Det var omtrent i området hvor de forrige overfallene skjedde. Omtrent halvparten av oss holdt oss skjult i skogen mens de andre gikk langs veien som lokkemat. Da vi var sikre på at vi hadde vist oss frem nok for alver som måtte gjemme seg blant trærne, slo patruljen leir mens vi la oss i bakhold.
Det tok ikke lang tid før alvene hev seg over leiren, og da srang vi frem og gikk til motangrep. Det var en hard, men kort kamp. Så snart alvene fikk litt smekk, trakk de seg vekk. Vi forfulgte dem et lite stykke innover i skogen, men mistet dem til slutt.

"Men fekk de drept eller fanga nokon alvar?"

Jeg er sikker på at vi drepte en, og vi såret minst to til, men de fikk med seg alle da de stakk.

"Og kor mange var de?"

Det hele skjedde så fort, så jeg rakk ikke få helt oversikt, og ikke hadde jeg tid til å telle dem.

Buven ser spørrende på de andre, men de er nokså enige.

Seks stykker, kanskje.

"Hmmm..."

Ellodir sitt litt og tenker og prøver å hugse litt før han finn ut kva han skal gjere.

Kor mange var de? = Hvor mange var dere?

Vi var seks. To grupper på tre. De tre som var lokkemat døde desverre i tjeneste.

"Takk skal du ha! Du har vore til stor hjelp!"

Ellodir reiser seg og tek turen ut for å treffe Breitag og Vara. Han møter dei på eit rom der det berre er dei tre.

"God kveld! Eg har tilkalla dykk på grunn av at eg treng litt hjelp. Eg reknar med at de har fått med dykk alveproblemet vårt?"

Han venter litt for å gje dei tid til å vise at dei faktisk har fått med seg problemet.

"Det eg treng hjelp til er nemleg å dra ut til der bakholda har skjedd og følge spora av alvane tilbake til skjulestedet deira. Grunnen til at eg vil ha dykk med meg er at eg treng nokon til å varsle Minas Ereb skulle eg bli tatt til fange, eventuellt hjelpe til å sloss viss det er ein overkommeleg fiende."

Begge nikker. De har forstått oppdraget og er klare.

Då drar Ellodir ut på tur med dei tre følgesvennene sine. Dei snik seg heile vegen og har relativt god tid. Dei sikter på området der det siste overfallet skjedde.

Stealth: 29
Perception: 19

Mørke skyer strekker seg som tentakler ut av den svarte tomheten som henger tungt over Tåredalen og fjellene rundt. Hvor skyene strekker seg faller regnet tungt i bizarre, lokale byger som svaier frem og tilbake over landet. Det bruser høyt når regnet faller gjennom trekronene i Krattskogen og renner i bekker mellom de tette buskvekstene som gir skogen sitt navn.
Regner gir seg like brått som det begynte, og Ellodir befinner seg snart på stedet forrige overfall fant sted. To buver ligger i veikanten, to piler stikkende ut av ryggen på hver av dem. Regnet har ikke nådd hit ennå, og veien er fremdeles farget av blod. Inne blant trærne er det tydelige tegn etter kamp, og den tredje buven ligger halvveis inne i en busk. Det er ikke vanskelig å finne spor etter alvenes flukt heller. Det virker som om de syntes det var viktigere å komme seg vekk enn å skjule sporene sine i første omgang.
This message was last edited by the GM at 09:37, Mon 26 July 2010.

Ellodir snuser i veg på spora og følger lukta så godt han kan. Ikkje at det trengs å snuse noko her, det er jo som å følge ein motorveg. Breitag og Vara går akkurat så langt vekke at dei klarer å holde borgherren sin i synsfeltet. Tredjemann Umbra snuser rundt og er ein vanleg ulv ikkje så langt unna Ellodir, klar til å komme til unnsetning skulle han bli angrepet.

Stealth: 20
Perception: 22

Sporene er svært lette å følge det første stykket, men etter en stykke har alvene bestemt seg for å prøve å skjule sporene litt bedre. Lukta har de ikke klart å skjule.
Sporet leder etter hvert til en forferdelig bratt, nesten loddrett, skrent. Det er omtrent 20 meter ned til bunnen, og det ser nokså vrient ut å klatre. Alt tyder på at alvene har kommet seg ned den veien på et eller annet vis.
Ellodir har valget om han vil prøve å klatre (athletics), eller om han vil finne en vei rundt, men da må han finne igjen sporet senere (perception).
This message was last edited by the GM at 11:23, Mon 26 July 2010.

