En av frostdragene fra de nordlige breene har tatt turen ned til vårt nærområde på jakt etter mat. Dette er en glimrende mulighet til å legge en felle og sette en stopper for denne trusselen før den vokser seg for stor, bokstavelig talt.
This message was last edited by the GM at 09:50, Thu 15 Oct 2009.

Ulf kommer ut av innet og går bort til en ganske gammel stor hvit hingst. Når han kommer bort til dyret prater han lavt med det og gir det en litt rester av middagen som han har hatt i hånden.

Ulf fester sadelen og sadeltaskene til hesten og sjekker at utstyret er som det skal.

Han løsner tauet hesten er festet i med ett erfarent rykk og er klar til å komme seg avgårde.

Etter å ha fått gjengen ut frå vertshuset går Nokar tilbake til sitt vanlege, stille, eg. Han ser utover byen og ser at veret er fint, men han held framleis hetta på. Han dunker vandrestaven i bakken eit par gonger og står og venter på at nokon skal leda veg.

Max står litt utenfor døren og retter på ting før han ikke gidder mer og går bort til Nokar.
Så hvem er det som har dette vinter-orme-yngel-oppdraget egentlig?
Bare lurte så kunne vi komme oss bort dit og høre hvor henn vi skal.

Erik sier ingenting enda, men følger med gruppa.

Steve kikker fram fra bak hesten til Ulf. "Er ikke det druiden Cerinwe vi må snakke med da?"

Ulf sitter på sin høye hest og ser forventningsfullt ned på Max.

Max får et noe gjennomsiktig blikk mot ulf, ettersom han definitivt ikke trenger en hest for å se ned på Max.

Han ser over på Steve heller.
Du har sett på det før,...eh....?
Tror ikke jeg har fått med meg navnet ditt enda, bare ulf og kompanjong.

Steve smiler litt fraværende. "Steve er navnet. Jeg og Ulf har reist sammen en stund."

Dere finner Cerinwe i parken hvor hun sitter på en benk. En liten fugl sitter i alvekvinnens hånd og synger. Den hører dere komme og blir stille. Cerinwe sier noe til den, og den flakser avsted blant trærne. Hun ser på dere og venter til dere kommer nærmere.

Dere ser ut som eventyrere. Noe jeg kan hjelpe dere meg? Eller kanskje dere er kommet for å hjelpe meg?

Jeg stemmer på Max som gruppeleder. Han samla gruppa og virker ganske utadvent av seg

Erik vil ikke lede som frontfigur hvertfall. Og ja, Max er lederen, tror ikke det er noe å stemme på en gang. Som du sa, han samla gruppa. Og Max har ansatt Erik, han har ingen forhold til noen andre.

Max leder bryskt veien opp til den vakre alven.
Han ser på henne og smiler masse, før han høflig hilser med et enkelt vink eller no.
Goddag.

Max tar seg et lite magedrag imens han ikke skjuler det særlig bra at han måler henne opp.
Han smiler mer, på en godkjennende måte og begynner å nikke litt,
før han trekker pusten fort...
eh..ja. Vi har etter flere suksessfulle oppfrag kommet fram til at vi er klare til å....
behjelpe deg i ditt nåværende vinter drage problem ting.
Vi trenger for.....øyeblikket noe info... Max tenker tydelig mens han leter etter etikette.

Informasjon....
angående hvem eller hva dette er....
 og hvor den er. Max smiler et meget stolt smil.

Ulf ser ut til å sette noe i halsen når Max prater. Han hoster og renser stemmen litt. Så, når max har pratet, trer Ulf ned fra hesten sin. Han tar av seg hatten og hilser ved å bukke dybt. "Ulf, sverdsvingene kavalerist."
This message was last edited by the player at 15:41, Mon 19 Oct 2009.

Max it is!

Nokar står og kikkar observant på mens Max stotrer og Ulf harker. Han seier ingenting, men det ser ut som om han tenker på noko.

Cerinwe smiler ned til halvingen,

Hei sann.

Så nikker hun høflig til Ulf.

God dag, Ulf. Dere vil hjelpe meg med å bekjempe en drage, ja.

Hun kikker granskende på resten av gruppen.

Vinterormens yngel liker seg best på kalde steder, men matmangel har ført dette beistet ned til oss. Den er blitt observert rundt de snødekte tindene i Tordenfjell, ikke langt fra Tor-Runedar. Den kommer ut omtrent én gang i uken for å jakte, og da kommer den som regel ved morgengry, i de siste timene før solen står opp.

Max smiler stoltere ettersom han fikk smil tilbake.

Han ser opp på Ulf. ^show-off

Han ser tilbake mot Cerinwe.
Takk skal du ha. Vi skal få gjort dette for deg.
Burde være enkelt å finne en stor hvit drage hvor den ikke hører hjemme.
Max prøver på et selvsikkert smil, før han nikker et farvel og vinker med seg guttan og snur seg for å gå.

Steve står bare og smiler litt for seg selv mens folk snakker. En litt kritisk person ville kanskje mene han ser ut som en halvtomsing der han står. Når folk begynner å gå igjen, reagerer han kanskje lovlig sent på bevegelsen.

I det de andre går leder Ulf hesten sin bort til Cerinwe, tar av seg hatten og bukker igjen dypt.

"Hvis du har tid og anledning hadde jeg satt pris på om du kunne velsignet gamle Binky før vi drar ut på tur." Ulf prater lavt til Cerinwe og prøver å være så høfflig han kan

Erik står og smiler mens de snakker med Cerinwe men sier ikke noe.

Cerinwe smiler til Ulf og reiser seg. Hun går bort til hesten med lette skritt og klapper den. Druiden legger en arm rundt halsen dens mens hun hvisker den i øret.

Det er en flott hest du har her, mister Ulf. Ta godt vare på ham, så kommer nok han til å ta godt vare på deg også.

Ulf bukker igjen dypt før han kommer seg opp på hesten og rir etter de andre i ett forsiktig trav.

Han stopper opp ved siden av Max og hilser igjen mot hatten fra sin høye hest.

"Så da drar vi for å sloss mot dragen?" sier han spørrende ut i luften.

Steve hever spydet sitt, som for å vise at han er klar for kamp.

Klart det! Sier Max med et smil og nikker til Steve.
Blir nok en god trekk men, vi er alle staute karer så dette går bra

Han setter opp farten noe, men ikke så mye med tanke på at han er en tungrustet halving.

Nokar, som er dobbelt så stor som Max og utan rustning, har ingen problemer med å følge etter halvingen der dei lunter bortover. Han går litt bak ut til høgre for Max, i akkurat lang nok avstand til å gjera det mogeleg med prat utan å oppfordra til det.

Erik smiler ikke lengre, men har heller byttet over til ett mer serriøst utrykk da han følger. men siden han går litt bak er det antagentlig ingen som merker eller bryr seg.

han følger etter... egentlig det jeg skriver.

Ulf sitter oppe på hesten sin og lar den tralte etter de andre i et bedagelig tempo.

Ferden går nordover et stykke langs veien, deretter følger dere en temmelig ny vei innover i skogen. Veien fører etter hvert til Fredens Eik, en fredelig liten landsby et stykke sør for Tor-Runedar. Turen dit tar hele dagen, og det begynner å bli mørkt når dere når landsbyen.
Alle husene ser veldig nye ut. Ved utkanten av landsbyen står en diger eik med en hvit steinsirkel rundt. På et stort hus henger et skilt med bilde av en eikenøtt og en seng.

Når dere er på vei inn i den lille landsbyen, kommer en grønnkledd mann med bue bort til dere.

God kveld, reisende. Kommer dere fra Aegirheim? Hva bringer dere til Fredens Eik?
This message was last edited by the GM at 04:16, Thu 22 Oct 2009.

