Om det ikke er alvisk, kan nok ikke jeg hjelpe heller. Kan det være dvergisk tro?

Silvus kikker overdrevent forventningsfullt bort på Dodrik.

Dodrik tar en kikk på plata mens han tygger på noe ugjenkjennelig.
Nei, skjønner ingenting av det.

Wisdom, Ana+Dodrik; Dere legger merke til visse ord (alfabetet er forståelig) som med litt fantasi kan ligne på noen av ordene den nye vennen deres bruker. Dere kjenner også igjen noen suffikser som Rúngasten brukte da den plapret.

Ana klarer nesten å lese skriften, og tenker nøye etter hva rúngasten sa når han messet sine forbannelser. Til slutt prøver hun å lese skriften høyt.

Intelligence: 19

URP: Aner ikke hvilken check jeg bør ta, prøver på Int :)
This message was last edited by the player at 16:02, Tue 17 Aug 2010.

Hirru kvile mikille heltsveins
Tjosualdi Jarnhrafnidr
Stupad stridsins


Int, Ana: Omtrent:
Herunder hviler den store helt
Tjosvald Jernravn
Stupte i strid

Etter å ha smakt en stund på ordene, bestemmer hun seg for det hun tror skriften betyr på alltungemålet.

Herunder hviler den store helt, Tjosvald Jernravn. Stupte i strid.

Hun kikker på de andre, før hun snakker ut i luften.

Hva kan vi gjøre for deg, Tjosvald?

Ikke noe svar er å høre.

Creonas tenker gjennom det han vet om de avdøde for å se om han kan komme på noen måte å hjelpe helten, eller i det minste kommunisere med ham.
Han setter seg så ned og finner frem noen urter som han knuser og brenner, og noen bein som han legger foran seg for å tilkalle åndene. Gjerne heltens.

[Minor] Speak With Spirits

Religion: 16

En mørk og hes stemme svarer Creonas fra åndeverdenen:

Hirru kvile mikille heltsveins
Tjosualdi Jarnhrafnidr
Stupad stridsins

Hirru kvile mikille heltsveins
Tjosualdi Jarnhrafnidr

Hirru kvile mikille heltsveins

Hirru kvile

Hirru

Creonas bare kikker opp på Ana og trekker på skuldrene.

Det er noen her, men de gjentar bare det som står på plata.

Hallo!! Har dere fått til noe?
Vogna har stoppet 20 meter fra haugen, og mannen står og roper etter dere.

Nei, vi har nok ikke det.
Kan du komme bort hit litt? Vi kan trenge din hjelp med en oversettelse.

Mannen tusler oppover og leser kjapt over steinen.

Det er en gammel adelheimsk dialekt ser jeg. Ikke helt stødig på sånt, men min kones onkel snakket det fortsatt for en del år siden, husker jeg. Det står "Herunder hviler den store helt Tjosvald Jernravn. Stupte i krig." ..kan det være han som går igjen?

Det er sannsynlig, ja. Har du noen kjennskap til slike hauger? Er de ofte hule, tror du? Det kan hende levningene er blitt forstyrret. Det hender de døde ikke liker det.

Creonas ser om det er mulig å løfte litt på plata for å kikke under.

Ingen anelse. Har jo sett mange av dem, men det er en skikk som stort sett har dødd ut. Vi får ta en titt. Jeg kan hente en spade.
Karen tusler av gårde mot vogna og kommer tilbake med en spade på skuldrene. De to guttene følger etter mens de dytter og erter hverandre.


I mellomtiden får Creonas tak på steinen og rykker til det kan han. De svulmende orkemusklene jobber intenst, men får også lønn for strevet: steinen løsner sakte men sikkert, og vippes til side. Under er det tørr og lys sand. Litt roting med sverdet viser at den er lett og fin. Utmerket å grave i.

Fyren begynner å grave, men overlater fort jobben til den langt sterkere Creonas. Ikke mange spadetakene etter står Creonas i et halvmeter dypt hull på 1x1 meter, og spaden treffer noe hardt. Og hult. Spaden har truffet laftede tømmerstokker, tydeligvis rimelig gamle, men fortsatt intakte. Etter lyden å dømme ligger det noe under.

