Tidlig en morgen vekkes Otros Namas av at det banker på døren. Søvnen holder ham fast og lar ham ikke krype ut av sengen fullt så raskt som han skulle ønske, men når bankingen gjentas, jages søvnen vekk og Otros har igjen kontroll over kroppen.
Gulvet er kaldt når de nakne fotsålene treffer dem, og Otros må kjempe mot trangen om å krype under dyna igjen. Etter litt klarer han omsider å komme seg til døra og åpne den.
Utenfor står en ung gutt, kledd i uniformen til Ormheims stolte forsvarere. Han går opp i rett og gjør honnør før han rekker sersjanten et brev forseglet med et segl som bærer en lotusblomst.

Sersjant Otros Namas,
Det er kommet meg for øret at deres bror, Livio Namas, er arrestert for forræderi og landssvik etter at han ettersigende skal ha vært del av et komplott mot Hennes Kongelige Høyhet Dronning Allorietta.
Livio sitter for øyeblikket i det kongelige fangehull og venter på en rettssak som neppe vil vise ham rettferd. Jeg har ingen tvil om at han står overfor en offentlig henrettelse.
Om du ønsker å ta en tur til Estan, kan vi ordne med rask transport.
Jeg er nemlig ikke overbevist om at deres bror er skyldig, men er dessverre ikke i stand til å finne noen bevis som tyder på det motsatte i dette øyeblikk, men det kan hende et medlem av Namas-familien vil ha større hell.

-Yagu

Otros reiser seg opp og nikkar til unguten, han har satt seg som mål å læra seg namnet på samtlege i militsen sin, iallefall før den veks til å bli alt for stor, men han må tenka seg litt om før han kjem på kva denne heiter.

"Takk skal du ha Torgrimsen!"

Han les kjapt gjennom brevet og stopper opp for å tenka litt, før han igjen henvender seg til unguten.

"Kan du gje meg melding når Kaptein Mortune har vakna? Eg må snakka med han snarest."

Etter at Torgrimsen har gått sett Otros i gong med å pakka saman sakene sine og gjera seg klar til å reisa på ein lenger reise. Etter å ha gjort dette sett han seg ned på senga for å sjå over dolkane sine, mens han tenker over kor lenge det er sidan dei har fått blitt brukt til noko anna enn til å gjera triks for å imponera rekruttane. Å trena og leia ein milits har vist seg å vera mykje meir arbeid enn han trudde då han først tok jobben, men etter ein liten tenkepause kjem han fram til at han ikkje angrer det spor. Det er første gongen i livet at han gjer noko som faktisk viser igjen og ikkje berre er for hans egen vinning. Mens han sitt og tenker over dette kjem Torgrimsen tilbake igjen.

"Mortune har våkna sersjant. Du finn han på rommet sitt."

Otros takkar den menige og skyndter seg opp til kapteinen sitt værelse. Etter to kjappe slag på døra opnar han den opp, går inn og stiller seg i rett. Han rekker Kapteinen brevet han fekk frå Yagu og mens Mortune les det byrjer Otros å snakka.

"Som du sikkert skjønner så er eg her for å be om tillatelse til å forlata Ormheim ein periode. Eg må sjå om eg kan finna ut kva som har skjedd. Eg vett ikkje når eg kjem tilbake igjen, men eg kan lova at eg skal komma så fort eg har fått fiksa det."
This message was last edited by the player at 23:04, Fri 18 Sept 2009.

Det må kunne gå an det. Jeg har lagt opp til at det skal være rom for å dra på eventyr nå og da. Kan ikke forvente at du skal jobbe hele tiden.
Estan er langt unna da. Håper ikke du blir borte for lenge.

Ionon gir tilbake brevet.

Du får ha lykke til. Håper du finner ut av hva som foregår der nede.

"Det håper eg og!"
Otros trer av og tek raskaste vegen til Yagu og den raske transporten til Estan.

