Her kan man legge ut logger fra sessions i Rosseland sitt Fudge, evt andre notater, slik at vi husker hva vi har gjort, og langt viktigere, holder oversikt over alle fiendene vi har pådratt oss.

In reply to Nybakk (msg #1):

Jaha, ja. Stevenson har dratt avgårde med General Kingsleys utkårede og samtidig, riktig så gement, ødelagt bryllupet til bruden og nevnte general. Genralen fikk med det et uheldig, lite nervøst sammenbrudd og satte sammen "KILLER FUCKING STERBE GANZE THEM ALL SHITHEADS DEATH SQUAD LIST! - Squad" Medlemmer: Våre antihelter, en stor tvilling (no. 1), Dr. Brown, Simon Ziewartz (Skarpskytter) og Cal Ceeoum (Ekspert). En annen stor tvilling (no.2) Døde på tragisk vis i møte med kokainkongen Madellins ergonomiske drapskule.
Etter det var det vel Ole og Andersen som fulgte etter en karavane med stjålent utstyr for å kapre og returnere den.
Også var noe jeg ikke helt husker detaljene på. Post ivei.
Også håper jeg inderligst at dette blir postet som en follow-up på forumet og ikke som en internmail til Nybakk. jeg skjøøner ikke RPOL.

Ingen fare, meldingen er like offentlig som svensk jernbane.

Må innrømme at de siste hendelsene er ganske tåke for meg også, skal poste når jeg kommer på noe.

Og har du rpol-trøbbel er det bare å si ifra, for som GM kan jeg gjøre WHATEVER THE F*** I WANT ganske mye rart.

In reply to Nybakk (msg #3):

Ok, ettersom jeg strever emd å lose oss (dere) ut av tåka, og jobber med å få kabalen til å gå opp kan jeg servere dere lytene deres. Som jeg nå har kokt fram.

Andersen: Som vanlig hører du ting. Rare ting. På japansk. MEN DU KAN IKKE JAPANSK! Du har også en irrasjonell frykt for fargen gul.

Nybakk: Du blir i tide og utide like lita som ei teskje.

Ole J, vår mann i Statene: Du har som Andersen en irrasjonell frykt for treverk. Så i utgangspunktet kan jeg knekke både deg og Andersen men en nr. 3 FaberCastell-blyant.

STAY TUNED for fler fryktelige, fysiske, feilfungerende funksjoner!

Jeg tror dere skal slite med deres neste oppdrag vedrørende LADY VENGEANCE!

Out!


CRIME SCENE DO NOT CROSS CRIME SCENE DO NOT CROSS CRIME SCENE DO NOT CROSS

Pressemelding frigitt av Excalibur Gazette, morgenutgaen.

"En mann i tredveårene ble i går kveld funnet, kneblet, bakbundet og brutalt myrdet utenfor sitt hjem i Excalibur. Mannen har tilsynelatende blitt dratt ut over gelenderet på sin balkong i andre etasje og sluppet ned på fortauskanten, ifølge obduksjonsrapporten var det dette som tok livet av offeret og lemlestelsen ble først utført etter at døden intraff. Torturen, derimot ble utført på offerets baderom, gjennom uheldig omgang med varmekabelanlegget.
Ingen er til nå mistenkt i saken. Bakmennene fikk også med seg en ukjent sum penger, en signalpistol og trolig en ukjent andel av offerets verdipapir."
"Dette er uhørt." - er politimesterens sindige kommentar til saken.

Bob Foskins, Exc. Gazette.

Det som ikke kommer fram i denne presseartikkelen, men på militærbriefingen etterpå er at mannen som er drept er ingen annen enn General Kingsley, også kjent som lederen og hjernen bak deres DEATH SQUAD FROM HELL MYGOD KILLZEM FUCKERS IN THE ASS-SQUAD. Forøvrig også den hevngjerrige mannen som betaler deres militærhonorar.
Nuvel. På liket ble det funnet spor av gull, ikke sånn homsete gull som i Goldfinger, men gullstøv, detektiv Lucky Jack Beam, også kalt Camel Strike, har klart å grave fram en noe diffus kobling til Lady Vengeance, som fruentippere flest liker å baske seg i gull. Lady Vengeance driver nemlig et kokainkartell som finansierer gullutgravninger i Mehiho. De nuggets som blir kostet frem av de ganeløse, armsavnende, voldtatte sjarmtrollene på feltet går nesten uavkortet til Ladyen. De eneste verdiene som ikke blir frambragt for hennes høyhet fungerer som betaling av hennes leiemordere og "lobbyister". Det er nettopp denne gullsignaturen, funnet på liket som har satt Lucky Jack Beam på sporet.

Deres første oppdrag er å intervjue naboen til Kingsley, huseier Tilda Mickswiggerswack, og det er i denne situasjonen våre helter nå befinner seg.

Kjør avhør.

(kanskje verdt å nevne at stedet er videoovervåket dersom dere skulle komme til å tenke på å gjøre den gamle heksa noe fysisk ubehagelig for å vri informasjonen ut av hnne. Eller gjelder det kun i sessions hvor jeg er involvert?)
This message was last edited by the player at 17:46, Fri 01 Oct 2010.

Jaja, fuck rpol. Les overskrevne:)

Fram med trench, hatt, løsbart og notisblokk.

"Ms. Mickswiggerswack. Når se De sist herr Kingsley?"

In reply to Nikita Tupolevski (msg #6):

Vel, aftenen før dagen før udåden var han ute etter posten, men startet istedet med en energisk romstering i sitt eget husholdningsavfall, viss konteiner var blitt veltet iløpet av natten. Det hele endte med at han i sitt eget sinne bar store deler av avfallet inn igjen...Hvordan det, herr etterforskningsmarskalk, det er sannelig flere her i byen som ser mer til..Unnskyld, så mer til hr. Kingsley enn det jeg gjør. Gjorde. Har gjort.

Hvem er det nå som kommanderer oss, egentlig? Og langt viktigere, hvem betaler vårt militærhonorar?

Franz Joseph lar hånden gli lett funderende over bukkehornene, mens han tenker seg nøye om.

Vi får ta en titt på leiligheten etterpå, og se om vi kommer over noe avfall. Folk som Kingsley pleier ikke å lete gjennom avfall uten grunn.