Etter litt brekking og hugging og hopping bryter dere gjennom tømmeret. Og ser ned i et mørkt hull..
This message was last edited by the GM at 13:05, Wed 18 Aug 2010.

Mørkalv!

Creonas vinker på Silvus.

Silvus spretter opp siden av haugen og nærmest hiver seg på magen når han når toppen. Han skyver seg frem og ned til han så og si henger opp ned og kikker ned i hullet

Mørkalvens øyne penetrerer mørket og ser et rom av laftet tømmer på omtrent 3x3 meter. Her og der ligger det litt keramikk i form av krukker og lignende. Noe helt, noe knust. Det ligger også en del redskaper der. Håndøks, kløyvøks, diverse spisekniver og en hammer. En spisefjøl av utskjært tre er også å finne.

Men det er midt i rommet at det mest oppsiktsvekkende er å se. På en forhøyning på ca 2m x 90cm, omtrent en halvmeter høy, ligger det en striemadrass stappet med halm. På striemadrassen er det et avtrykk som kunne tilhørt en ganske stor mann på omtrent 1.90 eller mer. Ved den ene enden er det stablet et skjold. Og omtrent i brysthøyde ligger det en lærmappe.

---

Rommet:

_
 
M
 
 
_
 
S

Hullet er ca rett over forhøyningen.

Det ser ut som beina mangler.

Silvus heiser seg ned og lander på heltens hvilested. Trygt(?) nede, plukker han opp lærmappa for å kikke nærmere på den.

I lærmappa finner mørkalven et pergament av ypperste kvalitet. Litt stivt, men fortsatt fullt leselig. Det er fullt av tekst, men ikke noe han forstår. Men noen ord er å kjenne igjen, som om det skulle være beslektet med den gamle adelheimsken.

Alle leser gjennom, og den som klarer det best er kompisen deres med litt hjelp fra Ana. Det står:


Bladet ec svingR
SortR så natt
SortR så mi onda hjarte
Det bér ei byrða
paa mange liv
Men ec kjennR inga smerte

Ec hirðad det
te alla
so betalað priset stiv
inga angR
for det ec gjor
en hirðadsveins liv

Men der var ec
paa slagens marc
Helt till ec følta
daudens tann bita i mitt kjød
Forsvarað ung oc veik
men ikke ec sveik

Naa ligg ec her
i eiga blot
oc alle gret for mic naa
Men ec ska møta guðar
gid dei kunna gaa

Ec fortjenR ikke
den sympati
Ec veit kva ec er
Mi sjel er daud og øde land
ec er det ondas mann

vis mic inga nåðe
gret ikke det grann
mi sjel er daud og øde land
ec er det ondas mann

mi sjel er daud og øde land
ec er det ondas mann

Ana tenker en stund på skriften.

Jeg tolker det som at han var et sverd til leie, uten anger for et eneste liv han tok. Kanskje han var innleid til å forsvare denne landsbyen også, og han bare gjorde jobben sin? Det virker ikke som om han synes han fortjener heltestatusen.

Han høres ikke mye til helt ut nei, leid inn eller ikke.

Han vil åpenbart ikke tilbes som helt. Den skuret, gjerdet, brosjyretullet. Det må vekk! Det før noen blir alvorlig skadd.
Manglet beina fra graven, sier du? Hvor kan de være? Kan de stå noe i de brosjyrene? Graven så da nokså urørt ut, gjorde den ikke?

Rare greier dette her. Jeg håper dere får løst det i alle fall, for vanlige reisende er nok ingen sak å få has på for denne gamle krigeren..

---

Mer rekker ikke kompisen dere å si før Rúngastens stemme igjen høres i området, og diktet hans blir mumlet. Så samler støv fra hele haugen seg på ett punkt og blir til en kropp. En uttørket kropp. Rúngasten er tilbake, og han marsjerer taktfast mot gruppa med sverdet trukket..