Morkur kryp ikkje lenger.

Kriv ser at Morkur stopper å krype og sender sin majestetiske kraft mot kobolden.

[Minor] Majestic Word: SV+4 slider 1 hvor du vil egentlig

Lucio går bort og ser om den lille krabaten ser ut som han lever enda.

Når Otros trykker inn knappen forandrer ting seg litt igjen.
Alle dører har nå stanset opp, og de eneste fellene som er aktive er bladene som fremdeles beveger seg rundt der nede. Om man bare unngår dem, skulle det være lett å komme til enden av tunnelen.
Gitt at man er i stand til å krype, så klart.

Morkur vaknar til live igjen av den majestetiske krafta til Kriv, dermed kravlar han vidare.

Acrobatics: 13

Med mindre noen klarer å styre Morkur på riktig vei nå, blir det hakkemat av ham. Det ser ut til at han ikke er langt fra enden nå.

Lucio prøver å se om han kan finne en bedre vei til Morkur

Perception : 17

Otros hjelper Lucio med å kikke etter rett veg.

Perception aid: 17

Kriv har 2 powere som kan flytte morkur. En som shifter han 4 og en annen som shifter han 1. Han bruker disse nå for å få den lille på riktig vei.

Perception: 17 (passiv)

Lucio holder på å lede Morkur feil vei, men Otros oppdager det og påpeker det. Lucio klarer dermed å styre tassen inn på riktig vei igjen, og snart forsvinner Morkur fra syne under døra.

Morkur kommer opp fra gulvet i et lite rom. Bak ham er døra de så fra den andre siden. En solid slå holder den på plass.
På veggen henger tre nøkler, en lilla, en grønn og en oransje.

Morkur kikkar nøye på døra og på nøklane. Han prøver å hugse om han har høyrt om denne typen utfordringar før. Alternativt mogelege konsekvenser for å ta feil...

Kunnskap (velg den som passar):
Arcana/Religion/History: 18

Dersom det ikkje hjelper prøver han å tenke seg fram til eit svar:
Int check: 14 (får ein pluss halv lvl på ability checks? i så fall vert det 16..)

Morkur tenker tilbake på en urgammel historie om fire eventyrere, to mennesker, en dragefødt og en kobold, som skulle gjennom en labyrint. I det første rommet fant de tre nøkler i ulike farger som hang i taket. Uten å se på dem, plukket kobolden ned en. På den sto det Styrke, og den låste opp en dør i tilsvarende farge. Bak den ventet en rekke tester basert på styrke.
Det er ikke en velkjent historie, men Morkur har kommet over den i sine reiser.

Morkur plukkar ned nøkkelen med same farge som styrke-nøkkelen i historien og prøver den på døra.

Styrkenøkkelen i historien var rød, de andre var blå og gul.
Disse er grønn, lilla og oransje.

Morkur set seg ned og sutrar litt, dette har åpenbart ikkje vore heilt hans dag.
Etter eit par sørgmodige sukk tuslar han bort til nøklane og tek den oransje.
Dersom dei andre ikkje umiddelbart forsvinn inn i veggen eller liknande tek han ned dei og.
Så går han til døra og prøver dei nøklane han klarte å få med seg.

Det er nettopp et nøklene gjør. De forsvinner inn i veggen, og steinluker lukker seg brått. Han står med en nøkkel i hånden, og langs siden står det "karisma".
This message was last edited by the GM at 13:21, Wed 10 Feb 2010.

Tolka det slik at nøklane var til døra bak til dei andre eg! Men der var det vel kun slåa som låg føre der ja...

Morkur tuslar bort til døra og prøver å dytte bort slåa for omsider å kunne gjenforeinast med dei andre.

Alle fire møtes igjen, og er for øyeblikket utenfor fare.

Lucio smiler til Morkur. "Jeg visste du var rett kar for jobben."

"Det der gjekk jo lekande lett!

Oooo! Karisma! Endeleg noko me har!"

Kriv bare smiler når han hører at nøkkelen sier "Karisma".

Husk at healing er på sv+4 etter short rest

Morkur brukar to surges og er då i full vigør igjen fysisk sett.
Men han ser framleis ganske deppa og nervøs ut.

Kriv ser på Morkur og sier.

"Hva er problemet? Opp med nebbet det gikk da bra!"

Den traumatiske opplevinga i tunnelen, som også var første gong Morkur har vore overveldande nær døden, har sett så stygge spor at Morkur no har utvikla klaustrofobi.
Han vil unngå dei trongaste gongane og om han hamnar på stader som er så tronge at ein vil måtte krype eller åle seg fram vil han vere dazed av skrekk inntil han kjem seg ut derfrå.
Synn men sant....


"Nei det går bra.. Eg har berre aldri vore så nær å dø før.. Det var litt skumlare enn eg førestilte meg det, særs sidan eg var heilt åleine der nede..."

Han sukkar og ristar seg litt før han reisar seg og gjer seg klar til å vandre vidare.

Otros klapper kobolden lett på skuldera.

"Me skal passe på deg frå nå av! Du gjorde ein fantastisk innsats!"