Han finner frem sin egen notisblokk, og en liten blyantstump.

Men si meg, Ms. Mickswiggerswack, la de merke til noe som helst uvanlig den natten da mordet skjedde? Og pleide Kingsley å ta imot gjester?

Notisblokken framme og en tjukk illeluktende rullings i munningen beskriver Mikhail der han ivrig skriver ned hva den behjelpelige fruen sier. I påvente av svar venter han uten noen særlig handling utenom skrivingen.

In reply to Mikhail Prokaijleb (msg #9):
Militærhonorar vil nå bli betalt av Lance Winchester, fungerende sjef og general i Excalibur. Dete r derimot ikke kommet noen nyheter annet enn sindige blunk fra dr. Braun, vedr. deres fremtidige bedrifter in LA SQUAD DEL LA DEATH VON HELHEIMUR.


En klam eim av rulletobakk har allerede fyllt det kummerlige, lille lokalet, og en synlig rådvil Mickswiggerswack retter på hårnettet og framsetter.
Neeeei...Uvanlig...
Hun jobber med hukommelsen, et arbeid som ikke går fort.
Uvanlig...Det skjer jo så mye om dagen. Det var jo dette lyset nede fra havna...Også var det en masse kråker...Men da var muligens natten før...Jeg erindrer at Kingsley kom sent hjem. Men det er kanskje ikke så uvanlig for en mann av hans rang og stilling...Jooo...Det var sannelig en ting..Men det...Nei, det kan ikke være relevant for saken...

Cliffhanging: Måtelig.
This message was last edited by the player at 06:40, Sat 02 Oct 2010.

Franz Joseph noterer hele veien, og lener seg interessert fremover når han får høre hva det gamle skrukkeskinnet har å si.

Jeg kan forsikre dem, Ms. Mickswiggerswack, at selv den minste detalj kan være avgjørende for etterforskningen. Så hvis de la merke til noe spesielt, ville vi sette umåtelig stor pris på det om du delte dette med oss.

Snakke for seg: Middels. (Rulla to blanke)

In reply to Franz Joseph (msg #11):

Mickswiggerswack tenner seg selv en fetere rullings enn det Mikhail var i stand til og fortsetter.

Vel, radiokanalen som jeg vanligvis hører på Spytter tobakk. Radio Luexmbourg, var litt utenfor frekvens den kvelden...Er ofte på AM 657,9, men den kvelden...Eller var det kvelden før...Iallefall var den på 657,4...Har sikkert liten betydning, men du sa jo at den misnte lille...Jo! Sannelig, en liten ting til var det!

Mikhail nikker aksepterende i retning av damens tobakk og fortsetter.

Ja om du kunne fortalt oss denne ene lille tingen frue, så ville vi vært fryktelig takknemlige. Uansett hvor rart eller ubetydelig tingene må høres ut for dem så vil vi høre om det.

In reply to Mikhail Prokaijleb (msg #13):

Returnerer ikke nikket.
Vel, dagen før drapet, eller muligens var det dagen før dagen før drapet...Eller uken før? Nei, senere, jo, dagen før drapet må det ha vært, for det var på samme tid som the hadde Charlestonhalvtimen på radio at en mann rignte på og sa han skulle reparere mine rør.
Hun legger det ene benet over det andre, utånder, og fortstter.
Jeg sa som sant var, at jeg hadde ingen ødelagte rør, og han han sikkert bare hadde gjort en liten feil. Så spurte han meg om jeg var helt sikker på at ingen andre i husstanden hadde bestilt rørlegger. Og jeg sa at jeg bor alene. Da snudde han på helen, frekke fanten han var, snudde på lua og gikk ut igjen til bilen sin. Kan dette være behjelpelig, konstabler?

dere blir brått avbrutt av politikonstabel Valdemar Di Fiemme som ber dere pent, men bestemt om å forlate lokalet, så de faktiske etterforskerene kunne få gjøre den jobben de fikk betalt av skattebetalerenes penger å gjøre.

Franz protesterer ikke, han bare drodler en liten tegning, gir lappen til konstabelen, og forlater lokalet. Tegningen på lappen er av en hånd. Hånden er knyttet, med unntak av en langfinger som stikker opp som et lite eiffeltårn.

Vel ute i friluft henvender han seg til sine kolleger.

Var jo unektelig interessant det der. Damen møter en kar som gir seg ut for å være rørlegger, og Kingsley ble torturert ved hjelp av varmekabelanlegget på badet. Vi har også rapporter om kråker og avfall, for ikke å snakke om dette med radioen. Noen ideer om hva frekvensendringen kan skyldes? Vi kan jo alltids forsøke å kontakte radiokanalen for å få svar.

Vel ute på gaten igjen slukkes tobakken under en vridende hæl.

Interessant indeed. Hva om vi sjekker både radiostasjonene og om noen av rørleggerfirmaene i byen har fått noen henvendelser fra denne adressen? Frekvensendringen, jeg er usikker på men jeg skal tenke på det mens vi leter.

Mikhail forsøker å komme på grunner til at frekvensen kan forandres slik.
Radiohode: Middels til God. ( )(+).

In reply to Mikhail Prokaijleb (msg #16):

Mikhail mener å kunne erindre noe han engang hørte, eller kanskje drømte, om at frekvenser er svake for store forandringer i magnetfelt...en litt for rask skiftning o plassering av polene førte til strømbrudd og massepanikk i Canada. Ellers skal det ikke mer til en en litt for stor mengde strøm for å forandre signalene slik at frekvenser kan bli noe forstyrret.

I Dixon finnes det ingen faste radiostasjoner, som Mickswiggerswack sa lyttet hun til Radio Luxembourgh.

Det er fremdeles tidlig på dagen og i markedsdistriktet begynner ting å røre på seg.

Meanwhile, in Russia.
http://www.youtube.com/watch?v...ure=player_embedded#!

Sanity check: fail   Den stakkars psyken min....

Ok, så hvilke muligheter har vi? Vi kan sjekke rørleggerfirmaene i byen, for å få avkreftet at noen av dem har sendt noen til den gamle damen. Vi kan ta en titt på åstedet, og vi kan muligens forsøke å lete etter magnetiske forstyrrelser. Vi kan også følge gullet, og forsøke å spore opp noen som jobber for Lady Vengeance. Hva gjør vi først?

