Vel, finnes det en vei ut herfra, skal jeg finne den. Du må gjerne bli med oss, hvis du vil.

Krugeon tar seg en kjapp titt rundt i biblioteket, før han går tilbake til rommet med den døde torturisten. Han går så gjennom den gjenværende døra.

Ja, jeg kan jo like gjerne være med. Jeg har ikke funnet noen svar her, så kanskje jeg har mer hell et annet sted.

Peregos slutter seg til gruppen og følger med tilbake til torturkammeret.
Gulv, vegger og tak i torturkammeret har begynt å falme, og steinene i veggene er ikke like markante lenger. Det virker som om de glir over i hverandre. De ulike torturredskapene ser ut til å smelte sakte. De har mistet formen og nærmest renner utover gulvet for å bli ett med det. Liket av torturisten er ikke å se noe sted. Det er ikke skjelettene heller.

Synet av det smeltende rommet gir Krugeon ørlite hakeslepp. Han ser spørrende på Peregos, i håp om at han kan kaste noe lys over situasjonen.

Arcana Peregos: 15

Skulle ikke Peregos ha noe altfor interessant å komme med, går Krugeon gjennom døren slik han først planla.

Det virker som om rommet er i ferd med å forsvinne. Det kan bety at rommets eier er død, og rommet frigjøres til fange.

Peregos trekker så på skuldrene for å understreke at det bare er gjetning.

Det gir jo mening med tanke på at vi drepte karen som bodde her.

Krugeon skritter bestemt gjennom rommet, og åpner den gjenværende døra.

Døra leder inn til en balkong høyt oppe på veggen i et enormt arboret. Foran Krugeon strekker et mørkegrønt hav av tretopper seg. Fugler flakser avsted over trærne og dyrerop kan høres et sted nede i skogen.
Taket, høyt over det hele, er en oransje skumring, flekket med sløraktige skyer, hvor en kunstig sol er i ferd med å synke ned over en like kunstig horisont.
En lang stige leder fra balkongen ned i skyggene under trærne.

Berek blunker litt forvirret mens Peregos lener seg over rekkverket på balkongen og kikker fascinert utover skogen med halvåpen munn.
This message was last edited by the GM at 20:22, Sat 06 Mar 2010.

Krugeon stirrer lett måpende utover landskapet. Han speider så etter eventuelle farer nede i skogen. Ser det trygt ut, begynner han å klatre ned stigen.

Er vel ikke annet å gjøre enn å utforske, folkens!

Perception: 16

Dere klatrer ned i skogen som ligger mørk og sval. Det er en tykk jungel, og yrer tydeligvis av liv. Av og til høres lyder av ting som beveger seg gjennom busker og kratt, men ikke noe er synlig. Etter litt høres en lystig plystring et sted der fremme. Den blir verken tydeligere eller vagere, så plystreren holder seg tydeligvis på ett sted.
This message was last edited by the GM at 20:05, Wed 10 Mar 2010.

Krugeon stopper opp et øyeblikk, tydelig plaget av å ikke være i stand til å lokalisere plystreren.

Det der er ikke morsomt! Vis litt mot og kom frem fra buskene dine!

Plystringen stopper og Krugeon kan høre noe bevege seg. Det rasler i buskene, og etter litt kikker en underlig fyr ut.

Hallo? Hvem er dere som roper i skogen? Leter dere etter noen svar?

For ørtende gang på svært kort tid, stopper Krugeon opp for å måpe litt.

Joda, noen svar hadde vært fint. Hvis du for eksempel visste hvordan vi kommer oss vekk herfra, hadde vi blitt kjempeglade. Vi er fanget i denne esken, og kommer ikke ut.

Krugeon tenker seg litt om, før han legger til:

Å forresten, jeg heter Krugeon, og dette er Berek og Peregos. Hyggelig å møte deg.

Fyren studerer Krugeon lenge og er tydeligvis ikke helt sikker på hva den skal si.

Eske?

