Creonas har ingen problemer med å få dem til å heve gitteret, men det virker fortsatt ikke som om de ønsker at han eksisterer i det hele tatt. De gjelder også for de andre.

Gamlingen virker heller ikke så interessert i å snakke alt for mye med dere plutselig, men han kan motvillig forklare at det aldri har skjedd at noen har brukt så lang tid, og at de fleste dermed anser dere for å være døde (!). Men et ord er et ord, og han tar dere med til høvdingens telt, der flere orker og orkinner forlater åstedet før dere får slippe inn.

Innenfor spraker et passe stort bål, og en taus ork betrakter flammene. Han er slank, men med stein definerte muskler. Håret er i en stram hestehale, og han har jaggu også trimmet skjegg og bart. Begge armene er fulle av relativt voksne arr, åpenbart fra et langt liv med mye strid. Han fortsetter å stirre inn i bålet.

Hva ønsker dere her? Tal!

Nokar har ikkje peiling på korleis ein skal oppføra seg viss ein snakker med ein orkehøvding, så han står roleg ved sida av Creonas og venter på at sistnevnte skal ta ordet.

Det brygger til krig. En krig som vil feie over de nordlige landene og bare de sterkeste vil stå igjen. Derfor er vi sendt ut for å finne de sterkeste bland folkene som bor her oppe, for å samle dem til en mektig hær.
Vi har snakket med menneskestammen vest herfra, ved Alderskog. Nå snakker vi med dere. Vi ønsker bare de sterkeste til å kjempe på riktig side, og vi er nå her for å bedømme dere og spørre om dere er villige til å kjempe.

Diplomacy: 14

Krig, sier du? Når du sier de nordlige landene, ser jeg for meg menneskelandene, og jeg vil tro at vi er sterke nok til å overleve her oppe uansett. Jeg tror ikke noen har noe å hente her oppe i nord.

Menneskene er svake, de klarer ikke engang å beskytte sin egen mat her oppe. Det blir neppe noe hjelp å hente fra dem, vit det. Men det er ikke så lett som du tror. Jeg har ikke vokst opp her. Jeg trente hos sverdmester Gord Kormak og vendte tilbake når jeg var mektig nok til å overta stammens lederskap. Jeg drepte lett den gamle høvdingen slik skikken er. Men en orkestamme er stort sett en orkestamme, uansett hvem høvdingen er. Orker er ikke så mottakelige for andre impulser enn orkeri, i mangel av andre ord. Men de følger meg i kamp.

Jeg vet bare ikke helt hvor mye av dette som er et problem for meg og stammen.

Det er snakk om demoner og verre ting, og de vil neppe ha noe imot å legge under seg hele kontinentet. Da slipper ikke dere unna heller. Om dere ikke er villige til å kjempe for deres egen del engang, da fortjener dere ikke å eksistere i det hele tatt. Du er en tosk hvis du tror du kan gjemme deg her oppe i nord mens resten av verden går under. De vil finne dere.

Intimidate: 24

Hm. Kanskje dere har et poeng. Men hvordan har dere planer om å få så mange til å kjempe på samme side? Jeg vet bare om én måte å få det til på: Orkemåten.

Vi gjør det som må til. Dette er så viktig at vi ikke har annet valg enn å gjøre hva enn som kreves for å forhindre at demonene løper løpsk og gjør denne verden til deres lekeplass.

Du sier noe... Hva sier mystikerne dine?

"Jobben vår er å finne nokon som kan hjelpa oss med å slå demonane, korleis me gjer det er vårt val. Og alle vett at orkemåten er effektiv, berre sjå på verdsherredømet orkane har for tida."

Diplomacy: 8
This message was last edited by the player at 22:07, Fri 13 July 2012.

Den går ikke akkurat rett hjem.

Vittig. Orkemystikere har tydeligvis fordelen ennå. Og hva med deg, menneske?
Den går til Zot.

Zot trekker på skuldrene,

Pfft. Vi skal alle dø uansett. Noen av oss mer grusomt enn andre.

Han blunker lurt til høvdingen før han kaster et trist blikk bort på Nokar.

Noen demoner fra eller til... tja. Jeg bare følger stjernene og de forteller meg at dere kommer til å spille en rolle i dette på et eller annet vis.

Han smiler lurt, og ikke spesielt hyggelig.

"Diplomacy": 18
This message was last edited by the player at 22:46, Fri 13 July 2012.

Det er virkelig alvor, er det ikke? Ja vel, vi skal kjempe for vår ære og vår vei, men ikke nødvendigvis for deres. Det går uansett ut på det samme hvis fienden er så mektig som dere sier.

Hva forventer dere av oss når krigen kommer?

Godt Zot noen ganger glimter til gjennom galskapen!

At dere kjemper som orker, først og fremst. Vi kjenner ikke til noen konkret slagplan for øyeblikket, og jeg mistenker at våre ledere vil forme den når de har mer oversikt over situasjonen og hvem vi har ed vår side. Jeg skal personlig sørge for at dere får beskjed så snart vi vet noe mer.

Godt. Da håper jeg at vi ikke trenger å møtes igjen. Og gjør vi det, får det være på slagmarken.

Nå er det faktisk helt åpent hva dere vil gjøre!

Nokar nikker til høvdingen og forlat teltet saman med dei andre.

"Skal me gå og finne den øksa då?"

Ja, hvorfor ikke. Det er nok ikke mer å hente her.

Creonas kikker tankefullt ut mot horisonten mens han vandrer.

Turen tilbake til menneskenes landsby går helt greit. I stedet for å svinge innom høvdingen går følget rett til den hjemsøkte skogen som visstnok huser øksa de er på jakt etter.

Skogen er tett og mørk, og full av snø. Her og der kan det skimtes bevegelse i ny og ne, men om det er faktisk bevegelse eller bare øynene som spiller en et puss er umulig å si. Den er uansett ganske lite trivelig. Følget rusler forsiktig innover og kommer straks til en bitteliten lysning der det står en gammel råtten trestubb. Lent inntil trestubben ligger et menneskelik, så gammelt at det bare er bein og noen råtne klesfiller igjen.

Nokar tek ein kjapp sjekk på liket for å sjå om han klarer å identifisera kva det har døydd av.

Heal: 13
Perception for å potensiellt pynte litt på resultatet med ein aid myself eller noko: 24

Nokar tar et kjapt overblikk og konstaterer at fyren er død. Ganske åpenbart, men noe mer kan ikke finnes ut. Skjelettet er i alle fall intakt, om enn noe medtatt.

Et par strakser etter dukker en skikkelse opp på den andre siden av lysningen. Det er en kriger, men en halvt gjennomsiktig en. Med vaktsomt blikk og en øks parat forsvinner han inn mellom trærne rett fram fra der dere står.

Nokar kikker på dei andre og trekk litt på skuldrene.

"Følge etter?"

Ingen har så mange andre forslag, så følget henger seg på. Flere lysninger passeres, og flere spøkelseskrigere rusler hit og dit. Etterhvert går det opp for den bittelitt skogsvante Creonas at dere har blitt ledet i alle mulige retninger i stedet for én retning. Denne skogen er det noe skikkelig muffens med.

Kaller nature, insight, Perception eller wis-checks (eller noe annet passende).

Javel. Her er det noe på ferde, ja.

Creonas kikker seg godt rundt for å få litt ordentlig følelse av skogen og området de har havnet i.

Nature: 20

Nokar kikker rundt etter ting som kan hjelpe Creonas med å finne vegen.

Perception: 24