Steve nikker bekreftende til mannens første spørsmål, men overlater å faktisk svare med ord til noen andre.

Jeg er her for å bygge opp Vors rike.

Smilet forsvinner og mannen stirrer hardt på Erik mens han tar et skritt tilbake.

Da får du reise et annet sted, for du kan nok ikke gjøre det her i byen!

Nokar står i bakgrunnen og smiler det fårete smilet han har sett Max bruke ved sånne anledninger.

Å gi deg med det tullet, driv det på egen hånd. Max vifter nedsettende mot Erik mens han gliser mot mannen. Han forsetter så å ignorere Erik mens han viser oppmerksomhet mot mannen.

Hva vi er her for er et kort opphold, før vi drar opp i fjellet for å bli kvitt vinterdragen.
Vi er eventyrere fra Aegirheim ja.

Erik prøver å smile høfflig.
Jeg beklager om jeg var litt uklar, jeg er ikke interesert i denne byen. Denne halvingen lovet meg en drage.

Nokar går sakta bort til Erik og flytter han litt vekk frå samtalen. Vel vekke kviskrar han til Erik.

"Beklager, men dragen er nok min."

Erik legger øksa på skuldera og halvt bukker mens han viser med armen at han lar Nokar gå først tilbake til de andre.

Nokar gjer ikkje noko teikn på å vera nøgd, han har berre fått forklart sanninga. Han går først tilbake til gjengen med største sannsynlegheit.
This message was last edited by the player at 21:00, Thu 22 Oct 2009.

Mannen nikker, men virker en smule skeptisk. Han studerer dere alle nøye mens han går til siden for å vise at dere kan fortsette.

Dere kan hvile i Fredens Eik, men vi holder øye med dere.
Mat og ly finner dere på Eikenøtten.

Han peker mot vertshuset med skiltet.

Nokar smiler til mannen når dei passerer han. Når dei kjem inn på vertshuset finn han seg ei seng og sett seg ned på å kikke på vandrestaven sin.
This message was last edited by the player at 18:44, Fri 23 Oct 2009.

Steve følger etter inn på vertshuset og bestiller mat og overnatting til seg og Ulf.

Ulf sitter oppe på hesten sin og ser enda blekere ut enn han har pleid å se ut før. Når de andre drar går han av hesten sin og går bort til mannen. Han bukker dypt og sier.

"Goddag mitt navn er Ulf og jeg vil beklage oppførselen til noen av mine reisevenner. Jeg skal ta det opp med dem med en eneste gang!" Ulf prater lavt til mannen og er veldig høfflig mot personen forran han.

Ulf drar etter de andre og stopper dem et lite stykke borte.

Han hopper av hesten og ser Erik rett i øynene.

"Du vet at i disse trakter er Vor sett på som en veldig ond gud. Jeg er faktisk overasket over at de lot oss få sove her inne i byen etter oppførslen din akkurat nå. Hvem du tilber er din egen sak, men jeg vil ikke at du skal proklamere Vor for totalt fremmede og gi gruppen dårlig rykte. "

Ulf ser så på Max.

"Du er uhøfflig og arrogant når du prater med folk. Har du ikke lært å presentere deg og behandle andre med respekt?" Ulf prater til begge to med en rolig alvorlig tone. Han legger ingenting i mellom og prater rett fra levra.
This message was last edited by the player at 18:34, Fri 23 Oct 2009.

Vor? Ond? Kanskje derfor folk har sett rart på meg utenfor klosteret.

Erik begynner å skjule noen av symbolene.

Vil jo ikke gi folk feil intrykk.
This message was last edited by the GM at 19:31, Fri 23 Oct 2009.

Ulf sperrer øynene opp litt når Erik gjemmer symbolene sine.

"Folk flest er ganske redde for døden og forbinner dødsguden med noe ondt."

Nokar kikkar spørrande på Ulf og Erik, deretter ned på sitt eget symbol til Carysto.

"Eg beklager viss eg høyrest dum ut med spørsmålet mitt, men eg har ikkje vore her på jorda like lenge som dykk. Iallefall ikkje i denne formen. Eg har alltid trudd at Carysto blei sett på som ein grei gudinne, sjølv om ho henter folk som skal dø."

Ulf snur seg mot Nokar. "Tilber du også en dødsgud? Kan ikke si jeg har hørt om Carysto, men det hørtes slik ut." han himler med øynene og ser bort på Steve.
This message was last edited by the player at 21:33, Fri 23 Oct 2009.

Steve bare rister litt på hodet over disse dødsfikserte snålingene.

Max går bare inn, og ignorerer religion maset.
^{Du er dum og arrogant.} mumler han for seg selv.

Ulf ser etter Max når han bare går inn og rister tydelig på huet og sukker oppgitt.

Så går han inn på innet for å få seg mat og drikke.

Sang møter dere innenfor døren på Eikenøtten. Dere kommer inn i en vestibyle hvor en halvalv sitter i en resepsjon og lytter til musikken. Rett frem er veggene skjøvet til siden, så dere ser rett ut i en stor hage hvor benker og bord er plassert blant busker, trær og en liten fiskedam. På en scene, bygget rundt en eik, sitter en tiefling og spiller på en lutt og leder en allsang som ser ut til å omfatte samtlige av de mange folkene i hagen.
En dør til høyre leder inn til en spisesal, men den er tom. Også der inne er veggene skjøvet til side, og en bardisk er plassert slik at man kommer bort til den like lett enten man sitter inne eller ute.
Til venstre er en dør som leder til en gang som strekker seg forbi hagen, til et større bygg bortenfor, hvor rommene ligger.
Halvalven kikker opp på dere og smiler.

Nokar smiler tilbake til halvalvene, mens han går innover ved sida av Max.

Erik kommer en stund etter de andre har gått inn. Han har skjønt at hele denne byen bare er gal, så det er ikke noe poeng i å ta en runde for å spre Vors gode ord.

Ulf går bort til halvalven. Han tar av seg hatten og bukker kort.

"God kveld, mitt navn er Ulf og jeg og mine venner vil gjerne ha litt å spise og drikke etter en lang tur. Det er 5 av oss tobeinte og så står det en firbeint hest utenfor som sikkert også er sulten. Losji i natt hadde også vært fint hvis du kan ordne for oss" Ulf prater med en vennlig tone til halvalven.

Det koster fem sølv for et rom, én ekstra om man skal ha stallplass på kjøpet.
Mat kan dere bestille i baren. Dere finner sikkert et sted å sitte i hagen. Ellers er det masse plass i spisesalen. Fôr til ridedyr er inkludert i prisen for stallplass.

"Da skal jeg ha 1 rom med stallplass." sier Ulf og smiler til halv-alven.

"Hesten min er den gamle hingsten som står utenfor. Den heter Binky og ganske så snill av seg" avlutter Ulf.

Ulf går så bort til bardisken og henvender seg til bartenderen.

"God aften, mitt navn er Ulf. Jeg ønsker varm mat og drikke til oss to." sier han med et smil. Han står så ved bardisken og venter på mat og drikke.

Ulf får en nøkkel av resepsjonisten. Ved baren får han både maten og drikken han har lyst på.
Halvalven kikker avventende på resten av gjengen med et litt fårete flir.

Ulf tar med seg maten sin til en passende plass, gjerne ute i naturen. Her setter han seg ned og spiser og drikker. Foten tramper takt med musikken.

Steve setter seg ned ved bordet til Ulf og betrakter underholdningen med et smil.

MAx smiler fra øre til øre. han følger godt med på festlighetene og får såvidt med seg at det folk går og setter seg.
Han løper etter bort til baren og bestiller raskt øl og noe å tygge påHan skyndter seg så til å sette seg ved samme bord som ulf, gjerne før ham.

