Menyen på Den Heldige Eventyrer
(Prisene er for én porsjon)

Middag
Stekt okse (med løk, purre eller hvitløk) - 1 sp
Hjortestek (marinert i rødvin og krydderurter) - 2 sp
Kalvestek (alltid fersk) - 2 sp
Geit (i rødvinsaus) - 1 sp
Svineribbe - 1sp
Bacon (stekt etter eget ønske; tykke skiver, brød ved siden) - 6 cp
Kanin (stekt i rødvin, med smør) - 4 cp (Smeltet ost 1 cp ekstra)
Middagspølse i saus (Eget valg av saus) - 5 cp
Rype (hvis tilgjengelig) - 4 cp
Fasan (hvis tilgjengelig, dampet i vin) - 5 cp
Ål (i vår hvite saus) - 3 cp
Ørret, stekt i panne - 4 cp
Stekte bønner (mild eller sterkt krydret) - 3 cp (Salte biter av skinke 1 cp extra)
Egg (tilberedt etter eget ønske)- 2cp
Gås - 5 cp
And - 5 cp
Kylling - 4 cp
Blandet salat (med eller uten dressing) - 2 cp (2 nystekte rundstykker 1 cp ekstra)

Lunsj
Skinke - 4 cp
Stuing (blandet kjøtt og grønnsaker) - 3 cp
Suppe (fisk og grønnsaker, krydret) - 2 cp
Suppe (blandet kjøtt) - 5 cp
Pasty (kjøtt og grønnsaker, mild eller sterkt krydret) - 1 cp
Kjøttpai (mild eller sterkt krydret) - 1 cp
Varmt ostesmørbrød - 1cp (skinke 1cp ekstra)
Hvitløksbrød - 2cp

Drikke
Prisene er for et glass, eller en flaske. Øl og mjød kommer i krus. Vann er gratis.
Melk - 1 cp - 2cp
Øl - 1 cp - 4 cp
Mørkt øl - 2 cp - 8 cp
Mjød - 3 cp - 12 cp
Sherry - 7 cp - 1 sp
Cognac - 6 cp - 1 sp
Fruktlikør (aprikos, fersken, pære) - 4 cp - 1 sp
Whiskey - 1 sp - 1 gp
Vin - 1 sp - 1 gp

Morkur ser rimelig forskremmt ut der han står og gjøymer seg bak bordet. Det tek eit lite minutt etter at Grogar har gått før han vågar seg fram igjen og han trekk hetta enno lenger ned i ansiktet. Han beveger seg i retning døra med blikket stivt retta mot golvet.

Sandorm mumler bare noen få ord etter Grogar går...
Krigerære... Respekt...

En lys mann med grønne, skinnende øyne entrer vertshuset. Over rustningen har han en hvit tabard, med en skinnende sol nydelig brodert midt på.
Han går frem til disken og bestiller et glass vann, før han snur seg og speider utover vertshuset. Han får øye på ferdamannen og den alviske bueskytteren ved et bord, og strener rett bort til dem.

"Herr Klint? Endelig har jeg funnet Dem! Jeg har vandret helt fra Estan og hit i min leten etter Dem."
Han bukker dypt, og det er lett å se at han er oppriktig glad og lettet.

Claes ser overrasket på mannen, og svelger ned maten så godt han kan. Etter en kort stunds pinlig stillhet, kremter han.
"Det er nok meg det ja. Tør jeg spørre hvorfor du leter etter meg, herr...?"

"Selvfølgelig, De får virkelig unnskylde. Jeg ble kanskje litt for oppspilt. Mitt navn er Milo, Milo Davidssønn. Frimann fra Estan, prest i Sols navn. Kan jeg sette meg ned?"
Han trekker prøvende ut en stol og kikker på Claes.

"Så klart, bare slå deg ned du. Men du svarte ikke på hvorfor du leter etter meg?"

"Ah, et godt spørsmål, som jeg skal besvare med glede! Den allmektige Sol har gitt meg i oppgave å finne deg, og bistå deg i dine eventyr mot verdens ondskap! Ord om Deres eventyr vandrer langt, herr Klint."

Claes ser helt perpleks ut, totalt uforberedt på denne religiøse fanatikeren.
"Ja vel ja... Jeg kan ikke si at jeg føler jeg har vært på noen store eventyr da men. Det kommer vel an på øyet som ser."

"Kanskje ikke enda, men Sol ser potensialet i Dem. De har mange eventyr foran Dem, og forhåpentligvis tillater De at jeg følger Dem og dine frender. I Sols navn kan jeg utøve helbredende magi, og det kan være kjekt å ha i bakhånd ute på eventyr."

"Ja, du sier noe der. Hva tror du, Ellodir?"

Ellodir strekk ut handa.
Hyggeleg å treffa deg Milo! Mitt namn er Ellodir!
Deretter snur han seg mot Claes.
Jo, han kan funka han.

Orek kommer ned av lofte, han ber Birion komme med mat til plassen sin.
der etter går han til Sandorm, litte oppdatert på at stormen har spaknet.
Kan jeg slå meg ned lamme deg?
Han rekker ut hanna.
Mitt navn er Orek.

Sanorm trekker på smilet, han er ikke langsint.
Ja, sitt, sitt bare du.
Han tar i mot handsutrekkningen.
Sandorm er mitt navn, hyggelig og møte deg Orek.
Han har satt seg ordtlig opp, å er mer våken på omgivelsene.

Orek tar plass på stolen, like ovenfor Sandorm.
Er du ny her i byen?
Sier han når baken når stolplatene.
Vil du gjøre noen oppdrag kanskje?
Legger han ivrig til.

Milo tar hånda til Ellodir og trykker den hardt.
"Hyggelig å treffe Dem også! Så, hva står på eventyr-menyen i dag?"

Morkur har stoppa borte ved inngangsdøra og stått og lytta overvåkent til alt som har blitt sagt rundt om. Når han ser at Sandorm har fått selskap tek han turen i den retningen og set seg ved bordet deira. Han rekker fram handa mot Orek og presenterer seg.
"Heisann, Morkur her! Eg høyrte snakk om oppdrag?"
Han har hetta såpass godt nede i ansiktet at ein knapt kan sjå snuten.

Orek hilser tilbake, å rister handen godt.
Orek, vær hilsett Morkur.
Orek smiler når han nevner oppdrag.
Ja, oppdrag hadde vært en fin ting og gjøre på en sånn nydelig dag som dette.

Sanorm svarer Orek før Morkur kommer.
Ja, er ganske så ny her.
Han nikker når han svarer.
Tengte på å utføre "tyver" som henger på tavla.
Så smiler han til Morkur som kommer bort til de.
Så de gikk ikke likevell?
Han ler.
La orken være, han kommer sikkert på bedre tanker.

Me tenkte at me skulle fjerna nokre av trolla som heng oppe i fjella.

"Nei eg let ikkje sjangsen til eventyr gå frå meg berre på grunn av ein tilbakeståande ork kan du vete!"
Svarer Morkur Sandorm, det ser ut til at latteren lettar på humøret og hetta glir litt lenger opp slik ho var før Grogar kom inn.
"Eg har faktisk sett på det der tjuv oppdraget sjølv! Det såg ut til å kunne bli både spanande og lønnsamt! Men er det nokon av dykk som kan helbrede i så fall? Sjølv er eg kapabel av det meste som etterlet seg krater på slagmarka, men helbreding kan eg ikkje noko om.."

Jeg kan ikke helbrede noen, mine evner lager bare krater i fiendens ansikt, og indre skader.
Orek flekser litt muskler.
Får bare vente på noen til og komme.

Sandorm nikker seg enig i det Orek sier.
Vi får bare vente, vi kan ikke helbrede.
Han ler litt.
Orken kan hjelpe oss...

Morkur gryntar litt når sandorm nemner orken.
"Ja ja i nøden spiser fanden fluer........."

Vi kunne jo spørre Lenemaren som sitter der borte.
Han peker på alven, som sitter med peisen å spiser.
Hun er veldig god med bue.

Lenemaren forsetter og spise, fordet om hun hører navne sitt.
Hva vill han nå da..?
Hun orker ikke si noe før de ber henne med, noe som hun sikkert gjør.
Jaja, skader ikke med et oppdrag.

Gnomen reagerer når Ellodir nevner oppdraget sitt.
Troll, faktisk? De er tydeligvis en svært modig mann. Jeg hadde aldri i verden våget meg nært ett av de beistene, selv om jeg kunne slynge dobbelt så mye ild som jeg kan nå.

"Et nobelt oppdrag! Er det bare dere to som skal avgårde, eller har dere flere følgesvenner?"

Morkur kikkar bort på Lenemaren og nikkar til forslaget om å invitere henne med.
"Ja ho ser kapabel ut ho så det kan nok komme godt med! Skal me høyre med orken og då kanskje? Eg er ikkje langsint eg så om han held ut med meg skal nok det fungere fint"
Han smiler litt skjeivt og ler litt for seg sjølv.

"Jo da, vi har to til som skal være med."
Han blir stille en liten stund før han fortsetter.
"Vi var egentlig fem, men stakkars Taldris bøtet med livet under forrige oppdrag."
Claes blir sittende og stirre i bordplata en stund.
"Men vi kan ikke dvele for lenge med det. Vi bør komme oss avgårde. Jeg trenger å handle litt utstyr... Vet du hvor Aldrian og Torvald er, Ellodir?"

Kom og sitt med oss Lenemaren, la oss prate om oppdraget, å kanskje et nytt.
Orek smiler mens han roper til Lenemaren.

Lenemaren røyser seg elegant opp av stolen, å kommer traskenede over gulvet, og bort til der Orek å de andre sitter.
Hun hilser på de to andre.
Lenemaren, hyggelig å møte dere.
Hun tar en stol å setter seg ned.

Sandorm hilser tilbake.
Hyggelig og møte deg.
Han smiler bredt.

Orek lager plass med boret til henne.
Vi tenkte å bekjempe noen tyver i nabolaget, er du med?
Like ivrig som før.

Morkur helsar også tilbake.
"Halloen! Morkur her, Kobold av rase og stolt av det om det skulle vere av interesse."
Morkur smiler med glimt i auga og ler.
"Men det var desse tjuvane då! Me er jo ein god gjeng no alereie, men det hadde kanskje vore greit med ein helbredar av noko slag? Trur du du kan få overtala orken Sandorm?"

Vi kan droppe han, la oss bare dra.
Sier Sandorm muntert, han røyser seg å begynner å gå ut.

Ok.
Sier delvis litt spørende, men følger med fordet.

Ja, er du klar Morkur?
Han går etter de andre.

"Ja ja men sann!"
Morkur sprett muntert opp av stolen og følger etter dei andre.

Ellodir tenker seg litt om.
Eg har ikkje sett Aldrian på etter gravferda, men han gjer nå så mykje av seg at han skal vera lett å finna. Eg møtte Torvald borte hos Hane Krigorson mens me begge kjøpte oss nokre potions. Hane er prest av Sol han og, du burde møta han Milo. Eg gjekk tilbake her, mens Torvald snakka om at han skulle bort til Xarim og kjøpa nokre greier.

"Ah, en prest av Sol! Godt å høre at hans herlighet blir spredt i disse trakter også."
Milo reiser seg opp og bukker for de to andre.
"Jeg må av sted og handle litt utstyr før ferden, skal vi si at vi møtes ved oppdragsgiveren senere?"

Eg har aldri vore nokon religionsmann eg... Klarer ikkje heilt å sjå føre meg at det er nokon større enn oss.
Han nikkar høfleg når Milo reiser seg.
Ja, det funkar fint det!

"Se godt rundt deg neste gang du ferdes i skog og mark, min venn, og spør deg selv; har slik skjønnhet virkelig bare oppstått av seg selv? Det tror iallfall ikke jeg."
Milo smiler bredt til Ellodir, før henvender seg til Claes.
"Sees snart herr Klint, du vil nok ikke angre på at jeg fikk være med dere!"
Han snur seg, og forsvinner ut av vertshuset.

"La oss håpe det..." mumler Claes etter Milo der han forsvinner ut.
"Ikke hver dag man opplever noe sånt gitt! Skal vi gå?"
Claes ser på Ellodir med et hevet øyenbryn, før han reiser seg og går ut av vertshuset han også.

Ja, det kan me godt!
Ellodir reiser seg han og, og følger Claes ut av vertshuset.

Noen øyeblikk etter at Ellodir vandrer ut døra vandrer Argul inn. Man kan trygt si at ting har skjedd siden sist han var innom. Huden hans har fått et rødlig skjær som vises spesielt godt i gløden fra peisilden. Øynene har også blitt en anelse rødere enn før. På skrått over brystkassa henger en lenke med tre store bøker: En fillete lærinnbundet bok med jernbeslag, en innbundet i svart lær med sølvornamenter og en helt svart bok.