Etter en behagelig overfallsfri ferd til Aegirheim, blir Otros stoppet av vaktene ved porten inn til byen.

Sersjant! Du er ventet i Det røde tårn. Vi har fått beskjed om å være på utkikk etter deg for en viss Koristus.

"Det Røde Tårn ja. Tenkte meg det var noko sånn. Tusen takk soldat!"

Otros tek turen til Tårnet og spør seg fram til Koristus.

"Eg var venta?"
This message was last edited by the player at 09:17, Sat 19 Sept 2009.

Koristus er en rødhåret mann i 30-årene. Han bærer en våpenskjorte som er delt i to, med en rød halvmåne på den ene siden og et rødt, brennende tårn på den andre.
Han nikker til Otros og sier med en hes stemme.

Sersjant Namas. Ja, jeg er blitt bedt om å sende deg til Estan.
Alt er klart, så det er bare å si fra når du er klar, så skal jeg utføre ritualet.

Uten å vente på svar, går han bort til et bord og henter en pose og et par flasker med diverse ingredienser.
Når han har fått klarsignal fra Otros, setter han i gang med ritualet. Etter ca ti minutter med magiske formler, blanding og spredning av ingredienser og litt vifting med en tryllestav, kommer en ring med glødende symboler til syne, og i den kan Otros skimte et spøkelsesaktig omriss av en velkjent by.
Et skritt inn i sirkelen napper Otros vekk fra rommet i tårnet og kaster ham gjennom kosmos og ut igjen i en sirkel i et mørkt rom et helt annet sted.

Otros merker bevegelse i rommet i det noen skvetter og reiser seg så raskt at stolen de sitter på velter med et dunk. Et lys tennes, og Otros kan se at han befinner seg i en lagerbygning.
En mann kommer gående forsiktig frem med en lykt i den ene hånda og en klubbe i den andre. Mannen er kraftig og er kledd i en mørk kappe. Han har kort, velfrisert, brunt hår og en kraftig bart.

Hallo? Er du månemannen?

Otros er heilt vekke etter reisa og må ta ein kjapp skadekontroll før han kan gjera noko meir. Handa går kjapt opp til håret for å sjekka om det ligg som det skal etter å ha vore på rundtur rundt i den astrale sjøen. Heldigvis er det som han la det sist, så resten ser nok presentabelt ut det og. Otros bukker til mannen med klubba.

"Det er meg ja! Sersjant Otros Namas av Den Røde Måne! Og du er?"

Mannen nikker en hilsen,

Jeg er Angelo Kalabro. Jeg eier dette lageret. Det er enkelte som bruker denne teleporteringssirkelen fra tid til annen. Jeg ble fortalt at det skulle komme en fra Den røde måne.

"Då vil eg, på vegne av Den Røde Måne, få takka for at me får bruka denne sirkelen herr Kalabro."

Otros står litt og tenkar over om han kan hugse namnet Kalabro og om han i så fall vett kva lageret kan vera, men må gje opp.

"Eg klarer ikkje plassera namnet Kalabro nokon spesiell plass i byen desverre, er visst alt for lenge sidan eg har budd her nå. Kva bydel er me i nå? Er me langt frå Namas-herregården?"
This message was last edited by the player at 10:09, Sat 19 Sept 2009.

Nei, det er ikke så langt å gå. Jeg regner med at du finner veien selv. Da er skulle du være der på kort tid. Om det er noe jeg kan stå til tjeneste med, er det bare å si fra.

Han viser Otros veien ut av lageret, og snart står de på gaten i Estan By.
Lageret ligger like innenfor byporten hvor handelsveien mot øst starter. Gatene er fulle av aktivitet og byen er pyntet med bånd og vimpler i alle farger. Otros for øye på et par menn som står i en stige og henger opp et tau fullt av små vimpler tvers over gaten.
Pynten vekker minner fra barndommen, og Otros kommer på at det jo snart er tid for karneval i Estan.