Max følger godt med på sangen, og begynner fort å bli med.

Ulf ser bort på Max og sier til ham.

"Du liker en god fest og musikk skjønner jeg?"

Nokar står ei lita stund og ser på Ulf og Max springe rundt og bestille i hytt og gevær, før han sjølv går bort til baren og bestiller seg noko mat. Han sett seg ned på same bord som resten og et maten sin i fred.

Erik finner noe mat og setter seg med de andre og later som han nyter underholdningen en liten stund... så kjeder han seg.

Max ser litt opp på Ulf og prøver fort å virke mer seriøs og upåvirket av all festen.
Det er viktig å....
nyte det fine i livet før man går ut på et mulig dødelig oppdrag.
Ikke at jeg er en blautfisk, men det er bra å vite hva man slåss for.
Max begynner å virke irritert over noe, og klør seg i hodet mens han tydelig tenker.
Jeg mener.....
Det styrker kameratskapet og sammarbeidet om man....
Max dekker til øynene sine og sukker ut.

Han snur seg vekk og begynner å drikke igjen, han ser på livlighetene, og begynner sakte men sikkert å løsne opp igjen. ^{jeg er tøff...}Foten dingler i takt, øl blir inntatt, mat blir spist, sang bliur etterhvert nynnet på og før det går lang tid er han med igjen på sangen. Og ved mindre alt feiler er han ute på dansefoten sin med hva enn av vakre kvinneføtter som vil danse med ham.

Ulf ser på Max og rister litt på huet når Max tviler. Han får hakeslepp når Max sukker. Og når Max snur seg vekk blir Ulf rød i ansiktet: Altså når Max starter å drikke

"Så du har ikke tenkt å svare på det jeg tok opp utenfor?" sier han med is i stemmen.

Max er på vei mot bedugget festløve før han egentlig legger fram et svar.
Du, min ulfete mann, har missforstått. Jeg er en kriger, ikke en poet eller en adel. Jeg slåss.......for dette, og jeg gir respekt til dem som har vist de fortjener det.
Nemlig....
Max forsvinner heller fort ut på dansegulvet etter det.

Ulf sitter der og stirrer tomt ut i luften. "Det er virkelig værre en de forespeilte meg, hvorfor begikk jeg meg ut på dette." sier han ut i luften etter at Max har dradd for å vrikke på dansefoten.

Tieflingen slutter etter hvert å spille, og tar turen bort til baren for å hente noe å fukte strupen med. Han får øye på den underlige lille gruppen deres og setter kursen mot dere med krus i hånd.

Hei sann. Kan jeg slå meg ned her? Dere ser ut som en interessant gjeng. Hva er deres historie?

Erik smiler og svarer.
Jeg er her for å bygg...

Før han stopper seg selv, og ser bort, litt irritert.

Tieflingen løfter et øyenbryn og kikker nysgjerrig bort på Erik. Han smiler lurt,

Bygge hva?

Overraskande nok tek Nokar ordet.

"Me er på gjennomreise for å fjerne ein drage."

Ulf nikker når Tieflingen kommer bort til dem. Etter at Nokar har pratet til den sier han.

"Ulf, kavalerist. Jeg har akkurat kommet sørfra opp til denne villmarken for å søke etter utfordringer." sier han mens han studerer personen som sitter forran seg.

Tieflingen smiler og retter seg opp for å se dere alle på én gang.

Dragejegere? Virkelig spennende. Mitt navn er Cavelius. Jeg er omreisende spillemann og historieforteller. Jeg samler på historier om heltedåder, både lykkelige og tragiske, og jeg vil gjerne samle på deres. Akkurat nå er jeg på jakt etter den perfekte sang.

Han plinkrer litt på lutten mens han synger lavt,

Gjennom dype skoger, nordens ville land,
med kurs mot is og snø, på jakt etter drage.
Fem helter, modig hver en mann,
en mektig fiende i møte, for å ta den av dage.

Han kikker opp på Ulf igjen,

Jeg vil gjerne vite hvordan den fortsetter.

hehehe. hørte du det, Nokar. Vi skal bli sang!
igjen!

Max strekker fram labben, men merker fort at han neppe når bort så det blir et vink i stedet.
Jeg er Max Minoker, fra Estan by. Hyggelig å ha deg her ved bordet vårt.
Drikk drikk!! sitt ned om du vil også!
Om du vil vite hvordan den fortsetter, må du jo bare bli med oss, for søren.
HAHaahaa
Max er mulig blitt brisen....

Ulf ser på tieflingen og sier så kort og kontant.

"Jeg er ingen dikter, men hva om du skriver litt om oss før vi drar ut og så kan vi raportere til deg igjen på veien tilbake?" sier Ulf. Så tenker han seg litt om å sier.

"1 forvist arrogant adeslsønn, 2 psykopatiske mordere, en sytende fjortiss som enda er i trassalderen og en lettere forvirret arkanist. Tror jeg skal karakterisere oss rimelig bra, eller hva sier dere karrer" sier Ulf mens han smiler en smule.

Erik snur seg og ser litt forvirret på Ulf.
Hvem av de er jeg?

Nokar dunker stokken lett i gulvet, og lar det gnistre litt frå toppen av den.

"Eg ville ikkje sagt at eg var forvirra, men ellers passar det bra."

Ulf ser bort på de to som pratet til han og sier.

"Dere er morderne. Det er Steve som er lettere forvirret til tider. " sier han kort til dem begge.

Då vil eg få legga inn ein klage. Eg er ein haustar, ikkje ein psykopatisk mordar. Ved hjelp av arkane og heilage krefter haustar eg dei sjelane Dødsgudinna har peika ut. Nå skal eg hente sjela til eit visst ormeyngel før det får sendt folk til Carysto før deira tid."
This message was last edited by the player at 20:36, Wed 28 Oct 2009.

Ulf smiler stort når Nokar legger inn sin klage.

"Fantastisk logikk. Jeg skal revurdere min påstand om deg etter at jeg har sett deg i kamp." sier han mens han smiler og drikker litt øl.

Psykotisk morder? Jeg er da verken psykotisk eller morder. Jeg barer gjør jobben min, som jobben min nå om å drepe en drage. Har dere tenkt å tilbringe mye tid her?
Erik venter på ett svar.

Ulf ser på Erik når han prater og smiler litt.

"I min bok er alle som tilber en dødsgud psykopatiske mordere frem til det motsatte er bevist." svarer han kort og kontant.

"Jeg vet ikke med dere, men jeg har ikke tenkt å dra videre før det er lyst ihvertfall." avlutter han før han tar seg enda en slurk øl.

Det virker som om Ulf storkoser seg når han endelig kan få igang en diskusjon.

Nokar, jeg har tenk litt på dragen. Vi vil begge ha dragen, men det er antagentligvis bare 1 av den. Og for å slippe å gjøre dette opp som "gentlemen"...
Erik gjør gåseøyne med fingrene.
..har jeg følgende tilbud. Dragen er din, jeg har alt en på mitt resymén men
alt vi møter før dragen er mitt. Det er selfvølgelig en fare for at vi ikke møter noe, men jeg er villig til å ta den sjansen. Høres det greit ut?

Nokar meldte seg litt ut av samtalen etter å ha fått fram at han ikkje er ein psykotisk morder, så han kikker sjokkert opp når Erik tek opp dette ferdigdiskuterte temaet.

"Eg hauster dei sjelane Carysto ber meg hausta. Per nå vett eg kun om ormeyngelet, men skulle det dukke opp noko anna som finn ut at tida har runnet ut, må eg hauste sjela dens. Det er av den grunn eg er her på Orea. Det handler ikkje om å få eit resymè eller ei skryteliste, det er for å sørge for at livet går, og sluttar, på den måten det var meininga at det skal gjera."
This message was last edited by the player at 20:56, Wed 28 Oct 2009.

