Dilpotamisk? ....hva er det, igjen?

Vi skal ut og finne nye venner. Torvald smiler et anstrengt smil.

Det er en stamme med troll ute i villmarken som vi vil ha kontakt med. Davnor ønsker å forsikre seg om at de ikke vil vende seg mot Aegirheim dersom byen blir angrepet. Helst vil vi ha dem som allierte i den situasjonen.

Hmm.. Kanskje? Jeg liker ikke troll så godt jeg egentlig..


Venter og ser om det melder seg noen andre. Er 3 levels over Torvald, og tror det finnes noen andre på mer passende level. Noen?

Jeg er for øyeblikket uten arbeid, men diplomati er ikke akkurat noen styrke; jeg feller fiendene dine, og jeg gjør det bra.

Det er vi to om. Jeg ville ikke følt meg for trygg på denne karen, så det trengs mer enn bare taleferdigheter.

Godt. Da er jeg i din tjeneste så lenge du har behovet.

Sigfasti reiser seg fra stolen sin og lener seg litt mot staven.

Jeg snakker lettest med åndene, men dere kan ikke ta skade av å ha dem på deres side. Om dere ønsker, kan jeg bli med dere for å sørge for deres hjelp.

Det kan alltids komme godt med. Du er velkommen med på laget.

Aelras hever hammeren over hodet.

Ondskapen hviler aldri! Har du edle hensikter er Solhammeren på din side om du ønsker det.

Torvald gjør en anstrengt grimase.

Målet er edelt nok, men oppdraget er ikke noe skaldene kommer til å synge om. De vi skal få over på vår side står i ledtog med troll og kanskje det som verre er. Vi gjør det kun for å verne om byen.

Det godes sanne arbeid er aldri noe skaldene synger om, tvert imot. Men Solriddere er alltid villige til å gjøre det som må gjøres for å utrydde ondskapen!

Torvald smiler og tar Aelras i hånden.

Godt! Jeg er glad for å ha deg med.

Otros har fulgt med på samtalen, utan å ha vore alt for engasjert. Troll er tross alt nokre ekle greier, demonar er meir hans greia. Han venter til dei har tatt turen ut før han stikk bort til Eodrac.

"Me skal ikkje finna på noko kjekt med og då?"

Åh, jo! Hvem skal vi sjekke?

"Nei, det er faktisk ikkje så viktig for min del, har berre lyst på å få lufta meg litt!"

det er noe svart vann et sted, det høres jo slettes ikke friskt og godt ut. La oss reparere vannet!

"Ja, det høyrest ut som ein flott fritidssyssel! Eg kan høyre med Atzi og Nikodamus og, om dei vil vera med!"

En kjekk, ung halvalv med glattbarbert ansikt og hvite, enkle men velstelte klær kommer inn på vertshuset. Rundt halsen hans henger det en skinnende sol i messing. Han bestiller et glass vann og en porsjon kjøttpai, og setter seg ned for å spise.

Ikkje lenge etter at Sergio har ankommet, opner ein svær dragefødt dørene. (Sjukt korleis eventyrare som ikkje kjenner kvarandre har ein tendens til å ankomme nesten samtidig!) Han er kledd i tjukke vinterklede, alt for mykje til årstida å døme, og hutrer litt når han kjem inn i varmen frå vertshuset. Han tek av seg hetta og vottene mens han går bort og sett seg i baren.

"Noko som varmer."

Sergio legger merke til den nyankomne og humrer gjenkjennende for seg selv. Etter litt går han bort til ham i baren og hilser på.

Jeg ser at jeg ikke er den eneste her som er vant med å ha det varmere!

Dragen har fått seg ein kakao og piffa den opp me litt anna frå ei flaske han hadde på innerlomma. Han drikk roleg frå den mens han kikker på prestemannen.

"Ja, det er både kaldare og våtare her oppe enn kva det er heime... Men kva gjer ein vel ikkje for penger og berømmelse?"

Presten smiler gjenkjennende.

Ja, det er vel det som trekker så mange til denne byen. Det er mange muligheter her, og mange farer. Mye galt her som bør rettes opp.

Malym strekk ut handa.

"Malym er namnet! Frå ørkenen sør for Tyroni. Og det høyrest ut som om du er frå Estan?"

Sergio tar hånden til den dragefødte.

Og mitt navn er Sergio. Omvandrende prest i Sols tjeneste, men jeg regner Costeran for mitt rette hjem.

"Costeran ja! Burde sett det på sola! Alltid syntest at aksenten frå Costeran og den frå Estan er ganske like. Men du er ein sånn Solhammartype du altså? Er ikkje heilt inne på den det berre ein gud-greia, men har alltid hatt respekt for måten de sprer trua på! De har forstått at skal ein få fram poenget sitt, må ein bruke ein metaforisk hammar på dei som er i mot ein. At denne metaforiske hammaren oftast er ein faktisk hammar trekk litt ned, har alltid foretrukker flamme sjølv, men dykk nordbuare har alltid vore litt vel forelska i desse slagvåpna dykkar."