Minas Ereb (Ensomhetens tårn)
På grensen mellom Krattskogen og Dragesumpen står et gammelt alvefort. Fortet vil gi oss et glimrende forsvar mot barbarene fra villmarken. Det vil også gjøre det lettere å rydde opp i de områdene.

Hvem satser vi på å ta med oss her? Hvis vi venter til Kapellgjengen er ferdige så tror jeg vi har muligheten til et balansert party på ca samme level. Eventuelt har vi Karokh og en controller/ranged striker hvis vi trenger det.

Det kan fort bli litt låg level til tårnerobring då... Det blir vel ingen som er over level 6 etter kappellet, men viss dette funker for GMen så kan eg vente eg. Har det ikkje travelt med å byrje i sumarferien. 7,8(,8? er aldrian operativ? Viss ikkje så treng me vel strengt tatt ein leader.) og 9 blir eit litt meir spanande eventyr enn 6,6,7 og 8.
This message was last edited by the player at 21:10, Sun 28 June 2009.

Vi har ikke satt noen øvre grense denne gangen (?), og Ellodir er tross alt level 8, trolig 9 når vi er ferdig. Han er blant Aegirheims eventyrerelite. Han burde ha et fort :)

Nå har me jo faktisk mogelegheit til å ta med Argul då, i og med at han er lvl8. Han vil jo passa særs dårleg i eit par andre party. Men me kan jo sjå litt på det i skravletråden, sånn at me får satt opp nokre greie eventyrarlag.

Ellodir leier gruppa ut av byen, inn i skogen og i retning Minas Ereb. Med ein gong dei kjem ut i skogen kjem Umbra, ulven til Ellodir, springande i møte. Ho hoppar opp og møter han med å sleika han i heile fjeset. Ellodir tøyser litt med ho før han snur seg mot dei andre.
"Eg tenkte det kunne vera greitt å få samla heile gruppa før eg forklarte kva me kan venta oss i fortet. Den Røde Måne hadde litt info nemleg, og eg tenkte de kanskje hadde lyst til å veta det."
Deretter forteller han det han har fått veta om tårnet.

Til GM: Eg går ut frå at Ellodir har fått litt info, og du kan egentleg berre posta infoen din her, så later me som om Ellodir forteller akkurat dette.

Mhm...
Eodrac er tydeligvis mer opptatt av Umbra enn info.

Lothar lytter oppmerksomt til det Ellodir har å fortelle

Urp: Begynner på Uio denne uka, så postinga vil nok være noe sporadisk de nærmeste par ukene, grunnet fadderuker og lignende. Bare å npc'e hvis jeg skulle begynne å sinke ting.

Lykke til! Vil anbefale deg å få unna så mye skolesaker som overhodet mulig før du begynner å drikke deg snydens hver dag :D  Det gjør ting lettere, tro meg..

Minas Ereb er en gammel befestning, fra tiden alvene dominerte området. Da alvenes rike gikk under, ble Minas Ereb forlatt, og det tok ikke lang tid før det ble overtatt av lokalbefolkningen. Siden den tid har fortet byttet hender mellom barbarene, øglemenn, orker, goblinoider og iblant farligere skapninger, men det later til at ingen har klart å holde fortet lenge før det enten faller til fienden, eller de bare flytter fra det. Lokale legender hevder at alvene kastet en forbannelse over fortet som kun kan heves av en som blir godtatt av alvenes ånder.

Hvis de nyeste rapportene stemmer, så er det en buvestamme som holder fortet for tiden. Høvdingen går under navnet Burleg Halvtroll.

URP : Bare en liten forhåndsvarsel ang. hvordan jeg ser på buver. Som GM er det svært sjelden jeg lar monstre sikte seg inn på bevisstløse karakterer. Buver er et av unntakene fra denne regelen, de er noen brutale, kjipe, sadistiske og hensynsløse jævler. Hvis de kan gi nådestøtet til noen mens vennene ser hjelpeløst på, så er dagen deres reddet. Nå er det jo langt fra garantert at noen går ned i løpet av en kamp, men hvis de gjør det og det er en "fri" buve i nærheten, så vil jeg anbefale at man ikke venter med å få de opp igjen.

Ellodir fullfører forklaringa og legg til:
"Så planen min er å gå inn, fjerna buvene på ein eller annan måte, bli godkjendt av alvane sine ånder på ein eller annan måte, og styra tårnet og området rundt på ein god måte. Har de noko å innvenda eller legga til så er det berre å sei ifrå!"
Etter at alle har klagd og skutt i hel planen hans legg han i veg viare ved godt mot.

Lukke til Lothar! Kva var det du skulle byrja på?
This message was last edited by the player at 08:56, Thu 13 Aug 2009.