Ulf ler ganske godt når Erik bruker order "gentlemenn" på den måten.

"Jeg håper at vi andre også får lov til å ta livet av noen monstre hvis det er nødvendig? Eller er det slik at en av dere må ha siste hugget på alle sammen?" sier han så i sin sedvanlige direkte tone.

Jeg skjønner. Når guden din tester din styrke med å velge en sjel til deg skal jeg ikke blande meg inn. Hvordan fikk du høre om dragen?

"Så lenge vesenet har fått beskjed om at det skal ned til venteværelset mitt vil det ende der når det dør, same kven som får det avsluttande hugget. Men det blir ofte eg som leverer dette hugget, for når eg har sverga på å senda ein ned, då slår eg kun på andre viss dei irriterer med skikkeleg.

Eg såg at det var eit ormeyngel laus nord for byen, og då sa Carysto til meg at det den skulle eg hente til ho."

Jeg skjønner. Vor snakker ikke til meg direkte, men jeg får litt hjelp i kamp. Har du samlet noen imponerende sjeler til nå? Er du en god tjener?
This message was last edited by the player at 11:48, Thu 29 Oct 2009.

"Eg har som sagt ikkje nokon skryteliste. Eg henter sjelene Carysto vil ha, og det er det. Kor mange det er varierer, av og til mange av og til få. Forrige oppdraget eg var på var det kun to, ein rise og eit skrømt, gongen før det var det ganske mange, for det meste tusser."

Steve sitter og betrakter hele spetakkelet og smiler litt for seg selv, tilsynelatende ikke veldig var på hva som snakkes om. Helt ute av takt med samtalen henvender han seg plutselig til Cavelius. "Jeg må nok rette på det min gode venn Ulf sa. Jeg er ikke forvirret, jeg forstår veldig godt hva som skjer rundt meg. Det ville vært dumt om sangen din ga feil bilde av virkeligheten."
Etter å ha rettet opp denne viktige misforståelsen setter han seg tilbake med et fornøyd uttrykk, og fester blikket på veggen på andre siden av rommet.

Max følger med på samtalen med hendane plantet på bordet og et stort brisent glis. Fra tid til annen tar han seg en slurk til eller kniser litt til noe som blir sagt. Når steve snakker, ser det ut som Max husker noe han glemte og han begynner å klø seg litt i hodet.

Hvorfor anser ulf seg som en fjortiss? det gir jo ikke mening....
Det er usikkert hvem Max prater til ved dette tidspunktet, men mulig det er steve.

vent....
Ulf er jo også adel..
Max ser ut til å klarne opp litt og rister på hodet.
Han retter seg mot Cavelius...
Det er bare ulf som er adel nemlig. og jeg vet ikke med erik enda, men Nokar har da alltid vært en hellig morder. Har da alltids sagt det, har jeg ikke, kompis?
Max virker fornøyd, og har kanskje ikke kommet fram til hva det hele betyr om hvem han er i ulf's utsagn.

[Private to TorAK: Bluff: 18
Ettersom max nesten røpte seg der..]
This message was last edited by the GM at 08:54, Thu 29 Oct 2009.

Ulf rister på hodet og småler litt.

"Det virker ikke som om selvbildet til folk stemmer overens med mitt bilde av dem. Ingen kjenner seg igjen ved min beskrivelse av dem. Vi får vi bedre kjent så kanskje misforståelsen går bort." sier Ulf mens han ser på Tieflingen.

Steve nikker der han sitter. Om det er til et av utsagnene noen har kommet med, eller noe som foregår inne i hodet hans er vanskelig å si.

Interessant gjeng, ja.

Spillemannen nikker sakte mens han tenker seg om.

Får håpe dere ikke tar livet av hverandre før dere møter dragen.
På den annen side, kunne det blitt en morsom sang av det.

Ulf har drikket og spist mens de har pratet, nå er han ferdig. Han reiser seg fra stolen og sier.

"Da går jeg å legger meg. Det er viktig å sove godt og lenge før man skal ut på ett oppdrag. Man vet aldri når man får sove godt og lenge igjen." sier han mens han samler sammen tingene sine og går mot soveplassene.


Urp: dvs jeg poster ikke mer før det blir "morgen"

Nokar ser at det er lov å legge seg, og reiser seg opp han og.

"God natt."

Deretter tek han turen opp på eit rom og legg seg han og.

Ditto. På tide å komme i gong med sjølve oppdraget og=P

Max er nok den som blir oppe lengst.
Han fester litt, og om cevalius begynner å legge
opp til sang og dans igjen fester han litt mer.

Han stuper tilslutt i seng (forhåpentligvis ikke alene ;) )

Steve surrer seg etter hvert opp til sengs, og sover de uskyldiges dype søvn.

Det tar ikke lang tid før det blir mørkt, og flere lykter tennes i hagen så festen kan fortsette utover kvelden. Folk synger, danser og drikker mens Cavelius spiller. Etter hvert roer det seg ned, og folk går hver til sitt. Cavelius går over til å spille roligere viser mens noen få sitter igjen og nyter roen etter festen, men ingen av dere er igjen på den tiden.
Max ble fort sliten og følte seg dårligere og dårligere utover kvelden. Til slutt ble han hjulpet i seng. Når han våkner opp neste dag, er han glovarm og svetter. Det går rundt for ham i det han klatrer ut av sengen, og han må holde seg fast for ikke å falle mens han tvinger hodet til å holde seg i ro. Han får etter hvert skikk på hode og kropp, men føler seg fremdeles varm (og det koster en healing surge).
Det er en temmelig blek liten Max som møter de andre den morgenen.
This message was last edited by the GM at 21:06, Sat 31 Oct 2009.

Ulf er oppe med sola som han pleier. Etter en god natt's søvn i en myk seng er han i toppslag og er klar for å dra nordover for å lete etter drageyngelen.

Nokar har stått opp før sola, og sitt nede i hallen med ein ferdigspist frukost når Ulf kjem ned. Han gjer ikkje noko teikn på å helse, han sitt berre og observerer folk som kjem og morgenrituala deira. Viss Ulf (eller nokon andre for den saks skuld) slår seg ned med han nikker han høfleg, før han fortsetter å kikka interessert rundt seg.

Erik kommer ned etter hvert, det er ikke tidlig før morgengry. Han virker ikke helt fornyd, men sier ikke noe men spiser og gjør seg klar til å dra, og om han ikke er sist, så sitter han og venter.

Steve trasker ned etter hvert til de andre, ønsker de god morgen og spiser en god frokost.

Ulf spiser også godt med mat og drikke for å lagre opp litt energi før turen.

Max kommer ned tilslutt.
Han ser som sagt ganske blek ut, men han smiler fordet om.
God Morgen.

Dere gikk glipp av en ganske god liten fest igår.
Max setter seg ned med de andre og får seg litt frokost og drikke,
men maten blir ikke rørt så veldig mye.

Ulf ser på Max og rister på hodet.

"Skal vi komme oss avgårde og se om vi kan finne denne yngelen?" sier han tydelig irritert.

Steve nikker. "Jeg er passe mett og uthvilt, så da er det på tide å bruke energien til noe nyttig."

Max spretter ned på beina og klapser til nakar i ryggen og vinker.
WHOO. JAAAH!
ut å denge!...
aj-aj au-au!
Max tar seg til hodet, det var kanskje i overmåte til lystighet og hopping...

hehe....vi får komme oss avgårde.
Kommer Cavelius?
Jeg trodde vi skulle ha en skald me oss for å fange vårt praktfulle øyeblikk?

