Aelras er perpleks han også, men henter seg kjapt inn igjen.
Jeg aner ikke.. Jeg kjenner ikke naturen. Hvem gjør det? Sigfasti? Nadariah?

Jeg vet ikke hvor naturlig dette stedet er, men jeg skal kanskje klare å finne veien om vi bare vet hvor vi skal.

Sigfasti begynner bare å labbe av sted på utkikk etter et høyt punkt man kan få et bedre overblikk fra. Mens han går forsøker han også å finne himmelretningene så det blir lettere å orientere seg.
Sigfasti hvisker lavt der han går i et forsøk på å få kontakt med eventuelle ånder som kan holde til her, mest for å finne ut om det i det hele tatt er noen der og i så fall hvordan det står til med åndeverden.

Nature: 19

Sigfasti forsøker å orientere seg i landskapet, og merker snart at åndene her er ganske forskjellige fra de han er vant til. Stille, unnvikende... og unaturlige. Når han forsøker å orientere seg etter himmelretningene, blir han mer og mer overbevist om at dette absolutt ikke er et sted i Barbarenes Villmark. Antakelig ikke noe sted i Orea i det hele tatt.

Jeg har bestemt meg. Hvis Sigfastis beregninger stemmer, er vi et helt annet sted. Hvor det er, vet bare Sol. Vi kan ikke bli her, i det minste. Vi går mot vest, så nære hekken vi kan. Nadariah går et stykke foran og speider, prøv å holde deg skjult. Sigfasti går foran meg, Zot og Gaelan. Sett i marsj.

Nadariah kjenner igjen en leder når hun ser en, og gjør følgelig som Aelras sier. Like taus som alltid lister hun seg foran resten av gjengen og holder øyne og ører åpne for eventuelle farer.

Perception: 19
Stealth: 21

Dere går mot vest uten å legge hekken for langt bak dere, med Nadariah speidende foran dere. Dere går ikke lengre enn rundt ti minutter før de skarpe alveøynene hennes får øye på noen bygninger i horisonten. En forsiktig vandring nærmere resulterer i at dere ser en større og to mindre stenbygninger med en brønn som er mellom alle tre.

URP : Dere kan selv se hvor langt unna/nærme dere ønsker å stoppe innenfor rimelighetens grenser ;)

Gaelan stopper og stirrer så fort hans mindre tilstedeværende oppmerksomhet får de med seg.

Vi går samlet bort til brønnen. Antakeligvis er vi oppdaget, hvis det er noen her. Nadariah går først, deretter Sigfasti, så meg, med Zot og Gaelen på mine sider.

       Nadariah
       Sigfasti
 Gaelan Aelras Zot

Når dere kommer inn mellom bygningene, ser dere at de ikke har noen vinduer, eneste åpningen i steinveggene som husene er bygd av er inngangsdøren, som for alle tre husene er gamle, men fremdeles solide, tredører. Brønnen er en klassisk rund brønn med et tau ned i mørket til (antakeligvis) en bøtte som kan sveives opp. Gårdsplassen mellom de tre husene er dekket av vissent gress, det samme visne gresset som dominerer hele området her. Foran det største huset står det en tønne med et gammelt skilt foran. Skiltet er skrevet på alvisk, og bærer påskriften Donasjoner til Casendeths ære. Tønnen er forseglet med jernbeslag, og har en liten åpning for innkast i lokket.

Gaelan ser seg omkring med et tynt smil om munnen.
Han kikker litt ekstra på tønnen, som om han leiter etter noe.
This message was last edited by the GM at 19:08, Thu 22 Oct 2009.

Casendeth! Tampen brenner.
Aelras spaserer bort til en av de to små husene (flipp en mynt) og kjenner på døra.

Aelras åpner et av de mindre husene, og dere ser inn på noe som antakelig har vært en bolig en gang for lenge siden. Den er spartansk møblert, og det er veldig lite utover de aller nødvendigste hjelpemidler for at en person skal kunne bo her. Det viser seg å være samme tilstander i det andre lille huset. Døren til det største huset oppdager dere raskt at er låst.
This message was last edited by the GM at 23:21, Fri 23 Oct 2009.

Vår helt rusler inn og ser om noe skjer. Han ser over skuffer, skap etc hvis det finnes.

Det skjer skuffende lite i de små husene og er heller ingenting av interesse å plukke fram i kriker og kroker.
This message was last edited by the GM at 23:23, Fri 23 Oct 2009.

Det er ingenting i dette huset. La oss sjekke det store. Nadariah, kan du høre om det er noen der inne?

Nadariah spisser de allerede spisse ørene sine ytterligere og konsentrerer seg hardt en liten stund.

Perception: 17

Nadariah hører noe lyd der inne. Kan minne om vind, kanskje, men stenblokkene som huset er bygd av virker litt for godt tilpasset hverandre til at det burde være mye trekk i huset.

Hva hører du der inne? Kan vi gå inn?
This message was last edited by the player at 23:30, Sun 25 Oct 2009.

Jeg vet ikke helt hva det er jeg hører, kan minne om vind. Vi må vel nesten bare undersøke...

Ja, det er nok bare å gå inn. Hva er det verste som kan skje?

Zot går nærmere for å lytte han også.

Perception: 10

Godt spørsmål.. Skapelsens undergang? Det går nok bra.

Aelras tusler bort og åpner døra. Dersom den er åpen, går han inn. Hvis ikke går han inn likevel :D

Døren til det store huset er låst, men dere får åpnet den etter hvert ved å bruke litt muskler. Dere kommer inn i huset, som kun har et stort rom. Rommet er møblert ved en rekke benkerader på hver side av en midtgang og i andre enden av rommet er det et åpent område med en pidestall med et stort vannfat i kobber oppå.

Flyvende fram og tilbake bak pidestallen er en skikkelse som ser slik ut :



Den hilser dere med en dyp baryton stemme. "Vær hilset, dødelige. Jeg er Doran, vokter av Casendeths tempel. Hvilket ærend bringer dere til en slik voldsom entre?"

Gaelan blir for det meste stående og titte på denne fascinerende skikkelsen.
Han smiler som vanlig og om mulig en liten undring i blikket, men det kan være innbilning.

Sigfasti går bort til døra og kikker inn. Han hever et øyenbryn når han ser Doran.
Vet han hva Doran er for noe, tro?

Knowledge:
Arcana: 17
Dungeoneering: 15
Nature: 20
Religion: 17

Zot kikker over Sigfastis skulder og humrer litt når han ser vesenet.

Knowledge:
Arcana: 20
Dungeoneering: 14
Nature: 11
Religion: 19

Både Zot og Sigfasti kjenner igjen Doran som en engel. Ingen av de kan si så mye mer om den, men den har tydelige trekk de gjenkjenner som tilhørende de himmelske skarer.