Morkur nappar også fram ei lita flaske frå beltet som han viftar litt med før han puttar den tilbake.
"Og om det skulle vere behov for fleire kan eg lage dei!"
Han klappar på ei skinnveske med masse små lommer som åpenbart har med brygging av trylledrikkar å gjere.

"Eg går aldri nokon plass med mindre enn fem sånne med meg!"

Han kikkar rundt på gjengen.

"Sidan eg er den einaste offiseren her, bør eg nok få oppdraget frå Kobberfot, så kan me heller snakka med folk etterpå. Trur ikkje folk i byen har mykje vettug å sei om dette uasnett."

Otros leiar følget til hovudkvarteret til Den Røde Måne. Han viser vegen kjapt til kontoret til assistenten til Kobberfot, og nikkar jovialt til han når han kjem inn døra.

"Heisann Langlo! Eg og sersjant Krivdarius her har fått med oss eit par eventyrarar som vil utforska labyrinten under Aegirborg. Har du noko info om denne plassen?"

URP: Har denne løytnanten nokonsinne fått eit namn? Viss ja: Bytt ut Langlo med det han eigentleg heiter. Viss nei: Frå og med nå heiter han løytnant Langlo.
This message was last edited by the player at 14:30, Wed 21 Oct 2009.

Løytnant Langlo sitter henslengt i stolen sin og kaster kniver på en blink på veggen. Han skvetter til når Otros kommer inn.

"Å, er det deg Otros. Oioioi, jeg ser du har gått opp i gradene! Gratulerer!

Ja, Roamin og noen andre som studerte bøkene fant ut at det skal være en labyrint. Inngangen er ikke inne i Aegirborg, men et sted utenfor. Den skal visst være skjult på et sted med mye mose. Luken har en stor slå på seg, og det vil kreve store krefter å dra av slåen og heise opp luka. Dere må fikse det.

Labyrinten ble bygget under oppsyn av baron Aegir selv. Riddergruppen hans var en svært elitistisk organisasjon. Det var både mannlige og kvinnelige riddere. Disse hentet seg utkårede fra gode familier nær og fjern og fikk barn, som ble oppdratt i trygghet hos familiene. Barna fikk trening i ridning og sverdkunst, og når dagen kom, kunne de søke opptak hos ridderne for å erstatte rustne veteraner som trådde ut av riddernes rekker.

Men Aegir kunne ikke ta opp hvem som helst, derfor lot han bygge labyrinten. Den unge håpefulle ble tatt med til luka. Luke ble heist opp, og den unge steg ned i labyrinten mens luka ble stengt igjen bak ham eller henne. Etter tre dager kom ridderne tilbake og åpnet luka. Hvis den unge var i live, ble han/hun tatt opp blant ridderne.

Mange klarte seg, men noen døde. Etter press fra familiene konsulterte Aegir magikere og fikk installert et sikkerhetssystem for å hindre dødsfall. Vi vet ikke om dette er intakt etter så mange år. Men det har i hvert fall vært intakt en gang.

Hva som er nede i labyrinten, og hvordan den ble bygd, sier bøkene ingenting om. Det var forbudt for de overlevende å snakke om hva de møtte der nede.

Bøkene nevner noe om et "andre nivå" i labyrinten, som kanskje var beregnet på ekstra håpefulle. Minst èn av underlederne til Aegir var nede i dette nivået og kom opp igjen. Det snakkes også om et "tredje nivå" som Aegir konstruerte for å velge ut sin etterfølger. Hvis dette stemmer, er det godt mulig at ingen noen sinne har satt sin fot i dette nivået da Aegir og alle hans riddere døde før de rakk å velge noen etterfølger.

Dette er alt bøkene sier. Lykke til!"

Otros smiler til løytnanten.

"Jo, takk!"

Han nikker i retning blinken på veggen.

"Bra du held knivkasteferdighetane ved like! Du kan jo ikkje sitte bak skrivebordet her i all evighet!"

Han følger nøye med mens løytnanten forklarer kva dei vett om labyrinten.

"Dette skal me nok klara! Me er tross alt fem stykker, ikkje berre ein einsleg unggut! Takk for hjelpa, så snakkest me om eit par dagar når me kjem tilbake igjen!"

Han smiler stort når han leier gjengen ut igjen.

"Ja, det høyrdest vel ikkje så gale ut! Me har jo musklar til å få opp luka iallefall, og derifrå er det vel berre plankekøyring!"

Han smilar til dei muskuløse i gruppa. (Niko og Kriv)

Lucio nikker. "Ja, de bør få til det. Er det noen som melder seg frivillig til å teste sikkerhetsmekanismen når vi kommer ned?" Et glis følger det siste spørsmålet.

Otros går bort til Niko og Kriv og dunkar dei på skuldrene.

"Med to staute krigarar som dette her på laget, bør det ikkje bli noko problem å holda oss i live! Viss det blir eit problem, har eg eit par triks på lager eg og!"

Han kikkar rundt på gruppa og smiler sjølvsikkert.

"Einaste som kan bli eit problem er dette siste nivået, det kan potensiellt bli skikkeleg stress... Men det er jo ingenting me kan gjera med det før me kjem der!

Skal me gå?"

Otros sett i veg i retning Aegirborg, sånn at dei kan finna labyrinten og setta i gong.

Dere går ut av Aegirheim og setter kursen mot Aegirborg på bakketoppen. Dere ser borgen og vakttårnet våke over landsbyen.

Aegirborg er treningsleir for Månens rekrutter. De har stadig øvelser i borggården, og en kommandant styrer borgen. Men dere skal ikke inn i borgen, dere skal utenfor.