Otros står i ro utføre lageret ei lita stund for å trekka til seg alle inntrykka og minnene som straumer på. Han hugser godt korleis han pleide elska karnevalstidene når han var ung. Faren pleide arrangere ein storslått fest for alle handelspartnerane sine der Otros kunne treffa alt frå barn av dei mest høgtståande adelsmenna i heile Estan til den lågaste av lavadelen. Det var alltid plenty av kjekke ungar å leika med og, i dei seinare åra, jenter som lett blei imponert over at Otros hadde ein rik far. Han skriv ein personleg notis bak øyra om at han må få tatt turen innom Cirillo Giordiano og kjøpa seg ei skikkeleg maske til karnevalet, viss han skal vera her så lenge.
Mens han sitt og tenker på dette kjem han på kvifor han er nede i Estan, og sett i gong med å gå til familiehuset.

Turen opp til huset er fri for i overkant spennende begivenheter, men det er mye å se på på veien. I den mer velstående delen av byen er noen av hagene flott pyntet til fest, og noen barn har alt fått kloa i masker som de løper lekende rundt med.

Namashuset ser stille ut utenifra, men når Otros kommer inn kan han høre hevede stemmer fra inne i stuen. Det virker som om Herr Namas er rasende over sine sønners oppførsel og den skam hans yngste sønner har brakt ham.

Otros!

Fru Namas står i trappen til annen etasje og stråler mot sønnen sin. Hun løper ned trappen og over det flisbelagte gulvet i entreen for å kaste armene rundt Otros.

Hvordan står det til med deg? Hvordan er været der oppe i nord? Jeg har hørt at det skjer rare ting der. Håper ikke det er noe farlig!

Otros gir mora ein god og lang klem. Det er jo tross alt bortimot eit år sidan han var heime sist, og då var det jo berre ein times visitt seint på kvelden.

"Veret i nord er vanlegvis heilt greitt, viss ein ser vekk frå at det er vesentleg kaldare der enn det er her nede. I den siste tida har det vore heilt forferdeleg, men det er visst nokon som er ute for å fiksa det nå.
Det skjer forferdeleg mykje rart der oppe, men eg har klart meg bra til nå. Har aldri vore i større fare enn ein er viss ein snik seg inn i ei bakgata her i byen!
Men de må følga med og sjå om de får høyra nokre nyhende frå nord. Det kan hende de får høyrd namnet mitt der oppe, eller iallefall namnet på sjefen min, Kaptein Mortune. Eg har jobba som sersjanten hans i eit år nå, der eg har hatt hovudansvaret for å trena opp styrkene som skal forsvara borga hans!"

Otros kunne snakka i all evighet over sine egne bedrifter og kor flink han er, men må bita det i seg då han kjem på kvifor han egentleg er der.

"Men eg høyrde rykter om at Livio var blitt fengsla. Kva er det som har skjedd?"

Moren bryter plutselig ut i gråt,

Å, det er helt forferdelig! De sier han planla å myrde dronningen. Han kommer til å bli halshugd, det er jeg sikker på. Hvorfor skulle Livio ville myrde dronningen? Jeg tror ikke noe på det.

Døren inn til stuen går opp og Herr Namas kommer ut. Han blir stående i døråpningen og skule på Otros.

Javel. Det er deg. Er du kommet hit for å gjøre ting verre enn de allerede er? Det er nok at broren din har havnet i trøbbel om ikke du skal komme hit og skape kaos!

Otros klapper mora på skuldera for å trøsta ho, men retter seg opp i all sin prakt når faren kjem ut.

"Eg er her for å finna ut kva som har skjedd og redda Livio viss det er mogeleg. Men for å kunne gjere noko med dette må eg få veta alt som har skjedd. Eg reknar med at du kan hjelpa meg med dette?"

Livio var ute en kveld. Det er ikke noe uvanlig i seg selv, men han kom ikke hjem den kvelden. Dagen etter fikk vi høre at han var arrestert. Den kongelige garde slo til mot et hus hvor en gruppe mordere og banditt holdt til, og din bror var blant dem. Det ble funnet tilstrekkelig bevis på et komplett mot kronen.

