Lafatri trekker på skuldrene. "Han er den beste kandidaten vi har uansett, så vi får ta han med tilbake og se om det stemmer."

Ingen i skapet, bare noen helt allminnelige klær og sko. Og en litt slitt hatt.

Ser ut som vi blir nødt til det, ja. Om han ikke er vår mann, kan kanskje arbeidsgiveren vår presse litt informasjon ut av ham. Ikke vår skyld om informasjonen vi fikk ikke var nøyaktig.

Atzi trekker på skuldrene og legger i vei.

"Vi kan i det minste utforske resten av øyen her for å se om det er noen andre her?" foreslår Zanne.

Shedinn nikker til Zanne, og går bort til den krakilske mannen.
Tar vi han med oss? sier han, mens han begynner å lete igjennom lommene til mannen.

Zanne nikker til Shedinn og hever et øynebryn når han leter igjennom lommene.

I lommene ligger det ikke noe interessant, bare litt lommerusk, et par sølvmynter og en inntørket rosin.


Dere går ut?

Vi går ut!

Shedinn dytter mannen foran seg, og går bakerst i følget.

Vel ute av tårnet møter følget på en velstelt herre sammen med en flokk ravnemenn, kenkuer, som slår dere minst 2:1 på antall. Han gir tegn til at de skal holde seg i ro.

Ser man det, ser man det! Hvem har jeg den glede av å møte?

Hei, du må være Arlix Gulltunge. Vi skulle finne deg, men fant denne idioten her. Han var direkte ufin mot oss, rett og slett. Prøvde å få oss drept.

Zanne neier kort til mannen og smiler.

Shedinn slipper gærningen så vidt, men holder forsiktig tak i repet bak ryggen for å passe på at han ikke løper.

Atzi kikker undrende, og ikke minst veldig skeptisk, på fuglemennene.

Lafatri nikker. "Vi hadde blitt skuffet om det hadde vist seg at han var deg, han levde definitivt ikke opp til ryktet ditt. Mine venner kaller meg Laffen, forøvrig."

Imens han prater, kikker han vurderende på kenkuene for å finne ut hvor stor trussel de er.

Monster Knowledge (Nature) : 22

Arlix er mitt navn ja, men Gulltunge er et tilnavn jeg ikke har laget selv. Jeg regner for øvrig ogsÃ¥ med at du ikke heter Laffen, ja?  Og jeg skal innrømme at jeg ble mer enn en smule nysgjerrig nÃ¥. Hva slags rykte er jeg den lykkelige innehaver av?

Nature:

Kenkuene virker relativt stridsvante, og er antakelig absolutt ingen pyser selv om de alle ikke er helt på deres nivå. Du vil likevel anta at å angripe alle disse vil være rimelig idiotisk.

Vi har hørt at du har gode taleevner og har lett for å skaffe nye venner. Noe denne fyren her ikke har.
This message was last edited by the GM at 12:44, Sun 07 Mar 2010.

Joda, jeg har topplokket i orden, men ikke noe ekstraordinært etter mitt syn. Å skaffe seg venner er ikke så fryktelig vanskelig i teorien. Hvis man sier det de vil høre og ikke hva man nødvendigvis mener om dem, er man et godt stykke på vei. Individer som hele tiden skal fortelle andre akkurat hva de mener har en tendens til å komme litt feil ut i enhver samtale. Egne meninger er ganske sjeldent relevant i diplomatiets edle kunst.

Omsider blir Shedinn lei av å stå i bakgrunnen, og trer frem mens han dytter raringen foran seg.
God dag, mester Arlix, mitt navn er Shedinn Dodongo. Vi er sendt hit av en som gjerne ville tale med Dem, men dessverre ble vi angrepet av alle og en hver i dette tårnet. Hvorfor denne 'slå først, spør etterpå'-mentaliteten?

Andre dagen på rad med migrene så det blir ikke noe zanne posting på meg i dag :/

God bedring!

Hyggelig, herr Dodongo. La oss si det sånn: Når du sier at dere ble sendt hit av en person dere ikke sier navnet på, hvilken myndighet har denne personen gitt dere med tanke på oppgaven? Dersom jeg hverken vil snakke med dere eller denne personen, har jeg all rett til å unngå det med de midler jeg har tilgjengelig, syns du ikke?

Dessuten kan jeg ikke, etter utstyret og ferdighetsnivået å dømme, anta at dere er eventyrere? Naturligvis er det urimelig av meg å trekke mine egne slutninger, men min tidligere erfaring tilsier at eventyrere er selve inkarnasjonen av nevnte mentalitet. Hvor stor sjanse, tror du, hadde det vært for at dere hadde slått først og spurt etterpå? Femti prosent?

Shedinn kikker rundt seg, på sine frender og på ravnemennene, før han ser på Arlix igjen.
Jeg vil si du har svaret rett foran øynene dine. Vi har ikke slått deg, derimot har vi en hyggelig samtale. Så om sjansen var femti prosent... Ja, da var du visst heldig i dag da. svarer han med et syrlig smil.
Men du har rett i at vi er eventyrere. Det er dessverre god bruk for oss i disse trakter. Og oppdragsgiveren er navnløs, selv for oss. Kanskje vet du mer om han en det vi gjør, hva vet jeg.

Han kikker på Lafatri, Zanne og Atzi, som et stille spørsmål om det er noen vits i å prøve å angripe.

Hva grunnen til det er skal jeg ikke spekulere sÃ¥ mye i men.. Nuvel.  Er det uhøflig av meg Ã¥ spørre hva dere har blitt lovet for denne oppgaven? Jeg kan betale mer, hvis det er penger dere er ute etter.

Zanne trekker litt på skuldrene, men holder cobra klar.

Jeg er helt skutt i hodet i dag også så jeg orker ikke prøve å poste diplomati med Arlix. Det er samme for meg hva vi gjør, jeg er med på de som blir bestemt.