Ellers er han lett gjenkjennelig som før. Han bestiller en flaske vin, finner et ledig bord og legger de tre bøkene utover.

Lothar reiser seg brått, og strener ut av lokalet. Noe senere kommer han tilbake, nå iført en ny og (mest sannsynlig) bedre lærrustning, samt utstyrt med en ny armbrøst. Han setter seg ned igjen med et smil om munnen, og ser seg rundt i vertshuset.

Megrim ser på det nye utstyret til Lothar, og med et smil nikker han anerkjennende.

Døren åpnes forsiktig og inn titter et orke ansikt. Blikket skurer lett rundt i rommet, letende. Etter litt vandrer orken inn og sitter seg ned ved et ledig bord.
"Kanskje, nei...er ikke så sulten." sier han med en lav stemme.

"Nei, dette går ikke!"
Lothar farer opp av stolen sin, og stiller seg midt på gulvet i vertshuset.

"Jeg vet ikke hva dere andre føler, men personlig takler jeg ikke å sitte pal her så mye som ett sekund til. Hva sier dere? Noen som vil være med ut og eventyre?"
Han stirrer spent utover forsamlingen.

Megrim reiser seg og retter på jakken.
Med glede! Hadde De noe spesielt i tankene?

"Hva var det nå som sto på den oppslagstavla..?"

Lothar stirrer opp i taket i 7 sekunder, med et svært konsentrert uttrykk i ansiktet.

"Jo! Jeg mener å huske at Yagu trengte hjelp av noen diskre mennesker, også var det noe om at man trengte en diplomat til en stamme med fiskefolk. OG det var visst oppdaget en luke under et tre som noen må undersøke, samt en kaptein som trengte beskyttelse på en reise til Adelheim.
Det er i alle fall det jeg kommer på nå i farten.
Jeg vet ikke hva som passer deg best? Hva er dine spesialiteter?
Selv driver jeg med feller og sniking. Tar meg inn på steder folk ikke vil ha meg og sånn."

Jeg er en magiker. Jeg kan få folk til å sovne, og jeg kan skape store mengder ild, som jeg former selv. Dessuten er jeg flink til å tale for meg.
Det høres jo ut som om vi kan passe godt sammen til Yagus oppdrag. Men kanskje vi burde få med oss en til? Noen som kan ta seg av eventuelle sammenstøt, kanskje?

"Det er sant. Sist gang jeg prøvde meg i kamp, gikk det heller dårlig. Det finnes jo alltids leiesoldater fra Den Røde Måne, men de koster penger. Ikke for det, jeg har råd om det skulle bli nødvendig.
Hvilket det ser det ut som det kan bli, med mindre du vet om noen ledige slåsskjemper?"

Grogar titter bort på Lothar.
"Dere trenger en som kan slåss? Jeg er ingen kjempe men jeg kan slå ifra meg."

Megrim klapper opphisset i hendene.
Du er interessert i å hjelpe til? Utmerket! Jeg føler meg mye tryggere med en nevenyttig voldsmann som deg på vår side.
Han reiser seg fra stolen.
Kom, la oss gå og hilse på vår arbeidsgiver.

"En kriger? Så flaks! La oss dra, arbeidsgiveren venter."

Og med det tusler han i retning utgangen.

Grogar ser litt på de to ivrige herrene <I>De folka der er ikke helt gode, må nok holde et øye åpent der tror jeg</>
"Okey, hva skal vi gjøre? sier orken mens han følger etter.

"Vi hadde tenkt å arbeide litt for Yagu. Det er, hvis ikke du har noe å innvende?"

"Hm, nei greit for meg."

"Utmerket." Lothar smiler blidt, og forlater vertshuset.

Døra blir brått åpnet, og inn strener Owyld, den staute rødblonde skogsalven. Uten å ta av seg sekken går han straks igang med å slå to bord sammen til ett stort. Deretter leter han opp og sikrer seg den største stolen han finner i vertshuset. Den setter han i nærheten av de to bordene, før han setter seg på en normal stol.

"Fyr opp kjelene, her skal det spises!"

roper han til Biron.

"Den er grei! Får man spørre om anledningen?"

Ikke lenge etter Owyld har kommet seg på plass, kommer en helt ihjeslått Orek inn. Han ennser ikke de som har funnet roen inne i vertshuset, har har bare et mål.
Et rom, stell, mat og to lekre damer til å kna mine stive muskkler. Hoster han fram fra noen smerte fulle lungeskader.
Dette får de selvfølgelig betalt godt for.

Etter at han får nøkkelen stiger han opp trappen som en åndsfraværende, for å få ro i kroppen.

Lenemaren kommer like bak Orek, skulldren hennes er bandasjert opp og ned i mente. Bolten som en gang satt der er tatt bort, den har tydeligvis holdt henne under store smerter. Men hun tenker ikke lenger på det, hun skal få i seg noe mat før hun skal ut igjen.
Biroin, en talerken med noe lett saltet og et glass leskende.
Hun tar seg til rette på andre siden av Owyld.

Owyld tar fram et par terninger og kaster dem noen ganger.

"Det der så ikke godt ut. Hvordan har dere klart å utsette dere for noe slikt?"
This message was last edited by the player at 20:19, Thu 07 Feb 2008.

Lenemaren er den som svarer etter som Orek ser ut som om han sliter med å prate.
Det var noen lure små halvinger i skogen, pluss en forvokst halvork.
Hun sjekker kogre sitt.
Må huske å fylle den opp...
Hun kommer tilbake til samtalen igjen.
Hva har du styrt med i det siste da?

"Jeg kommer akkurat fra Mipsy og Vante. Vi måtte analysere skattene vi fant etter at vi beseiret monsteret i kloakken. Det var en grotesk edderkopp, men den var ingen sak for kjempen vår, Edgar Braak!"

"Biron, en stor stek til meg, og drikke til alle i lokalet! Har dere noen trubadurer her som kan spille? Dette skal bli en festmiddag!"

Lenemaren ler litt.
Vi hadde og en kjempe som hjalp oss i siste liten.
Hun smiler bret.
Vet ikke hvor han har tatt veien, skulle vell innom Harald.

Dørene opnes nok ein gong, og Otros kjem spankulerande inn i verthuset. Han gjer eit digert nummer ut av å prøva å visa fram den nye raude kappa og den medfølgande brosjen han har fått seg. Han strener rett bort til Owyld og slår seg ned.
Er det her det er fest?
This message was last edited by the player at 23:59, Thu 07 Feb 2008.

Inn døren kommer den diger halvrisen lettere oppglød.
"Ah, tavernen. Det skal bli godt med mat, Ah Otros og Owyld!"
Utbryter han mens han går mot dem og sitter seg ned ved bordet.

"Biron, en slik saftig stek hadde vært herligt og en øl takk!"

Det tek ikkje mange minuttane etter at Edgar og Otros har komme inn før Navanna også entrar vertshuset. Ho smiler breitt og går bort til Owyld og dei andre straks ho får auge på dei, på vegen bestiller ho seg ein saftig middag ho og.
"Ein god biff no Biron! Det føler eg at eg har fortent!"

Ja, sidan alle andre bestiller seg mat, så får nå eg gjera det eg og då! Ein skikkeleg god biff og eit glas raudvin hadde vore utmerka akkurat nå Biron!
Deretter lener han seg godt tilbake i stolen med hendene bak hovudet og slappar av.

Sandorm kommer deisende inn døra, han er innpakket i en helt ny rusting å smiler digert til Lenemaren i det han setter seg ned ved samme bord som henne.
Har du bestilt noe mat?

Ja, bare en liten ting. skal ut å bruke litt penger vert øyeblik nå. men du kan jo holde av plassen.
Lenemaren kjenner det rommler i magen.

Sandorm snur seg mot Biron for å bestile, men han ser veldig travel ut.
Tror jeg skal vente litt.
Sier han til Lenemaren i det han snur seg.
Kan holde plassen til du kommer tilbake.

Trubaduren Feladwan kommer inn i lokalet. Han stiller seg på trescenen i det ene hjørnet av vertshuset, tryller fram en gitar og setter igang å synge en sang som handler om hvor god maten er og hvor flink kokken var.

Bardic music: Alle får +1 på moral og +1 på attack rolls og skade med gaffel og kniv på maten.

Når maten kommer, skifter Feladwan om til instrumental gitarmusikk som lyder behagelig i bakgrunnen.

En lystig kledd spillemann springer inn på vertshuset.
"Ja, så sannelig! Jeg syntes tydelig jeg hørte lyden av festligheter helt fra gata."
Han klatrer opp på scena og knipser med fingrene. I en sky av røyk dukker et strengeinstrument opp, ikke ulikt Feladwans gitar. Det har mange strenger og er forsterket med metall for en helt annen klang.

Han kikker bort på Feladwan før han spiller et par noter og blunker. Et klart tegn på at trubaduren skal spille tilbake.

---

Svarer Feladwan, høres det etterhvert slik ut:
http://home.no.net/krawke/aegi.../jasper-feladwan.m4a
This message was last edited by the player at 14:09, Fri 08 Feb 2008.

Feladwan er med på leken han! Ikke lenge etter står de to bardene der i lystig samspill.

God appetitt!

Musikken ser ut til å tiltrekkje seg staig fleire. Det tek ikkje mange minuttane før ein hoppande glad liten Kobold også piler over dørkarmen, bestiller seg ein porsjon mat lik alle andre, tek ein runde for å sjå kven som sit ruindtforbi og til slutt slår seg ned ved Sandorm.

Edgar smiler stort idet han sitter og tygger maten og trommer litt lett og forsiktig av og til i takt med musikken. Hodet svaier litt hit og ditt, egentlig et litt merkelig syn.

Finwinkle kommer gående ut fra sovehallen, og blir stående i døråpningen et øyeblikk. Han gnir søvnen ut av øynene, setter på monoklene, og beveger seg i retning scenen. Ved et ledig bord setter han seg ned og smiler fornøyd.

Etter at Edgar er ferdig med å gaffle i seg mat snur mot Owyld og Otros
"Skal bare å se hvordan det går med rustningen, ikke dra ende er dere snille. Straks tilbake."
Han reiser seg så og beveger seg med jevne steg ut døren

(OOC: håper ikke steiken hadde så god ac; You rolled 13 using 1d20+7 (6))
This message was last edited by the player at 18:48, Sat 09 Feb 2008.

Lenemaren spiser maten sin opp, og røyser seg å går ut i det Sandorm får maten sin.
Er straks tilbake. Sier hun i det hun forlater borde.

Me skal ikkje dra ennå nei! Eg må iallefall konsumere denne kulinariske delikatessa først!
Otros ser ned på festmiddagen han skal til å eta med sitrande forventing, før han begynner å eta på eit særs danna vis.

Etter en stund kommer Lenemaren inn i vertshuset, hun setter seg ned ved Sandorm som ser ut til å ta siste tugge av steken han hadde bestilt. Da skulle alt være klart til et nytt oppdrag, hun ser svært fornøyd ut.
Vi får håpe Orek kommer ned snart, han har såvet ganske lenge nå.

Snakk om sola, eller en med litt mårrgen grums i øynene.
Orek kommer ned trappen, bestiller seg noe godt å spise av Biron.
Hvor mye skal du ha for all den gode behandlingen jeg har fått?
Etter at han har fått en pris gir han mer en nåkk til Biron, så labber han over gulvet å bort til Lenemaren og Sandorm.
Dere skulle ha trenkt en hvil dere og.
Han smiler til de, så gafler han innpå.

Sandorm hilser på Orek når han kommer til borde.
Hehe, etter det du fikk gjenomgå, så tror jeg du trengte det mer en oss.

Lenemaren ler hun også, etter det blir det stille. bare gafelen som stikkes ned i kjøtte på talerkene lager lyder. i bakgrunne spiller noen musikalske toner som roer sjeln til alle tre rundt boret.

Etter middagen, evt. neste dag, oppsøker Owyld dem som var med i kloakken og kverket kloakkmonsteret. Han venter til Edgar kommer tilbake fra sjekk hos rustningssmeden.

urp: Otros, Navanna, Edgar: Kloakk-tråden ble lukket og gjort public. Dere kan gå dit og sjekke nest siste post for å se fordelingen av byttet. Hvis noen er uenige, ta det på PM med alle 4.

"Ah, du er tilbake. Hvordan gikk det med rustningen, Edgar?"

"Jeg er nå klar for å oppsøke alvenes krypter. Edgar og Navanna, jeg går ut fra at dere står ved deres ord om å bli med?"
This message was last edited by the player at 20:09, Tue 12 Feb 2008.

Edgar ser bort på Owyld idet han kommer inn døren med en utsøkt halv-rustning med skarpe tagger her og der.
"Vel, jo... den er uvandt. Og tyngre."
Edgar ler litt før han fortsetter
<b>"Selvfølgelig blir jeg med, jeg sa jeg skulle da blir jeg med. Når drar vi, jeg er forsåvidt klar nå jeg."