Jeg vet ikke hvordan man skal gjøre de siste tingene du nevnte, men fjerning av buver kan jeg hjelpe til med. En hammer til snuten pleier å hjelpe.

Maladarius svinger stridshammeren sin prøvende mens han nynner lavt på en lystig vise.

Plan og plan, det er vel helst minimumskravet du har sett for deg. Intet vondt i det, det enkle er ganske ofte det beste. Flere her har skjønt det, vil jeg tro..
Han blunker lett til Maladarius før han strekker ut ryggen og knepper alle fingerleddene. Heksemesteren er klar til å reise.

"Eg har kjempa side om side med ein buve før, men eg skal nok greie å bekjempe desse her uansett. Eg kan nok og hjelpa deg med å bli godtatt av åndene til alvane, eg pleier forstå sånne ting. Og du har vel kanskje lest litt om denslags du og Argul?"

Joda, har nok vært borti det, men jeg er ingen ekspert på emnet. Skjønt, litt av den kunnskapen kommer godt med når man skal grave i hvem eller hva som skjenker deg kreftene dine. I det siste har jeg også fått en mistanke om at det ikke bare er en demonpakt jeg kan dra krefter fra. Jeg har planer om å snakke litt med denne Zot etterhvert. Han har visst greie på kraften de fjerne himmellegemers skjuler.

"Eg vil anbefala deg å ikkje snakka så alt for mykje om at du får kreftene dine frå ein demonpakt i nærheten av Solhammarfolk som meg. Eg har sett at du bruker kreftene dine til noko godt, så eg ser gjennom fingrane med det, men det er fleire høgare offiserar og liknande i Hammaren som har eit litt meir firkanta syn på saken."

Flaks for meg at det ikke er dem jeg omgir meg med, hva? Dessuten, demonpakten har jeg arvet. Jeg hadde aldri noe valg. Har noen noe de skulle ha sagt om saken, la de komme til meg. Jeg har kjempet mot Demonprinsers avatarer og duergarhøvdinger. Et firkanta fjols fra Solhammerens moralpoliti-avdeling skal jeg alltids klare å ta meg av. Men nå snakker vi ikke mer om dette. Som Løytnant av Solhammeren vet du at de med nok pynt på våpenskjorta mener at målet helliggjør middelet likevel.

Hane rister smilande på hovudet.
"Målet heilager ikkje eit kvart middel, men eg kan gå med på å ikkje diskutera dette meir. Eg er litt nyskjerrig på desse paktene, og eg skulle ønska å læra litt om dei frå nokon med førstehåndsviten om dei. Jogun kan jo ikkje alt om det, sjølv om han er ein særs lærd mann. Så viss du ikkje er heilt framand for tanken så hadde eg likt om me kunne møttest og snakka litt om dette på tomannhånd når me er ferdige med dette oppdraget her."

Gruppen legger ut på den ferden mot Minas Ereb. I begynnelsen er det ganske greit å komme seg av gårde, da den mest naturlige ruten er å følge veien til Tor-Runedar via Fredens Eik. Reisen langs veien går knirkefritt, det er ikke mye i disse delene av skogene som vil legge seg ut med en slik gruppe.

Ferden videre fra Tor-Runedar går noe senere, siden dere nå er i villmarka. Men også her går det rolig for seg, og etter hvert som dere går nordover, må dere ta valget mellom tre mulige ruter til Minas Ereb :

1) Rundt Tåkefjellene og inn i Krattskogen
2) Over Tåkefjellene
3) Rundt Tåkefjellene og inn i Dragesumpen

Hvis noen har noen forberedelser de ville gjort i Fredens Eik eller Tor-Runedar, så hyl ut, så spoler vi litt tilbake

Ellodir føler seg mest heime i skog og leder dermed gruppa rundt Tåkefjella og inn i Krattskogen.

Ellodir leder gruppen gjennom Krattskogen, og iblant kommer dere over grupper med gobliner som dere lett tar kverken på. Det virker som de blir trukket til området nå som Minas Ereb er styrt av en av deres egne.

Omsider når dere fram til Ensomhetens Tårn. Det skal ikke mye til for å se hvor ryktet om forbannelse kommer fra. Selve befestningen består av et åttesidet tårn som er dekket av inntørkede og døde slyngplanter, omgitt av en palisade av solide tømmerstokker. Ellodir og Eodrac legger raskt merke til at tømmerstokkene ser ut til å ha blitt forstenet.

Dere ser også tre buver som holder vakt bak palisaden, men takket være dyktig speiding så har dere funnet et utkikkspunkt der dere får betraktet borgen uten at de har lagt merke til dere.

Utenfor borgen står en en liten skog av trepåler. På disse er det satt hoder, hovedsaklig fra mennesker og øglemenn, men også bullevugger, buver, orker og gobliner er å se blant dem.