Nikita klør monobrynet tankefullt et øyeblikk, før han knipser og begynner å se seg rundt.

Hvor er adjutantene?!

Franz klapper opprømt i hendene.

Adjutantene! At jeg ikke tenkte på det. La oss sende ut de funksjonærene.

Han begynner å skrible vilt på notisblokka si, og lager følgende liste:

Adjutant A: Sende telegram til Radio Luxembourg, med spørsmål om hvorfor i all verden frekvensen ble forandret.

Adjutant B, C og D: Spore opp hvert eneste rørleggerfirma i byen, og høre om de har sendt noen til området hvor den gamle damen bor kvelden hun hevdet å ha fått besøk, eller rundt tiden for mordet. De skal også høre om noen savner noe utstyr, si en bil og kjeledress eller noe.

Adjutant E: Skaff egnet måleutstyr, og sjekk for alle slags elektromagnetiske forstyrrelser rundt åstedet.

Adjutant F: Dra til åstedet, let etter avfall og kråker, og se om du finner noe interessant.

Adjutant G: Sjekk med byens gullforhandlere, skaff liste over de som har handlet med gullstøv i det siste.

Adjutant H: Lag kaffe.

Når adjutantene er sysselsatt, går våre tre helter til nærmeste kneipe, og ser etter noen som kunne tenkes å ta imot gullstøv for å ta livet av folk.

Har snakket med Ole og Andersen på msn, de er med.

In reply to Franz Joseph (msg #21):

Adjutantene går snarlig hvert til sitt.

Samtidig titter våre helter inn på puben "The Bobcat and the Basket of Gravel" for å se etter spøkelset fra Klondike. Kneipen er møtestedet for gruvearbeiderene som sliter i Gruvene ute på felt 16, som det kalles på folkemunne, og ligger ikke mer enn et steinkast unna stedet hvor mordet ble begått. (Jeg trillet "tenke noenlunde rasjonelt og fikk (+,+)(+,-) og antok at dere ikke hadde noe imot å bli ledet litt i spillet.)
Nuvel. Dere er på kneipen, og samtlige ser ut som Elvebåtkaptein Angus "Pothole" McDuck, sett bortifra skipperlua. Maispiperøken ligger vellingstykk i lokalet og i et hjørne sitter noen karer og spiller terning om en nugget på størrelse med en tennisball. I hjørnet til venstre klatrer en trapp opp til andre etasje, og under den går en annen trapp ned til kjellerlokalet hvorifra en søtlig lukt av mat stiger. Ved vinduene ut mot den sølete gaten, nå bak dere, sitter en rad med nedstøvede gamle menn og skriver på en serie identiske papirer. Bak disken i høyre del av lokalet står en loslitt lasarom i hvit skjorte og slips og stapper hele armen engasjert, og med ettertrykk opp i rektum på en sprell levende kalkun.

Javvel...Så det erfintfålk ut' å går ære sånn å forstå? Her servers bare bønner og bæijkn og her spøttes det i neven som betaling! Mannen bak disken legger ned kalkunen og begynner å sodomere et glass. Å kan jæ jælpe dere me?

For ordens skyld.
http://duckman.pettho.com/characters/angus.jpg

Mikhail snur seg mot terningspillerne og går bort for å hilse.

God kveld mine herrer. Er det mulig å bli med en runde eller to? Jeg spanderer en runde øl i gjengjeld. Han slår av en samtale og prøver å løse opp stemningen litt med en vits eller to. Om han får være med å spille kastes det gjerne litt terning og han er villig til å satse ganske mye for denne gullklumpen.
Målet med samtalen er å finne ut om noen vet om selgere av gullstøv, eventuelt om de har blitt kontaktet av noen som vil kjøpe gullstøv.

Gambling: Måtelig (+)(-)
Snakke for seg: Måtelig ( )(+)

Går foresten utfra at vi har med oss standardutstyret fra våpenlageret, hvilket i mitt tilfelle vil si 5 kniver, pistol og 3 magasin. Si ifra hvis ikke.

Før Mikhail setter seg ved bordet, hvisker Franz til sine to kompanjonger:

Skulle noen havne i trøbbel, sett jukeboxen på "Don't stop me now". Nikita, foreslår at vi splitter oss opp, og sjekker henholdsvis etasjen over og under, etter at vi har snakket med kalkunskjenderen.

Når nevnte fjærkremishandler har avlevert velkomstfrasene, spør Franz:

Vi har et par spørsmål. Hvor mye koster en flaske vodka, har det skjedd noe spesielt i det siste, og det skulle vel ikke tilfeldigvis ha vært noen innom her i det siste og betalt med gull?

In reply to Franz Joseph (msg #24):

Standardutstyr er med.

den ornitolfile fjærkrefanatikeren setter fra seg glasset som nå er skitnere enn det var før han førte knyttneven inn i det, og svarer.

En flaske vodka koster litt ymse, avhengig av hvem som spør. I det siste har det skjedd...Hva er vel spesielt i postapokalyptika? De gamle tannlausene borte ved vinduet kom med en falleferdig gammel knottbuss i forigårs ettermiddag, tydeligvis fra Junau i Alaska, sa de iallefall, nå skal dem ha jobb og dem påstår å ha jobba i industrien før.  Og det var en fyr innom og betalte med gull rett før dere. På samme måte som omtrent alle de andre kundene har gjort siden vi åpna her. Vi er gullgravere. Vi graver gull.

I etasjen over finner du den velkjente serien med rom til høyre og venstre hvorpå de til høyre trolig går ut mot gaten.
I etasjen under finner du en kjeller som brer seg ut i omtrent dobbel størrelse som den øvre etasjen. Der står fire langbord, for anledningen omtrent halvfulle, og samtlige spiser noe. Dette noe stammer fra en stor gryte ved enden av det ene bordet. Du blir lagt merke til og flere av karene, inkludert kokka, og hoiet over til  et bord og får slengt en bolle med lodden kjøttsuppe foran deg, supplert med ei møkkete skje. Nåh, noe fangst i dag? spør skjeggen til venstre for deg.

