Noen øyeblikk etter at Ellodir vandrer ut døra vandrer Argul inn. Man kan trygt si at ting har skjedd siden sist han var innom. Huden hans har fått et rødlig skjær som vises spesielt godt i gløden fra peisilden. Øynene har også blitt en anelse rødere enn før. På skrått over brystkassa henger en lenke med tre store bøker: En fillete lærinnbundet bok med jernbeslag, en innbundet i svart lær med sølvornamenter og en helt svart bok.

Ellers er han lett gjenkjennelig som før. Han bestiller en flaske vin, finner et ledig bord og legger de tre bøkene utover.

Lothar reiser seg brått, og strener ut av lokalet. Noe senere kommer han tilbake, nå iført en ny og (mest sannsynlig) bedre lærrustning, samt utstyrt med en ny armbrøst. Han setter seg ned igjen med et smil om munnen, og ser seg rundt i vertshuset.

Megrim ser på det nye utstyret til Lothar, og med et smil nikker han anerkjennende.

Døren åpnes forsiktig og inn titter et orke ansikt. Blikket skurer lett rundt i rommet, letende. Etter litt vandrer orken inn og sitter seg ned ved et ledig bord.
"Kanskje, nei...er ikke så sulten." sier han med en lav stemme.

"Nei, dette går ikke!"
Lothar farer opp av stolen sin, og stiller seg midt på gulvet i vertshuset.

"Jeg vet ikke hva dere andre føler, men personlig takler jeg ikke å sitte pal her så mye som ett sekund til. Hva sier dere? Noen som vil være med ut og eventyre?"
Han stirrer spent utover forsamlingen.

Megrim reiser seg og retter på jakken.
Med glede! Hadde De noe spesielt i tankene?

"Hva var det nå som sto på den oppslagstavla..?"

Lothar stirrer opp i taket i 7 sekunder, med et svært konsentrert uttrykk i ansiktet.

"Jo! Jeg mener å huske at Yagu trengte hjelp av noen diskre mennesker, også var det noe om at man trengte en diplomat til en stamme med fiskefolk. OG det var visst oppdaget en luke under et tre som noen må undersøke, samt en kaptein som trengte beskyttelse på en reise til Adelheim.
Det er i alle fall det jeg kommer på nå i farten.
Jeg vet ikke hva som passer deg best? Hva er dine spesialiteter?
Selv driver jeg med feller og sniking. Tar meg inn på steder folk ikke vil ha meg og sånn."

Jeg er en magiker. Jeg kan få folk til å sovne, og jeg kan skape store mengder ild, som jeg former selv. Dessuten er jeg flink til å tale for meg.
Det høres jo ut som om vi kan passe godt sammen til Yagus oppdrag. Men kanskje vi burde få med oss en til? Noen som kan ta seg av eventuelle sammenstøt, kanskje?

"Det er sant. Sist gang jeg prøvde meg i kamp, gikk det heller dårlig. Det finnes jo alltids leiesoldater fra Den Røde Måne, men de koster penger. Ikke for det, jeg har råd om det skulle bli nødvendig.
Hvilket det ser det ut som det kan bli, med mindre du vet om noen ledige slåsskjemper?"

Grogar titter bort på Lothar.
"Dere trenger en som kan slåss? Jeg er ingen kjempe men jeg kan slå ifra meg."

Megrim klapper opphisset i hendene.
Du er interessert i å hjelpe til? Utmerket! Jeg føler meg mye tryggere med en nevenyttig voldsmann som deg på vår side.
Han reiser seg fra stolen.
Kom, la oss gå og hilse på vår arbeidsgiver.

"En kriger? Så flaks! La oss dra, arbeidsgiveren venter."

Og med det tusler han i retning utgangen.

Grogar ser litt på de to ivrige herrene <I>De folka der er ikke helt gode, må nok holde et øye åpent der tror jeg</>
"Okey, hva skal vi gjøre? sier orken mens han følger etter.

"Vi hadde tenkt å arbeide litt for Yagu. Det er, hvis ikke du har noe å innvende?"

"Hm, nei greit for meg."

"Utmerket." Lothar smiler blidt, og forlater vertshuset.

Døra blir brått åpnet, og inn strener Owyld, den staute rødblonde skogsalven. Uten å ta av seg sekken går han straks igang med å slå to bord sammen til ett stort. Deretter leter han opp og sikrer seg den største stolen han finner i vertshuset. Den setter han i nærheten av de to bordene, før han setter seg på en normal stol.

"Fyr opp kjelene, her skal det spises!"

roper han til Biron.

"Den er grei! Får man spørre om anledningen?"

Ikke lenge etter Owyld har kommet seg på plass, kommer en helt ihjeslått Orek inn. Han ennser ikke de som har funnet roen inne i vertshuset, har har bare et mål.
Et rom, stell, mat og to lekre damer til å kna mine stive muskkler. Hoster han fram fra noen smerte fulle lungeskader.
Dette får de selvfølgelig betalt godt for.

Etter at han får nøkkelen stiger han opp trappen som en åndsfraværende, for å få ro i kroppen.

Lenemaren kommer like bak Orek, skulldren hennes er bandasjert opp og ned i mente. Bolten som en gang satt der er tatt bort, den har tydeligvis holdt henne under store smerter. Men hun tenker ikke lenger på det, hun skal få i seg noe mat før hun skal ut igjen.
Biroin, en talerken med noe lett saltet og et glass leskende.
Hun tar seg til rette på andre siden av Owyld.

Owyld tar fram et par terninger og kaster dem noen ganger.

"Det der så ikke godt ut. Hvordan har dere klart å utsette dere for noe slikt?"
This message was last edited by the player at 20:19, Thu 07 Feb 2008.

Lenemaren er den som svarer etter som Orek ser ut som om han sliter med å prate.
Det var noen lure små halvinger i skogen, pluss en forvokst halvork.
Hun sjekker kogre sitt.
Må huske å fylle den opp...
Hun kommer tilbake til samtalen igjen.
Hva har du styrt med i det siste da?

"Jeg kommer akkurat fra Mipsy og Vante. Vi måtte analysere skattene vi fant etter at vi beseiret monsteret i kloakken. Det var en grotesk edderkopp, men den var ingen sak for kjempen vår, Edgar Braak!"

"Biron, en stor stek til meg, og drikke til alle i lokalet! Har dere noen trubadurer her som kan spille? Dette skal bli en festmiddag!"

Lenemaren ler litt.
Vi hadde og en kjempe som hjalp oss i siste liten.
Hun smiler bret.
Vet ikke hvor han har tatt veien, skulle vell innom Harald.

Dørene opnes nok ein gong, og Otros kjem spankulerande inn i verthuset. Han gjer eit digert nummer ut av å prøva å visa fram den nye raude kappa og den medfølgande brosjen han har fått seg. Han strener rett bort til Owyld og slår seg ned.
Er det her det er fest?
This message was last edited by the player at 23:59, Thu 07 Feb 2008.