Ellodir stopper opp og puster litt, samtidig som Umbra beveger seg vekk frå gneisten.

"Eg håper inderleg han ikkje finn brørne sine..."

Deretter kikker han ned i portalen og stopper opp og tenker litt.

Arcana: 17

Kva vett Ellodir om portalar og sånt? Viss han hopper nedi nå, kva vil skje då? Vil han kunne komme tilbake igjen?

Portaler er lunefulle fenomener. Man kan aldri vite hvor de leder og hvordan de fungerer uten å studere dem først. Heldigvis finnes det ritualer for slikt.

Ellodir søker gjennom heile området for å sjå om han finn noko som ikkje skal vera der, (viss ein ser vekk frå tusen demonar og ein svær portal til ein plass med tusen demonar). Alt som ikkje er naturleg blir lagt merke til, sånn at han kan forklare dette til ein eventuell magikar seinare.

Perception: 32

Der vandringsmannen satt da dere kom er bakken farget av blod. Ikke nok til å fylle et menneske, men antagelig nok til at om et menneske mistet såpass, ville det følt seg temmelig svekket.

Ellodir sniffer litt på blodet, berre for å sjekke om det er vanleg menneskeblod. Deretter venter han til portalen er heilt stengd, viss den krymper med ein stor nok hastighet til at dette skjer i løpet av ein times tid eller mindre.

Det lukter omtrent som menneskeblod, men det er noe rart ved det. Noe demonisk.
Portalen minsker raskere og raskere, og det tar ikke mange minuttene før den er helt borte.

Då riv han opp litt gras med blod på og legg det i lomma. Etter at portalen er heilt vekke venter han i to min, før han sett i veg tilbake mot Minas Ereb. Gruppa beveger seg raskast mogeleg gjennom skogen, men held seg vekke frå dretsjene så langt det er mogeleg. Tusen er litt for mange... Men skulle dei møte på ein einsleg dretsj, blir den sabla ned fort og hensynslaust.

Demonhorden har satt tydelige spor, og de holder tilsynelatende stø kurs mot Himmelhavn.
Turen tilbake til Minas Ereb går raskt, og det er en sliten gjeng som kommer haltende inn porten. Rarlg kommer følget i møte.

Vi fikk beskjeden din og fikk sendt den videre til Aegirheim. Det røde tårn holder på å sende et kompani med soldater fra Den røde måne direkte til Himmelhavn nå hvor de forbereder et forsvar og setter innbyggerne i sving, men jeg vet ikke om det vil være nok. Jeg sendte ut en flokk med jegere for å forsøke å sinke invasjonsstyrken, men de er ikke mange nok til å ta opp kampen. Får bare håpe de klarer å gi oss nok tid til å bygge opp et forsvar.
Å ja, og mens du var borte kom det noen alver som ville snakke med deg. De ville ikke si hva det gjaldt, men det hørtes ut som de var på leting etter noen venner som har forsvunnet i området. De venter på deg nå.

Ellodir nikker til Rarlg.

"Godt jobba! Eg stikk i retning Himmelhamn så snart eg har fått ordna opp med desse alvane."

Deretter stikk han snarest bort til alvane som venter på han.

"God dag! Eg er Ellodir, borgherre i Minas Ereb og bestyrer av Skuggedal. Kven er de?"

Tre alver venter i et av Minas Erebs kammere. En alv kledd i skjellpanser og med et stort sverd på ryggen står ved et vindu og kikker ut. De to andre sitter i hver sin stol og konverserer, en kledd i platerustning, den andre i grønne rober. Alle snur seg når Ellodir kommer inn og det blir stille. De venter usikkert for å finne ut hva som skjer nå.

Ellodir går inn i rommet og stopper opp ein liten meter inn. Han lukker døra etter seg og blir ståande der.

"God dag! Mitt namn er Ellodir og eg er borgherre her i garden. Kven er de og kva skyldest besøket?"

Den rustningkledde alven reiser seg og nikker høflig.

God dag. Jeg er Arvarel av Alda-Heleg. Vi leter etter noen alver som skal ha passert gjennom disse trakter ganske nylig. Det er svært viktig at vi finner dem. De reiste i en gruppe på seks. Kan du eller noen av dine... menn ha sett dem? Eller ha noen kjennskap til hvor de kan befinne seg?

"Eg har funnet alvane de leiter etter og eg kan visa kvar eg fann dei, men eg er redd de vil ha litt problemer med å snakka med dei. Dei gjekk på tur gjennom skogen her for å slakte "menna" mine. Kraftige folk, det skal dei ha, slakta vaktane mine for fote så eg måtte gjere ende på dei. Det er berre å beklage viss dei berre reiste gjennom skogen for litt venskapeleg slakting, men eg må innrømma at før de kjem med ein god grunn til kva dei gjorde, har eg ikkje akkurat dårleg samvit for det heller."

Ellodir kikker strengt på alvene og venter spent på korleis dei skal reagere.

Alven i rober reiser seg sakte mens alven ved vinduet trekker sverdet og beveger seg fremover. Arvarel er rask om å holde ham igjen når han prøver å passere.

