Gjennom litt eksperimentering med en gammel oppskrift har vi klart å åpne en port til en annen verden. Vi betaler godt om noen modige sjeler våger å ta turen gjennom for å finne ut mer om hva som ligger på den andre siden.

Når gjengen samlet utenfor innet stopper Baal litt opp og ser på dem alle sammen.

"Jeg er en teknologi magus som hovedsakelig hjelper mine venner ved å gjøre deres gjenstander bedre. Jeg har også et par små dingser som kan helbrede eller styrke mine venner i kamp. Jeg foretrekker å sloss på avstand fra fiende, men gjerne rett bak forsvarerne for lettere å kunne gjøre dem sterkere.

Jeg pleier å si som hovedregel at hvis man vil ha bedre effekt av sine angrep fra meg bør man enten stå inntil meg eller mange inntil en fiende." Baal snakker fort og effektivt.

"Jeg har en helbredende drikk i beltet mitt hvis det trengs. Håper dere har en på lager også. " han viser til en liten flaske han bærer i en beltepung.

"Hvis dere vil ha laget magiske gjenstander kan jeg gjøre dette opptil nivå 5" avslutter magusen.

Navanna nikkar til alt Baal har å seie.
"Eg stikk mine fiendar i ryggen. Arbeidar best når eg har nokon som kan hjelpe meg å omringe målet."

Ho vippar også på eit par små flasker som heng i beltet klare til når det måtte oppstå ein nødsituasjon.

Tharsul er fortsatt min klient. Min jobb er å ta liv, og det er det jeg gjør. Jobben blir lettere hvis noen tiltrekker seg oppmerksomhet og hjelper til med taktiske manøvre. Min største styrke er kampmanøvrering.

Tharsul ser ganske følelsesløst på sine kompanjonger. "Jeg jobber sammen med åndene for å ta livet av mine fiender. Enten jeg bruker åndene til å forvirre, kalle fram skapninger eller bare gjøre mest mulig skade. Holder meg egentlig mest ute av nærkamp, men iblant føler jeg trang til å kjenne blodet renne fra fienden, og da skifter jeg form til et beist." Han klapper på beltet sitt. "Jeg har nok av helbredende drikker."

Kieran lytter til hva alle har å si før han sier noe. "Høres ut som flere av dere kommer til å trekke nytte av måten jeg sloss på. Jeg pleier å gå inn i den største møljen av fiender og forsøke å holde på oppmerksomheten til hele gjengen. For å gjøre dette så har jeg trent meg opp til å la angrepene mine ramme flere på en gang. Når det gjelder helbredende drikker, er jeg dessverre helt blakk, så det får vente til neste gang jeg er i byen og forhåpentligvis har tjent meg litt penger."

Navanna løyser umiddelbart ein av helbredingsdrikkane frå beltet og rekker den til Kieran.
"Betal meg når me er ferdige med oppdraget."

Kieran smiler. "Takk, det skal jeg gjøre"

Jeg har to, i tilfelle motstanden er hard.

De kjem etterkvart til det røde tårnet som står så einsleg midt ute på elva. Når de kjem inn i tårnet blir de møtt av ein raudhåra mann i tredveåra. Han har på seg ei våpenskjorte som er delt i to, med ein raud måne på den eine sida og eit raudt brennande tårn på den andre. Han introduserer seg som Koristus, og viser veg oppover i tårnet, før de til slutt kjem til kontoret til ildmagusen Xarim, leiaren av Det Røde Tårn. Etter at Xarim tok over Duvik Hall har kontoret for det meste stått tomt, men det ser ut til at det framleis er eit par eksperiment der inne som ikkje kan flyttast ut. Hyllene, som før var fulle av bøker og alkymistsett, er nå ganske tomme, då mesteparten av utstyret er flytta til Duvik. Det einaste som tek merksemda dykkar er ei stor kiste på gulvet, og eit stort skap inntil den eine veggen. Caeleth kjenner igjen kista med ein gong, for eit halvt år sidan sendte denne kista han til skogsplanet, der dei måtte sloss mot drakar og goblinar for å komme heim igjen. Koristus smiler til Caeleth og nikkar mot kista.

"På vegne av både månen og tårnet må eg få takka deg for det arbeidet du, Morkur og Sigfasti gjorde med den kisteportalen der Caeleth! Me har fått oppretta god kontakt med Celas Dargo sin landsby, og dei kan definitivt vera nyttige allierte å ha!

Men det de er her for er noko heilt anna. De er her på grunn av det skapet me har ståande der borte i hjørnet!"

Han går litt nærmare skapet og bankar borti treverket.

"For ei stund sidan prøvde me å oppretta eit portalsystem mellom dei forskjellige borgene i nærheten, sånn at ein kunne frakta folk lynraskt mellom Duvik Hall, Tor Rundedar, Slangefortet og Aegirheim. Planen var å først aktivere denne portalen her, for så å sette opp i Duvik Hall og resten av borgene når dei blei klare til det. Men når me aktiverte portalen her i Aegirheim hadde den ingen portal å linke seg opp til, noko som førte til at den lenka seg opp til ein annan 'ledig' portal. Kvar denne portalen er, har me ikkje peiling på, men når me gjekk gjennom den blei me skutt på, så me har ikkje tørt å gå gjennom før me fekk sendt eit eventyrlag gjennom for å renska opp litt. Me gøymde portalen inne i skapet, sånn at ingenting kan komma gjennom, for dette er ein aktiv portal, sånn at de når som helst kan gå frå den eine sida til den andre. Nå er skapdøra lukka og forsegla på magisk vis, men me skal ha den open heilt til de kjem tilbake igjen, sånn at de slepp å bli igjen der inne.

Oppdraget dykkar går ut på å finna ut kvar portalen går til og å gjera området trygt rundt den, sånn at me kan komma oss inn og gjera undersøkingar."

Etter denne relativt lange forklaringa kikkar han på dykk med eit blikk som tyder på at han har rekna med at minst halvparten har falt av.

"Spørsmål?"

Navanna nikkar bekreftande, men litt likegyldig, til det som vert sagt.

"Kva slags landskap var det på andre sida? Greit å vite om me hamnar på ei sandstrand eller i ei dragehole.
Også greit å vite kor lang tid det tok før de vart angripne sist..?"

Ho gir inntrykk av at ho ikkje synest oppdraget høyrest så veldig spanande ut enno.
This message was last edited by the player at 06:34, Fri 23 Oct 2009.

"Me fekk ikkje kikka oss så godt rundt før me fekk ein bolt slynga mot oss og hoppa tilbake igjen, men me kom inn i eit rom med ein del bøker og liknande på veggane."