Tross Mikhails introvits, rettet mot en med pekefingeren godt opp i nesa, JASSÅ KAMMRAT! FINNER'U GULL!?!?!? har han ikke mindre lykke ved terningbordet og blir klapset ned på en ledig puff og invitert til å satse. Og blir pent nødt til å betale for øl til omtrent 85 pund. Du var nok blandt de som måtte betale den øvre delen av YMSE-tariffen som bartenderen jobbet med.
Introduksjonspotten i terning ligger på 25 pund.  Etter dette er potten på 15 pund med mulighet til å høyne før kastet. Taper du tre ganger er du ute, og den som til sist sitter igjen får kjøpe klumpen for en flaske vodka.
Du taper første kast mot behagelige Middels. (+)( ).
Snakketøyet ledes etterhvert inn på gullstøv. Det du kommer fram til er at raffinering av gull og gullstøvproduksjon foregår i et litt risikabelt anlegg, på grensa til Outlandsonen (Zombie og Lyktemannrisikonivået er her to hakk høyere enn i gruveområdet. En pen 9'er.) Dersom det er framstilt gullstøv på industrielt nivå på østkysten er det nesten garantert her.

<3

Franz nipper forsiktig til kjøttsuppen, og forsøker med lite hell å bruke frakken til å rense den møkkete skjeen.

Vel, det har gått sånn ymse. Har bedrevet mye søking i det siste, men ingenting har betalt seg ennå. Har likevel gode forhåpninger fremover.

Og hva med deg selv? Kommet over noe interessant i det siste?

Nikita motstår fristelsen til å prøve zeppelini-suppen og går heller opp til arbeiderene fra Junau.

Nåja, karer, det er søknader det går i?

Prøver siden å lede samtalen inn på Alaska og hvorfor de kom ned hit, og hvorfor akkurat dette stedet.

Temmelig forbanna, og mye pund fattigere, mumler Mikhail noe om ymse bartendere også før han må gi over første tap på terningspillet. Han fortsetter å vedde som om pengene ikke tok slutt (Men gir seg jo klart når han ikke kan betale).

Gambling: Middels (+)( )
Eventuell siste runde Gambling: Dårlig (-)( ) :(

(Kast gjerne Gambling for meg for å få litt fortgang i den prosessen framover)

In reply to Mikhail Prokaijleb (msg #28):

Franz Joseph: Gullgraveren snakker ned i bollen om noe gullårer og hvordan så stor andel av fortjenesten går til eieren av skjerpet. Men det er klart, noe penger er det jo i bransjen.

Nikita Tupolevski: En spesielt tannlaus kar skvetter livlig til og prøver så godt han kan å smile til deg. Javisst er det søknader! Og flyktingebrev og passersedler og atter søknader! Noe skal en jo ha å gjøre! HAHA! Neei, det er jo sanneligen bedre detta her enn å kjøre gjennom den halvt oppløste massen av Vancouvers befolkning, mens fjellene beveger seg i natta mot nord! HAH! Neeeei. Sånn er nå det...Men så fikk vi ledetråd om at det var gruver her nede også av noen som sa de var slektninger av borgermesteren her. Sannelig hyggelig gammal dame, husker du hva a hette, George? Mannen ved siden av, en enøyd, hestefjesing, titter opp og svarer Njaa, hva var det nå det da? Noe...Neeeei...
-Men hu hadde et særegent utseende...Hvordan kan jeg forklare det...George?
-Nja, intenst motbydelig?!
-Ja, nettopp! Bra, George.
De to begynner å prate sammen og dette og hint og oppmerksomheten ledes snart bort fra deg.

Mikhail P:
Du klarer å karre deg opp til sisterunden med en fortjeneste på omtrent 55 pund. Potten er på 60 pund fra begge, vinneren vinner da motstanderens 60 og tilbudet om å kjøpe nuggeten for ei flaske vodka.

Franz pirker pliktskyldigst nedi suppa, og forsøker å lokke så mye info han kan ut av skjeggen. I første omgang om det har skjedd noe spesielt, eller om han har sett noen fremmede nylig.

Snakke for seg: Dårlig ( )(-)

In reply to Franz Joseph (msg #30):

Må jeg faen meg sitte her og lese detta sikklet i døgndrift?!? En av de skjemaskrivende karene ved vinduet velter border og kaster kruset i veggen. Helt siden vi møtte den intenst modbydelige heksa har ting bare blitt værre! Hadde jeg hatt valget skulle jeg gjerne fortsatt stått på bystvernet i Junau  med vind i flagget og...Mmblf. Han blir kastet overende av barttenderen og to av hans kamerater foran de vettskremte tilskuerne. Han bli vennlig, men bestemt tatt med ut og dyppet i søla som utgjør gata utafor. Fra trappa opp til annen etasje hører dere en stemme Hei, karer, hei! Dere som befinner dere i etasjen hører dette og snur dere og ser en lang, stygg fant stå i trappa, med en hånd på innerlomma.

Lady vengenance i slekt med borgermesteren?  Hva vet vi egentlig om henne?

Nikita dukker unna skjemabråket og kikker opp trappen.

... Oss?

In reply to Nikita Tupolevski (msg #32):

Om Lady Vengeance er i slekt med Borgermester Mono Brühn? Det vet dere ingenting om, men dere lukter lunta når dere hører kallen si det han sier.

Mannen stirrer insisterende på dere fra trappen. Øynene hans ser ut til å skrike Ja, for svingende, dere!

gjennom det nedsølete vinduet, på den andre siden av gaten, ser dere oppvigleren bli halt i "land" på fortauet og eskortert inn i huset vis à vis dere.

Joseph og Prokajileb ble husjet med av massene som ville se på det som foregikk og befinner seg på magisk vis på samme sted som Tupolevski i det dere blir nødt til å ta en avgjørelse vedr. Mannen i trappen.

Franz bestemmer seg for at han føler seg heldig, og tusler bort til karen i trappen.

Heisann, kamerat.

In reply to Franz Joseph (msg #34):

Yo...Errhm...Det er dere som er fra etterretningen ikkesant? De militære? Det er dere som skal oppklare dødsfallet ikkesant? Det er dere? Ikkesant?

Franz svarer med den største selvsikkerhet.

Ja, det er oss. Ta oss til din leder.

Oss det ja.
Han beveger seg mot jukeboksen og holder fingeren på Don't Stop Me Now.

