Regner med at alle gjør alt de trenger før de reiser ut og at ingen finner på noe sprell på turen, så jeg hopper rett til godsakene (nei, ikke XP og skatter enda).

Tåkefjellene ruver over dere som en sort vegg. Uværsskyene henger tungt på himmelen og slipper sin våte bør over fjell, skog og hede. Bak dere ligger et åpent, flatt landskap med lyng.
En våt sti, delvis begravd etter et par steinras, slynger seg opp fjellsiden foran dere opp mot en hylle. Når lyn flerrer over himmelen kan dere skimte Glanderfaerns porter der oppe. Solide steindører med utskjæringer som er like tydelige i dag som de var i de dager da laster med edelt metall ble fraktet ned denne stien.
Rundt dere ligger steiner og spor etter vegger. Restene etter en landsby med hus av stein. Dvergenes handelspost hvor handel mellom dverger og andre raser foregikk, for intet menneske har noen gang satt sin fot i Glanderfaern.
Et tordenbrak ruller over himmelen og forsterkes der det kastes tilbake fra fjellveggen. Dere kan høre braket bli besvart av et umenneskelig skrik fra et sted oppe ved porten.
This message was last edited by the GM at 16:56, Sat 27 Oct 2007.

Klankingen fra rustningen til Harald stopper. Dvergen klør seg litt i skjegget. Ish for et skrik. Det er en underlig følelse å tråkke på områder man forlot for lenge siden. La oss håpe innsiden av mektige Glanderfaerns porter er noe mer gjestmild og tørr enn det vi blir møtt med her ute.

Harald fortsetter og traske oppover mot portene. Han tar hjelmen på hodet nå. Han har gått med den under armen lenge nok. Han likte ikke skriket fra vesenet over porten noe serlig, men han nærmer seg dvergeland nå. Og ingen dverg viser åpen frykt ved sine egen rases porter med mindre det er en virkelig god grunn for det.

Torgim kikker litt opp mot portene når han hører skriket men ser ikke ut til å bry seg nevneverdig. Han kikker litt bort på Harald når hjelmen tas på, og ser ned på sin egen hjelm. Han liker sortfargen... En sort fullplaterustning... et sort tårnskjold i fineste stål... og sist men ikke minst, en ekte dvergekrigsøks... sort som kull, og smidd på samme måte som generasjoner av dverger før han har gjort... et lite stykke videreført tradisjon... og de skal nå besøke sine slektningers hjem for å se hva som finnes av skatter og bringe til nytte igjen.

Han banker neven et par ganger lett i brystplaten før han ser opp mot himmelen, og tar på seg hjelmen. Deretter trasker også han videre opp mot portene.

Musan kikker dystert opp mot portene. Det virker ikke som han plages stort av regnet. Snarere later det til at han nyter det. Skriket, derimot, er han ikke like begeistret for. "Jeg vet ikke hva vi kan forvente å møte, men jeg tror neppe vi møter gjestfrihet." Han kikker ned for å se hvor han går og løfter litt på bentøyet når han følger etter dvergene.

Her må vi være forsiktige og være på vakt for alle farer. Hvis vi sovner ett sekund, er det ute med oss. Ah, utfordringer!

Gondawal går med buen i hånda i front av følget. Dere andre får bestemme i hvilken rekkefølge dere går bak.

Fra nå av: Gondawal er på konstant utkikk etter farer. Spot og listen +6.

urp: Jeg foreslår at Gondawal får en begrenset rettighet til å si: "Vi går dit", når det er naturlig, slik at Musan, Torgrim og Harald følger etter automatisk. Dette vil spare masse tid.

Gondawal går forsiktig framover mens han leter etter feller. (Search +6). Til slutt står vi ved dvergeporten.

Fra nå av: Hver gang vi går et sted i Glanderfaern, kikker Gondawal etter feller med search +6.

Når vi kommer fram til døra, lytter Gondawal på den. (Listen +6). Hvis han ikke hører noe, ser han etter feller på døra. Hvis den ikke har feller, sjekker Gondawal om den er låst. Hvis den er låst, prøver Gondawal å dirke den opp og åpner den forsiktig. (Open lock +8).
Han har også en syvende sans når det gjelder å oppdage hemmelige dører og ganger i stein. Automatisk lete etter skjulte steinganger og dører (Search +6)

Fra nå av: Hver gang vi kommer til en dør, lytter Gondawal på døra. Hvis han ikke hører noe, ser han etter feller. Hvis døra ikke har feller og den er låst, prøver han å dirke den opp og åpner den forsiktig. Gondawal får alltid automatisk lete etter skjulte steinganger og dører hvis han kommer innenfor 10 fot.
This message was last edited by the player at 15:11, Mon 05 Nov 2007.