Hmm.....
hva syns du ulfern?
Er ikke vi en fantastisk klar gjeng for et fantastisk oppdrag?

Hadet bra folkens!
Max vinnker til hva enn som er inne på innet akkurat nå.

Ulf ser på Max og rister nok en gang på huet. "Er du sikker på at du ikke bør få sjekket det huet ditt før vi drar ut på tur? Det virker som om det ikke er helt i orden og du er likblek." sier Ulf alvorlig.

Nokar rister litt på hovudet.

"Max er ikkje akkurat nokon morgonfugl. Han blir bra utover dagen."

Deretter reiser han seg og og vinker høfleg til vertshuset før han går.

Utenfor er luften frisk og kjølig. Det er en grå dag, og små dråper drysser lett fra himmelen. Mot nord, over tretoppene, ruver snødekte fjell. Et sted der oppe venter en drage...

Ulf går ut til hesten sin og gjør den klar for reisen nordover. Han bruker god tid med dyret og småprater med det mens hans gjør det klart.

Skogen tynner seg etter hvert ut, og det blir stadig brattere. Terrenget blir stadig mer ulendt, og etter en stund begynner det å bli vanskeligere å finne en vei videre. På tide å vise hva dere kan.

---

Hver runde vil jeg ha:

-Minst én nature check for å finne veien.
-Én endurance check for å se om dere holder ut klatreturen.
-Minst én athletics check for å forsere terrenget.

Andre skills kan også komme til nytte.

Nokar labber i veg etter den som viser veg, utan å plagast det spor av at dei har gått ei stund.

Endurance: 23

Ulf bruker sin kunnskap om naturen for å vise dem veien.

Nature: 20

Steve passer på at de ikke blir overrasket av skjulte farer i terrenget, enten det er fallgroper, spøkelser eller Jabberwocky.

Perception : 22

Max bruker sin styrke og trening til å forsere og hjelpe å forsere de mange hinder som dukker opp.

Athletics: 22

Erik følger også med på terenget of ser etter potensielle snarveier, eller lettere ruter.

Perception 14 (passiv 20 om den teller nå)

Dere kommer dere opp i fjellene, og Ulf klarer å finne en vei hvor hesten ikke har noe problem med å holde følge. Dere står til slutt på toppen av et ruvende berg hvor en kald vind blåser over dere, og høye, hvite tinder ruver foran dere.
Bak dere kan dere se et bredt, grønt teppe av skog som ligger over landet.

Ulf smiler når den kalde vinden farer over dem. Det virker som om han nyter å være ute i nautren.


"Vi får vel dra videre inn i fjellet for å finne ut hvor denne dragen har bostedet sitt. Eller hva sier dere?"

Jeg skjønte det sånn at skil challengen var slutt, hvis den ikke var det så editerer jeg posten med en nature sjekk

Den er over, ja.
This message was last edited by the GM at 23:09, Wed 04 Nov 2009.

Steve nikker med et smil. Det virker som han nyter kulden.

Glimrende ide, ulfern.
Max smiler til alle og begynner å lede vei.


Det er kaldt og Max er ikke vant med kulde tydeligvis.

Erik trekker litt på skuldrene.
Det var det vi gjortde sist gang, men jeg vet ikke hva som er vanlig fremgangsmetode for å jakte på drager.

(Erik følger)

"Så har dere tenkt litt på hvordan vi skal greie å finne dragen? Du har jo vært borte i drager før Erik, hva gjorde dere da?" sier Ulf ut i luften når de reiser.

Erik ser framover mens han snakker, følger med langt framover mot hvor enn Max leder dem, fokusert som han pleier å være.
Den gang gikk vi rundt i fjellene til vi fant en Kobold hule. Dragen var låst inne i ett slags velv der inne, forkledd som en dragefødt.

Erik begynner å sone ut, som at han tenker tilbake.
Det var ikke en frostdrage da, som trodde den kunne unslippe ved å spille død. Den tabben gjør jeg ikke flere ganger.

"Hørtes ut som litt av en drage dere sloss med. Spiller død og skjuler seg som en dragefødt." sier Ulf og smiler til Erik.

"Vel hvis det er opp til meg så har jeg ikke lyst til å sloss mot dragen i åpent landskap. Det er egentlig nokså enkelt. Den flyr, vi gjør det ikke. Så jeg mener vi bør finne et sted hvor vi vil sloss med den og så gi den en fristelse den ikke kan motstå. Hva sier dere om det?" sier Ulf og ser på de andre.

Nokar nikkar til forslaget.

Steve tenker seg litt om. "Hva liker frostdrager?" spør han halvhøyt, litt til seg selv og litt til folk rundt seg.

Arcana : 23

Frostdrager er svært griske og grådige. De er veldig glade i edle stener, spesielt diamanter, men de er også veldig glade i godt kjøtt.

Ulf ser på Erik og Max.

Erik tenker litt over forslage til Ulf.
Det er sikkert en god plan. Jeg er mer bekymret for at dragen rømmer. Min erfaring med drager er at de er feige.

Erik ser etter tegn på huler, var jo det de fant sist.
Perception: 21

Nokar kikkar rundt i området og speider etter bra utkikkspunkter.

"Eg går ut ifrå at drager jakter flygande. Viss me finn oss eit bra utkikkspunkt kan me vel potensiellt berre vente til den flyg på jakt, og sjå kvar den lander. Om ikkje anna får me iallefall ein retning då."

Perception: 23

Ulf prøver å huske hva han har lært om drager/isdrager.

Nature: 19

Ulf vet ett og annet om frostdrager:

De er store, naturlige, magiske beist og er store og sterke (solo brute).
Frostdrager kan klare seg i de fleste klimaer, men foretrekker å slå seg ned på kalde steder som isbreer, kalde fjelltopper og isdekte grotter forbundet med elementkaoset. De puster iskald, lammende frost.

Erik kikker etter huler. Han ser noe som kan betegnes som huler, men det blir fort åpenbart at de ikke er dype nok til å skjule en drage.
Han får øye på noe høyere oppe som kan se ut som en passe stor hule.

Nokar ser en brukbar fjelltopp som ligger omtrent midt inne blant de andre toppene av Tordenfjell på denne siden av kløften. Der burde det være mulig å se langt i alle retninger.

Nokar peiker på fjelltoppen han såg.

"Viss me går opp der vil me kunne sjå om dragen kjem ut for å jakte."

"Hvis vi går opp dit kommer Dragen til å jakte på oss. Har vi lyst til det? eller vil vi jakte på den?" sier Ulf.

Så etter å ha tenkt seg litt om spør han de andre.


"Den eneste jeg ser av oss som har våpen som kan brukes på avstand er Max. Har dere hevner krefter som gjør at dere kan angripe noe som ikke er inntil dere? Jeg kan få lyn til å angripe på kort avstand fra sverdet mitt, men kan ikke angripe noen på lengre avstand"

Nokar løfter litt på staven og lar det gnistre litt frå den.

"Eg kan sende ut litt torden med denne her, men ikkje så ofte. Føretrekk å holda meg nær målet, og bruke la tordnet dytte vekk eventuelle irritasjonsmomenter, så eg vil nok ikkje ha mykje å stille opp med mot eit flygande vesen."

Blikket hans flyttar seg rundt på fjella, før det nok ein gong stopper opp ved fjelltoppen hans.

"Men eg ser ikkje kva me kan gjera ellers. Skal me gøyme oss i ei hole kanskje, og sette opp eit skilt der det står: 'Godt kjøtt og skinnande diamanter inn her', med ei pil inn i hola? Då kjem det berre andre eventyrarar frå Aegirheim og slakter oss..."

