Dere går vestover på en sti gjennom skogen. Det er varmt og overskyet, og skogen er grønn og lukter godt. Iblant går dere over hauger, og da får dere utsikt på venstre hånd til sletten med ruiner langt der borte. Til slutt er dere kommet så langt vest at ruinene ligger bak dere sammen med Aegirheim.

Stien deler seg. Rett fram fortsetter den til Ormheim, men dere tar av en liten avstikker til venstre. Etter hvert hører dere hammerbank og saglyder foran dere. Etter å ha fulgt stien en stund kommer dere til slutt til en lysning i skogen der en trebygning står. Den er bygd på en grunnmur av stein og har ganske solide planker. På toppen av bygningen er et trerelieff med gullmaling - en gyllen sol, symbolet til den allmektige.

Bygningen har fått store skader, og to personer er i full sving med å reparere den. Det er en prest grått hår og brun munkekappe som står og sager ødelagte planker på et stativ. Iblant gir han planker opp en stige der en halvalv med mørkt hår og bart står og trakterer hammeren. Når han ser dere, legger presten fra seg saga og løfter armen slik at munkekappa utbrer seg.

"Velkommen, reisende. Kan Sols tjener hjelpe dere med noe?"

Sigfasti tar et par skritt frem og bukker mens han lener seg mot staven sin.

Du kan hjelpe oss med å hjelpe deg, prest av Sol.
Jeg er Sigfasti, åndetaler og prest av Vinterormen. Vi er eventyrere fra Aegirheim, sendt for å ta hånd om goblinproblemet og risen som leder dem.

"Så fint at hjelpen er kommet. Ja, det skjedde for tre dager siden. Plutselig hørte jeg tunge fottrinn og at det knakk i kvister, og da jeg så ut, stod det en forferdelig rise der og brølte. En 10-20 tusser løp rundt mellom bena dens og hylte av begeistring hver gang den slo inn en planke i tempelet med klubba si. De holdt på en stund før de dro sin vei. Jeg kom ut fra gjemmestedet bak alteret og slo alarm.

Jeg har stadig sett tusser luske forbi i skogen her. De ser ut til å like seg i ruinene lenger øst, men ut fra hva jeg forstår er ikke leiren deres i ruinene. Jeg tror heller den er sørvest herfra.

Tempelet til Sol her ute i skogen ble reist som motvekt til de nekrotiske kreftene på gravplassen vest herfra. Jeg bistår eventyrere, som utforsker gravplassen og utsletter de vandøde når de finner dem."

Tips: Hvis dere skal stille flere spørsmål, prøv å stille alle dere vil ha svar på på èn gang. Så kan jeg besvare dem alle i èn post i kveld.

Kieran står og tripper og kan nesten ikke styre seg av ivrighet.

"Ruiner i øst? Med monstre i? Og dere har også en gravplass i vest med urolige døde? I tillegg til en rise som løper rundt og lager kvalm? Dette er jo et fantastisk sted for en eventyrer!" Han tenker seg kjapt om "Jeg mener, det er selvfølgelig dumt at dere har så mye problemer rundt dere. Jeg vet ikke om jeg har tid til å komme tilbake med det første etter risen er bekjempet, det er andre steder som trenger meg og, men jeg skal ihvertfall få gitt beskjed i Aegirheim om at det er mye arbeid for den som vil gi en hjelpende hånd her oppe."

Han smiler og ser på sine kamerater før en tanke slår ned i hodet hans. "Åja! Risen. Vet du noe mer om leiren deres enn at den er mot sørvest? Har du noen gode tips for hvordan vi kan finne den?"

Max står litt tilbaketrukkent og hører på, masse mummmel om døde og gravplasser, og stakkarslige templer. Han begynner også å trippe utolmodig omkring i påvente at den gamle skal bli ferdig med talen sin. Han begynner å snakke litt halveis i munnnen på Kieran der han tydelig snakker som om de er ferdig her.

Ruiner i øst, var det de vi passerte nord for tror dere? Med tusser i sa han. Om ikke annet kan vi gå der og drepe tusser, kanskje det finnes et hint eller en snakkende tusse der borte. Om ikke annet er det vel baer å lete sør for ruinenen til vi ser en rise. den er sikkert den vi leter etter vil jeg tro.
Mas ser ut til å drive med noen form for tenking.

Er vi i form til å traske tilbake, eller må kanskje vi spørre den gamle om han tilbyr losji eller hva det nå heter?

"Grunnen til at jeg tror leiren er i sørvest er at jeg så dem forsvinne i den retningen. Hvis dere ser der borte i skogbrynet så ser dere brukne kvister og trær. Den risen liker å ødelegge, og det setter spor."

Det lir mot kveld.

"Jeg får se å komme meg hjem for dagen. Sees i morgen, Astyros!"

Halvalven hopper ned fra stigen og går stien nordover.