Dere vandrer opp stien mot portene. Så årvåken Gondawal enn er ser han ikke steinen før det er for sent. En lyd får ham til å titte opp, og der kommer en stor stein rasende ned fra hylla over dere. Den spretter ned skråningen, og hopper frem og tilbake, så det er vanskelig å anslå hvor den vil treffe stien. Gondawal gjetter så godt han kan og kaster seg vekk for å unngå den, men den treffer ham i låret. Smerten skyter opp gjennom beinet hans (4 skade). Når han så titter opp for å se hvor steinen kom fra skimter han et blekt ansikt som titter tilbake i et halvt sekund før det forsvinner.

Dere når omsider hylla. Glanderfaerns porter ruver over dere, minst seks meter høye og av sort, glatt stein. Langs dørenes utside er det skrevet med dvergeruner: "Bak disse dører ligger Glanderfaern, edelstenenes hager, grunnhogd av Hargirn Hallfinner, sønn av Nalgar Edsvorne. Legg igjen grådigheten ved dørene, for her inne belønnes den med øks og hammer."
Gondawal legger et øre mot de kalde, våte dørene, men hører ingen ting. Han merker at dørene er svært tykke, så det ville ikke vært mye lyd som hadde sluppet gjennom uansett. Dørene har ingen synlige håndtak eller andre mekanismer for å åpne dem. De kan nok åpnes bare fra innsiden. Etter å ha undersøkt dem grundigere kommer han frem til at flere av runene i skriften ikke bare er del av teksten, men også er magiske og del av en felle som vil tilintetgjøre de som er grådige og dumme nok til å forsøke å bryte seg inn.

Dere vandrer litt frem og tilbake og undersøker både dørene og fjellet rundt. Etter en liten stund finner Gondawal et lite tegn, godt gjemt inne i en sprekk, Et tegn som noen andre enn en dverg ville oversett fullstendig. Han undersøker veggen og sprekken ytterliger, og med en lyd av stein som skraper mot stein svinger en liten dør i fjellveggen, så perfekt hogd ut at det ville vært umulig å si hvor døra sluttet og fjellet begynte når den er lukket, inn i fjellet og avslører en mørk passasje, så mørk at bare dvergene kan se noe som helst.

Svarte! Det var noen oppå der som heiv en stor stein på meg!

Gondawal holder seg til låret mens han ser inn i gangen.

Noen med et blekt ansikt. Han gjemte seg igjen der oppe. Vær på vakt! Medisinmann, kan du forbinde såret mitt? Du trenger vel lys der inne, du.

Musan setter seg ned for å titte på låret til Gondawal. "Ser ikke alvorlig ut. Ikke noe er brukket, gjør det vondt når jeg gjør slik?" Han klemmer litt på låret rundt stedet han ble truffet. "Det kan bli merke der, men det forsvinner fort. Jeg kan lindre smertene litt, skal vi se..." Han mumler litt mens han beveger fingrene over låret, og det gjør ikke lenger like vondt.

---

Cure minor wounds: Helbreder 1 hp

Harald og Torgrim tar et par skritt inn gangen og ser seg om fra der de står. De venter på at Gondawal igjen skal ta ledelsen.

Begge dvergene har nå trukket øksa og tatt frem tårnskjoldene sine fra ryggen. Steinkastene skikkelser er enkle å håndtere, om man kan gjemme seg bak en stor stålplate.
This message was last edited by the player at 13:11, Sun 28 Oct 2007.

Takk. Da går vi inn!

Gondawal bytter til langspyd og beveger seg inn i mørket med spydet framfor seg, med de andre like etter.
This message was last edited by the player at 18:03, Sun 28 Oct 2007.

Gondawal kommer bare et par meter inn i gangen før han oppdager en felle. En trykkplate på gulvet, omtrent like bred som gangen og det kan se ut som det er omtrent tre meter til den andre siden. Den er rigget til så steinklosser vil falle fra taket om man tråkker på den. Dvergen har bare så vidt rukket å fiske frem verktøyene sine når en bolt kommer susende forbi fra et sted inne i mørket foran dere. De som har mørkesyn kan se en skikkelse forskanset bak en meterhøy vegg i enden av gangen seks meter lenger fremme.

Harald ser skikkelsen og så ned på Gondawal. Han tar et par skritt fremover og setter skjoldet i bakken rett før trykkplata, kant i kant med veggen, og huker seg ned og inntil veggen.
Gondawal. Kan du få fiksa fella mens vi dekker deg med skjoldene?

Torgrim ser Harald sette skjoldet i bakken, og setter sitt kant i kant med Harald sitt, og huker seg ned bak.
Godt vi tok med tårnskjoldene. En vegg av stål slipper ikke gjennom noen bolt...

Gondawal forsøker så godt han kan å sette fellemekanismen ut av stand bak skjoldene.

Disable device: 28