Han kikker seg undrende rundt og ser i det hele tatt temmelig forvirret ut. Han virker derimot litt lettet når Krugeon presenterer seg. Endelig noe han vet hvordan han skal svare på.

Navnet er Konnerlandus.

Krugeon virker svært skuffet over vesenets uvitenhet.

Dette stedet er egentlig innsiden av en magisk eske. Er visstnok et slags magisk fengsel. Vi tittet oppi denne esken, og så befant vi oss her. Nå er vi ganske ivrige etter å finne en vei vekk herfra. Så hadde du visst om en vei ut, hadde vi blitt veldig glade.

Jeg vet ikke noe om noen eske, og jeg vet heller ikke noe om noen vei ut. Det er bare denne skogen. Jeg tror ikke det er noen vei ut herfra.

Peregos kikker seg rundt og gjør en grimase som kan tyde på at han tenker.

Det kan virke som om mange av fangene ikke er klar over at de er i esken, og at omgivelsene er virkelige for dem. Hvert rom er som en egen liten verden tilpasset fangen som bor der. Hvordan kan det da ha seg at vi kan vandre fritt rundt?
Strengt tatt var jeg ikke klar over at det var en dør i den veggen før du kom inn i biblioteket... besynderlig...

Vel, jeg klager ikke. Hadde vært mas å skulle slå ned vegger.

Til Konnerlandus sier Krugeon: Jeg og mine kamerater akter i alle fall å fortsette letingen etter en vei vekk herfra. Du er velkommen til å bli med oss hvis du så ønsker.

Krugeon fortsetter så ferden.

Konnerlandus rister på hodet og ser seg litt rundt.

Nei. Jeg reiser ikke vekk herfra. Jeg kan føre dere trygt gjennom skogen om dere vil. Det er mange farer som lusker mellom trærne, men jeg kan unngå dem lett.

Krugeon tar takknemlig imot tilbudet.

Det hadde vært hyggelig med en veiviser. Ikke at vi er redd for farer altså, skynder hans seg å legge til.

Tremannen leder vei gjennom skogen. Dere kjemper dere vei gjennom tett skog og heftig buskevekst i lang tid før guiden deres plutselig stopper opp.

Vent litt. Noe rart.

Han sniker seg av sted på egen hånd og forsvinner. Etter omtrent et halvt minutt spretter han plutselig frem igjen.

Kom!

Han tar dere med til noe ganske pussig. En dør.
Den står midt i skogen og er ikke festet til noe som helst.

Krugeon klør seg litt i hodet når han får øye på døra, men med alt det rare som har skjedd skal det litt mer enn en dør til for å bringe ham ut av fatning.

Det var da også et pussig sted å plassere en dør. Noen anelse om hva det kan være, Peregos?

Hvis ikke Peregos har noe helt spesielt å komme med, åpner Krugeon døra.

Arcana: 15

Bak døra skjuler det seg et veldig lyst rom med hvite vegger, gulv og tak. Midt i rommet står en stor skrivepult, og bak den sitter en rødhåret mann kledd i flott tøy av grønn silke og sølvtråder. Han kikker strengt mot Krugeon.

Kom inn!

Krugeon kikker strengt tilbake på mannen, og skritter inn i rommet.

Hvem er du for en?

Jeg er Vokteren. Jeg har fulgt med på deg siden du kom hit. Jeg må be deg slutte å vandre rundt og forstyrre de andre fangene, og jeg må virkelig be deg om å slutte å drepe dem!

Vokteren trommer fingertuppene mot hverandre mens han kikker vurderende på Krugeon.

Krugeon tar seg ikke bryet med å vurdere vokteren, men sier rett frem:

Jeg slutter å gå rundt her når jeg har funnet en vei ut! Og jeg dreper enhver som angriper meg!

Heisann.
Har du lyst til å spille ferdig dette oppdraget?
Det har fått så langt opphold nå, at jeg har helt glemt hva planen videre var.
Om du vil fortsette, skal jeg nok få gjort noe med det, men det er ikke noe vits om du ikke har lyst.