Navanna nikkar bekreftande til Owyld på spøsmålet om ho vert med.
"Ja etter innsatsen i kloakken har eg i alle fall ingenting i mot å undersøke alvekrypta nærare saman med dykk!" Me kan sette i gong straks for min del!

Skal me stikka då kanskje?
Otros begynner å bevega seg så smått mot døra.

"Hm. Det var ikke verst smedarbeid til menneskeland å være! Og rustningen ser sterk ut. Jeg må huske det til en senere gang. Kanskje det finnes flere slike skapninger i Wyldar som kan temmes og høstes for skall."

"Da er jeg klar til å gå og redde alveskattene i krypten slik at de kan tas tilbake til Wyldar! Jeg har forresten avlyst avtalen med Lathindala. Med tryllestaven vi fant klarer vi oss uten hennes hjelp."

Han fnyser når han tar ordet "hjelp" i munn.

Owyld spaserer ut døra til vertshuset med den grågrønne kappa flagrende etter seg mens han gnir seg i hendene og smiler.


mørke krypter, here we come.

Edgar legger etter Owyld idet han reiser seg og går ut døren.

Otros slenger seg på følget som går ut døra, mens han fortsatt plystrar på melodiane Jasper og Feladwan spelte.

Ikkje før har eit følge forlatt vertshuset før dørene vert åpna på ny. Presten Hane Krigorson kjem spaserande inn i vertshuset med ein splitter ny fullplaterustning med ei stor sol over heile brystkassa. På hjelmen som heng nonchalant over skuldera er det eit teikn som visar at han er ein Ridder av Sol.
Han spaserer resolutt bort til bardisken og bestillar ein steik og ei mugga med melk. Når han får maten sett han seg ned ved eit bord og begynner å slenge innpå. Frå tid til annan kikkar han opp frå maten og ser seg om etter kjendte, utan hell.
This message was last edited by the player at 06:53, Thu 14 Feb 2008.

Morkur har etter kvart ete seg ferdig og tek seg ein tur rundt for å sjå litt nærare på gjestene. Når han kjem til Hane Krigorson stoppar han opp.
"Heisann! Så du er ein solridder du ser eg? Kva bedriv du tida med da?"
I ein svært munter og spøkefull tone.

Hane blir ferdig med maten sin nokså samtidig som Morkur kjem bort, og kikkar forundra opp på nykommaren.
Heisann! Du var ny! Har du vore i Aegirheim lenge? Eg er ein ridder i tenesta til Sol ja! Me beskytter byen mot ondskap, og hjelper alle andre i same oppdrag. Eg var for eksempel på oppdrag med nokre andre her forleden dag, og dreiv ein kult av Karathul ut av skogane. Vegen er tryggare nå som me fekk ildelementalene deiras ut av vegen! Etter at me kom tilbake blei eg forfremma til Ridder og fekk i oppdrag å fjerna ondskapen som gjennomsyrer fjella her. Det var difor eg kom her til vertshuset.
Han reiser seg opp og hevar stemma, sånn at alle i vertshuset høyrer han.
Eg har fått i oppdrag frå Øverstkommanderande Sebrin Horantes i egen høge person om å fjerna ondskapen som finnest i fjella her! Til å byrje med skal eg fjerne demontilbedarane som bur oppe i Tårefjella! Er det nokon som vil hjelpa meg i dette edle oppdraget? De vil sjølvsagt bli rikeleg belønna av Solhammaren!
Han blir ståande oppreist ei lita stund og ser på alle som sitt i lokalet.

Fo'jong kommer trampende inn i vertshuset.
Jeg er klar for mat.
Så setter han seg ved et bord å gleffser alt i seg.

Argul, som til nå har lest flittig, kikker brått opp når Hane nevner demontilbedere.
"Det har seg sånn at jeg har god greie på demoner og deres like. Kunne du være interessert i å ta meg med på ekspedisjonen, Herr...?"
This message was last edited by the player at 19:42, Thu 14 Feb 2008.

Hane beveger seg såpass mykje mot Argul at han er imøtekommande, men ikkje så langt at han er uhøfleg mot Morkur. Han tilbyr handa si til Argul.
Hane Krigorson er namnet. Ridder av rang. Folk med greie på demoner er alltid kjekt å ha! Kvar har du lært om desse, Hr...?
This message was last edited by the player at 19:41, Thu 14 Feb 2008.

"Argul Ildøye. Det er mye interessant å finne i bøker. Jogun har et velfylt og spennende bibliotek."

Hyggeleg å møta deg Argul! Ja, eg kjenner til biblioteket til Jogun. Han hjelper meg å oversetta nokre bøker og sånn. Er du lærd innen religion og då kanskje?

"Jada. Kan også en god del om magiske mysterier og slike ting. Men kunnskap om planene er hovedinteressen, kan du si."

Ja, kan sei at eg er stikk motsatt. Eg interesserer meg for religionar og myter og sånn, og så kan eg ein liten del om plana, sånn for å veta kva eg slåss mot.

"Ingen dum tanke. Kunnskap er makt, det viser seg gang på gang. Jeg er klar til å dra når du måtte ønske, Krigorson."

Ja, det er forsåvidt sant det. Men styrke er makt det og, og ingen av oss ser ut til å vera spesiellt flinke til å sloss. Så det kunne jo vore ein ide å få tak i ein frontkjempar i tillegg. Den Raude Måne har nokre gode leigesoldatar såg eg. Me kunne ha leid Thorik Skjoldhjerte med på oppdraget vårt. Kva synest du?

Morkur vert ståande og lytte interessert til samtalen mellom Hane og Argul i starten, men det tek ikkje stort med tid før han ser ut til å miste interessa og vimar vidare.

Morkur vandrar rundt i vertshuset nokre minutt før han ser ut til å gå lei og forsvinn ut døra.

Eg går og ordner med den Raude Måne eg då! Så kan me begynna i morgon tidleg.
Hane bukkar til Argul og forlater lokalet.

Omlag ti dagar etter at han forlot vertshuset kjem Morkur tilbake igjen. Han ser litt tynn og pjusk ut men smiler bredt og ser svært nøgd ut til tross for sin, for øyeblikket svekka fysiske form.
Han bestiller seg ein god porsjon mat eg sett seg roleg ned for å ete.

Rafix kommer slentrende inn på vertshuset. Hun ser seg litt om, og legger merke til noen nye fjes. Tilsynelatende lite interessert setter hun seg ned på en barkrakk og begynner å drikke av en liten grønn flaske hun har på innerlommen.

Plutselig blir Eodrac svært urolig. Han hopper ned fra stolen og begynner å dra Huggrim i våpenskjorta.
"Huggrim kan ikke vi finne på noe daaa? Trollmennene er jo ikke tilbake enda! Kom igjeeeen!"

Rafix vinker energisk til Eodrac. "Hei!!"

Eodrac blir mistenksom. "Heei..?"

"Jeg kunne ikke unngå å høre at du hadde tenkt å dra på oppdrag." sier Rafix, bare en smule for intenst

"Kanskje. Hvis Huggrim blir med så."

Huggrim sukker. "Jada, Eodrac, vi skal på oppdrag. Ha litt tålmodighet. Skal vi ta med denne.. heksen?"

Vertshusdøren går på ny opp, og inn kommer Casper. Han stopper å ser seg om i lokalet, og nikker lett tilfreds som om han har vurdert noe og funnet at han liker det han ser.

Han setter seg ned på et ledig bord, å fordyper seg i et glass og en mugge med øl som han har bestilt seg.

"Hurra! Eh.. en heks? Er du heks, dama?"

---

Sukk. Predemensen kommer snikende. To feilposter etter hverandre. Hurra.
This message was last edited by the player at 19:57, Thu 06 Mar 2008.

"Ja, jeg du kan kalle meg heks. Hvor skal vi dra?"

"Jeg har lyst til å undersøke noen steiner på Tordenfjell. Du som er heks og allting, har vel kanskje greie på sånt, hm?"

Rafx nikker. "Ja, klart det." hun klør seg tt i hodet med en raspende lyd. "Jeg vil faktisk kalle det mitt spesialfelt."

Bluff: 23

Han trekker på skuldrene. "Greit for meg. Da kan du bli med. Kjenner du noen andre hekser kanskje? Vi er bare tre."

Morkur er ferdig med måltidet sitt og har på ny byrja å studere gjestene i vertshuset. Han overhøyrer samtalen til Eodrac og Rafix og ser ein augneblink ut til å sette kursen like mot dei, men i same bevegelsen ser det ut til at han innser at oppdraget er litt over hans liga så han snur seg i staden heilt rundt og går, med ei litt småsur mine, mot andre enden av vertshuset.

"Flott, la oss gå!" Hun danser ut.

Orek forlater vertshuset...

Morkur har etter kvart gått nokre rundar rundt i vertshuset og studert allt som eventuellt måtte vere der av veggpryd o.l inngåande. No ser han ut til å kjede seg litt så han set seg ned ved eit ledig bord, lenar hovudet på skuldera og ser ut til å sige halvegs inn i draumeverden.

Sandorm kvikkner til. Morkur, du, jeg, eventyr, nå.
Han røyser seg. Noen andre som er klar for et eventyr?

Fo'jong sitter å ser ut rommet, han ser ut til å vurdere det eventyr-forslaget nøye.
Det skulle vist vert noe å dra på et oppdrag, hadde det bare vært flere med.
Han kikker skeptisk på Morkur. Å det at han skal være med vet jeg ikke helt om jeg er så begeistret for.
Han her tenkt lenge nåkk, han røyser seg. Mitt navn er Fo'jong og vil hjelpe dere med oppdraget dere har tenkt å velge. Men da forlanger jeg at du er med på et oppdrag for lauget etter på.
Noen plass må jeg få utspill på den maktsyken jeg har..
Han smiler lurt til Sandorm.

Sandorm er klar som eg egg.
Vær hilset mektige samurai, jeg er med på oppdrag for lauget etter på.
Han smiler.

Lenemaren er fast bestemt. Alle skogens voktere, la oss møte i lauge. Dette for og styreke våres bekjentskap til alle som er med i det, å selve lauge.
Hun ser på de rundt i rommet. Er noen av disse med i lauget?
Er noen med meg?

En gutt med spyd og treskjold kommer inn på vertshuset. Han bråstopper rett innenfor døra og blir stående og kikke måpende rundt i rommet. Forsiktig smyger han seg bort til disken hvor han spør Biron, "Er... er de eventyrere alle sammen?" Han stirrer på Sandorm mens han fikler med skjoldet. "Jeg... jeg ser etter skatter. Jeg trenger raske penger."

Fo'jong, uanfekktet av den nye, bukker dypt til Sandorm.
Jeg er klar når du er, og du ikke har noe i mot det, så kan den nye godt være med. Og siden vi alle er krigere finne vi et oppdrag passet for oss, og magikeren.
Han ser ikke på Morkur, han vokter blikket sitt nøye.

Gutten manner seg opp og henvender seg til forsamlingen. "Noen som planlegger et tokt eller noe? Jeg trenger penger, kvikt."

Fo'jon ler lett, han har tenkt ut noe med kløkt, noe som alle kommer til å få høre.
Du kan få ti gullpenger rette hånda om du vil, men vi skal på tokt. Og det kan bli mer enn ti gullpenger av det.
Tro om det er mer fornuft i denne Sandorm enn det er i disse to.

Albrekt kikker nysgjerrig ned på dvergen. "Jeg er ikke ute etter almisser, men jeg tar gjerne i mot de pengene jeg får tak i, og ti gullmynter er veldig mye penger."

Vi kan starte en innsamlingsaksjon til deg, men jeg ser heller at du er med på oppdrag.

Nå roer vi oss, jeg har forslag til hva vi kan finne på. Vante trenger hjelp med noe "Eksotisk Ingrediens" greier, og Kerion har en "Luke i treet".  er det noen som er med?

Morkur lyser opp når det plutseleg vert aktivitet rundt han!
Han smiler til Sandorm og nikkar energisk når det vert snakk om oppdrag.

Han lyttar interessert, men tydeleg litt skeptisk til det Fo'jong seier og ser enno meir skeptisk ut etter kvart som Adelbrekt kjem inn og samtalen mellom han Og Fo'jong skrid fram. Men etter litt ser det ut til at han er lei av å vere tilskodar så han rekker fram ei hand til Adelbrekt og smiler;
"Halloen du! Ja om du er på jakt etter raske pengar så er du på rett stad! Her er det nok av jobbar å ta seg av, og eg skulle ikkje ha noko imot å dra ut med ein kar som deg!
Morkur her foresten"
Han nikkar svakt mot Fo'jong slik at berre Adelbrekt ser det og gjer små sirkelbevegelsar med fingeren rundt øyra sitt.