Herr Namas rister oppgitt på hodet.

Jeg skjønner ikke hva vi har gjort galt. Jeg skulle holdt bedre øye med den gutten.

"Ikkje døm han for tidleg far. Eg har kontaktar som har sterke mistankar om at det ikkje er alt som stemmer i denne saken. Er det lov å snakka med Livio i fengselet?"

Otros har ein streng mine mens han snakker. Det er tydeleg at han har vore lenge nok vekke frå regimet til faren til å gløyma at han skal vera redd han.

Søren om jeg vet. Jeg har ikke undersøkt, for jeg har ikke hatt noe interesse av å snakke med ham akkurat nå. Vi får se ham under rettssaken.

Fru Namas går nærmere Otros og sier lavt,

Jeg har prøvd å se ham, men de ville ikke slippe meg inn. De sa han var en farlig kriminell.

Herr Namas virker overrasket et øyeblikk før han stirrer rasende mot sin kone. Han roer seg ned, men beholder noe av intensiteten i blikket når han ser på Otros.

Når de ikke engang lar ham snakke med sin egen mor, vil de neppe slippe deg inn. Hvem vet, kanskje "kontaktene" dine kan hjelpe deg.

Det virker som ordet "kontakter" smaker vondt i munnen hans og han avslutter setningen med et fnys før han snur og går inn på stua igjen.
Før døra går igjen, kan Otros se to av sine eldre brødre stå og følge interessert med på det som foregår.

Otros følger faren med blikket mens han går inn. Deretter snur han seg nok ein gong mot mora.

"Eg skal komma til bunns i dette. Eg skal prøva å få snakka med han for å få hans versjon av historia. Kanskje det vil gje meg eit hint om kvar eg bør byrje å leite. Vett du kva dei andre som blei tatt heiter?"

Nei, jeg vet ikke. Jeg tror ikke det var noen viktige mennesker.

"Då får du ønska meg lykke til..."

Otros snur seg og går ut porten igjen, utan å sjå seg tilbake. Vel ute tek han snaraste vegen til hovedfengselet der broren sannsynlegvis blir holdt fanga. Før han går inn tek han ein sjekk over fasaden, sånn at han ser mest mogeleg presentabel og autoritær ut. Han instruerer slangefamiliaren Verde til å holda seg i ro på skuldera, då dette vil visa at han behersker det arkane så vel som det meir krigerske.

Når han kjem til fengselet kjem han seg forbi så mange vaktpostar han klarer ved hjelp av å verka viktig og sjå sersjant ut. Men når han blir stoppa av nokon snakker han med ein kraftig og sjølvsikker mine.

"Eg er sendt her på vegne av Den Røde Måne, eg er her for å avhøyra konspirasjonsfangane. Vis meg kvar dei er."

Bluff: 32
Diplomacy: 28
This message was last edited by the player at 16:39, Sat 19 Sept 2009.

Otros slipper inn i fengselen og går rett forbi de vaktene som er der. Når han er på vei ned trappen til cellene kommer en sersjant løpende for å stoppe ham.

Hei, vent! Hvem er du?

Han blunker litt overrasket når han får høre forklaringen til Otros.

Hvem? Den røde måne? Er ikke det de leiesoldatene?

Han stammer litt og klør seg forvirret i hodet.

På oppdrag fra dronningen? Eh... greit, de er her nede. Bli med meg.

Han leder vei, og med hans eskorte blir ikke Otros stoppet igjen. Dere kommer til kryss hvor gangene strekker seg i fire retninger. Celledører er å se med jevne mellomrom på alle veggene.

Vi har holdt dem adskilt så de ikke kan kommunisere med hverandre. Er det samme hvem du snakker med først, eller er det noen bestemt du vil snakke med først?

"Eg kan få snakka med Namas først tenker eg."