Ellodir klatrer i veg ned skrenten utan problemer. Umbra lunter rundt og finn Ellodir igjen på nedsida.

:Athletics 28

Ellodir finner raskt sporene på bunnen av skrenten og er straks på vei igjen. Vara kommer lett ned skrenten, men Breitag strever litt. Etter kort tid følger de etter Ellodir igjen.
Etter et stykke deler sporene seg. Det ser ut til at alvene har delt seg for å prøve å lure eventuelle forfølgere.
Ellodirs valg nå er: Prøve å gjennomskue alvenes triks (insight), prøve å finne det mest logiske stedet for alvene å møtes igjen (nature), eller prøve å følge det sporet som virker minst åpenbart (perception).

Ellodir stopper opp og tenker seg litt om når spora deler seg. Heldigvis (kanskje) for han ser det ut til at alvene har utnytta seg av eit ganske gammalt dyretriks. Det lurer nok ein uerfaren sporsniffer, men når ein har forfulgt tusser over hard steingrunn i dagesvis, då lærer ein dei fleste triksa!

Insight: 21

Ellodir følger sporene til en ny bratt skrent, men denne leder bratt oppover. Det ser ut som en gigantisk øks har hugget gjennom den og laget en dyp kløft. Det ser ut til at sporet nærmer seg slutten, for de leder inn i kløften, og det er ingen åpenbare utganger utenom denne. De kunne ha klatret opp en av sidene til toppen, men ikke med døde og sårede på slep.
Ellodir kan forsøke å snike seg inn, men det er naturlig å anta at de har vakter (Stealth) eller han kan klatre opp skrenten for å få et overblikk over kløften ovenfra (Athletics), eller han kan gjøre noe heeelt annet.

Ellodir kikker på kløfta, vurderer å snike seg inn, men kjem plutseleg på den gongen han, trubadurguten og draccus var på tur i ein sånn kløft og møtte på nokre demonar. Det var ein av dei vanskelegaste kampane Ellodir har kjempa, så snikeplanen blir kjapt slått vekk. Iallefall utan å ha overblikk først. Så dermed blir det ein klatretur til!

Klatre: 23
This message was last edited by the GM at 19:40, Mon 26 July 2010.

Vel oppe på toppen kan Ellodir snike seg langs kanten av kløfta. Han kan se en alv som står vakt like innenfor åpningen. Lenger inne sitter og ligger en gruppe alver rundt et lite bål. To av dem går rundt og steller et par sårede. De er seks i alt, men en av dem ser temmelig livløs ut.

Kløfta er ca 3 meter bred og ikke mer enn 10-12 meter dyp.
Vakta står ca 5 meter fra inngangen. De andre er ca 15 meter bak ham.
Fra dem er det ikke mer enn 3-4 meter til innerst i kløfta. Der møtes veggene.

Ellodir ligg i skjul og ser om han legg merke til nokre svakheter eller liknande med alvane. Samtidig tenker han på kva han vett om alver sånn til vanleg.

Nature: 25
Perception: 19

To av alvene er såret, så man kan nok ikke regne med dem i en eventuell konfrontasjon. Vakten ser ut som en bueskytter. De to som steller de sårede ser ut som en kriger og en eller annen form for magiker av den mer naturlige varianten (som f.eks. shaman eller druid).

(Det er ingen tydelige svakheter, som lysende punkter på kroppen hvor man må skyte, eller noe slikt. Ellers vet Ellodir omtrent det samme som alle andre vet om alver.)

Powers: Elven accuracy (kan rulle om igjen ett angrep i løpet av kampen)
This message was last edited by the GM at 21:56, Tue 27 July 2010.

Ellodir signaliserer med henda til dei to buvene at han vil at dei skal snike seg i nærheten og gjere seg klare til å angripe. Deretter klatrer han ned frå toppen og sender Umbra til å ulvesnike litt i motsatt retning av der Ellodir står. Ein alv klarer jo tross alt høyre ein ulv, men det skal verke som om den snik.

Det blir brått stille i alvenes leir, men etter litt høres lav hvisking. Snart sniker vakten seg ut av kløfta for å ta en kikk.

Då snik dei seg etter han og når dei er komme eit stykke vekk frå leiren går den eine buven til angrep sånn at han ikkje får fram ein lyd.

Stealth; 21