Erik står å hører på planene før han snakker og peker mot hula.
Før vi planlegger å la dragen jakte på oss, kan vi kanskje se om den sover i den hulen der oppe, den ser stor nok ut, og en sovende drage er lettere å treffe enn en jaktende drage.

"Jeg foreslår at vi først tar oss en liten matbit mens vi prater om hvordan vi sloss. Hva kan vi og hvordan kan vi utnytte det vi kan til å bekjempe dragen." sier Ulf mens han går ned av hesten og finner frem mat fra sekken.

Nokar nikkar, sett seg ned og henter opp noko mat frå sekken.

"Som sagt så føretrekk eg å kjempe åleine mot ein enkelt fiende. Når eg har valgt meg eit mål straffar Carysto målet viss andre enn det angrip meg, og viss desse andre skulle bli ekstra irriterande kan eg dytte dei vekk med litt magi."

Ulf nikker og sier:

"Jeg er også en nærkampskriger. Jeg svinger sverdet mitt med magi istedenfor å bruke muskler. Sverdet mitt kan som tidligere nevnt angripe med lyn på kort avstand. I tilegg til dette kan jeg angripe alle rundt meg. Magien min har også evnen til å fjerne noe av kraften fra en fiendes slag. Jeg liker meg midt i kampen gjerne med flere fiender inntil meg."

Ulf ser så forventningsfult på Erik, Steve og Max.

Steve klapper spydet sitt. "Jeg bruker magien min gjennom spydet til å hjelpe de jeg sloss sammen med. De som holder seg i nærheten av meg får kraft fra min magi. Jeg kan også angripe med magi på kort rekkevidde."

Max går tydeligvis litt forran de andre og stopper opp for å speide.
Litt i håp om å imponere speider han etter store huler eller behjelpelige utkikkspunkt.
Men han ender bare opp med å myse på det meste

Han snur seg etterhvert og oppfatter at han har gått glipp av en diskusjon.
Han får med seg forslag om matpause og dragedrepe-planlegging.
Han labber tilbake mot de andre og smiler litt tafatt.
Jeg slåss også med spyd, og gjerne i nærkamp.
Men jeg kaster det fra tid til annen. er magisk og fint.
Han ser litt stolt på det.


Perception: 4

Ulf ser forventningsfult på Erik.

Erik har ignorert hele temaet en stund, men når Ulf ser på han med det blikket begynner han å snakke.
Jeg liker å drepe... med øks.

Først stopper han der, men siden ikke folk virket som de forventet mer, fortsetter han litt om ganga til han tror de er fornøyde.
Om jeg velger meg en fiende, følger jeg han til dens død... Jeg liker å se livet forsvinne ut av øynene på målene mine... Jeg kan gå usett... Jeg har Vor på min side... Vor vil noen ganger handle igjennom meg... Hjelpe meg eller allierte. (tror han) Om vi noen gang skulle ta noen i live hadde det vært fint om jeg kunne få dem etterpå... Jeg vet ikke mer jeg kan si.

Ulf klør seg litt i skjegget når alle er ferdige og prate.

"Så vi er altså en gang på 5 eventyrer som nesten ikke har angrep på avstand som er oppe i fjellet og jakter på en drage. Fantastisk. Som nevnt tidligere synes jeg vi skal finne en plass vi vi sloss med dragen å lokke denne dit. Hva sier dere?"

Steve kikker litt på Erik. "Det blir jo feil å drepe noen vi har tatt i live. Hvis vi tar de i live, har vi jo unngått å drepe de. Da blir det ulogisk å bare drepe de etterpå sånn helt uten videre."

Han nikker til Ulf. "Vi kan jo begynne å sjekke hulen som Erik så, i tilfelle vi er heldige og dragen ligger der og later seg?"

"Eg er med på å lokka dragen i ei felle, men eg ser ikkje heilt korleis me skulle gjort det... God ide å sjekka hola ja! Ein vett aldri, kanskje me er heldige!"

Drager skal jo være inne i huler såvidt jeg vet, så det er der vi dreper den.
Jeg har heller ingen intensjon om å slåss på åpen bakke med den.
Hulen kan enten romme dragen, eller være et fint mål for å lage en felle i.
så jeg foreslår som de andre at vi uansett går dit.
Er en mer positiv måte å se på ting,
ikke sant ulfern?

Max spiser seg godt på noen av restene fra i går som han har fått spart på.

Ulf ser ut til å fase ut litt etter de siste kommentarene. Han kikker ned i bakken og smårister litt på hodet.

Så etter en liten stund kommer han seg litt. Han retter seg opp og sier.

"Så skal vi dra til denne hulen og se om dragen er der?"

Steve smiler til den gjennomgående enigheten og begynner å labbe oppover til hula mens han nynner på en sang som ikke ser ut til å følge noe rytme eller melodi i det hele tatt.

Det var vel det jeg foreslo for en stund siden ja. her vi står nå er det den beste sjansen vi har til noe, om den ikke er der kan vi heller lage en ny plan da.

Max gjør seg fort ferdig med maten, og begynner å stable seg på beina og komme seg etter Steve.

Han er skummel besluttsom.
Mumler han mot Nokar og peker på den andre deva'en

Nokar berre luntar i veg etter dei andre.

Etter en kort klatretur som går hardt utover Binky, når dere omsider hula. Rett innenfor åpningen er gulvet relativt flatt og jevnt, men den heller stadig brattere ned i fjellet jo lenger inn man kommer. Det kan se ut som den går ganske dypt, men tre svære steiner stenger veien videre for alt på størrelse med en halving og større.
Et par hauger med halm og et gammelt bål tilsier at noen har vært her før.
Noen har skrevet noe på veggene i rød skrift.

[Private to Erik; Steve: Skriften er på Giant. Noe av det som står der er:
- Gorgamesh er tidenes største jeger.
- Mina har flotte jur.
- Joburek er en dritt.
- DRAGEJÆVEL!]

Erik leser på skriften litt og står i stillhet noen sekunder før han sier.
Det virker som noen har blit overrasket av Dragen her. Vi er nok på riktig plass.
This message was last edited by the player at 17:12, Wed 11 Nov 2009.

Når på dagen er det nå?

"Vi kan ihvertfall ta en pause her, Binky er sliten etter turen." sier Ulf mens han skynter seg å stelle hesten sin.

Steve setter seg ned og stirrer på de store steinene.

Noen som får med seg hva som står skrevet der nede?
Max kikker, men gir litt opp...

Perception: 10

Steve nikker. "Det står noe om en stor jeger, ei ku, en bæsj og en drage."

Ulf peker på åpningen mellom steinene. "Tar du en kikk der Max, tror ikke noen andre er små nok til å komme inn der."

Du så liten er jeg da ikke ler max.
Han ser på Ulf, og trekker på skuldrene før han går bort til åpningen og prøver å kikke inn.

Ulf ser på Max og sier. "Fra her jeg sitter ser det ut til at du er liten nok til å få plass der".

Mens dere finner dere til rette, legger Steve, Nokar og Erik merke til lyder på utsiden. Det høres ut som at det kommer noen klatrende opp mot dere. Noe som snøfter og grynter.

Steve kikker ut mot huleåpningen og sier til de andre. "Noen av dere som er grisebønder? I så fall tror jeg buskapen deres er på vei."

Ulf reiser seg og stiller seg midt i hulen. Han legger hånda på sabelen klar til å trekke den hvis det er nødvendig.

Erik griper etter øksa litt usikker på hva som kommer.

To store beist kommer klatrende opp til huleåpningen. Det ser først ut som to svært hårete okser som kommer opp skråningen, men når de kommer lengre opp, ser dere at de bærer panser og smykker. De reiser seg opp på to bein og står nesten to meter høye. De reagerer raskt når de får øye på dere. En trekker et bredt sverd og den andre en lang stav.