En dverg med gråbrunt skjegg, hette og lærforkle tasser inn på vertshuset. I beltet henger en liten hammer og en stridsklubbe. På ryggen har han et treskjold med en påmalt fjelltopp. På det ene låret har han en lærtaske med tynne steinplater.

"*kremt* God aften, godtfolk. Det skulle vel ikke være mulighet for å tjene en slant her? Det siste avdraget på gjelda tok knekken på de siste sparepengene mine."

Fo'jong nikker tilbake til Morkur, et tydelig tenng på at han føler svært nøye med på Morkur og alt som skjer i rommet.
Velkommen dverg, å måtte du finne makt å rikdom i denne byen.
Han smiler til vedkomende, retter seg mot Sandorm legger til.
Om det ikke skulle være noe problem kan dvergen være med, om han da har lyst? Fo'jong retter på rustningen i det han reiser seg å vinker de andre med ut.

Sandorm banker i rustningen sin for å se om den kommer til å tåle det den skal gå gjennom nå, å litt for å provoser Fo'jong.
Hehe, det skulle han ha sett.
Så går også han ut.


urp: GM!!!! lager du en gruppe til oss??
Tror vi går for de ingrediensene..
This message was last edited by the player at 14:27, Thu 13 Mar 2008.

Urp: Kven er det som er med på oppdraget nå? Er to nye her tydeligvis, hugsar eg feil når eg trur at det var tre nye på gang? Viss eg ikkje hugsar feil kunne det kanskje vore greit å fått alle med no med ein gong? Men då vil det ikkje vere plass til både Sandorm og Fo'jong:/ bør prøve å fordele det mest mogleg mellom spelarane viss det er fleire som går og ventar på oppdrag...

urp: Fo'jong kan vente da.. han er jo lvl 3, Sandorm er bare lvl 1 så da kan jo alle lvl 1 dra på oppdrag?

Morkur forlet vertshuset saman med Sandorm, Yurid'rak og Adelbrekt.

Lothar spaserer inn i vertshuset, og lar blikket vandre over lokalet, tydelig på utkikk etter noe.
Hva det enn er han ser etter, finner han det tydeligvis ikke, for han går ganske enkelt bort og setter seg ved et ledig bord, med ansiktet vendt mot utgangsdøra.

Utgangsdøren går opp med et smell og inn valser det en mørkhudet, langhåret og skjeggete skapning av et menneske med flere gråe flekker på huden.
Han lar blikket vandre over folkemengden og lar blikket hvile på hver enkelt, (som om han evaluerer hver eneste skikkelse i rommet), før han fnyser og går og setter seg på en stol i et hjørne mens han rister på hodet.

Døren på vertshuset knirker sakte igjen. Bare et sekund før den slamrer igjen smyger en lav skygge seg inn. Skikkelsen spinner rundt i forfjamselse og ser seg litt rundt og peker og snakker med seg selv. Dette må være en slags festhall eller kanskje et slags... gledeshus. Kledd i mørkebrune gamle klær går den knapt en meter høye halvingen fornøyd inn i rommet og ser seg ut en stol ledig ved bordet til personen som kom inn rett foran han selv.

Greywulf ser på kreaturet som nettopp kom inn døren med en sunn skepsis idet han får en fornemmelse om at kreaturet har sett seg ut en stol å sitte på i nærheten av han.
Herregud, ikke si at han er på vei bort hit! Fas-an! Se en annen vei!
I tankene sine har Greywulf allerede dømt ned denne lille skapningen basert på den forfjamsede oppdtredenen og det faktum at halvingen ser ut til å snakke med seg selv. Greywulf prøver å stirre uinteressert i en annen retning av halvingen mens han håper at kreaturet skal forsvinne.

Han der ser ut som en person som en virkelig kan betro seg til.Hark hark, min gode herremann, jeg slår meg ned her for å snakke litt med deg i min desperasjon etter å finne noen å snakke med. Pip drar frem stolen og setter seg ned og smiler skjevt. Det hadde smakt med en øl nå. Kelner, kelner... Pip rekker opp den ene hånden i været og vifter. Mitt navn er Philip Wittitilly Willywiggle, men mine venner kaller meg bare Pip. Det kan du og gjøre. Mine interesser er tau og knuter. Tau og rep kan lages av mange forskjellige... ingredienser. Det er en interesse som en kan bli gammel med synes jeg. Pip setter seg tilbake i stolen og tar frem tauet sitt og viser hvordan han lager en knute. Denne kaller jeg Edderkoppknuten.

Greywulf klarer ikke reagere på halvingen som setter seg ned før han plutselig stirrer i vantro mens den såkalte edderkoppknuten åpenbarer seg i hans åsyn.
Han kjenner en følelse av oppgitthet og utmattelse trenge seg frem i kroppen før han begynner å snakke, en liten stemme i bakhodet sier at han kommer til å angre på å snakke med denne knutedesperadoen.
Han holder opp på skrå en grå håndflate mot denne halvingen for å avbryte og stoppe halvingen fra å snakke mer.
Du Wittatterlay, Williwaggle eller hva du nå heter...Pip! Hva får deg til å tro at jeg er interessert i knuter? Ser jeg ut som en som elsker knuter, spytt ut mann, hva er det egentlig du vil?
Venstrehånden til Greywulf tripper irritert på trebordet med en trommende lyd.

Ytterdøren til vertshuset går igjen opp og inn spankulerer en liten fyr med et langt flammende rødt hår og grønne øyne. På hodet har han an liten hatt med en fjær i som han tar av seg idet han kommer inn i varmen.
Klærne hans ser ut som litt for store og posete for den lille kroppen. Ansiktet ser ut som det er midt i forvandlingsprosessen mellom gutt og mann, selv om kjeven allerede er hard og markert. Øynene lyser opp når han kjenner igjen ansiktet til den mørke og skjeggete mannen i ved hjørnebordet som fikk våpenkjortel hos Den røde måne sammen med han tidligere i dag.
Han er nok riktig mann å ha med på oppdraget, tenker Danny lurt for seg selv.
Danny spankulerer bort til bordet der Greywulf og Pip sitter for å introdusere seg mens han bukker og holder hattet mot brystet:
God dag mine herrer, vær hilset! Mitt navn er Danny O`Donnel, skald, sanger, poet, maler, multikunstner og multitalent ektraordinær for å ta kortversjonen. Jeg kunne ikke unngå å se at du, peker med hatten mot Greywulf, ble innviet hos Den røde måne i dag samtidig som meg, ved gudene for et sammentreff!
Danny tar på seg hatten igjen før han slår kameratslig med en håndflate på henholdsvis Pips skulder med venstre hånd og Greywulfs rygg med høyre samtidig som han smiler fra øre til øre.
Er dere klar til å reise på et oppdrag sammen med meg og tjene litt penger?
This message was last edited by the player at 23:48, Wed 26 Mar 2008.

Pip griper inn med stor entusiasme. Folk betaler gavmild for selv de minste små oppdrag her har jeg hørt. Kanskje vi kan finne noen beskjedne små oppdrag med minimal risiko.Minimal for meg, ikke for de vi skal drepe i kaldt blod. Kanskje jeg kan kvele dem med tauet mitt. Hihi. Pip ser rundt seg rundt i rommet som for å se om noen så hva han tenkte. Se jeg har tau. Pip smiler til den nyankomne Mr O'Donnel. Jeg er bare 19 år jeg. Det er veldig ungt til å være halving.

19 år, da er du hvertfall eldre enn meg., svarer Danny mens han setter seg ned og får en alvorlig mine i ansiktet. Oppdraget jeg hadde tenkt å finne ut av og som jeg trenger hjelp til gjelder speilet som henger her i vertshuset, sier han og peker på et speil i den andre enden av rommet.
Speilet er en to veis-portal som man antar leder ut i Aegirskog, Kerion Davnor ønsker å få noen med god geografisk kunnskap til å finne ut hvor den andre delen av speilet egentlig står. Så hva sier dere, vil dere hjelpe meg med dette?
This message was last edited by the player at 12:01, Thu 27 Mar 2008.

Pip lytter interessert på Mr O'Donnels utredning og nikker bekreftende. Høres interessant ut Mr O'Donnel. Jeg blir gjerne med, selv om jeg må innrømme at nord og sør og øst og vest ikke er mine sterkeste sider. Halvingen ser seg rundt for å orientere seg igjen og huske hvor han kom inn.

Gnomen Xarim kommer inn døra og kikker seg litt rundt. Han rister litt på hodet før han går bort til disken og bestiller seg en sterk vin. Han blir sittende å supe av vinen mens han kikker seg granskende rundt og lytter til de samtalene han kan mens han stadig tegner mystiske symboler i en våt ølflekk på disken.

Ionon vandrer inn på vertshuset med tunge skritt helt til han får øye på Xarim. Da tripper han bort til disken, gir Xarim en klapp på skulderen og bestiller et krus mørkt øl. Etter den røde kappen å dømme, har han steget til kapteins grad i Den Røde Måne.

"God kveld Xarim! Noe nytt? Ryktene sier at du stadig gjør nye oppdagelser på magifronten? Fortell, fortell."

Lederen for Det røde tårn kikker seg rundt før han lener seg litt nærmere Ionon og svarer med en noe dempet stemme. "Det stemmer. Sammen med prestinnen Humle og en underlig ridder fra sør oppdaget jeg noen gamle ruiner oppe i fjellene. De ser ut til å ha tilhørt efreetene i de dager da de kjempen mot frostkjempene. Jeg regner med at du kjenner noe av historien bak Rathil'Ras slott. Der inne fant vi en portal som leder til en annen verden hvor det er mulig at efreetenes etterkommere ennå lever. Jeg tror det ligger mer bak, men det må undersøkes nærmere før jeg kan si noe sikkert." Xarim lener seg bakover og strekker seg. "Nå har jeg sittet med hodet i bøker i dagesvis. Jeg trenger å komme meg ut på et oppdrag for å klarne hodet litt. Jeg har også lyst til å teste ut noen hemmeligheter jeg har lært. Jeg har lært ganske mye om hvordan magi fungerer og jeg tror jeg skal klare å gjøre noen forandringer på noen av formlene jeg kan. Jeg tror noen enkle forandringer i de verbale og somatiske formene kan brukes til å endre energitypen i noen offensive formler." Han nikker fornøyd og kikker seg rundt mens han tar en stor slurk fra vinglasset.

Greywulf bøyer seg sakte fremover med en bekymret mine mot Pip og Danny. Jeg VET at jeg kommer til å angre på dette, dvs legge ut på oppdrag med to tornadoer som dere, men jeg trenger pengene og når det er et oppdrag for lauget slår jeg to fluer i en smekk. Jeg kan trenge litt goodwill i lauget.
Jeg kan imidlertid ingenting om magiske portaler eller geografi, så spørsmålet mitt er egentlig om du har noen egenskaper som gjør oppdraget enklere?
Greywulf ser spørrende bort på Danny.
This message was last edited by the player at 15:21, Thu 27 Mar 2008.

Jeg kan litt om geografi og landene rundt i området  her, blant annet Aegirskog, det håper jeg skal være nok.
Danny ser ukomfortabel ut og strever med å finne en behagelig sittestilling.
Kanskje han magikerfyren der borte vet en del om portaler, nok til å gi oss noen tips hvertfall angående det speilet som står her på vertshuset., sier Danny med et smil og nikker i retning av Xarim for å vise de andre hvem han snakker om.

"Oj, så spennende! La oss dra dit og utforske en gang. Skulle gjerne utforsket litt mer av Rathil'Ras slott også. Jeg føler ikke at tiden strekker til lenger. Man skal helst studere litt magi innimellom også. -og mens vi snakker om det, så lærte jeg meg et fiffig triks her forleden dag. Hvis du bruker bare bittelitt av energien til en formel som former ren magisk energi, kan du fange den i hendene og sende den inn i et våpen. Formelen samler tydeligvis opp igjen den energien som forsvant, helt av seg selv."
Innimellom gestuleringen samler han håret til en hestehale så det ikke henger i veien.
"Og angående denne ridderen, er det Ajorex du mener? Traff ham for ikke så lenge siden. Du vet, komplikasjonene rundt denne rettssaken. Humle har jeg forsåvidt truffet før også."
Så kommer første sluk øl.

"Ja, godt dere ble frikjent. Får håpe Svarthaug og seidmannen hans får som fortjent. Tenk å komme hit med lureriene sine og få noen av våre mest erfarne eventyrere og offiserer anklaget for mord." Xarim rister oppgitt på hodet.
Skulle gjerne utforsket mer av slottet ja, men det er så mye interessant å lære og så mange spennende steder å besøke. Skulle begynt mens jeg var på din alder.