"Dere er hjertelig velkomne til å tilbringe natten i Sols tempel når den tid kommer. Jeg går inn og lager meg litt mat."

Astyros tar med saga, hammeren og plankene inn i tempelet.
This message was last edited by the GM at 19:12, Mon 07 Sept 2009.

"Gobliner jakter på natta, så me bør venta til i morgon tidleg viss me vil ta dei på senga."

Kieran kikker på skogen rundt. "Jeg synes vi skal se oss rundt etter noen spor, i tilfelle det er noe der ute som Astyros ikke har fått sett på enda som kan fortelle oss noe mer. Da har vi også noe å gjøre mens vi venter på at det skal bli leggetid."

Det skulle ikke være noe problem å finne risen om den er så glad i å sette spor.
Om folk ikke vil legge ut med det samme, kan vi kanskje undersøke ruinene i mens.

Sigfasti klør seg tankefullt i skjegget mens han snakker,

Jeg reiser bort i to dager, så det er ikke sikkert at det blir noe posting da.

Jeg tenker for meg selv at dere burde bli enige om hvordan dere kan bli mer effektive.

Det jeg skriver nå betyr IKKE at dere skal slutte med flavor-poster, prateposter og diskusjonsposter! Tvert om, behold masse av det. Prøv bare å få med litt av det følgende i tillegg: :)

Prøv å få poste-rekka dere imellom til å ende opp i en fullstendig beskrivelse av en handling. Dvs av typen "Vi gjør det og det og det". "Vi går til [sted], og der ser vi etter det og det, leter etter det og det, og gjør det og det hvis vi ser noen fiender og de ikke har sett oss." "Vi blir værende hele natten, og med det praktiske gjør vi sånn og sånn og sånn, helt til neste morgen."

edit: hypotetisk spekulering går greit. F.eks: "Vi går til ruinen, og hvis vi ser det og det, gjør vi det, hvis vi ser vandøde, gjør vi det etc." Og littegrann metagaming i utforskingsfasen går også greit. Eks: "Vi går til den ruinen vi passerte, den som så ut som det og det", selv om jeg ikke har sagt at det var en slik ruin. Slik metaposting kan være til hjelp for SL - jeg kan bygge videre på det dere finner på. Jeg stopper dere hvis det blir for mye.

Det er mulig at det kan bli enklere hvis dere har en URP-"leder" som URP kan ta seg friheten til å spole fram og poste hva han tror rollepersonene kunne blitt enige om i en lengre diskusjon. (Vi poster fortsatt bruddstykker av diskusjonen, og det er viktig for rollespillingen, men det tar for lang tid å gå runden og forhøre seg om at alle rollepersonenen synes det er "greit").

Når jeg spiller selv, f.eks. med Owyld eller Taldris, og vi ikke har en URP-"leder", hender det iblant at jeg rett og slett skriver "vi gjør det og det" uten å forhøre meg med de andre spillerne først. Da har jeg på forhånd tenkt meg om og funnet at det er liten sjanse for at de andre vil ha protester mot valget. Jeg gjør det bare en gang i blant (håper jeg!) for å ikke bli dominerende.

Hvis dere kan få sendt av gårde slike "handlingspakker" til meg, kan jeg prosessere pakken og spole dere lenger fram i handlingen til en mer interessant situasjon. Dette, blandet med moro-rolleposting, vil bli et bra resultat.
This message was last edited by the GM at 20:07, Tue 08 Sept 2009.

Det prekære problemet i denne gruppa er at vi er 3 stk med gruppeleder innstilling :P Så akkurat nå merker jeg mest en slags testing av dominanse.


Det var lurt tenkt Kieran. Vi kan alltids få tatt en titt rundt i området her etter spor. Selv regner jeg med vi bare vil så måfå øddeleggelse og kanskje tilogmed en rettning på den, men det blir vel bare at han er i sørøst som vi allerede vet. Men som du sa, skader ikke å ta en kikk før kvelden tar på.
Max er tydelig stolt for å ta ordet her og fortsetter et en liten pause og et smil.

I morgen tidlig drar vi til ruinene. Så vil vi forhåpentligvis finne noen tusser og spor der. Vi skal nok klare å finne ham. Det er jo en destruktiv rise for svarte.
Max tar til seg enda et smil og medregnet at det ikke er høylytte protester begynner han å labbe inn til templet og roper inn mot kjøkkenet, <b>Vi tar en sjekk i området, tilbake om litt
Max går så i rettningn skogen med en enkel "kom-igjen" vink.

Nokar følger etter Max, mens han kikkar rundt på området etter risespor.

Nokar kjem til å fortsetta å følga etter Max så lenge Max fortsetter å før Nokar til sterke monster til samlinga. Viss Kieran eller Sigfast gjentatte ganger visar at dei er flinkare til dette, eller Max drit på draget, så kan det hende at han flytter stemma si.

Kieran er med på turen rundt, men han virker ikke helt enig i planen til Max.