Du gjorde hva?! Det ser ut til at vi har kommet feil allikevel. Når vi så hva som hadde skjedd Minas Ereb, håpet vi at noen siviliserte hadde tatt bolig her, men det ser ut til at monstrene bare har fått en ny røverkonge. Da går jeg ut i fra at det var du og dine buver som sto for ødeleggelsen av Brethil-Yanta også. Det skal du få betale for.

Perception: Mens Arvarel snakket har robealven funnet frem en skriftrull fra et eller annet sted på kroppen og er nå i ferd med å lese den, delvis skjult bak lederens rygg.

Ellodir trekk ikkje våpen når alvane gjer det, men Umbra knurrer sint mot alven som trakk sverdet.

"Ta dette som eit teikn på at eg ikkje har planar om å gjera det same med dykk då. Venene dine trekk sverd og byrjer å lese skriftrullar utan at eg har tilkalla vaktane mine. Nå vil eg ha litt samarbeidsvilje frå dykk og, så få robeguten din til å slutte med den magidriten han nett byrja på!"

Han peiker på robealven mens han seier dette.

"Fyren som sto bak øydeleggingane dykkar er etter all sannsynlegheit fyren som opna ein portal i skogen min og som og gjorde at det nå er rundt tusen demonar som baner seg veg gjennom skogen. Eg klarte nesten å ta han av dage, men desverre klarte han å stikke av ned i portalen, som nå er lukka, mens han lova at brødrene hans skulle ta hevn. Dette er eit ganske stort problem faktisk, så eg er forberedt på å gje dykk to val. Enten så hjelp de meg med å finne ut korleis ein får has på desse demonlagarane, eller så sitt de her og held kjeft til eg er ferdig med demonproblemet. Då kan de for eksempel tenke på kva de hadde gjort med ein gruppe krigare som hadde alle likhetstrekka til forspeidarane til ein invasjonshær."

Når han seier det siste opner han døra, men går ikkje ut ennå.

Du skal se at vi ikke tar lett på trusler fra villmenn og beist! Det er en stund siden vi har hørt om angrep fra de blodtørstige buvene, så vi lot tvilen komme deg til gode og valgte å håpe på at du hadde dem under kontroll, men det viser seg så at Minas Erebs nye krigsherre er minst like ille som den forrige. Vi kommer til å vokte grensene våre godt. Lykke til med demonene. La oss håpe de tar med seg så mange buver som mulig.

Alvarel gir et tegn til alven med robe som raskt fullfører lesingen av skriftrullen. Et vindpust farer ut av den og blåser alvene vekk fra rommet, og det er brått tomt.

Ellodir trekk på skuldrene og forlater rommet. Deretter tek han turen til Rarlg.

"Kvifor har de ikkje fortalt meg at det er ein del alvar buande rett utføre grensene våre?"

Rarlg trekker på skuldrene,

Det bor en del alver like utenfor grensene våre.
De har aldri vist snutene sine i disse trakter før. De holder seg stort sett for seg selv.

"Har me nokre andre naboar eg burde visst om?"

Er det ein slags rask måte å flytte ein eller fleire personar på frå Minas Ereb til Himmelhamn?

Tja. Det er paddemenn og øglemenn i sør, kobolder i skogen, noen oksemenn og enkelte stammer med kjemper i fjellene. Det er ikke så mye liv på sorgsteppene for tiden, men du finner nok et par stammer med kentaurer der.

Ingen raske, praktiske måter å komme seg raskt til Himmelhavn på nei. Det beste alternativet etter en rask hest må være en diger katapult.

"Greitt. Då stikk eg til Himmelhamn for å hjelpa til der og kanskje finne ein meir effektiv måte å stoppa desse demonane på. Får de inn rapportar frå speidare om at de kjem til å bli angrepet av noko som vil vera for mykje til at de lett held dei vekke, så få ein magikar til å sende meg ein beskjed og evakuer folka utføre borgmuren inn i borga."

Etter dette skaffer han ein kjapp hest og sett i veg mot Himmelhamn, saman med Umbra.

AKT II
Slaget om Himmelhavn

Hesten tar Ellodir i full fart gjennom Krattskogen. Trærne farer forbi i full fart, men ikke raskt nok. Lyden er full av lyder av dyr på flukt. Det virker som om hele skogen beveger seg vekk fra Himmelhavn og horden fra vest.
Når rittet nærmer seg enden ser Ellodir noen snuble gjennom skogen i det han rir forbi og to buver snubler ut på veien bak ham. Den ene ser såret ut, og den andre blør fra et kutt i pannen.

De er her snart.

"Har dei nådd Himmelhamn? Kor langt bak dykk er dei?"

De er ikke fremme ennå. Vi har klart å holde dem igjen en stund. Men de er ikke langt bak.

Buven er anpusten og spytter ut ordene mellom hvert åndedrag.
This message was last edited by the GM at 07:03, Fri 28 Jan 2011.

"Har den Røde Måne komme fram? Godt kjempa soldatar!"