"Nei eg let ikkje sjangsen til eventyr gå frå meg berre på grunn av ein tilbakeståande ork kan du vete!"
Svarer Morkur Sandorm, det ser ut til at latteren lettar på humøret og hetta glir litt lenger opp slik ho var før Grogar kom inn.
"Eg har faktisk sett på det der tjuv oppdraget sjølv! Det såg ut til å kunne bli både spanande og lønnsamt! Men er det nokon av dykk som kan helbrede i så fall? Sjølv er eg kapabel av det meste som etterlet seg krater på slagmarka, men helbreding kan eg ikkje noko om.."

Jeg kan ikke helbrede noen, mine evner lager bare krater i fiendens ansikt, og indre skader.
Orek flekser litt muskler.
Får bare vente på noen til og komme.

Sandorm nikker seg enig i det Orek sier.
Vi får bare vente, vi kan ikke helbrede.
Han ler litt.
Orken kan hjelpe oss...

Morkur gryntar litt når sandorm nemner orken.
"Ja ja i nøden spiser fanden fluer........."

Vi kunne jo spørre Lenemaren som sitter der borte.
Han peker på alven, som sitter med peisen å spiser.
Hun er veldig god med bue.

Lenemaren forsetter og spise, fordet om hun hører navne sitt.
Hva vill han nå da..?
Hun orker ikke si noe før de ber henne med, noe som hun sikkert gjør.
Jaja, skader ikke med et oppdrag.

Gnomen reagerer når Ellodir nevner oppdraget sitt.
Troll, faktisk? De er tydeligvis en svært modig mann. Jeg hadde aldri i verden våget meg nært ett av de beistene, selv om jeg kunne slynge dobbelt så mye ild som jeg kan nå.

"Et nobelt oppdrag! Er det bare dere to som skal avgårde, eller har dere flere følgesvenner?"

Morkur kikkar bort på Lenemaren og nikkar til forslaget om å invitere henne med.
"Ja ho ser kapabel ut ho så det kan nok komme godt med! Skal me høyre med orken og då kanskje? Eg er ikkje langsint eg så om han held ut med meg skal nok det fungere fint"
Han smiler litt skjeivt og ler litt for seg sjølv.

"Jo da, vi har to til som skal være med."
Han blir stille en liten stund før han fortsetter.
"Vi var egentlig fem, men stakkars Taldris bøtet med livet under forrige oppdrag."
Claes blir sittende og stirre i bordplata en stund.
"Men vi kan ikke dvele for lenge med det. Vi bør komme oss avgårde. Jeg trenger å handle litt utstyr... Vet du hvor Aldrian og Torvald er, Ellodir?"

Kom og sitt med oss Lenemaren, la oss prate om oppdraget, å kanskje et nytt.
Orek smiler mens han roper til Lenemaren.

Lenemaren røyser seg elegant opp av stolen, å kommer traskenede over gulvet, og bort til der Orek å de andre sitter.
Hun hilser på de to andre.
Lenemaren, hyggelig å møte dere.
Hun tar en stol å setter seg ned.

Sandorm hilser tilbake.
Hyggelig og møte deg.
Han smiler bredt.

Orek lager plass med boret til henne.
Vi tenkte å bekjempe noen tyver i nabolaget, er du med?
Like ivrig som før.

Morkur helsar også tilbake.
"Halloen! Morkur her, Kobold av rase og stolt av det om det skulle vere av interesse."
Morkur smiler med glimt i auga og ler.
"Men det var desse tjuvane då! Me er jo ein god gjeng no alereie, men det hadde kanskje vore greit med ein helbredar av noko slag? Trur du du kan få overtala orken Sandorm?"

Vi kan droppe han, la oss bare dra.
Sier Sandorm muntert, han røyser seg å begynner å gå ut.

Ok.
Sier delvis litt spørende, men følger med fordet.

Ja, er du klar Morkur?
Han går etter de andre.

"Ja ja men sann!"
Morkur sprett muntert opp av stolen og følger etter dei andre.

Ellodir tenker seg litt om.
Eg har ikkje sett Aldrian på etter gravferda, men han gjer nå så mykje av seg at han skal vera lett å finna. Eg møtte Torvald borte hos Hane Krigorson mens me begge kjøpte oss nokre potions. Hane er prest av Sol han og, du burde møta han Milo. Eg gjekk tilbake her, mens Torvald snakka om at han skulle bort til Xarim og kjøpa nokre greier.

"Ah, en prest av Sol! Godt å høre at hans herlighet blir spredt i disse trakter også."
Milo reiser seg opp og bukker for de to andre.
"Jeg må av sted og handle litt utstyr før ferden, skal vi si at vi møtes ved oppdragsgiveren senere?"

Eg har aldri vore nokon religionsmann eg... Klarer ikkje heilt å sjå føre meg at det er nokon større enn oss.
Han nikkar høfleg når Milo reiser seg.
Ja, det funkar fint det!

"Se godt rundt deg neste gang du ferdes i skog og mark, min venn, og spør deg selv; har slik skjønnhet virkelig bare oppstått av seg selv? Det tror iallfall ikke jeg."
Milo smiler bredt til Ellodir, før henvender seg til Claes.
"Sees snart herr Klint, du vil nok ikke angre på at jeg fikk være med dere!"
Han snur seg, og forsvinner ut av vertshuset.

"La oss håpe det..." mumler Claes etter Milo der han forsvinner ut.
"Ikke hver dag man opplever noe sånt gitt! Skal vi gå?"
Claes ser på Ellodir med et hevet øyenbryn, før han reiser seg og går ut av vertshuset han også.

Ja, det kan me godt!
Ellodir reiser seg han og, og følger Claes ut av vertshuset.