Hvem pokker er dere?! Hva gjør dere her?! Svar øyeblikkelig, eller smak stål!

"God dag, mitt navn er Ulf. Vi har reist hit fra Aegirheim for å sette en stopper for plagingen til vinterormens yngel. Hvem er dere." sier Ulf i en rolig og nøytral tone.

Dipp: 9 Tusen takk diceroller...

Steve nikker. "Vi er på dragejakt, ja. Hvem av dere er Mina?"

Diplomacy : 8

Erik står med hodet litt på skakke, og ser ut som han vurderer "oksene", og får ett lite glis om munnen.

Max får oppmerksomheten sin bort fra hullet når han hører noen rope til dem fra åpningen.
Han snur seg og inspiserer disse oksene.
Hva i all verden er det dere er så hissige for da?
Vi er her for å drepe en drage, et par kuer er neppe et problem om dere absolutt skal stille dere i veien.
Har dere sett dragen?

Intimidate: 18

Nokar står stille inntil veggen ein plass og ser om han legg merke til noko spesiellt med oksene.

Perception: 22

"MAX!, man kaller ikke en minotaur for en ku!" sier Ulf i en høy offiserstemme. Så retter han seg mot Minotaurene og sier i en litt mildere tone

"Som sagt er vi her for å ta hånd om dragen som plager området, intet annet"

Diplomacy: 20

Oksemennene tar et skritt frem og pruster.

Jeg begynner å mistenke at dere trenger en omgang juling. Dette er vår leir, dragen er vårt bytte, og den flåkjefta filledukken der ber om bråk!

[Private to Erik: Du ser ikke noe som fanger oppmerksomheten spesielt, men oksemannen med staven slipper den med den ene hånden og beveger på fingrene, litt skjult. Det kan være at han bare er litt stiv i fingrene.]
This message was last edited by the GM at 20:59, Tue 17 Nov 2009.

Steve ser overrasket på oksemennene. "Har dere drept dragen allerede?"

Ikke ennå, men ganske snart!

Steve smiler forstående. "Men da er jo ikke dragen deres, den er jo sin egen fram til noen dreper den. Men leiren deres skal vi selvfølgelig ikke stjele."

Mener dere å si at dere er så bestemt på å skulle drepe denne dragen at dere vil drepe alle som kommer i veien for dere? det hørtes ikke ut som noe dannede herrer ville gjort.

Erik ser spørrende på Ulf, før han fortsetter.

Om dere vil drepe den, for å kunne skryte om det senere, er det det samme for meg.

Litt usikker på hva du prøvde å påpeke med den ene komentaren, så:
Erik sjekker om hånda ser skada ut.
Heal: 25
(Om den er skadet) fortsetter han med.
Jeg kan ikke snakke for resten av gruppa, men jeg er leid inn for å drepe. (og du har skadet hånda di. peker mot hånda) For øyeblikket vil dere komme lengre i dragedrepingen om dere jobber med oss, det er mulig at dere kan klare å drepe oss, men dere vil bli (ytterligere) skadet i prosessen, som også vil sørge for at det blir (enda) lettere for dragen. Jeg er Erik, og dere er?


Ting i ( ) er om hånda er skadet.

Ulf sperer øynene opp når Erik prater. Så når Erik ser på han nikker han til ham.

Oksemannen virker ikke skadd, nei.

Oksen med sverdet legger en hånd på skulderen til den andre, og denne griper staven med begge hender igjen.

Dere er typiske for de hårløse. Modige i flokk, men svake hver for seg. Om dere vil prøve å jakte på dragen, så vær så god. Vi skal ikke stoppe dere, men vi skal nok drepe den før dere.

Steve nikker til oksemennene. "Ja, jeg har dessverre ikke mye muskler, men jeg har et sterkt og robust sinn."

Han kikker over på kameratene sine. "Har vi noe nyttig å snakke med disse om, eller skal vi bare gå ut og lete etter dragen? Disse var jo ikke veldig relevante."

"Det høyrest ut som ein god ide for min del! Det er lettare å drepe ein drage som har blitt svekka av at den nett har drept ein håndfull minotaurer enn å drepa ein som er frisk og rask!"

Ulf gjør en oppgitt bevegelse med ene hånden og snur seg vekk og går inn i hulen igjen. Han finner frem sekken sin og gjør klar hesten til å dra ut igjen.

Mens han gjør det rister han på huet, smiler litt til seg selv og småler litt.

Nokar er ferdig med kyrne, så han tek turen ut saman med dei andre.

Steve smiler til minotaurene på vei ut.

De to oksene går til hver sin side for å la dere passere.

Lykke til!

Oksen med staven gliser stygt. Det virker ikke som han mener det han sier.

Erik venter til de kommer ut av hula eller ut av "hørerekkevidde" før han snakker.
Jeg foreslår at vi dreper dem i natt, de kan være Dragen i forkledning, og om ikke så vil de hvertfall ikke komme i veien. De virket som de ville stoppe oss i å drepe dragen.

Ulf ser på Erik med et tomt blikk. Så rister han på hodet og sukker oppgitt.

"Dei er ikkje dragen i forkledning, då måtte det i så fall ha vore fleire dragar, og me leiter kun etter ein. Dessuten er det, som eg sa inne i hola, enklare å drepa dragen etter at den har drept desse her, så dette er berre positivt for oss."

Ulf setter seg opp på hesten sin og rir litt bortover i sakte tempo.

Steve trasker av gårde i retning fjelltoppen som Nokar pekte ut.

Det tar et par timer å komme seg opp til toppen, men derfra har dere utsikt over det meste av området rundt. Det begynner å bli mørkt på vei opp, og når dere når toppen er ikke mye av utsikten særlig synlig i mørket.
Det blåser friskt der oppe, men det er ikke veldig kaldt.

"Vi burde spre oss og se oss om etter en plass vi kan sove. Litt i ly for vær og vind og drage hadde vært fint" sier Ulf.

Så ris han litt rundtomkring for å se om han kan finne et plass å sove.

Steve begynner å kikke seg rundt etter en passende plass. Han tenker gjennom hvor han har pleid å raste i tidligere liv, og lar det hjelpe han til å finne et godt leirsted.

Nature : 27 (inkluderer Minner av Tusen Livstider)

Nokar prøver å kikka seg rundt for å sjå etter plassar det kan vera bra å sove.

Perception: 12 Nat1 på d20 + nat1 på d6 for minner av tusen livstider.

På den ene siden av toppen står et par store steiner. De gir ly mot vinden og vil skjule eventuelle leirbål. Man har god utsikt i én retning når det blir litt lysere, men så lenge det er mørkt ser dere ikke mye av landet rundt uansett.

"Disse steinene ser jo greie ut, det er mye bedre enn ikke å ha ly i det hele tatt i det minste. "

"Sant."

Nokar nikkar bekreftande til Ulf og sett seg ned inntil steinen.

"Kven tek første vakt?"

"Jeg kan ta første vakt"

Steve finner seg en god soveplass. Om han bare forventer å bli vekket når det er hans tur, eller om han ikke tenker på det er uvisst. Det tar ikke lang tid før han sover godt.

Litt senere på natten begynner det å falle snø. Den legger seg som et tynt teppe over toppen dere er på, men ser ikke ut til å legge seg i de lavere delene av fjellene, men smelter i det den treffer bakken. Den fortsetter å falle gjennom natten, men været gir seg like før daggry.
Et umenneskelig skrik vekker dere (med mindre noen sover ganske tungt). Dere kan ikke se hvor det kom fra umiddelbart, men plutselig farer en drage over bakketoppen bak dere og suser forbi, like over hodene deres. Skjellene glinser blå-hvite i morgensolen, og den glir av sted mot et mål i det fjerne. I klørne dens spreller et levende villsvin.
Dragen flyr en runde over dalen foran dere før den setter kursen mot en fjelltopp flere timers mars unna dere. Der forsvinner den inn i en snøfylt kløft og ser ut til å gå i ett med snøen før den forsvinner helt.


