Morrac kommer vandrende inn i vertshuset, også han dryppende av søle. Dette ser ikke ut til å plage ham særlig, snarere virker han ekstra oppkvikket.

Alltid oppkvikkende å vandre i ruskevær! sier han smilende til Biron.
Han bestiller litt å spise på, før han hopper opp på nærmeste ledige stol.

En liten stund etter Morrac kommer Baal gående inn på innet. Han har en ny monokkel over venstre øyet og rustningen hans skinner av runer. På hans venstre hofte henger en tryllestav mens på hans høyre er hylsteret av en litt stor revolver/hånd rambue. På høyre skulder sitter det en liten rød imp med små vinger. Impen holder seg for nesen når de går inn på innet og visker noe i øret til Baal.

Baal smiler bredt og halen hans står rett i været. Han går bort til disken og sier til Biron. En flaske vin hadde vært godt nå. Og et måltid bestående av mye kjøtt. Helst blodig.

Eg gjorde det eine engelske ordet ditt om til eitt godt norsk ord - DaWhale
This message was last edited by the player at 19:33, Mon 28 Sept 2009.

Når Morrac får øye på Baals nye skulderkamerat, stanser skjeen med suppe halvveis inne i den vidåpne munnen hans.

Han stirrer først forbløffet på impen, før ansiktet vrir seg i en grimase av dyp misbilligelse. Spisingen gjenopptas, men Morrac virker brått furten, og mellom munnfullene mumler han noe om arrogante smådjevler.
This message was last edited by the player at 18:42, Mon 28 Sept 2009.

Baal ser bort på Morrac og ler litt og sier.

"Liker du ikke lille Deus? Han satt å vente på meg når vi kom ned fra fjellene. Er han ikke fin!"

Morrac rynker brynene enda litt mer.

Fysaken ventet på deg, sier du? Den lille djevelen plotter sikkert noe lumskt noe. Kommer aldri noe godt ut av å fraternisere med fienden. De lokker og lurer, og før du vet ordet av det sitter du i saksa.

Vil du dømme sjelen din til evig pine må du gjerne gjøre det, men å være stolt av det synes jeg blir vel drøyt.

Morrac slipper ikke djevelskapen (begge to) med blikket, mens han meeeget sakte spiser videre.

Wow!

er det en av kurathuls vesen? eller bare sånn mephitt ting?
Seth reiser seg opp, tar med seg baals vinflaske som er satt på disken og viser til et bord rett ved.
Du ser motbydelig ren og striglet ut. jeg blir jo missunnelig at jeg ikke har tatt meg tid til det,
sier han mens han setter seg ved bordet ogsetter vinflasken vd baals antatte plass.

Deus ser på Seth og rekker tunge til den unge magusen.

Baal sier til Seth "Deus informer meg om at han absolutt ikke er et av Karathul's vesen?  Han er en gammel lærd bok imp som har masse kunnskap om magi og historie."

Baal ser så bort på Morrac og rister litt på huet. "Hva har jeg gjort for å fornærme deg? Har jeg ikke vært en god frende å ha i kamp?"

Bra, jeg ville nødig måtte vri om nakken på papegøyen din når du stråler slik av glede.
Seth smiler og slipper en liten latter, men det er ingen tvil om at han hadde gjort det om det var et kurathul vesen.

Deus, eh? Hyggelig, Jeg er seth.
Seth strekker fram armen mot bals skulder.

Baal ser forskrekket på Seth. Deus freser mot Seth og sier noe inn i øret til Baal.

Baal tar vinflasken sin og glasset sitt og går å setter seg ved ett annen bord i hjørnet. Han heller litt vin ut på bordet så Deus kan drikke og sitter så å nipper til vinglasset sitt.

Han sender blikk bortover mot Seth og Morrac som nesten kan drepe.

Tharsul kommer inn på vertshuset i sin vanlige subbende gange. Han oppfatter raskt den uvennlige stemningen som begynner å bre seg, og humrer litt for seg selv. Han setter seg ned ved Baal og smiler.

