Baal ser seg godt rundt i rommet og smiler når han ser hvor fint det er.

Han forsyner seg litt av nøttene men holder seg unna vannpipen.

Ikke lenge etter er teen klar, og Abdul fyrer opp vannpipa med sin favoritttobakk.

Det skjenkes opp te i små kopper på tradisjonelt vis, dvs med kanna minst en halvmeter over koppene. Alle får hver sin kopp. Etter en felles slurk smiler Abdul tilfreds.
Nydelig te! Da må dere få prøve shishaen. Trekk inn forsiktig og fyll munnhulen med røyk og la den ligge i noen sekunder før dere trekker den ned. Vannet vil avkjøle røyken, men den trenger noen sekunder til før den er mild nok for nybegynnere. Han tar et fint drag selv og blåser en perfekt ring ut igjen, som han så gjennomborer med en tynn røykstripe. Så sender han munnstykket til Maladarius.
This message was last edited by the GM at 14:22, Fri 05 Mar 2010.

Maladarius forsøker å trekke inn slik Abdul beskrev, men blåser i advarsler for nybegynnere.

Røyken kommer i rikelige mengder ned i Maladarius' lunger, som ikke akkurat er vant med den typen behandling. Et par host må han ut med, og tårene triller så vidt det er.

Abdul gliser og tar seg et et trekk til for å vise hvordan proffene gjør det. Denne gangen blir det to ringer.

Pøh, det der klarer da jeg også!

Eodrac napper til seg munnstykket, og drar et voldsomt magadrag som antakelig fyller alle kriker og kroker av den lille kroppen. Med runde kinn stirrer han ut i lufta mens tårene begynner å renne nedover. Så hoster han ut en diger sky av røyk før han velter bakover i ville hostekramper og hører litt ut som om han er i ferd med å stryke med.

Åååh duu! Hvordan vil noen gjøre det der mer enn én gang?! Jeg holdt på å dø jo!

Baal rister på hodet og går litt rundt i rommet for å studere det nøyere.

Noe spesielt du ser etter?

Nei, egentlig ikke

Maladarius klapper Eodrac på hodet og rufser ham litt i håret.

Slapp av. Du er en tøffing. Du tåler da dette.

Han trekker inn mer røyk og prøver seg én gang til.

Jammen! ..jeg liker godterier mye bedre uansett..

Eodrac er litt flau og skjuler det med å proppe i seg snop.

Maladarius setter seg godt til rette og lener seg tilbake med en tekopp.

Av og til er det flott å bare kunne slappe av og nyte livet. Det er forferdelig gøy å slåss, men litt avveksling er ikke å forakte.

Han puster ut og drikker litt av teen. Lillefingeren reiser seg av seg selv.

Ja, ikke sant? Jeg skal innrømme at jeg ikke nyter slosskamper, men å nyte livet er jeg en svoren tilhenger av. Om det er noe mer dere lurer på, så fyr løs!

Dette ser ut til å pirre Baal sin interesse og han henvende seg til Abdul.

"Vi har fremdeles noe uoppgjort med Arvas, Isedril og denne personen som lager portaler for dem. De er med på å gi din Gud et dårlig rykte og det er kanskje noe du vil unngå?" sier Baal og peker på Tharsul og seg selv når han sier vi.

Dipp: 27

Ja, jeg har hørt de er slemme og er ute etter å drepe folk. Jeg har hørt at de til og med lagde en elg!

Maladarius gjør store øyne og rister litt skremt på hodet.

Baal nikker til det Maladarius sier.

Nå skal jeg si deg noen velvalgte ord, og du skal tenke deg nøye om før du svarer.

HVA, helt eksakt, er det dere har uoppgjort med de to? For du har allerede tatt livet av dem, og det to ganger allerede. Dessuten vet du at ingen her kan drepes, så å drepe dem igjen vil ikke hjelpe deg stort. Dessuten, som jeg har sagt er alle mine gjester under min beskyttelse. Det gjelder også dere to. Dersom dere ønsker å gå til angrep på dem igjen, vil jeg ikke nøle med å beskytte dem. Denne siste personen aner jeg ingenting om, men hadde han vært her så ville jeg visst om det.