In reply to Mikhail Prokaijleb (msg #37):

Han går foran, opp trappen og inn på rom 17 og holder døren åpen for dere og viser dere inn i rommet. Der, med ryggen mot vinduet og den ene hånden skjermende for en sigarett står en mann med pilotjakke og flyvebriller. Han er detektiv...Fra Frankrike...Eller...Fransk-Canada?...Uansett. Fransk. Og han vil gjerne ha et par ord med dere...Ja...Ord...Med dere. Et par av de.
Mannen kommer mot dere og strekker ut en behandsket hånd som lukter sigarett.
Lupin... Jean Lupin. Detektif.

Lett måpende rister Franz den behanskede hånden.

Franz Joseph Zweizähne, hodedunker.

In reply to Franz Joseph (msg #39):

Plesjèr. Jeg har forstått det slik at dere søker mennen bak drapet på generalen. Det er vel og bra, men har dere noen spor? Non. Har dere noen clys? Non. Trenger dere profesjonell hjelp? Oui. Og for ikke å nevne etterforskningen som i seg selv er like sammenhengende som en ustekt Crème Bruleè og flyter ut som flatulens i en kurvstol. Det dere trenger er veiledning. Oui.

Den slampete langfanten som førte dere opp forsøker og hjelpe seg selv til en sigarett fra detektivens sølvetui, men blir raskt satt på plass.

Non toi! Lupin fortsetter. Jeg har til hensikt å hjelpe dere til neste steg. På grensen til sikkerhetssonen ligger raffineriet, men det er ikke bare gull som blir raffinert her. Oui? Det går nemlig fire hemmelige tunneler ut, til alle himmelretninger. Disse tunneler leder så videre til to kartell og to 'arbours. Oui? Det er derfor stor grunn til å tro at denne..Femme fatale, denne...Dame Vicious, denne madame Terror, Lady Vengeance har kontakter i et av disse stedene, mulig alle, ettersom hun er UBESTRIDT HERSKERINNE OG LEDER AV HORRIFIC LEAGUE du BOIS! Vestkystens avskum om kriminelle urverk, som alt sammen kun har en fellesnevner. Og denne bruker stiletthæl. Oui? Utenfor står en Citroën 2CV, som selvsagt inkluderer en turret og skuddsikre vinduer. Dere skal til Fort Cumberdale på grensen til Canada. On ze double, oui? leave me. And report when you return.
This message was last edited by the player at 21:31, Fri 15 Oct 2010.

Franz snur seg mot sine to følgesvenner.

Shotgun! Dere får krangle om hvem som skal ha turret-duty.

2CV :D Fungerer turretet med skarpskytter? Og hvem har sjåfør?

Franz har ikke sjåfør, og kun måtelig i rifle, så han tar seg av radioen.

Har heller ikke sjåfør. Kan fikse bilen hvis det skjer noe, men ikke pokker om han kan snurre rattet i en krise. Kan pilotere fly da. Hvis det kommer oss noe sted. Men trenger vi virkelig sjåfør for å kunne kjøre langs en vei? Ble vi ikke enige om at alle kan kjøre fra a til b, men når det blir actionkjøring så er vi, ja , kjørt?

Var mer en evt krise jeg tenkte på, ja. Alle kan kjøre bil.

Da tar jeg rattet, har God i rifle hvis det skal komme inn i spillet.

Veien til Fort Cumberdale går via Salem, Oregon. Dere kjører gjennom the suburbs som ser ut til å ha vært offer for noe liknende det brente jords taktikk.  Her og der står grunnmurer og armeringsjern igjen og elven står, delvis tørr og tykktflytende under brua dere står på, dvs det som er igjen av den. Omtrent midt på mangler et stort stykke som ser ut til ikke å ha tålt påkjenningen av masseflukten. På den andre siden av de vel fem meterene som mangler er alle fire felt stappet med biler som alle står vendt deres vei. Det er to andre, inntakte bruer inn i Salem, men av en eller annen ukjent grunn ser det ut til alle har valgt denne. Innefra byen høres en klagende røst i et langdrygt ul.

Franz sjekker at pistolen er ladd, før han ber Mikhail stoppe. Han går så bort til en av bilene som er på vei bort, og gjør tegn til at den skal stoppe. Når han får stanset et av kjøretøyene spør han føreren:

Unnskyld, de kunne vel ikke være så vennlig å si meg hvorfor alle er på full fart vekk fra byen?

Du får stoppet en bil som er på deres side av hullet i brua, mannen inni er vill i blikket, og fra låret pumpes blod ut gjennom en fille som strevsomt blir holdt på plass over et åpent sår. MAnnen setter øynene i deg, kaster opp blod og besvimer.

Trill dodge fludium.

Franz forsøker så godt han kan å unnvike blodet, før han spurter tilbake mot de andre, og gir tegn til at Nikita værsågod har å bruke turreten umiddelbart.

Reflekser: God (+)( )

Oppkast dodget. Dere legger merke til at bilene som passerte dere på vei igjennoom slummen ser ut til å ha stoppet opp et stykke borte. Det er nå en stor, åpen plass der dere er, med omtrent en kilometer vei mellom  der hvor de nå passerte bilene har stoppet og der hvor brua kollapset. Nok et halvkvalt ul høres fra  Salem i det solen begynner å bli rød mot horisonten.

Kan vi kanskje kjøre over en av de andre broene!? spør Nikita, mens han klargjør turreten.

De ser intakte ut. Det er bare det at ingen andre bruker dem. No problemo.

En av de andre broene høres mye bedre ut, mindre oppkast å dukke unna.

Av sted til en av de andre broene.

Det bærer gjennom de utbrente restene av et par bolighus og likledes tilredte lekestuer, over parkeringsplassen av et massivt kjøpesenter og over en jernbane (som også leder til ei bru) før dere kommer til neste veibru. På andre siden står en rekke med betongbukker som sperrer vegen av brua. Dere ser også en Jeep som står vendt mot dere og på lasteplanet, pekende innover i byen står en mann ved en turret. Han har ikke sett dere, og det ser ikke ut til at det for øyeblikket sitter noen bak rattet. Idet radioen går fra Dolly Partons Jolene til Graceland av Paul Simon merker dere at dere blir  varme i nakken av eksplosjonen som går av i utkanten av the suburbs, ca en kilometer bak dere.

Franz klapper Mikhail på skulderen.

Jeg har allerede dukket unna oppkast idag. Du snakker med karen.