Pip ser underende bort på personen som O'Donnel snakker om. "Hvorfor skulle den personen vite noe om portaler? Jeg trodde portaler var for magikere og den slags..."Han ser da bare ut som en hvilken som helst Gnom for meg. Pip slurper av skummet på sin første øl så det legger seg en stor ølbart på hans korte overleppe. Så dundrer han ølen ned i bordet slik at det skvetter over kanten på kruset hans."La oss bli ferdig her nå. Jeg har ikke tid til å sitte for lenge. Arbeid er det som må til skal en utvikle kropp og sinn." Halving klyver opp på stolen sin og begynner å flexe sine lange, smidige muskler.

Døra åpnes forsiktig og en herre vandrer stille inn i lokalet. Det er vanskelig å ikke legge merke til det vakre ansiktet og den staselige bekledningen - se beskrivelsen.

Han går bort til Biron og kjøper seg et glass melk før han setter seg ved bord alene. Der blir han sittende og stirre ytterst tankefullt ut i lufta.

Ionon gir Xarim en liten dult i siden og nikker mot Taldris når han kommer inn.
"Du store, det er Taldris! Han har jeg ikke sett på månedsvis.."

*kremt*
"Taldris Glittersjø? Hvor har du vært i det siste? Jeg har savnet helbredelsesmagien din."

Xarim kikker overrasket bort på Taldris. "Du store. Sjeldent syn. Hadde nesten gitt opp håpet om å få se deg igjen."

Taldris ser på dem og svarer borte fra bordet sitt.

"Det skjønner jeg godt, Xarim. Jeg var visst død for andre gang. Jeg kom til meg selv mens jeg lå ved den glitrende sjøen der jeg så Systyrel for første gang, for lenge siden. Det var varmt og godt, og jeg lå på mykt gress. Etter å ha gått rundt sjøen et stykke, fant jeg en eik, og der satt hun og kikket gåtefullt ut over sjøen. Det var intet sted jeg heller ville være, så jeg satte meg ned der sammen med henne og tenkte at min ettertid skulle bli lykkelig. Det neste jeg husker er at jeg våknet opp, som fra en drøm, i et kaldt mørke blant røtter og jord. Jeg fikk kavet og gravd meg opp og brøt til slutt barrieren mot overflaten. Så, her er jeg igjen. Det var visst ikke min tur likevel."

Han drikker litt melk.

"Helbredelsesmagi, ja. Joda, jeg begynner å mestre den nå. Det går opp fof meg hvor vakkert det er når Systyrels guddommelige kraft finner sine veier gjennom meg og lukker andres sår. Men du da, Ionon Mortune, hva har du for planer? Kanskje jeg kan hjelpe deg med noe?"

"Spennende. Det må ha vært litt av en opplevelse, hva? Joda, planer har man jo alltid. Kunne tenke meg å rydde ut piratene fra Slangefortet og bruke det som base for videre ekspedisjoner til Rathil'Ras slott. Du er hjertelig velkommen på laget hvis du er interessert. Noe sier meg at det ikke er en jobb for ferske eventyrere. Hvis du vil, kan du få et kammer i slottet til egen disposisjon."

Xarim kikker på Ionon mens han nikker anerkjennende. "Javisst, det var ingen dum idé. En base for videre ekspedisjoner. Det ville gjøre ting mye enklere."

"Jeg kan gjerne hjelpe deg, men jeg trenger nok ikke noe kammer i noe slott. Jeg trives best på myk mose i en lysning i skogen, med en bekk rennende like ved. Derfra kan jeg også nå raskere fram hvis en trussel mot skogen skulle dukke opp. Men jeg hjelper deg gjerne med å ta fortet fra piratene. Skogen vil også bli mye tryggere straks jeg kan vite at det er du som styrer over det."

"Når vil dere at vi skal dra?"

"Javisst. I fortet kan vi lagre alt vi trenger og samtidig ha kort vei til ruinene. Etterhvert vil kanskje fortet få en egen vaktstyrke som kan passe på områdene rundt. Planer har jeg nok av, det er sikkert og visst."
Han tømmer resten av ølkruset.
"For min del kan vi dra når som helst. Jeg har vurdert å forhekse en platerusning først, men det kan vente."

"Hva med deg, Xarim?"

"Nei, jeg er ganske klar til å reise jeg."

urp: Da er disse tre eventyrerne klare til å ta fatt på oppdraget fra oppslagstavla:
"Erobringen av Aegirskog, Slangefortet."

Finnes det en hulemester som føler seg kallet? :) DaWhale, eller andre?

"Utmerket. Burde vi forresten vurdere å leie med oss litt ekstra ekspertise fra lauget? Cornix skal visstnok være en ressursfull smarting. Ingen av oss er særlig flinke til å snike oss eller dirke opp låser heller."

"Ja, det høres bra ut. Så lenge han kan beskytte oss fra fellene, skal nok vi klare å beskytte ham fra de andre farene som kan komme til å møte oss."

Edit: "Nei, jeg synes vi skal klare dette alene. Hvis vi er forsiktige, går det nok bra. Jeg har fått god trening i å gjemme meg i skogen fra lauget, og med litt magihjelp fra dere kan jeg lage noen eliksirer som gjør at jeg ikke lager en lyd når jeg beveger meg, til sniking."
This message was last edited by the player at 16:39, Sun 30 Mar 2008.

Dagen etter at han forlot vertshuset tripper Eodrac inn igjen. Han ser svært kjedsom ut.

"Hei Biron."

Snublende etter Eodrac kommer Rafix. Hun sukker litt.
"De hoppende steinene så veldi interessant ut..." sier hun til ingen spesiell.

"Nei, dette blir for stusslig!"

Lothar reiser seg fra bordet sitt, og skuer utover forsamlingen.

"Er det noen som kunne være interesert i å ta ett oppdrag? Kommer jeg meg ikke ut for å gjøre noe snart, kommer jeg til å gå i hundene!"

Megrim kommer inn på vertshuset og marsjerer rett bort til Lothar.
God dag, Lothar! Jeg hørte akkurat et rykte om at det er en reisende fra en annen verden som vandrer rundt i skogen et sted. Blir du med for å finne ham?

"Hei, Megrim! Skal du ut i skogen?"

Døra svinger opp med så stor kraft at den dundrer i veggen. Maladarius står i åpningen med hendene på hoftene. "Oppdrag? Skog? Vandrende fra annen verden?"

Rett bak Maladarius kjem Hane luntande.
Heisann folkens!

Lothar bruker et lite øyeblikk på å stirre på Maladarius, før han får samlet seg til å snakke til mannen. "Ja! Jeg hadde tenkt meg ut på ett oppdrag, og det ser ut som om Megrim hadde noe lignende i tankene, altså dette oppdraget om en reisende fra en annen verden."
Han sier så til Megrim:
"For min del er det klekkende likegyldig hvilket oppdrag vi tar, så lenge jeg får noe å gjøre."

Inn etter Maladarius og Hane trasker Argul
"Hørte jeg ordene "fra en annen verden"? UTMERKET! De kan jeg masse om!"

Er det nokon her som er med på å utforska det raude broskaps bibliotek? Eg og nokon andre prøvde å utforska det når eg nett var kommet til Aegirheim, og me klarte det ikkje. Men eg føler at eg har lært såpass mykje om helbreding og liknande at me burde klara det greitt nå.
Han kikkar spørrande på alle i vertshuset.

URP: Det Raude Brorskaps Bibliotek: Lvl 3-4, er blitt litt utforska av oss allereie, men me var to lvl1, ein lvl4 og ein lvl3, så det blei for hardt for oss.

"Jeg kan godt bli med dit. Du vet veien og alt?"

Ja, eg har vore der før, tross alt!
Han kikkar forventningsfullt rundt på dei andre.
Nokon andre som vil vera med?

Maladarius gir tommelen opp. "Du kan regne med meg!"

Det høres veldig fristende ut! Hva sier du, Lothar?

URP: Hvilket nivå er Hane? Megrim er 3, så jeg frykter at dette har potensiale til å bli litt ujevnt.

"Biblioteket høres bra ut!"

Lothar smiler bare ved tanken.

Foreslår følgende:

Biblioteket
-Megrim
-Lothar
-Maladarius
-Hane

Jeg har ikke så lyst til å spille i en dungeon jeg selv leder. Minner dere samtidig på at jeg har tre andre oppdrag, så kan bli litt ujevn posting før jeg har avslutta oppdraget til Serensius. Jeg kommer til å motvirke dette med å fast-pace dere.

Høres det brukbart ut?

Urp: Greit for meg.

URP: Høres bra ut.

Eodrac myser gjennom lokalet, tvers gjennom Rafix som om hun ikke engang eksisterte, og ned på de dinglende beina sine.

"Så kjedelig..."

Manji kommer trampende inn på i vertshuset, tydeligvis strålende stolt over sitt nye sverd. Han ser ett heller manglende besøkende i vertshuset og bestemmer seg for å spørre de som er der rett ut istedet for å gå bort til menneskene en og en.

"Det er ikke tilfeldigvis noen av dere som er intereserte i å dra ut på eventyr igjen? Jeg føler at noen av dere har sitti her inne alfor lenge nå!"

Eodrac revner som en sprengt torsk og spretter ned fra stolen.
"OM JEG HAR! Hva skal du? Hm? Hm?"

"Nei du det har jeg ikke tenkt på, men så lenge det blir noe spennende er jeg med på alt egentlig. Valget er ditt."

"Jeg var på vei til Tordenfjell for å løse tordensteinenes gåte, men så plutselig bare stod Huggrim og den heksedama der og bare.. glante. Og siden jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre så dro jeg tilbake hit jeg. Du kan få være med, hvis du vil. Hva er du flink til?"

"Det der hørtes litt suspekt ut, men ganske spennende også, så jeg er med på den ihvertfall! Hva jeg er god til...hmm...Jeg har hørt at jeg skal være ganske god til å bære ting, ellers er jeg ikke helt borte med sverdet mitt heller.
Når synes du vi burde dra?"

"Bære ting er lurt. Det er ikke jeg så flink til. Er litt liten og sånt.. Og sverd er fint. For jeg stikker med små dolker, de er ikke så skumle som et stort sverd. Men jeg syns vi burde dra med det samme. Er det noen andre her som vil være med kanskje?"
Han sonderer litt rundt etter potensielle kompanjonger.

En litt sliten Adelbrekt kommer inn døra iført en splitter ny brynje. Fornøyd vandrer han bort til disken hvor han bestiller litt grøt og melk. Han setter fra seg skjold og spyd ved siden av krakken og kikker seg litt rundt mens han venter.

Morkur kjem hoppande inn dørene og svinsar litt rundt mellom bordene før han kravlar opp på ein stol ved baren og henvender seg til alle i rommet;
"Er det nokon her som vil vere med å leite etter den sakna patruljen i Aegirskog?"

Jeg er med!, hører Morkur sagt stille med en underlig aksent fra sin høyre side.
På et bord sammen med en liten halving og et fyr med rødt hår reiser en mørkhudet, langhåret og skjeggete mann seg.
Sorry gutter..., sier han til de to personene ved bordet sitt.
..men jeg går dit pengene er.

Morkur lyser opp av over responsen og henvender seg straks til skjeggemannen;
"Fantastisk! Kva er dine spesialitetar? Sjølv er eg magikar, då med skademagi som mitt felt."
tilnerma utan å vente på svar henvender han seg igjen ut i rommet;
"Er det nokon her som kan helbrede? Det kjem som regel godt med i ei kvar eventyrgruppe!"

Greywulf svarer kort på Morkurs spørsmål.
"Jeg har en spesialitet, det omfatter å jakte ned og finne folk...ellers er jeg ikke så værst med sverdet og kastespydet mitt."
This message was last edited by the player at 16:49, Mon 05 May 2008.

Morkur veivar entusiastisk med armane og smiler breitt i det han henvender seg til Greywulf igjen;
"Det passar jo perfekt når me skal ut i skogen og leite etter folk!! Dette blir nok bra trur eg!"

"Jeg tror dessverre at de fleste har dratt ifra oss Eodrac...Kanskje vi skal spørre de jeg vanligvis reiser med?"

"Kanskje det. Hvem er de da?"

"Jeg tenkte spesielt på Calus, Mornie og Jonathan, flotte folk det der altså. Jeg kan sikkert gå å se om jeg kan finne noen av dem?"

"Mrrrhmm.. Mornie er så rar. La oss vente."

Manji ser nesten litt redd ut når Eodrac sier slikt om Mornie:
"Å hysjda, du burde ikke la ho si sånt om deg, du veit aldri hvor du kan komme til å våkne opp, eller om du kommer til å våkne opp idet hele tatt...Men ja, det er nok best å vente litt, sikkert en eller annen rastløs sjel som kommer innom snart."

"Høh? Hva mener du? Skal Mornie gjør meg noe?"

"Så er det fleire i forsamlinga som kunne tenke seg å bli med oss på dette ærefulle oppdraget? Me kunne trengt einhelbredar og gjerne ein vaskeekte soldat og!
Morkrur trippar litt utålmodig der han står og ser ut over forsamlinga.

