Hvis Sol vil, kommer det til å gå lett som en lek.

Timula løfter et øyenbryn.

Tosk. Vi får se hvem som har motet i behold når det kommer til stykket.

Hvis dere ønsker det, ledsager jeg dere gjerne på turen. Jeg kan ett og annet om vandøde. Navnet er Timula. Jeg er begravelsesagent i Aegirheim.

Og jeg er Rudolph Schade av Drakenmark, soldat i hertugens styrker.
Jeg var i alle fall det til vi ble tatt i bakhold av Bollmann og hans leiesoldater. Nå er jeg alt som er igjen av kompaniet og har det ikke så travelt med å komme meg tilbake. I alle fall ikke uten Bollmanns hode!

Rudolph svinger slegga over hodet igjen og skal til å smadre et av bordene til pinneved for å understreke et poeng, men et hardt blikk fra Biron får ham til å ombestemme seg i siste liten.

Mitt navn er Sergio. Jeg misjonerer i Sols tjeneste.

"Og namnet mitt er Malym Greonad. Ikkje så mykje meir å fortelle om meg egentleg."

...Jeg er Brovin av Sølvhornene. Min mor var sjaman og min far har jeg aldri kjent. Jeg er på dannelsesreise for å bli fullvoksen.

Sergio klapper sammen hendene og ser alle sammen i øynene, en etter en.

Så! Er dere med og driver ut noen spøkelser?

Malym kikker rundt på dei andre. Han lar blikket kvile litt ekstra på Timula, akkurat lenge nok til at halvingen merker at han gjer det med vilje, før han avslutter på Sergio.

"Det verker sånn ja!"

Hane kjem luntande bort til baren og bestiller seg eit glas mjølk, deretter blir han sittande og kikke litt på klientellet, utan å snakke så mykje.

Dei som har kjent Hane ei stund ser kanskje at han har endra seg ganske mykje frå når de traff han for første gong. Akkurat kva det er som er endra, er kanskje litt vanskeleg å sette fingeren på, men han ser kanskje litt skumlare ut? Han er bleikare/meir blodfattig enn han var før, i tillegg til at kleda hans (kappa, sko, armbeskyttare og krona) som dekker over skallrustninga med Sola på, passer utruleg godt i lag og gjer han ein slags majestetisk utstråling, men kanskje dei hadde passa betre på terrorkonge enn på ein prest som berre vil folk godt?

Hane! Jeg kunne sagt at du ser godt ut, men det ville vært en løgn. Kutt i rasjonene hos Solhammeren? Hoho!

Hane ser litt undrande på Argul.

"Nei, er som vanleg der trur eg, har ikkje merka noko forskjell iallefall. Blir oftest til at eg et her eller på kontoret uansett."

Lothar kommer tuslende inn i vertshuset. Noe rødøyd og med litt ekstra skjeggstubb, men ellers i fin form. Han bestiller en karaffel vann og noen stekte egg, og setter seg ned. Først etter noen munnfuller får han øye på Hane og Argul.

Favoritt-halvorken min jo! Og Hane! Du ser enda mer ut som en ødelegger av ondskap enn sist jeg så deg. I alle fall ødelegger-biten.

God aften, Snikulf! Fortsatt i lysskye ting-bransjen ser jeg? Synes det er lenge siden vi har kverka noe og tatt tingene deres igrunn. Vi burde finne på noe snart.

"Næmmen heisann Lothar! Eg er ganske klar til å fjerne litt ondskap eg! Eg var på eit særs interessant foredrag om 'fem kreative måter å brenne ein vandau', så eg formeleg flommer over av inspirasjon nå!"

Da får vi utnytte din nyfunne inspirasjon for det det er verdt! Noen som vet om noen folk vi kan drepe og ta tingene til?

Igrunn ikke, men vi fant jo noen godsaker sist gang vi var i Rathil'Ras slott. Hadde vært spennende å se om den dotten kong Ruben har gjemt unna noe mer, hadde det ikke?

"Ja, det var interessant der nede! Ganske mykje kjekt å setta dei intelektuelle fingrane våre i!"

Det er opp til dere, grabber. Jeg er ikke så kresen, igrunn. Finner like stor glede i bøker som i slagsmål.

Lothar ser lett måpende på Argul, før han får igjen kontrollen over ansiktet sitt.

Eh, ja! Samme her. Har mer enn nok med boka mi.

...Men siden det er så lenge siden sist, kanskje vi skal denge litt? Forandring fryder, sies det.

Viss de har lyst til å denge ting, har Benedictus hinta ei stund om at eg bør få med meg nokre paladinar og bekjempa ein demonleiar. Dette innebærer at me må ta oss inn i Avgrunnen då, så det er noko me kun kan prøva oss på viss de er forberedt.

Og viss de syns det er greitt å ta jobben frå paladinane då!

Arbeidsløse Paladiner? Det kan jeg leve med.

Haha! Jeg håper han setter pris på humoren, en halvdemon og en røvete røver i stedet for de fjollete gullguttene borte hos Hammeren. Arbeidsløse paladiner driter jeg en lang marsj i, det er viktigere å holde meg selv i arbeid.

Hane humrer litt over reaksjonen, sjølv om den var akkurat som venta.

"Benedictus, og Solhammaren generellt, har ikkje aaalt for mykje imot sånne som Lothar faktisk, då ein rimeleg ofte treng nokre røvete røvare til å opne dører og gå i feller og sånt. Din type er hakket meir sett ned på Argul og hadde du ikkje vore så mykje med meg som du er, hadde nok Benedictus skaffa ein skygge til deg for å finne bevis for at du gjer dei tinga han er heilt sikker på at du gjer. Heldigvis vett han at ein Ridder klarer å ha kontroll på litt småpakk som dykk!"

Hoho, ja det hadde han nok! Den skyggen hadde fått en kjedelig oppgave, for jeg er stort sett bare en stusselig bokorm likevel. Hadde jeg dog fersket nevnte skygge, hadde jeg flåtd ham levende og skjøtet på koboldkappa mi. Og da hadde jo aldri Benedictus fått vite om det, så alle taper på en slik ordning.

Ingen fare Ridder Hanefar, vi skal oppføre oss eksemplarisk!
This message was last edited by the player at 15:13, Thu 07 Feb 2013.

Då tek eg turen til Benedictus og seier ifrå om at eg fikser det! Møt meg utføre her om ein times tid, så kan de få infoen!

Hane reiser seg og stikk frå vertshuset.