Hmmph....
Her prøver man å være hyggelig. Mumles det,
og beina går opp i en stol. Han trekker hetta med ned og krysser armene.

Baal ser bort på Tharsul og nikker på huet mot vinflasken. Baal ser ikke blid ut i det hele tatt.

Morrac humrer litt når han ser dramaet som utspiller seg mellom kompanjongene.

Sett det før. Først blir han asosial og furten, så begynner han å lefle med mørkemaktene for å øke sin makt slik at alle vil respektere ham, før han til slutt tar skrittet helt ut og begynner på et eller annet dommedagsprosjekt.


Han lener seg over mot Seth, og sier konspiratorisk:

Jeg gir ham et halvt år før solhammeren sender en gruppe til det hemmelige laboratoriet hans for å stoppe noen syke planer.

Du må da ha reist lenge nok med baal til å vite at han er jo egentlig snill som en unge, Sies det fra under hetta.

Det humres litt
ok, ikke som en unge.
Men helt klart en gjøre alt som må til god-gutt.

Nokar følger nøgd med på det som skjer. Han seier ingenting, men viss han hadde vore ein person som smilte, hadde han smilt frå øyra til øyra.

Du ser fornøyd ut, nokar.
Max ser opp fra mat og øl med et spørrende blikk.

Han gnafser innpå litt mer før han tørker munnen med ermet.
Vi trenger en ny gruppe igjen, ser det ut til.
og kanskje et oppdrag.
Skal du ha den?
Han peker på det siste rundstykket satt mellom dem på bordet og strekker seg etter det.

Nokar gjer teikn til at Max kan ta det siste rundstykket.

"Eg er ganske nøgd ja. Det var både min første rise og mitt første skrømt. Ingenting er som å få nye vesen i samlinga! Nå føler eg faktisk for drage. Kvit drage for å vera nøyaktig. Det skal tross alt vera eit barn av vinterormen i området. Kva seier du til å ta ut den?"

Etter litt kommer også Aelras inn på vertshuset. Han stopper i døra.

Vi har behov for en dyktig helbreder i vårt hellige ærend i Alvekrypten! Gjerne en med erfaring med vandøde og historie. Hvem vil reise seg og ta imot utfordringen?

Aelras!

Sigfasti reiser seg og går bort til Aelras.

Du trenger min hjelp, høres det ut som. Jeg stille opp, jeg.

Gaelan kommer gående inn smilende, som vanlig. Han stopper litt opp av Aelras som står rett innenfor døra smiler ideet han steger forsiktig forbi,

Beklager,
Jeg er ingen helbreder, men historie og vandøde kan jeg.
Han bukker smilende og går for å sette seg ved bardisken.

Det stemmer ja. Panros hadde et viktig ærend for sin kirke og måtte reise fra Aegirheim en stund. Derfor trenger vi noen som kan se etter oss i kampens hete. Selv kjenner jeg helbredelsens kunst, men er en soldat og ingen lege.

Jeg er legekyndig og om noe er utenfor mine evner, kan jeg be åndene om hjelp.
Jeg har vært i alvekrypten før, så jeg kjenner noen av de farer som gjemmer seg der. Om veien tar oss andre steder, vil åndene alltids lede oss trygt tilbake.

Utmerket! Da ser jeg på deg som en av oss, og vil beskytte deg fra de farer som truer din legekunst fra å bli brukt.

Sigfasti nikker og smiler nesten.

Og jeg vil bruke mine legekunster til å lindre dine smerter når motstanden blir stor slik at du kan fortsette å beskytte meg, og kanskje våre allierte.

En liten stund etter at Gaelan har kommet inn går døren opp på ny og isdragen Krivdarius kommer inn. Han går inn i midten av rommet, rensker strupen og sier høyt. "Jeg og mine frender er nå dragedrepere!" Han holder opp trofene og ser tydelig stolt ut.

Han går så bort til et tomt bord og tømmer fra seg trofere, sekk og tar av seg rustning. Han skaffer seg mat og drikke og setter seg ned å nyter varm mat og god drikke i store mengder.