"Kanskje vi skal være med kobolden, Manji? Det er så kjedelig å bare vente og vente og vente her. Da er det bedre å gjøre noe. ..selv med en kobold.."
Han hendvender seg til Morkur.
"Hei der, kobold! Vi kan være med dere. Jeg kan helbrede sår. Og Manji sier han er flink med sverd."

Morkur ser litt skeptisk ut ved første øugekast på gnomen, men etter å ha studert han nøye eit par sekund smiler han og verkar like entusiastisk som før.
"Ja det høyrest jo flott ut!! Kom igjen så legg me i veg!"

Dørene til vertshuset blir opna, og inn kjem Otros spankulerande. Han har bretta opp armane på skjorta si for at alle skal få sjå dei nye armbeskyttarane han fekk av Den Raude Måne når dei forfremma han til sersjant.
Han spaserer fram til disken og legg nokre sølvmyntar der.
Kunne eg fått litt entrecôtê pòr vignôn og eit glas av husets beste raudvin?
This message was last edited by the player at 18:33, Sun 25 May 2008.

Argul kikker opp fra boka.
"Det var da voldsomt.."
This message was last edited by the player at 09:32, Sun 25 May 2008.

Ikkje lenge etter Otros kjem også Navanna slentrande inn, om enn ikkje like briljerande som Otros så er det likevel tydeleg at ho er i godt humør.
"Eg vil gjerne ha det same som Otros, kjenner eg han rett kan ikkje det vere eit gale val."
Ho slår seg ned ved bordet til Otros.

"Ein må vel seie det var eit vellukka oppdrag det der! Har du nokre idear om nye oppgåver me kan ta oss til?

Ja, det gjekk jo særs bra det! Eg kikka litt på oppslagstavla før eg gjekk til Kaptein Mortune for å handla og fann eit par eg kunne tenka meg at passa for oss.
Det eina gjekk ut på å ta kontakt med ein stamme med Kuo-Toaer, mens det andra eg tenkte meg gjekk ut på å utforska labyrinten under Aegirborg.
Han tek ein god sup av vinen mens han venter på at Navanna skal svara, men avbryter ho før ho får begynt å snakka.
Ja, så var det eit til! Det er ein handelsmannsson frå Estan som trengte hjelp frå Den Raude Måne for å ta seg av eit problem. Eg er jo frå Estan, så eg kjenner jo til korleis det funker der nede ganske bra, så me burde klara oppdraget ganske lett!

Og så kan eg kanskje få møtt brørne mine og få mobba dei litt med at eg er blitt sersjant, mens dei framleis er der nede for å krangla om farsarven!
Han smiler stolt når han seier det siste, og gjer at det er enda enklare å sjå dei nye armbeskyttarane hans.
This message was last edited by the player at 18:12, Sun 25 May 2008.

"Ein stamme med hæ? Er det eit slikt "bli ven med oss" oppdrag? For det er jo kjedeleg...
Men labyrinten under Aegirborg inneheld sikkert mykje interessant då! Det kjennest meir ut som eit oppdrag etter min smak!"
Ho ser ut til å tenke seg godt om litt.
"Og så var det problemløysing i Estan då. Det treng jo ikkje vere dumt det heller. Hadde vore greit å vite litt meir om det då, men sjangsen er vel stor for at det er litt lyssky affærer kanskje? Høyrest greit ut for meg."
Ein kan skimte eit lurt smil under dei mørke lokkene når ho vender merksemda mot middagen.

Kuo Toa. Det er eit slags fiskefolk. Men når eg tenker meg om så trur eg ikkje det hadde passa så bra for heile gruppa...
Han lener seg litt nærmare og snakkar lågt.
Owyld kan jo vera litt krass og bestemt til tider, så det hadde jo ikkje nødvendigvis gått så bra, viss du skjønner kva eg meiner!
Etter ein kort latter fortsetter han i same engasjerande tempo som før.
Labyrinten er definitivt eit godt val kan eg tenka meg, men eg trur det vil betala meir å reisa til Estan og hjelpa han fyren der. Sjølv om det tek litt lenger tid.
Han ser seg litt rundt i vertshuset.
Kvar er Owyld forresten? Me må jo høyra om han har lyst til å vera med oss på eit oppdrag til! Har du sett han?
This message was last edited by the player at 18:55, Sun 25 May 2008.

Me får sikkert veta litt meir om kva oppdraga innebærer når me kjem til hovudkvarteret. Kaptein Kobberfot pleier vera flink sånn!

URP: I morgen som i mandag, eller i morgen som i etter at Otros og Navanna har lagt seg og stått opp igjen?
Dvs: Må me huska å legga oss når me er ferdige med praten=P
This message was last edited by the player at 19:00, Sun 25 May 2008.

Navanna smiler skrått over bordet når Otros snakkar om Owyld og nikkar og humrar bekreftande.
"Nei det er sant det.
Korvidt me tek oss av utforskinga av labyrinten eller problemløysinga er ganske likegyldig for meg. Men i labyrinten er vel sjangsen stor for at me møter på vesen liknande dei me har bekjempa alereie så litt avveksling er jo ikkje dumt slik sett!"

Ja, det stemmer det. Eg må ærleg talt innrømma at eg er litt lei vandøde nå, men det er sikkert ikkje alt for mange av dei nede i labyrinten. Er nokså det same for meg og. Me kan høyra med Owyld!

En staut kriger med mithrilkyrass og alvehjelm kommer inn i vertshuset. Det er Owyld, og han ser sterkere og mer kompromissløs ut enn noen gang. Han spaserer med langsomme, men tunge skritt innover i lokalet mens kappa feier grasiøst like over gulvet. Fra åpningene på alvehjelmen skimter man to vaktsomme øyne og et strengt ansikt.
Han går bort til en stol, tar kappa til side og setter seg ned i den som en trone, med kappa dandert over armlenene.

Når Otros og Navanna tar kontakt fra der de sitter, svarer Owyld med et "God dag" eller lignende på det første de sier.

"Så dere ønsker at jeg skal bli med dere til Estan for å hjelpe en sønn av en handelsmann? Det hørtes ikke mye ærefullt ut. Jeg har bedre ting å bruke tiden min på."

Owyld sitter stille og tenker litt, før han taler igjen.

"Jeg har sluttet meg til Stålets brorskap for å få en ny grad av oppvåkning rundt stålets hemmeligheter. I utgangspunktet kunne jeg tenke meg å rette all min energi inn mot det. Så er det denne handelsmannen. Jeg sitter med blandede følelser over at han er avhengig av utenforståendes hjelp. Hvis han er en dyktig handelsmann, er det ærefullt å gjøre forretninger med ham. Måtte den beste vinne. Men det som skurrer er at hvis han virkelig var en dyktig handelsmann, ville han ha store nok ressurser til å klare seg ved hjelp av seg selv og sine underordnede. Jeg trenger mer informasjon om hva slags mann dette er og hvilken situasjon han er i før jeg er villig til å involvere meg selv, og dermed også Wyldar, i hans intriger. Jeg er i utgangspunktet skeptisk."
This message was last edited by the player at 11:12, Mon 26 May 2008.

Navanna helsar smilande til Owyld når han kjem inn, innunder dei svarte hårlokkene blunkar ho diskret til Otros.
Ho lyttar svakt smilande til det Owyld har å seie før ho snur seg bort for å skjule eit aldri så lite fnis som eit hosteanfall.
"Ja du seier noko der Owyld, det er sikkert.. Litt meir informasjon om kva problemet består i og om denne handelsmannen er verdt å hjelpe kunne gjort seg!
Me kan jo ta oss ein tur bortom Roamin og spørje før me bestemmer oss?!"

"Ja, det kan dere gjerne. Jeg blir her, så kan dere prøve å overbevise meg når dere kommer tilbake."

Ja, då kan me jo høyra om labyrinten og i same slengen! Blir du med Navanna?
Otros nikkar høfleg til Biron og Owyld før han tek turen bort til Den Raude Måne sitt hovudkvarter.

Otros kjem gåande inn i vertshuset igjen, saman med Navanna. Han sett kursen rett mot Owyld, mens han kikkar rundt for å få oversikt over kor mange som er i lokalet, før han sett seg ned ved sida av Owyld. Han snakkar lågt for å forhindra at ikkje alle i lokalet skal høyra det.
Du ville veta meir om handelsmannen, ikkje sant? Han er av familien Mezzia, ein rik og vellykka handelsfamilien frå Estan. Men fleire hendelser i den siste tida har fart ille med økonomien deiras. Når denne sonen skulle finna ut kva som var årsaken til desse hendelsene, begynte han å finna spor etter ein konspirasjon som strekk seg så langt som til regjeringen i Estan. Det denne handelsmannen ønsker er sannsynlegvis at me skal nøste opp i trådene og fjerne denne konspirasjonen. Grunnen til at han ikkje kan bruka sine egne undersåtter er at han ikkje kan stola på folk som er involvert i Estan, i og med at dei liksågodt kan vera med på konspirasjonen sjølv. Han treng utanforståande rett og slett.
Etter å ha gitt Owyld litt tid til å fordøya det han nett sa, seier han kjapt.
Kva seier du? Er du med?

Owyld lytter.
"Jeg skjønner. En konspirasjon mot en av maktpartene i et område. Og så vil de hente leiesoldater utenfra til å gjøre grovjobben med å navigere seg i grenselandet av lov og ulov slik at de kan beholde makten. Vel, jeg kan si deg at slikt er det ikke en skogsalv fra Wyldar gjør uten videre. Han vader ikke inn i andres intriger som en feltherre på slagmarken. Jeg har ganske mye erfaring med intriger og maktspill der jeg kommer fra, og det beste for oss har vært å sitte i vår egen skog og trekke i trådene derfra. Kommer det en åpen konfrontasjon, rir vi ut i strid og vinner, men intriger der det best å se utenfra. Denne handelsmannen: Selv om han er rik og fortjener respekt, så skal han ikke få en Wyldarsk alvekriger til å gå rundt og rydde i bakgården for seg. Han må selv konfrontere sine fiender. Det er hans eget ansvar å luke ut sine utro tjenere."
This message was last edited by the player at 18:59, Mon 26 May 2008.

Navanna set seg ned ovanfor Owyld og Otros utan å seie noko. Ho lyttar til det dei har og seie og ansiktsuttrykket endrar seg smått om senn frå engasjert og smilande til ei rimeleg oppgitt mine.
"Ja ja.. Me kan jo kikke på labyrinten under Aegirborg då. Eller me kan finne noko heilt anna?
Eg veit at nokre magikarar her har klart å opne ein port til ei anna verd og treng nokon til å utforske den! Kanskje det kan vere ein ide?!"

Otros høyrer misfornøyd på når Owyld snakkar, og overser Navanna sin kommentar.
Når Wyldar har lyst til å henta alveskattar til seg, så får du, som Wyldarer, med deg nokre folk som kan vera med deg og går til alvekryptene. Når Estan har problemer, så får eg, som Estaner, med meg folk for å løysa dei problema. Eg ser ikkje heilt kva som er forskjellen på dei to hendingane.

URP: For meg er det strengt tatt nett det same kva oppdrag me tek, eg tenkte berre det ville vore kult å prøva eit av dei lenger oppdraga. Men når eg fekk forklart kva som skjedde på det oppdraget så såg eg ganske greitt at det ikkje passa så bra til deg.

Argul kikker opp fra boka oftere og oftere etterhvert som samtalen tar seg til. De med falkeblikk kan se han glise av Otros' tirade.

Owyld svarer Navanna:

"Jeg har fått nok av mørke ganger for en stund. En treningslabyrint uten kjente skatter høres ikke fristende ut. Utforsking av en annen verden er bedre, men vi risikerer at det er en endeløs skog eller verden av sand."

Når Otros taler, skjer det en forandring. Owyld blir mer interessert og setter seg mer frampå stolen.

"Jeg ser du er bevandret i kunsten i å skaffe følgesvenner til ditt ærend. Slike egenskaper er høyt aktet hjemme hos oss. Det er likevel en viss forskjell på ærlig utforsking av lovløst område, som i alvekrypten, og finslepen manøvrering i Estans lovområde. Loven er hellig, og skam over den som feiler i å mestre den. Samtidig er loven din venn og gir deg store muligheter. Det kan være noe for oss i Estan, det kan være det! Men jeg trenger deres forsikring på at vi alltid skal ha lovens ryggdekning for alt vi foretar oss der nede. Så lenge vi har det, skal vi være våre egne herrer og straffe dem som trosser oss ettertrykkelig."
This message was last edited by the player at 13:04, Tue 27 May 2008.

