Re: TrĂžbbel i Nyhavn
Kriv prater med folk og fÄr fÞlt litt pÄ stemningen i byen. Det er ingen andre enn arbeiderne ved fyrtÄrnet som har vÊrt plaget av banditter, men mange er allikevel nervÞse. De fÞler seg relativt trygge i byen, men er redde for Ä forlate byen alene.
En aldrende bĂžkker med kjĂŠrlighet for brennevin kan fortelle at bandittene ikke er hans stĂžrste bekymring.
"Den stĂžrste jĂŠvla orken du kan forestille deg! Kledd fra topp til tĂ„ i panser av dragehud. Han sto pĂ„ toppen av klippa der de holder pĂ„ Ă„ bygge nĂ„. Ăynene gule som pĂ„ et villdyr! Og barbaren! Den stĂžrste mannen her i byen ville sett ut som en dverg ved siden av ham, men allikevel var orken enorm i forhold. Gnister danset rundt slegga hans, og torden skrallet nĂ„r han og orket braket sammen.
Rundt dem var et hav av krigere som bÞlget frem og tilbake pÄ slettene hvor byen vokser frem nÄ. MÄnelyset glinset i stÄl og blod. Det var som om jeg var tilstede. SÄ virkelighetstro var det, men det var jo bare en drÞm. Det er bemerkelsesverdig nok i seg selv spÞr du meg, men jeg drÞmte nÞyaktig den samme drÞmmen igjen noen dager senere. Da drÞmte jeg ogsÄ om bandittene som kom og angrep byggeplassen, og neste dag skjedde det. Det var fÞrste gangen de angrep. Siden har jeg hatt de samme drÞmmene flere ganger. Det er pokker meg ikke riktig!"