"Hovedmålet vårt her er vel å stoppe risen først, så hvorfor skal vi til ruinene i morgen tidlig? Er det ikke bedre å følge sporet etter risen som ser ut til å lede et helt annet sted? Siden sporet starter her, så er det vel litt unødvendig å dra til et annet sted for å se om det er et spor derfra og."

Er du ikke fornøyd med planen vår, Max, eller er du bare veldig ivrig etter å følge etter risen nå med det samme? Vi kan godt finne dem nå med det samme om det er det du vil, men vi bør kanskje være enige om en plan før vi stormer hver til vårt.


URP: Sigfasti er fornøyd med å la noen andre ta styringen så lenge han selv ikke er helt uenig.

Dere blir stående og diskutere helt til dere finner ut at det er for sent. Mørket har falt på over tretoppene i skogen, det blir kaldt og det blåser en isnende nattebris som borer seg gjennom buksene deres.

Dere går inn i tempelet og hører vinden ule mot veggene utenfor. De er ikke helt tette, så det blafrer i de tykke, hvite stearinkubbene som Astorus har satt opp for dere. Det flakkende lyset gir en uhyggelig stemning inne i tempelet.

Tempelet består av et stort rom med benkerader og et alter til Sol lengst framme. Det er også et lite avlukke med en dør som Astorus har gått inn i for å sove. Dere er alene.

Hoveddøra inn til tempelet er solid og av tre. Det er små glugger høyt oppe på veggene ellers, og gjennom dem kan dere se et sterkt lys fra fullmånen bore seg inn i salen og gjøre det vanskelig for dere å sove.

Men sove skal dere, så dere bretter ut liggeunderlagene og legger dere på benkene. De fleste får sove etter hvert, men Max blir liggende uten å få sove.

Det er lyder i skogen, og Max tenker over hva de kan være. Stadig synes han at han hører tassing, først her, så der. Nattfugler skriker. Men så hører han noe som ikke er normalt!

Først er det et stykke borte, men det kommer langsomt nærmere. Han hører tyngre tassing, av flere vesener høres det ut som. Og noe som høres ut som sniffing. Han hører også en urovekkende susing som går gjennom marg og ben...

Ved å forsiktig stable en krakk opp til veggen og kikke ut gluggen ser han hva som foregår. Utenfor tempelet går det en skikkelse omkring. Han ser død ut, huden er grå og inntørket og ansiktet forvrengt i en pint grimase. Øynene er små hvite og stygge lys. Håret er pistrete og hvitt. I hendene holder han et sverd og tre kraftige lærbånd - som igjen er forbundet til tre kraftige zombie-bikkjer som går rundt og snuser med sin råtne kjeft. For å beskytte hendene har han på et par fine hansker som ser verdifulle ut. Han har også en sekk på ryggen.

Mannen går litt rundt omkring og bikkjene snuser på tempelet. Iblant hytter han med sverdet mot stjernehimmelen, åpner munnen og prøver å lage lyd, men alt han klarer er den forferdelige susingen...

Max står og ser på, Sigfasti, Nokar og Kieran sover på benkene, og Astyros sover bak døra inne i avlukket sitt.

Dere får kart hvis dere går ut. Døra til tempelet er på den ene kortsiden som vender mot vest. De to langsidene på tempelet vender mot hhv. nord og sør. Avlukket til Astorus er framme ved alteret på kortveggen i øst. Max kikker ut av en glugge på langveggen som vender mot sør. Mannen og bikkjene holder på i området sør for den samme langveggen.

Lydene er så høye nå at Sigfasti, Nokar og Kieran også våkner.

Sigfasti setter seg opp på benken sin og kikker bort på Max.

Hva er det? Skjer det noe der ute?

Enten han får svar eller ikke, reiser han seg og går bort for å undersøke selv.

Nokar reiser seg opp og går bort til vindauget. Etter å ha kikka ut tek han staven i begge hender og sender nokre gnister gjennom den. Han byrjer å gå stille mot utgangen, klar til å angripa viss ingen stopper han.

Kieran stikker hodet opp fra soveposen sin. "Hva skjer? Er det risen? Hei, Nokar, hvis ikke det haster veldig, gidder du å vente litt på meg?". Kieran vrenger av seg soveposen og skyndter seg med å få gjort seg klar til å sjekke hva som foregår.

Det ser ut som en vandød fyr med like vandøde hunder. Skal vi kanskje høre hva han vil før vi ødelegger ham? Uansett kan det hende han har nyttig informasjon.

Ja, det kan vel ikke skade å sjekke om han er fiendtligsinnet eller ikke. En trenger jo ikke forhåndsdømme folk hvis man har andre alternativer

Nokar stoppar og venter når Kieran seier han vil vera med, og kikkar vantro på Sigfasti som tydelegvis ikkje vil drepa han med ein gong. Han seier ingenting verken for eller imot ennå, men det er tydeleg kva han meiner om saken.