Det er heilt sant at det er ein liten forskjell på dei to når du ser på den frå den vinkelen der. Men nå må du huska at me ikkje skal ned til Estan for å komme på kant med loven. Me skal ned dit for å ordna opp i ting som er ein direkte motseiing av lovane til Estan. Lovane i Estan er skrevet for å opprettholda det handelssamfunnet Estan er, og for å opprettholda det må det sørga for sunn konkurranse mellom handelshusa. Det er difor ingen favorisering i lova, eller ting som gjer at eit hus skal gå til grunne kun på grunn av fiendtlege hus eller liknande. Så viss me kanskje kan verka som om me er på kant med lova, i og med at høgtståande personar vil ha tak i oss, så er det dei som er på kant med lova, ikkje oss. Den grunnleggande lova er den viktigaste, og den kjem over det ein tilfeldig adelsmann kanskje seier.
This message was last edited by the player at 15:52, Tue 27 May 2008.

"Og hva mener du om dette?"

Owyld titter på Navanna.

Navanna ser ut til å ha gitt opp å følge med på diskusjonen og sit berre å stirrar ut i lufta når Owyld plutseleg henvender seg til henne. Ho støkk til og bruker eit par sekund på å summe seg før ho svarer.
"Eg? Om å dra til Estan? Eg har ikkje noko i mot det eg nei!
Korrupsjon er jo ikkje noko ein vil ha i ein god stat så det å få has på det må vel vere ein ærefull jobb."

Etter Navannas setning smiler halvorken ekstra bredt.

"Unnskyld meg godtfolk. Jeg kan rett og slett ikke la være å blande meg inn lenger. Hva slags strabaser er det som planlegges? Jeg hører ting om både korrupsjon og ærefulle oppdrag. Hva står på?"

Otros slår seg i panna når Argul kjem gåande.

Unnskyld! Det var ikkje meininga at andre skulle høyra det der. Det er nemleg litt konfidensiellt... Men nå vett eg heldigvis kven du er Argul Ildøye, så eg vett at du er ein person som kan stolast på. Den Raude Måne meiner iallefall det, så eg får høyra på dei.

Han plasserer beina på ein ledig stol og sparkar den ut til Argul.

Ver så god! Slå deg ned, så kan eg forklara.

Når Argul sett seg ned begynner han å forklara.

Det har seg sånn at sonen til ein handelsmann frå Estan har bedd Den Raude Måne om hjelp til å fiksa eit problem dei har der nede. Han har nemleg, gjennom ein heil rekke uheldige hendelser, oppdaga ein nettverk av korrupsjon som sprer seg heilt opp til regjeringa. Og som de sikkert skjønner, så kan han ikkje gå til myndighetene med dette, og må difor gå til eksterne kjelder som oss. Så det me skal gjera er å reisa ned til Estan, møta handelsmannen og få forklart resten der nede.
This message was last edited by the player at 18:30, Tue 27 May 2008.

"Jasså, de sier det? Så hyggelig. For øvrig har du helt rett. Argul Ildøye er mitt navn."
Han tar plass på stolen og følger spent med.
"Det høres interessant ut.  En nøytral part vil være ideell for å luke ut ugresset ved roten. Så lenge ingen vet hvem vi jobber for kan vi arbeide uforstyrret av utenforstående elementer. Dessuten har jeg aldri vært så langt sør som Estan. Det ville være en fin opplevelse."

"Det er jo tross alt nære bånd mellom dei to lauga våre, så me må jo stola på kvarandre."
Han kikkar rundt på alle som sitt rundt bordet, før han kvilar blikket på Owyld.
"Så? Kva seier de? Er de med?"

"Jeg stiller meg til disposisjon om det er ønskelig. Jeg er klar til å dra på et øyeblikks varsel."

"Jeg er med, men jeg advarer dere: Jeg kommer ikke til å bryte loven i Estan, og jeg kommer ikke til å bli assosiert med det om dere skulle gjøre det heller."

"Forresten, siden vi likevel skal i den retningen, kanskje vi skulle gjøre den første delen av reisen som vaktstyrke for den kapteinen som skal til Adelheim? Så får vi gratis skyss dit og reisepenger attåt."

"Det er absolutt ingen dum idé, men jeg tror at den raskeste veien til Estan er sjøveien. Det får bli opp til herr primus motor å bestemme."

"Eg stemmer for at me tek oss av denne handelsreisande på vegen. Kan vel ikkje ta så veldig mykje lenger tid enn sjøvegen og som Owyld seier vil det også gjere reisa lukrativ for oss!"

Inn døren kommer en høy kar i lang, svart robe. Han støtter seg til en stav med svarte ravnefjær bundet til enden. Med isblå øyne skuer han ut i rommet. Han fnyser lett og vandrer bort til et ledig bord hvor han slipper fra seg ryggsekken sin før han går bort til baren og bestiller et krus mjød. Han kikker stadig mot bordet for å forsikre seg om at ingen nærmer seg sekken hans.

Det høyrest ut som ein god ide å ta med oss denne handelsreisande! Då får du jo sett ein del meir av verda enn kun sjøen og Argul!
Med dette reisar han seg opp og sett i veg mot hovudkvarteret til Den Raude Måne for å sei ifrå om at dei tek begge dei oppdraga.

"Det blir som du ønsker. Jeg tar meg en tur og handler inn litt nødvendigheter så lenge."

Med dette spaserer han ut døra.

Døra åpnes helt, deretter går det et lite sekund før en slank alv med mørk lærrustning og grå kappe stiger inn. Han blir stående i døra og observere rommet før han begynner å gå. Bevegelsene er nøye koordinert for å ikke komme borti noe eller noen på vei fram til disken, der han bestiller et glass isvann og finner seg et ledig bord i et hjørne og setter seg med ryggen mot veggen. Sekken plasseres mellom beina før han tar den første slurken.

Inn kommer en middelaldrende mann med grått hår i hestshale og grått skjegg, kledd i rødt og grønt. Det er noe... hva skal man si, smådjevelsk over ham, og han har et uttrykksfullt ansikt med et smil og to ovale svarte øyne. Han går og snur en stol bak fram og setter seg på den ved et bord. Halen svinser langsomt fra side til side, som en katt, mens han følger med på hvem som kommer og forlater rommet.

Dørene til vertshuset opnes nok ein gong, og inn kjem ein dverg som ser ut som dvergar er meint til å sjå ut. Han har langt raudt skjegg ordna i nokre robuste fletter og kroppen hans er knapt synleg bak ein massiv skallrustning. Han går med tunge steg bort til baren og bestiller seg ein øl. Når han har fått den snur han seg og kikkar rundt i rommet.

Nok ein framand skikkelse entrar vertshuset.
Ein relativt spe unggut går sjølvsikkert mot baren og bestiller seg eit glass vin før han henvender seg til dvergen Bolg.
"Sjå det der var verkeleg ein dverg etter min smak! Kva ærend har du i byen om eg tør spørje?"

Den kuttekledde mystikeren snur seg og betrakter de fire personene som kom inn like etter hverandre og satte seg på forskjellige steder. "Kjenner dere hverandre?" spør han alven mens han peker med staven på de nadre nykommerne. "Og viktigere: er noen av dere interesserte i å ta et oppdrag? Hvor mye jeg enn nyter å slappe av med et krus på vertshuset liker jeg å sende villmenn og andre onde vesener til Vor."
This message was last edited by the GM at 23:08, Tue 10 June 2008.

"Eg er her av to enkle grunnar. Gull og å banka livskiten ut av ting ved denne metallklumpen her."
Han løfter ein diger krigshammar ut av holdaren sin og viftar litt med den, før han legg den ned igjen.
Når Sigfasti snakkar om å senda villmenn til Vor snur han seg mot han.
"Og kva har du imot villmenn?"

Sigfasti ser lenge på dvergen, som om han veier ham nøye i tankene, før han svarer, "Med villmenn mener jeg orker, goblinoider, riser, kjemper og annet pakk som gjør livet surt for fredelige folk. Vi som besitter kunnskap og ferdigheter vanlige folk bare kan drømme om har en plikt. Vi må beskytte de svake og kjempe mot det onde. Bare slik kan vår sivilisasjon bestå. Med makt følger ansvar, og jeg tar mitt ansvar alvorlig."

"Viss det er definisjonen din får det gå greitt. Orkar og goblinar gjer livet surt for oss og. Men eg må innrømma at det er litt rart å høyra deg snakka om å beskytta dei svake, for du ser ikkje ut som nokon eg ville definert som ein av dei sterke."

"Det finnes annen styrke enn  muskelstyrke. Jeg er berørt av Vinterormens pust og kjenner runenes hemmeligheter. Jeg kjemper med seid, ikke våpen. Med seid kan jeg bringe Vinterormens vrede mot fienden, og fryse ned hele bander med villmenn og uvesener. Sigfasti understreker det hele ved å slå staven i gulvet, og isblå runder lyser opp fra topp til bunn, og en frostrøyk flyter sakte rundt den.
"Men nok om det. Det skjer ikke noe om vi sitter her og veksler ord. Det beste ville være å ta turen ut i villmarken og bringe diskusjonen til ondskapens dør, hvor argumentene kan veksles ved handling, og vi kan samtidig gjøre litt nytte for oss. Hva sier du?" Han kikker seg litt rundt, "eller dere?"
This message was last edited by the player at 13:54, Wed 11 June 2008.

Sylar gliser godt av Bolg's svar, nikkar bekreftande og vender merksemda mot vinglaset sitt ein augneblink medan Sigfasti og Bolg snakkar.
Når Sigfasti byrjar å briljere med staven sin lettar han på eit augelokk og ser svært så interessert ut.
"Sjå der du! Me ser ut til å vere to alen av same stykke du og eg. Kva magi er det du briljerer med frende?"
Han knipsar med fingrane og ein flamme blussar opp frå fingertuppane. Med ein kjapp handbevegelse er flammane borte like raskt som dei kom.
"Eg stille gjerne mine eigenskapar til disposisjon for ein ekspedisjon av noko slag. Det er vel av den grunn me er her alle mann, ikkje for å sittja her og sløva!"

Bolg nikkar godkjennande til snakket til Sigfasti.
"Det har du evig rett i! Ordkløveri er ikkje noko for meg uansett! Eg skal visa dykk kva Gorm gjer med motstandarane sine!"
Deretter stoppar han opp og kikkar på Sylar sin oppvisning. Han ventar til han blir ferdig med å snakka før han legg til.
"Men kva for ein ekspedisjon?"

Alven som etterhvert blir svar skyldig på seidmannens henvendelse, åpner munnen omsider.
"Jeg kjenner ingen her. Når sant skal sies har jeg ikke vært lenge her i Aegirheim. Og hva jeg er i stand til har mange fått merke det, men få har kunnet fortelle om det i ettertid. Jeg mener selvdisiplin og hard trening kommer like langt som alt annet, selv magi og lignende."

"Det later til at byen har mer enn nok problemer, så det er bare å velge og vrake fra oppdrag. Jeg er med på det meste, så om noen har et ønske, syntes jeg vi skal gå for det og kaste bort minst mulig tid her inne." Sigfasti kaster et blikk bort på et av de andre bordene. "Skal vi spørre han med svansen om han er med?"

Den middelaldrende mannen skyver vekk stolen, setter håndflatene på bordet, sparker fra med beina og stuper kråke idet han slynger seg med beina i været over bordet. Han lander med et smell når støvlene slår i golvet og han står der bøyd som en smidig katt, ikke langt fra forsamlingen som har samlet seg der et sted på golvet i vertshuset.

"BØ! Haha, godt å se så mange lystige eventyrere samlet, uvisse om hva de skal gjøre, annet enn at de har en indre følelse at de må ut, ut for å utrette noe før livet løper fra dem. Vel møtt! La oss se hva skjebnen har i vente for oss i dag. Jeg er Yazuf, og hvis noen synes at jeg ser skummel ut, så kan jeg berolige dem med at jeg ikke biter annet enn når jeg er sint. HAHAHA!"

Bolg snøftar berre lett.
"Skummelt er eit relativt begrep. Når du har sett og høyrd ein gjeng kreler rissa ein blodørn inn i ryggen på ein skammfull goblin får du eit anna syn på ting."

Urp: Hva er en krele?

Seidmannen reiser seg og nikker høflig til Yazuf mens han støtter seg til runestaven. "Navnet er Sigfasti, seidmann fra Ostgard."

Krigerske barbarer fra skogene nord for Nordrheim.

Yazuf kikker rolig på dvergen.

"Jeg respekterer hva livet har lært deg, dverg. De fleste jeg møter er dessverre ennå så ureflekterte at de lar sine innerste frykter, urgamle blant arten, styre mottakelsen de gir meg."

"Sigfasti, vel møtt. Så, la oss dra ut og forandre verden!"

"En god plan, men hvor begynner vi? Noen oppdrag som frister? Eller noen som ønsker en ekspedisjon til et bestemt sted?"