Det vokser busker og einer på den ene siden av bakketoppen. På den andre renner en bekk nedover noen steiner. Det vokser masse myk og grønn mose der, og steiene er grønne, glatte og sleipe. Ett eller annet sted her må luka være. Steinene er svært gjengrodd - ingen har vært her i ura på mange år.

Ved et tilfelle snubler dere over et grønt mosegrodd steinhåndtak. Dere ser omrisset av en svær, grønn, mosegrodd luke i berget. Ved å binde tau fast i håndtaket og dra det de er gode for, heiser Kriv og Nikodamus opp luka. En trapp åpenbarer seg ned i et stummende mørke. Lufta fra dypet er tung, mørk og kald...

Otros klappar ein kort applaus når muskelbuntane får opp luka.

"Godt jobba folkens! Då er det berre den enkle delen igjen!"

Han romstrerer litt i sekken, henter opp ein solstav, knekk den og peiker ned i mørkret med den. Deretter går han galant til sida for å sleppe Niko ned først, og legg til med eit lattermildt smil.

"Kvinner og barn først!"

Eg har forresten encounter-utilitien Vexing Flanker.
Immediate Reaction
Trigger: An ally enters a square adjacent to an enemy adjacent to you.
Effect: You shift to any other square adjacent to the enemy.
Så de (spesiellt Lucio) kan berre bruka denne poweren for meg når de treng flank.
This message was last edited by the player at 17:08, Fri 23 Oct 2009.

Kriv følger på ned luken etter Niko.

Har vært på smidig2009 så har ikke hatt tid til å poste før nå.

Lucio smetter inn bak Kriv, mer enn fornøyd med å overlate det å dekke retretten til noen andre. "Jeg håper det er mer enn bare mekaniske ting her nede da."

Morkur held seg litt lenger bak, men ikkje lenger enn at han har full oversikt over alt som måtte skje lenger framme.
Han vimsar litt frå side til side medan han småpratar litt og ser serdeles lite bekymra ut.
"Hmh, her var det jammen kaldt og godt! Nesten som heime rett og slett."
"Ja Lucio, støtter den! Robotar er morosame dei og, men det er noko spesiellt med det som pustar og tenker sjølv!"

Nikodamus holder både spyd og skjold klart mens han smyger seg ned trappen.

Stealth: 18

Otros danner baktroppen, klar til å sprette fram viss det skjer noko.

Stealth: 27

Kriv holder seg i midt i følger og prøver å gå så stille han kan. Noe som ikke er veldig stille.

Stealth: 6

URP: Kjem dette til å starte snart?

Krembanan har sagt at han ikke kommer til å fortsette på dette oppdraget.
Jeg kan ta det, og da må vi velge en av fire løsninger:

1. Jeg fortsetter å styre Niko, men han blir mindre aktiv utenfor kamp (ikke store forskjellen egentlig)

2. Dere prøver dere uten defender.

3. Dere får med en leiesoldat.

4. Noe helt annet.

mine 2 action points:

Vi kan prøve å kjøre uten defender for min del, men det gjør jo at ingen blir beskytta. Så hvis Morkur føler at han kan beskytte seg selv så funker det.

Altså opsjon 2 hvis folk er klar for å sloss uten defender, ellers opsjon 1

Lucio klarer seg fint selv om han får fokuset fra et par fiender, så det er ikke helt nødvendig med en defender for min del, men det er jo absolutt ikke dumt. Både alternativ 1 og 2 fungerer greit for min del

Morkur er tidlegare 3.5 warmage og har beholdt litt av det konseptet så han er faktisk ganske kapabel til å beskytte seg sjølv.
Ikkje dermed sagt at han tåler veldig mykje ;) men litt i alle fall.
Både 1 og 2 funkar for meg.
Og 3 om nokon vil ta på seg NPC jobben.. Eg har ikkje lyst til å gjere det..

Eg er ganske skeptisk til å køyre utan defender. Både Otros, Morkur og Lucio klarer seg åleine viss fiendane sprer skaden, men utan defender vil dei ha mogelegheit til å ta oss ut ein etter ein. Eg trur forsåvidt og at det er enklare for Torak å laga eit balansert oppdrag viss me har en defender. Eg kan NPCe Thorik viss TorAK ikkje vil ha med Niko, men ellers er eg med på både opsjon 1 og 3.
This message was last edited by the player at 07:18, Thu 03 Dec 2009.

Så hva blir vi enige om her? For min del er det egentlig akkurat det samme. Synes det hadde vært litt gøy å prøve 2 rogues, 1 bard og 1 magiker uten defender jeg. Selvsagt hvis Gm da tar hensyn til dette :P

Kan prøve det, hvis resten er med på det.
Dere får et par timer til å komme med innvendinger før jeg starter opp igjen oppdraget. I mellomtiden tar jeg en liten lur.

Let's rock!

Etter en kort vandring i mørket dybt under Aegirborg kommer dere til et stort rom.
Tre dører leder ut av rommet, én på venstre vegg, to rett frem. Den høyre veggen full av dype hakk man kan bruke til å klatre. I taket er en massiv konstruksjon av tannhjul i solid eik, solide stiger som henger horisontalt og kjettinger. Tannhjulene har en rekke metallhåndtak man kan holde seg fast i.
I enden av konstruksjonen henger tre nøkler i hver sin kjetting fra hull i taket.
På veggen rett ved siden av inngangen er tre sveiver.

Kriv ser på rommet og småler litt. "Dette her kan jo bli en god utfordring!"

Otros nikkar til Kriv.

"Jo, kanskje. Men nå må me hugse at dette her er noko femtenåringar skulle klare då, så så alt for vanskeleg kan det ikkje vera!"

Deretter går han bort til ein sveiv og sveiver litt på den.

"Lurer på kva eg flytter på nå!"