This message was last edited by the GM at 02:27, Fri 04 Dec 2009.

Steve våkner av skriket. Han kikker etter dragen der den flyr, og når den er ute av syne, setter han seg ned og spiser frokost som om ingenting har skjedd.

Ulf smiler.

"Da vet vi hvor dragen bor folkens. Så idag blir det dragejakt!"

Erik våkner av skriket, og begynner morgenritualene sine, han stopper litt opp og svarer Ulf før han fortsetter med bønnene sine.
Det haster da ikke så mye. Skal vi gå i dette terenget vil jeg ha en god frokost først.

Nokar sitt framleis i sittande stilling med ryggen inntil steinen når hylet skjærer gjennom lufta. Han rører ikkje på ein muskel, men følger dragen interessert med blikket når den flyg vekk. Når dragen har landa henter han opp litt mat frå sekken og begynner å eta.

"Då var det berre å lunte bortover, men passe på at minotaurene kjem først."

Ulf ser rart på Nokar.

"Så du vil at Minotaurene skal drepe dragen før oss?"

"Viss dette er ein drage det er verdt å drepa, vil ikkje eit par lusne kyr klare å drepa den. Men dei vil sannsynlegvis klara å svekka den, noko som gjer det greiare for oss. Men viss de vil prøva å komma først, er eg med på det og."

Steve skakker litt på hodet. "Hvorfor dette fokuset på oksemennene? Burde vi ikke heller fokusere på vår egen jobb, og ta deres innblanding som det kommer? Jeg synes vi skal dra bortover i normalt tempo, så får tilfeldighetene styre hvem som kommer først."

Det kommer svak grynting og stønning fra soveposen til Max. Dere finner en svært blek halving med glassaktig blikk. Han svetter kraftig og er glohet, og virker knapt i stand til å stå oppreist.

Ulf ser på de andre og sier.

"Sorry folkens men dragen må vente. Vi må få tatt med Max til siviliasjonen. Han kan ikke være med å beskjempe en drage i den tilstanden der. Vi får lage en båre til han og slepe han etter hesten tilbake til siviliasjonen."

Nokar trekk på skuldrene i retning Ulf, som for å sei "Javel, ikkje at eg skjønner heilt kvifor."

Han seier ingenting då, og hjelp til med å frakte Max til sivilisasjonen.

"Du vil ikke hjelpe en venn som tydelig er veldig syk? Han har ingenting ute på eventyr å gjøre i den tilstanden han er i" sier Ulf ganske bestemt.

Som nevt under så misforstod jeg her...

Ulf sukker litt oppgitt når Nokar trekker på skuldrene.
This message was last edited by the player at 19:20, Thu 10 Dec 2009.

Jeg tror ikke han har ikke lenge igjen å leve, og dragen er jo like i nærheten, ikke sikkert vi finner den igjen. Det kan jo være Max lever hele veien tilbake til sivilisasjonen i tortur og smerte, og fortsatt dør når han kommer dit.
La meg se litt på han.

Heal: 22 hvor syk er han egentlig?

Max ruller over på siden og lener seg ut av soveposen. Det ser ut som om han kan komme til å kaste opp når som helst.

[Private to Erik: Du kommer frem til at Max har Filth Fever og at sykdommen har fått herje fritt en stund, for han er på det verste stadiet nå. Han dør nok ikke av det, men han kan komme til å være syk en stund, og da er han såpass svak at han neppe vil være i stand til å slåss.]

"Då må me bestemma oss. Skal me frakta han ned til Fredens Eik, eller skal me drepa dragen?"
This message was last edited by the player at 19:27, Thu 10 Dec 2009.

Ulf sier til Nokar.

"Det er mulig jeg tolket deg feil, men sa ikke du nettop at du ikke skjønte hvorfor Max måtte ha hjelp?"

Jeg misforstod hva Nokar mente i sin forrige post, jeg trodde han sa noe høyt, det gjorde han jo ikke. jaja.

"Hvor dårlig er han egentlig Erik? Vet noen av dere som har kjent han litt lengre enn meg hvor lenge han har vist symptomer?" sier Ulf.
This message was last edited by the player at 19:35, Thu 10 Dec 2009.

Nokar tenker seg litt om før han svarer.

"Nei, han har vore frisk og rask før trur eg. Han har iallefall verka sånn."

Steve står bare og ser på. Enten har han tillit til at folk tar det riktige valget på egen hånd, eller så er tankene et helt annet sted.

URP: Eg velger å rekna med at Erik har sagt det, for å speede det opp litt.

"Skal me finna ei trygg hole til han og setta han der, eller skal me la kyrne skremme vekk dragen?"
This message was last edited by the player at 23:50, Sun 13 Dec 2009.

Urp: Egentlig var det bare for å holde seg i character, antok dere kom til å si han imot som dere har gjort ett par ganger til nå. :) Jeg har ikke noe imot å hoppe frem til vi er her igjen noen dager senere uten Max.

Ja, men då så! Eg rekna med at du hadde skrevet at du ikkje sa noko då, sånn at me kunne veta det. Men eg trur poenget er at me må velga mellom å kanskje gå glipp av dragen og å redda max. Går me tilbake til sivilisasjonen har sannsynlegvis kyrne drept dragen alt.

Urp: Da så, Erik deler ikke informasjonen han har fått. Og satser fortsatt på å få Max til samlingen sin, basert på antagelsen han tok før han sjekket vitalene. Halvingen "lovte han" jo en drage

Steve står og kikker på opptrinnet. Når det ser ut til at prosessen stopper, tusler han ned til Max og foretar sin egne lille undersøkelse, mens han tenker på hvilke sykdommer han har snublet over i tidligere liv.

"Sykdommen kommer nok ikke til å drepe tassen, men han er heller ikke i stand til å sloss slik som han er nå. Jeg skal nok klare å pleie liv i han, men det vil ta tid. Vil antakelig være kjappere å lesse han av i nærmeste bosetning og så komme tilbake hit."

Heal : 24 Inkludert Minner av ett tusen livstider
This message was last edited by the player at 00:13, Mon 14 Dec 2009.

Ulf sier morskt. "Hvis det står så ille til med han så må vi ta han med oss tilbake til sivilisasjonen. Noe annet er direkte uansvarlig."

Sorry dudes men dette her funker ikke for min del. Rollene våre passer ikke sammen og jeg kommer ikke inn i Ulf. Rollen blir helt feil i forhold til slik jeg hadde tenkt meg han så jeg kommer til å kutte han helt ut.

Så ergo så blir ikke Ulf med for å denge dragen etter de har vært i fredens eik. Om dere andre vil fortsette så får dere bare gjøre det, men det blir uten Ulf.

Eivind har vel snakket om at han vurderte å hoppe av med Erik også, så da setter vi vel fort strek for dette eventyret

"Greitt, då tek me han tilbake til Fredens Eik."

Nokar hjelp til når resten av gjengen løfter Max tilbake til sivilisasjonen, Nokar hjelp han og tilbake til Aegirheim, med eller utan hjelp frå dei andre.

Passar bra for meg og, slit litt med Nokar i denne gjengen.

Da er det jo garantert at Erik trekker seg.

Dere kommer dere alle tilbake til sivilisasjonen, men oppdraget ble en fiasko.

Dere rakk i alle fall å tjene 215 xp hver (for de som vil ha).