Mikhail titter opp til Nikita og sier:
Så lenge du passer på at karen får en kule i seg om han prøver seg på noe fiskete så kan jeg jo det.

Mikhail lar motoren stå å gå, og lener seg ut av vinduet han har rullet ned, tuter så hardt 3 ganger før han roper ut til karen:
Hei! Er det mulig å komme seg igjennom og til Fort Cumberdale herfra?!

Om mannen skulle virke truende er han klar til å trekke seg fort inn bak tryggheten til de skuddsikre rutene igjen.

Nikita kjemper mot kvalmen og håper noen kan be karen om å bytte sang snart. Gjør seg også klar til eventuell turretkrig.
This message was last edited by the player at 17:02, Wed 20 Oct 2010.

Da Andersen endelig har fått dratt seg ned til spydeberg, var det tabletop-session igår. Og med mindre Ole har noen innvendinger, er sjansen god for at det blir en til på søndag. For vår alles fornøyelse, (og for at stakkars Ole skal ha en anelse om hvordan ting ligger ann) følger det referat under. Si ifra hvis noen mener jeg har utelatt noe.

Våre helter henvendte seg til soldatene fremme på broen. Da disse viste seg å være nazister, og i tillegg nazister med både turret og dekning, ble det enighet om å  bruke den helt tomme jernbanebroen litt lenger borte i stedet. Det kjøres litt rundt i Salem, da man brått kommer over en gruppe på ca 200 nazister stående ute på en plass. Som om ikke dette var nok, står det en vegg av zombier bak dem. Denne veggen viser seg å gå gjennom hele byen, som om noen trakk en linje midt i byen som zombiene holder seg bak.

Zombiene er passive, og da våre venner forsiktig går bort og samtaler med tyskerne, kommer det frem at nazistene kan styre dem via telefon. De vil imidlertid ikke hjelpe oss med å komme seg gjennom byen. Etter litt rådslagning blir det besluttet å legge igjen bilen, for så å ta seg gjennom byen over hustakene.

Dette går ganske smertefritt, helt til vi nærmer oss en elv som renner byen. Finner vi en båt, kan vi følge elven oppover et stykke, og slik unngå veggen av zombier, som strekker seg mange kilometer bortover. Det er imidlertid noen kvartaler bort til vannet.

Franz har imidlertid en Cunning Plan på lur. Zombiene står så sinnsykt tett, at ved å ta to dører, binde et tau i hver dør, og legge dem oppå zombiene, kan man bruke dette som to plattformer for å komme seg bort til vannet. Dette går greit for et kvartal eller så, da zombiene er fullstendig passive. Men brått blir det litt bevegelse. En litt livligere zombie beveger seg mot våre venner. Den alltid sindige Franz trekker pistolen sin, og skyter bestet. Det dør.

Skuddet får imidlertid litt liv i zombiene, og de begynner å røre litt på seg. Det blir vanskelig å holde balansen, og Mikhail, det fjolset, faller til bakken. Franz får beina uti, men klarer å dra seg opp på døra igjen. Han mister imidlertid pistolen, hans eneste skytevåpen.

Mikhail klarer seg rimelig bra. Zombiene står tett og er ganske passive, og han begynner å krabbe mot vannet. Nikita klamrer seg fast til døra si. Franz får nå et ørlite anfall av Hubris, og bestemmer seg for å hoppe ned og plukke opp pistolen sin. Desverre står zombiene så tett at han ikke kommer seg ned, men blir sittende fast mellom dem. (Musikk: Stuck in the middle with you)

Franz prøver å gå ned på kne, men da han bøyer beina, blir han bare hengende i lufta mellom zombiene. De prøver å bite etter ham, men alle står så tett at de bar kan bøye nakken og bite i lufta noen tommer fra ansiktet hans.

Samtidig, under skogen av zombier, bestemmer Mikhail seg for å prøve å skyte en flare gun opp i lufta for å distrahere zombiene. I det som må være ukas dårligste ide, går prosjektilet veggimellom flere zombier, før det lander på bakken 3 meter fra Mikhail. Det skapes imidlertid litt bevegelse blant zombiene, og Franz får omsider dratt seg ned til bakken og plukket opp pistolen sin.

Han føler seg imidlertid ganske utsatt, og bestemmer seg for å komme seg opp på døra igjen. Dette viser seg å være en særdeles dårlig i det. Etter mye klammeri kommer han seg opp, men han blir bitt i skulderen. Samtidig blir horna hans lengre.

Mikhail krabber lykkelig i retning vannet.

Nikita får hoppet fra døra si og inn i et nærliggende hus.

Franz forsøker å hoppe over til døra til Nikita, og så inn i et hus, men tar veldig feil sats, og lander oppå zombiene. Til slutt får han karret seg ned på bakken og inn et kjellervindu, men han blir bitt en gang til, denne gang i beinet.

Stakkars Franz prøver frenetisk å skjære bort sårkanten. Han dekker til sårene så godt han kan, før han går opp og møter Nikita.

Mikhail har nå nådd vannet, og stuper uti, glad som en lerke.

Franz hører med Nikita om han har noen bandasjer og litt desinfiserende veske, sånn i tilfelle noen blir bitt. Nikita svarer at det har han, men at blir noen bitt vil han bare gi dem en kule. Franz synes dette høres fornuftig ut. De går opp på et hustak, og finner derfra en trapp ned til vannet. De møter Mikhail, finner en cabincruiser, og drar av sted oppover elva.

De drar oppover elva i noen timer, og legger merke til at det blir stadig færre zombier. Men det har blitt natt, og de må det siste stykket til Fort Cumberdal til fots. Det blir bestemt at man sover på båten før man drar videre. Franz sier han ikke føler seg særlig trøtt, og tilbyr seg å holde vakt hele natten.

De andre har lagt seg, og Franz sitter på kjøkkenet. Såret hans er blitt mørkere, han kan ikke føle noe når han tar i såret på den skadde skulderen, og blodårene på armen er blitt sorte og tykke. Han føler seg egentlig ganske pjusk, og begynner å bli døsig. (Musikk: 28 dager senere - House in a heartbeat)

Han har imidlertid ingen planer om å sove, så han skrur på komfyren, setter en stekepanne oppå, og holder den ene hånden sin over den. Når han dupper av, faller hånden ned på den varme panna, og han våkner. I den andre hånden holder han en ladd pistol mot tinningen sin.

