg ikkje på dykk nok til å la dykk vokta dykkar egne. Men er det noko anna de kan? For eg treng jo folk her. Og når eg får fangar kan de gå over til å jobba som fangevoktare."

Insight: 25

Buven nikker mot to av de andre buvene "De to der er rimelig gode på å få ut informasjon av fanger, utover det, så er det å sloss og stå vakt vi er vant med å gjøre."

Forandre aldri på et vinnende lag, heter det jo. Da foreslår jeg at du lar dem stå vakt og sloss hvis det blir nødvendig. Så vidt jeg vet fikk piratene i Slangefortet lov til å patruljere Slangesjøen i gamle båtene sine. Har ikke hørt om noen vanskeligheter enda.

"Ja, det stemmer det!"

Han henvender seg til fangevoktarbuvene.

"Gratulerer med jobben, de er dei første eg har ansatt til å jobbe her!"

Deretter tek han talbuven til side.

"Korleis er det med lojaliteten til dei andre buvene her? Dei som heng i brakkene, og dei som lagar maten og sånn. Er dei noko å ta vare på viss dei vil?"

Buven tenker seg litt om. "Jeg tør ikke si helt sikkert, men hvis du ikke har for vane å ta livet av dine undersåtter på grunnløse mistanker, tror jeg du vil merke at de fleste av oss vil være minst like lojale mot deg som vi var mot Burleg."

Etter å ha sett hvor mange som har snudd ryggen til Burleg og overgitt seg etter litt forsiktig smekking, er ikke det akkurat betryggende. Ikke at det egentlig er mitt problem uansett.

Maladarius trekker på skuldrene og plystrer på en sørgelig melodi.

"Ja, eg tenkte meg det..."

Ellodir tek så turen opp til kjøkkenet der kjøkkenbuvene er fanga.

"Kva kjem de til å gjera viss eg slepp dykk fri nå?"

Passiv innsikt: 20

Buvene ser litt på hverandre, før de svarer litt i munnen på hverandre. Ellodir får fem-seks forskjellige formuleringer av "finne veien til noen andre buver (eller andre som vil ta oss imot) og slå oss ned der".

"Har de lyst til å fortsette som kokkar?"

Buvene nikker mens sjefskokken igjen tar ordet. "Det har lite å si for oss hvem vi lager mat til, så hvis vi slipper å bli kastet ut, er det en bra ordning."

Dere har vel ikke tilfeldigvis noe brennevin i tårnet?

Ellodir lar dei siste buvene jobba der og.

Viss det er ønskeleg å spela ut den og kan me gjera det, men eventyret er vel over for denne gong?

Vi kan egentlig slå strek her, ja. Etter et langt og omstendelig og vellykket oppdrag innkasserer dere 3000 xp hver.