Re: Fudge fiction
Nytt fiendebilde, nye strategier: En evaluering av Storbritannias militære styrker med nye fiender.
En forskningsrapport bestilt av det britiske krigsministeriet, viktige utdrag.
Bakgrunn
Svekkelsen av de nazistiske styrkene forårsaket av atomeksplosjonen i Roma, samt den japanske storoffensiven i sørøst-Asia, har ført til at de britiske styrkene møter på svært forskjellige utfordringer nå enn for bare et år siden. Vi identifiserer de viktigste forskjellene sett utfra et globalt perspektiv, og foreslår også tiltak for å bedre kunne tilpasse strategier til den nye krigssituasjonen. Vi velger her å fokusere spesielt på forskjeller mellom nazistene og det japanske imperiet, da andre motstandere, som f.eks kommunistene og opprøret i Frankrike, har vært av mindre karakter, og derfor ikke formet britisk militærstrategi i nevneverdig grad.
Analyse av fienden
De siste årenes militære prioriteringer har i stor grad vært preget av kampen mot Det Tredje Riket. De tyske hærstyrkene er høyst mekaniserte, med stor bevegelighet og betydelig slagkraft. Dette har vært en strategi båret frem like mye av nødvendighet som noe annet, da tyskerne lenge har vært betydelig underlegne i antall soldater, med et lite rekrutteringsgrunnlag. Også når det gjaldt militære mål ble dette tydelig, da tyskerne foretrakk mindre angrep mot steder hvor de kunne tilegne seg teknologi og andre ressurser, fremfor direkte okkupasjon av landområder. Så godt det lot seg gjøre unngikk de også større slag, hvor britene kunne utnytte det ujevne styrkeforholdet. Resultatet ble en krig uten noen klar frontlinje, preget av mange trefninger mellom mindre, høyteknologiske styrker. Som en konsekvens ble det britiske militæret organisert i små, mobile styrker, med et stort fokus på å bekjempe motstanderens mekaniserte enheter. Nazistenes militære nærvær sank imidlertid betydelig etter ulykken i Roma, da de i motsetning til britene ikke raskt kunne erstatte det store tapet av mannskap og materiell.
For det japanske keiserdømmet er situasjonen en ganske annen. Med kontroll over Japan og det sørøstlige Kina har de en enorm tilgang på nye rekrutter, minst like stor som det britiske imperiet. I motsetning til de tyske styrkene har Japan en lang vei å gå når det gjelder industrialisering. Mesteparten av de japanske styrkene er følgelig tradisjonelt infanteri, men i langt større mengder enn vi er vant med å møte. Det skal nevnes at et unntak her er marinen, hvor japanerne teknologisk er på linje med britene. De har imidlertid færre skip, og raidet mot sambandsenteret på Kagoshima har gitt oss et godt herredømme over havområdene syd for Japan. De japanske styrkene opererer også ganske annerledes enn de tyske, da deres mål ser ut til å være klassisk okkupasjon snarere enn ressurservervelse. De har rykket frem i sørøst-asia over en bred front, og gjort fremskritt mot britiske styrker som har vært lite egnet for større militæroperasjoner.
Foreslåtte tiltak
Som et svar på det større japanske troppetallet bør fokuset på anti-mekaniske styrker reduseres dramatisk, med et nytt fokus på større enheter. Vårt teknologiske overtak bør også bli forsøkt utnyttet, med forbehold om at geografien i Sørøst-Asia ofte er dårlig tilpasset panserkjøretøy. Spesielt fokus bør vi ha på å utnytte vårt overtak i luften på på sjøen. Spesialenhetene bør i større grad kombineres med regulere militære enheter. Et forbehold her er at mobilitetsovertaket gir oss muligheten til å i langt større grad operere bak fiendens linjer. Med tanke på den kapasiteten det britiske militæret allerede besitter, burde spesialoperasjoner med sikte på å forsterke det allerede eksisterende teknologiske overtaket kunne bære frukter.