Jeg er for øvrig ikke så naiv at jeg tror at jeg kan endre min guds rykte. Det er derfor jeg forsvant. Jeg er ikke interessert i å gjøre Karathul til noe godtatt, jeg er bare ute etter å få leve i fred og prise Karathul.

Men rent hypotetisk, hvis jeg gir dere to frie hender her hos meg, hva vil dere gjøre?

De kan ikke være gjester for alltid? Så snart vi ser dem utenfor hagen din, kan vi rive bjellene av den ene og dytte dem ned i halsen på den andre.

Maladarius smiler fornøyd av tanken.

Tharsul trekker litt på skuldrene. "Nøyaktig hva som er blitt oppgjort ved at de har blitt drept og vekket til live igjen, vet ikke jeg. Det er vel omtrent like mye oppgjort som å gi en bot til noen som får den automatisk refundert av sine overordnede.

Jeg ser uansett ikke poenget med å drepe de her inne, siden det ikke er en permanent løsning. Kun når de er permanent døde, så er ting oppgjort.

Mitt problem er hovedsaklig med dem. Hvis du sluttet å stå i veien for at ting kunne bli oppgjort mellom oss og dem, så har jeg ingen problemer med at du skal sitte her i fred og ro og prise Karathul. Problemene mine med Arvas og Isedril startet ikke når de valgte å være Karathul-tilhengere, men når de valgte å utøve sin tro som en trussel mot der jeg har slått meg ned."

Baal har stått å tenkt litt og når Tharsul prater nikker han.

"Hvis jeg får frie hender vil jeg benytte sjansen til å gå litt rundt for meg selv. Studere hvordan dette stedet er laget og de fasinerende magiske fenomene her. "

Jo, forsåvidt. Hvis du gjerne vil tilbringe mye tid utenfor mitt hus. Det kan jo være farlig, som dere helt sikkert har funnet ut.


Noe det kan hende du ikke har tenkt på enda, er at de faktisk allerede er døde. De kom hit som sjeleformer, og kroppene de har nå er generert av magien i mitt hus. De vil ikke kunne komme tilbake til deres verden. Hvis du likevel, etter å ha hørt dette, vil vie din tid til å bekjempe dem på nytt, frykter jeg at ondskapen som bor i ditt hjerte er større enn noe annet jeg har kommet over. Og det har seg sånn, dessverre for din del, at de er mine gjester. Og hvis du er villig til å bryte min tillitt for å slakte to individer hvis ferdigheter er langt lavere enn deres igjen, vil jeg se på deg som en svoren fiende og kanalisere mine ressurser til å holde deg unna mitt hus i fremtiden. Det er sånn det må bli.


Jeg er redd det er uaktuelt. Ikke fordi jeg ikke stoler på deg, men fordi magiens sanne natur kun skal være kjent av meg selv. Noe annet vil være skadelig for begge parter.

Tharsul tenker seg litt om. "Den biten om at de aldri kan forlate huset her, forandrer jo litt på regnestykket. Da har jeg ikke noe behov for å drepe de igjen før de eventuelt mot formodning skulle dukke opp i vår verden igjen. Aller helst skulle jeg vel sett at de ikke fikk en "evig belønning" for sin opptreden, men jeg antar at maktesløsheten de vil føle etter hvert vil være straff nok. Så da er saken løst for min del så lenge situasjonen ikke endrer seg."

Hva skal vi da slåss mot?
Skal vi ta en ny tur ut i kaosland og klaske til noen kladder, slik som de vi møtte på vei hit? Må si buvene var gøyere å slåss mot, i alle fall de som ikke ga opp så lett, men jeg tar det jeg får.

Baal smiler når Abdul kommer med denne nyheten.

"Dette er gode nyheter for meg, de kan ikke forlate stedet ergo de kan ikke plage meg mer. Jeg har allerede sagt jeg ikke vil plage noen her, så jeg skjønner ikke hvorfor du fortetter å bruke energi på å prate om konsekvenser. Synd å høre at du ikke vil la meg undersøke stedet mer."

Baal snur seg så mot sine venner.
"Da er det jeg ville oppnådd her egentlig unnagjort. Arvas og Isedril kan ikke plage oss igjen i Aegirheim."

Ja, om de er spøkelser er det vanskelig å rive av bjeller.

For min egen sikkerhet kan jeg ikke la noen magikyndige undersøke på egen hånd. Det håper jeg du forstår.