"Jeg føler meg mest hjemme i urbane strøk eller gamle ruiner. Til tross for at jeg er alv forlot jeg skogen og har aldri vendt tilbake. Alvenes liv er godt, men de har ingen kunnskap om hva som venter utenfor skogene. Men har du noen du vil ha tatt av dage, er jeg din mann. eh.. alv."

"En av kildene til lykke er på slagmarken når man kjemper en kamp som er verdt å kjempe. Veien derfra til dumdristighet er kort, og skilnaden mellom de to er en like viktig som kunsten med sverdet. Jeg kunne tenke meg å reise til Duviks pass for å nedkjempe koboldene, eller en lignende kamp."

"Kobolder? Feige, små vesener. Jeg er enig. Om noen er plaget av slike vil det være meg en glede å gjøre noe med det. Til Duviks pass da, med mindre noen er uenige." Sigfasti kikker spørrende på hver og en med hevet øyenbryn.

"Greit."

"Ja det høyrest passande ut."

"Koboldar? Gorg likar ikkje denslags skadedyr! Eg er med!"

Mornie sparker opp døren til vertshuset. Et dødt villsvin er slengt over skulderen hennes.
Hun trasker inn, finner seg en plass, setter seg ned og drikker av vannskinnet sitt.

Biron smiler mot Mornie når hun spaserer inn.
"Har du planer om å få det villsvinet tilberedt på skikkelig vis, vesla?"

Yess, Biron! Mornie klapper på svinet sitt.

"Da foreslår jeg at vi slakter det, og steker det helt på spidd. Det blir snadder!"

En mann kommer inn døra og går rett bort til bardisken. Han smeller begge håndflatene i disken og setter blikket i Biron. "Jeg trenger noe å drikke. Nå! Helst det sterkeste du har. Noe stort er på ferde, stjernene har vist meg det, og denne byen ligger farlig nær stormens øye." Han snur seg rundt for å se seg om i lokalet, og stivner med et gisp når han får øye på speilene. "Ved Omarus mareritt! Hva gjør de her?! Hvor har du funnet de speilene?" Han løper bort til de og studerer dem nøye. "Det er akkurat slik jeg hadde forestilt meg dem." Han spinner mot Biron igjen. "Ja, her skal det sannelig bli fart og spenning! Ingen vil forbli uberørt av den neste tids hendelser. Å nei du. Det ser sannelig ikke slik ut. Carysto vil få nok å gjøre, Rystor beskytte oss alle!" Han kaster hodet bakover og tømmer glasset i en slurk før han gliser oppspilt.
This message was last edited by the player at 23:52, Sat 04 Oct 2008.

Døra glir sakte opp.

En person kledd i en kappe med hette som en gang var hvit stiger inn. Den nederste halvdelen av kappa er tilsølt av sølevann og grønske. Tunge stålbeslåtte støvler lager tydelige dunk i plankegulvet for hvert skritt.
Vandreren har et stålskjold festet til sekken. Skjoldet er prydet med en påmalt sol som nesten er vasket vekk av vær og vind. Fra beltet henger en tung stridshammer. Den dunker rytmisk mot noe av metall under kappa for hvert skritt, og utgjør sammen med de tunge skrittene en ikke ubetydelig støyforurensing.
Når denne endelig er framme ved bardisken, dras hetta vekk fra ansiktet.

En alvs ører på et vakkert menneskeansikt. Vår (halv)mann har velfrisert gyllenbrunt hår og trimmet skjegg som lyser opp i skinnet fra talglysene og peisen. Et varmt smil brer seg mot Biron.

"God kveld, barvert. Har du noe å spise, og litt å fukte strupen med? Jeg har gått langt, og er svært trett."
This message was last edited by the player at 18:51, Sun 05 Oct 2008.

Biron klør seg litt i hodet og serverer en whisky til Zot.

"Speilene er det eventyrere som har funnet. Jeg har sluttet å la meg overraske av alt det de bringer tilbake hit til byen."

"Ah, god kveld. Velkommen til Aegirheim. Kveldens rett er stekt ørret med kokte poteter, smeltet smør og gressløk til. Jeg har det klart her sammen med en mugge vann. Det blir fire kobber, god appetitt!  Og en sølv til hvis du skal ha et rom for natten."
This message was last edited by the GM at 23:18, Sun 05 Oct 2008.

Ein middels høg mørkt kledd person kjem stille inn døra, i motsetnad til den siste som kom inn lagar denne minimalt med lyd i det han lukkar døra bak seg og skrittar i retning bardisken.

På vegen trekk han hetta bort frå hovudet og eit grovt alveansikt, omkransa av tjukkt, svart, flokete hår, kjem til syne.

Han kikkar seg litt runt, måler både Aelras og Zot opp og ned før han henvender seg til Biron; "Eg tek det same som han." og nikkar mot Aelras.
This message was last edited by the player at 14:26, Mon 06 Oct 2008.

"Det hørtes nydelig ut. Her har du to sølv, behold resten."
Han smiler mot alven når han blir adressert.
"God kveld."

Biron lager istand en ørrettallerken til og gir den til alven.
"Vær så god. Det blir tre kobber."

Zot lyser opp når han hører de andre bestille. Han løper bort til disken og presser seg inn mellom dem hvor han blir stående å stirre på maten deres mens han smiler fra øre(tt) til øre(tt). "HaHA! Der er de! Tvillingfiskene! Det er tegnet, akkurat slik stjernene fortalte meg at jeg ville finne dem. Vet dere hva det betyr? Vi tre skal på eventyr sammen. Det blir STORSLAGENT! HAHA!"
Han kikker seg raskt rundt i lokalet. "Vi må bare vente på fjerdemann. Det skal komme en til."

"Sier du det? ..interessant. Hvem er så den siste?"

Akkurat i det Aelras seier setningen sin, så opner vertshusdørene seg igjen og ein halvalv kjem spaserende inn. Ei ringbrynje er såvidt synleg under dei særs farga klærne. Reisekappa hans har tydelegvis vore grønn ein gong, men det er tydelegvis blitt gjort ting med den som gjer at den nå er nærmast epilepsiframkallande. Han har langt brunt hår som blir holdt nede av eit lysegrønt hårbånd, og lukter som om han har røykt nokre greier han fant på vegen.
Han går rett bort til dei andre og sett seg ned ved sida av dei med eit breitt smil.
"Kunne eg fått det sama som dei har, barmann?"
Deretter snur han seg til dei andre og strekk fram handa.
"Hallo! Dramian er namnet!"

"Da er ringen sluttet? Vær så god, ørretmiddag til tre kobber."

Dramian nikker bekreftande til Biron når han kjem med maten, men får plutseleg eit sjokkert utrykk i andletet.
"Aure? Et de aure? Vett de ikkje at auren er ein del av den verdensomfattande Essensen? Det er som om de hadde spist dykk sjølve! Har du noko utan kjøtt bartender?"

Zeth kikkar akkuatt passe skeptisk på både Zot og Dramian etter talane deira.
Eit par ganske skjeive augebryn vitnar om at dette her var langt over kva han hadde forventa å finne på eit roleg vertshus.
"Fisketeikn og essensar! Dersom de slåss like godt som de pratar vås så skal det jammen bli liv i leiren skulle eg tru!"
Han hiv innpå eit godt stykke fisk og gestikulerer ekstra klart for Dramian at han verkeleg nyt smaken av deilig steikt aure.

"Ørret, som alt annet, er en del av Sols gudommelige kreasjon. Og så lenge ørretens eksistens ikke er truet, lar Sol oss spise oss mette på det han har skapt. Det er et privelegium å få spise noe som ikke er skitnet til av Svevash og hans brødre!"
Aelras gomler fornøyd på et stykke fisk etter talen.

Dramian kikkar sjokkert på Zeth når han et så provoserande. Litt stressa tek han handa ned i beltepungen og tek opp eit lite knippe med noko som ser ut som urter. Han pakkar desse inn i eit papir, og byrjar å røyke dei. Etter eit par drag er han litt rolegare igjen, og han klarer å svara Aelras.
"Tingen her er at ein ikkje må eta ting som innehar Bevisstheten. Dyr, mennesker og andre skapningar som liknar på desse er bevisste sin egen eksistens, og å eta ein av dei er som å eta ein del av Bevisstheten."
Han tek eit djupt drag av jointen sin.
"Og det er jo ikkje noko bra..."

"Nåvel, jeg spiser det Sol lar meg. Sånn er det med den saken."

Dramian svarer ikkje Aelras, då han heller sitt og puffer litt på jointen, tydeleg oppslukt av eit eller anna. Etter ei stund kikkar han brått bort på dei andre igjen.
"Beklager så meget! Dette var frykteleg frekt av meg! Vil de ha eit drag?"
Han held jointen bort mot resten av gjengen.

"Eh.. Ellers takk. Sånt er ikke bra for hodet. Men jeg skal ikke ta fra deg gleden, altså."

"Og risikere å ende opp med visshet om bevisstheten? Nei eller takk eg klarer meg nok best med denne deilige auren eg. Faktisk trur eg jammen eg skal bestille meg litt meir mat!
Biron! Du har ikkje smalahåve vel? Helst eit med gode horn så det blir lettare å halda!"
Han blunkar spøkefullt til Biron og kikkar på Dramian med eit sleskt smil om munnen.
This message was last edited by the player at 19:14, Mon 06 Oct 2008.

"Smala... smalahvaforrno? Det har vi ikke. Er det en lokal spesialitet?"

"Til vegetarianeren har jeg stekte bønner eller blandet salat."

"Blanda salat høyrest bra ut!"

Biron blander en deilig salat med alle mulige slags grønnsaker. Han varmer også noen rundstykker med smør i en steinovn like ved.

"Vær så god, tre kobber."

Dramian legg 3 kopperstykker på disken. "Tusen takk skal du ha!"

Zot stirrer lenge på nykommeren. Blikket vandrer litt frem og tilbake mellom sleve personen og de interessante urtene han røyker. Når det tilbys et drag griper han sultent etter jointen og trekker dypt. Han blir tom i blikket en stund og mumler noe uforståelig. "Tengene!" Han stirrer på Dramian før han kikker på de andre. "Nei. Dette er ikke personen stjernene viste meg... men han er her, så han får duge. Vi har ikke råd til å være kresne."
Zot tripper litt fra fot til fot før han smeller håndflatene i bordet igjen, setter blikket i Biron og snerrer mellom tennene. "En ny drink! Det er kaldt! Å, så fryktelig kaldt!"

Biron gir ham påfyll på whiskyen.

"Unnskyld meg, men hva er det egentlig vi skal?"

Zot kikker overrasket på Aelras. "Spør du meg om det? Hvordan skal jeg kunne vite det? Jeg er da ikke synsk!" Han trekker på skuldrene. "Det skal være en tavle her et sted. Får bare finne finne på noe, så får vi se hva som skjer."

Dramian fullfører jointen mens han et opp maten. Han kikkar på Zot med eit par slørete auge. "Vett du kva eg trur? Eg trur at me må kikka på denne tavla! Den må me kikka på! Det trur eg... ja..."

"Hva med å ta et oppdrag for Solhammeren. La oss luke ut noen ondskapens agenter fra lokalbefolkningen."
This message was last edited by the GM at 15:16, Tue 07 Oct 2008.

"Det passer meg utmerket! Jeg må melde meg hos Solhånd Benedictus i morgen likevel. Han blir fornøyd hvis jeg kan jobbe for lauget allerede!"

Zeth trekk likegyldig på skuldrene;
"Ja det skal vel sikkert funke det vil eg tru. Så lenge det bert godt belønna så er det godt nok for meg!"

"De vil nok trengast å holdast i live. Eg vett om ein som er flink til det!" Han kikkar litt konspiratorisk bort på Zot og kviskrar. "Det er meg det!"
This message was last edited by the player at 14:50, Tue 07 Oct 2008.

"Flott! Jeg kjenner også Helbredelsens kunst, men jeg er trent for krig.
Si vis pacem, para bellum, vet dere."




--
"Hvis du ønsker fred, forbered krig." -Marcus Tullius Cicero

"Alltid hyggeleg å møta ein Mesterfrende!" Dramian strekk ut handa. "Namnet er Dramian forresten!"
This message was last edited by the GM at 20:34, Tue 07 Oct 2008.

"En hva? Mitt navn er Aelras Lux, og jeg kommer fra Costeran. Hyggelig."

"Zot! Tyroni!"

"Og du, alv?"

"Høh? Meg ja?!" Zeth ser verkeleg ikkje ut til å ha fulgt med på samtalen;
"Zeth her, etternavn er for sveklingar som ikkje har ambisjonar! Heimstad er uviktig, slike band er kun til hinder."
Han nikkar hardt og bestemmt og snur seg mot døra, klar til å gå.

"Det ville jo vært leit hvis vi ikke har noe sted å sende kista di da. Med den innstillingen der er det jo greit for å oss å vite.."