Det er morgen, og Mikhail og Nikita våkner til fuglesang og fjerne zombiehyl. De tusler ned på kjøkkenet, hvor de finner Franz sittende, med pistol mot tinning og hånd over stekepanne. Han er likblek, og har store tykke årer oppover halsen. Han drar den ene hånden gjennom håret, og mesteparten av håret følger med.

Franz reiser seg, sikler noe veldig, og sjangler mot dem. Så rykker han til, (klarte endelig saven) tørker vekk slevet og spør om de andre er sultne, for han har jammen lyst på bacon. Desverre viser det seg at det kun finnes hermetiserte grønnsaker ombord.

Etter måltidet går våre venner utover det åpne slettelandskapet i retning fortet. De er nærme nå. Så skjer det noe mindre heldig. Venstrearmen til Franz faller av. Han snur seg og løper litt vekk, før han faller om. Når han reiser seg igjen, fråder han om munnen, og løper tilbake, i retning Mikhail og Nikita. (Musikk: Paint it black)

Brått velger de å dolke Franz i ryggen, og skyter, helt uprovosert sin følgesvenn. Franz blir blåst i fillebiter.

De to gjenværende fortsetter, og når til slutt frem til landsbyen rundt fortet. Byen virker halveis tom, og ved fortet får de ikke slippe inn uten et passord.
De går inn på et nærliggende vertsus, hvor de møter Basil Morningwood, tidligere advokatstudent, nå militær uten oppdrag. Han bestemmer seg for å hjelpe dem litt, og kanskje bli med dem tilbake til Excalibur senere.

Skal sies at jeg trilla miserabelt de gangene jeg ble bitt. Hadde nok litt hubris fra rett før, da dørene våre kom fra hverandre, og jeg fikk Andersen til å trekke meg til seg mens jeg sto og surfa oppå zombiene.

Hubris (also hybris; pronounced /ˈhjuːbrɪs/ due to the hypercorrection of the Greek spelling due to the incorrect transcription of /u/ for /ὕ/) means extreme haughtiness or arrogance. Hubris often indicates being out of touch with reality and overestimating one's own competence or capabilities, especially for people in positions of po

Vi fortsetter der vi slapp, en kamerat i manko, men med en ny quarterback ombord. Etter fåfengt søken som seg hør og bør etter et nydelig nøkkelord til ft. Cumberdales hovedport står våre venner på gaten mellom pubene The Hard Place og The Rock og snurrer hverandres barter i stille undring. Det vi vet er at byen er sølete, med en brokete samling mennesker, både innreisende, gjennomreisende, innfødte og utreisende. Vi vet også at omtrent halvparten av byens hus, (som nesten samtlige forøvrig stiller i klassen Herskapelig) står tomme. Noe av grunnen til dette sies ettersigende å kunne skyldes spøkelser. Tross mangelen på håndfaste bevis på at disse grufulle gespenstene eksisterer sverger flere at dette er selve hovegrunnen til deres husdekkupasjon. På byens torg, foran rådhuset, står den velkjente og generiske oppslagstavlen hvorpå det er klistret/spikret utallige plakater for eksorister, djevelutdrivere, sjamaner og medisinmenn som lover via sølvskimrende krusedullbokstaver å kunne renske eders bolig før du kan si Kvakksalver.

En vekter (av typen med morgenstjerne på en lang stang og en skingrende gullklokke i hånden kommer bort til dere) Jaså? Langtveisfrafarende på min side av byen?

Basil klapper seg lett på frakkelommen, og sier til vekteren:

Visst er vi det. Mine to følgesvenner har et ærend inne i fortet, se.

Vekteren vrir litt på overleppen så barten danser fra øst til vest et par ganger, før han sier Dere er kanskje ikke klare over at en slik innrømmelse av garanterte kriminelle hensikter gir meg god nok grunn til å synke Doris her dypt inn i deres bløte, små grå? Han hinter til morgenstjernen. Meeen, siden dere har krav på en offisiell advarsel før slike konsekvenser tas i bruk...Han svinger med gullklokka så den gir fra seg et langvarig, klagende ul som trolig sprekker ruter i Europa. Klokka er tolv, all is well, disse karene her vil seg inn i fortet og jeg vil derfor bare minne om at enhver som har tilknytning til Fort Cumberdale vil  bli sett på som kriminelle og straffet deretter. Jamringen fra gullklokka avtar og han bukker seg avgårde. Fra menneskene rundt dere kommer skulende blikk.

Nikita trekker opp kraven på frakken og skuler tilbake på de forbipasserende.

Hirr. Vi får finne oss en vei å snike oss inn da. Blueprints, anyone?

Blueprints høres bra ut, om de finnes i det hele tatt. Men først synes jeg vi skal sjekke ut disse såkalt hjemsøkte husene. Det er mulig vi finner noe interessant der. Er dere med?

De andre er med. Den største samlingen med forlatte hus ligger på østsiden av fortet, i skyggen på grensen til den deprimerende nord-amerikanske prærien. Der ligger de langs Cecrotary avenu som slynger seg i fire svinger gjennom det forlatte boligfeltet. De ligger med en del mellomrom som gir plass til de overdådige hagene. Samtlige ser ut som huset fra Adams family, om enn med noe forskjellig garnityr. Tilsammen er det omtrent 30-40 hus.
This message was last edited by the player at 17:05, Thu 28 Oct 2010.

Basil går bort til det mest sjuskete av husene, og går inn. Han tar omgivelsene i øyesyn, før han roper ut i huset:

Er det noen hjemme?

Huset knirker i den stille vinden til svar. Den knastrer litt i gnageravføringen på gulvet i det en utgammel, skallet mann i støvete smoking runder hjørnet. Krokete som et firetall og med en skittent håndkle på armen. Jaaa? Ånder mannen og ser gjennom deg med tydelig blinde øyne. Kan jeg stå til tjeneste med noe? Navnet er Alfons...

God morgen, god morgen. Hvis de kunne gi meg og mine venner en rundtur i huset, hadde det vært særdeles elskverdig av dem. Etter det tror jeg vi trekker oss tilbake til salongen ovenpå. De skulle vel ikke ha litt Sherry liggende?

Etikette: Middels: ( )(+)

Nikita retter på slipset og krysser fingrene i håp om at dette ikke er eieren av huset.

Alfons tar et målusikkert skritt fram...Mr. Jones? Det støver av teppet idet han snur seg og går med tydelig trente steg inn i hverdagsstuen og dasker til en vintage globus så den åpnes og åpenbarer en flaskesamling innenfor. Det vanlige antar jeg?

Ja, så absolutt. Og to doble whiskey til mine følgesvenner. Ellers noe nytt og melde?

"Takk for det." Mikhail går rolig rundt i rommet de er i og titter over det som måtte ligge åpent av ting og tang. Han ser etter noe interessant eller noe som kan peke mot overnaturlig innblanding.

Lete: Måtelig (+) ( )

Alfons stopper et sekund i det han driver med, snur hodet og spør usikkert...Følgesvenner, sir? Etter så mange år i isolasjon?

Følgesvenner er kanskje å dra det vel langt. Dette er.... Smith & Jones, fra ligningskontoret. Det har visst kommet en ny lov for beregning av verdi på eiendommen.

Har ikke terninger for hånden, så trill hvis det trengs. Har ingen nyttige ranks.

Ja, det stemmer. Ny lov. Vi er spesielt interesserte i alderen på eiendommen og disse ryktene om at det spøker. Stemmer dette?

Mannen retter seg opp. Jones? En slektning, sir? Hadde de sagt ifra hadde jeg forberedt noe... Han setter en glass med gyllent innhold på et bord ved siden og fortsetter med en ny drink. Angående denne loven, sir...Gjelder slikt oss også nå da? Ikke bare slagget nede i byen? Jaja...Neinei...jeg kan ta en titt i arkivene, sir, mulig jeg kan grave fram en teging eller to. Han forsøker å sette fra seg glass nummer to, men bommer på bordet så det går i bakken. Han fortsetter ubeveget av hendelsen med glass nummer tre. God aften, sir. sier han igjen.

Basil plukker opp begge glassene, og snuser forsiktig på dem. Det som består lukttesten, blir konsumert.

Mikhail benytter muligheten til å lete litt nøyere nå som karen er borte. Han gidder ikke kaste terningene sine en gang til da forrige kast ble oversett.

Karen er ikke borte. han lager drink ferdig og venter på videre beskjed fra herren. ( det er uhøflig å forlate selskapet.) Du finner ingenting av spøkerier i stuen, men legger merke ti at tingene ser ut til å ikke ha blitt rørt på en lang stund.

Hvis de kunne gå og se om de fant noen av de tegningene, så hadde det vært meget fint, Alfons.

Basil venter på at mannen skal trekke seg tilbake, før han henvender seg til sine kompanjonger.

Så hva er planen? Hvis Alfons har noen tegninger, hva da?

Alfons støver ut. Den med mest int av dere stusser litt over at han skal lete iogmed at han er tydeig blind.

Basil tar seg brått til nakken, mens den andre hånden fyker ned i den ene jakkelommen.

God whiskey, det må jeg si.

Det ringer på døren. Alfons er ute av syne og trolig utenfor hørevidde.

Var da voldsomt til pågang.

Basil åpner døren.

Utenfor står en mann som matcher huset. Medtatt, støvete, ikke fullt så gammel av utseende som alfons, og ser forkjølet ut. Han står der og ser ikke ut til å ha lagt merke til at døren gikk opp.

Mikhail stusser ikke over at den blinde skal lete siden de ofte klarer å leve alene helt fint med hjelp av blindeskrift på skuffer og lignende. Og denne karen er sikkert godt kjent i ett hus han har bodd i en evighet og litt til.

Den støvete karen i døra derimot stusser han over. Men han bkir stående, retter på uniformen og venter på at Basil, den selverklærte herren i huset, skal snakke til mannen.

Den selværklerte herren ser overrasket på den fremmede.

Hvem er så de for en? Og hva bringer dem til mitt ringe bo?

Han ser fortsatt ut til ikke å ha lagt merke til den selverklærte husokkupanten. Fra dagligstuen kimer det i et bestefarsur og den utenforstående mannen tar tre skritt fram og står nå inne i gangen. Han ser fortastt ned i teppet under hattebremmen og lukter svakt av kreosot.

Jeg har forøvrig gått til anskaffelse av fudgeterninger. Et par elfenbensskjønnheter ved navn Benjamin og Rosalita. De skal i fremtiden styre skjebnene til våre antihelter.

Mr. Creosote?

Basil vifter med hånden foran ansiktet på karen, på en så respektfull måte som han bare kan.

Nikita gjør seg klar for trøbbel.

Ready action, trekke våpen og skyte Herr Kreosol.

Mannen kvikner til, tar av seg hatten til en stor mengde støv, vrir av seg frakk og hansker og slenger kofferten på skjenken. Han går videre, hjelper seg til et tomt glass brennevin og setter seg i en stol med en avis. Avisen l ved siden av stolen og er like støvete som Alfons' øyenbryn.

Nikita går forsiktig bort, fortsatt med hånden på pistolen, og sjekker datoen på avisen.

Basil ser lett betuttet på den fremmede, ikke vant til å bli oversett på denne måten. Han bestemmer seg for å avvente situasjonen, men sjekker om det mannen drikker, er identisk med "det vanlige" som Alfons kom med.

EDIT: Evt sitter karen med et tomt glass, og Basil stusser enda mer.
This message was last edited by the player at 20:28, Tue 09 Nov 2010.

Du klarer ikke skjeldne hva datoen er. Ved nærmere ettersyn innser du at du ikke kan lese noe av det som står i avisen (med mindre du har dugelig kaudervelsk.) Etter fem minutters tid reiser mannen seg, folder avisen og setter glasset tilbke på plass før han går opp i annen etasje fremdeles totalt uaffisert av deres nærvær. Når mannen er halvveis oppe i trappen høres Alfons' subbete steg i kjellertrappen.

Mikhail klarer ikke helt å bestemme seg for hvilket av beina han skal sette vekten på og retter nervøst på slipset da den støvete herren endelig bestemmer seg for å forlate rommet. Han ser på sine følgesvenner og hinter til at Basil skal spørre Alfons om han har funnet papirene han lette etter.

Så, Alfons, fant du papirene du lette etter?

Basil begynner å bli litt smånervøs av det hele, og hånden går nok en gang til nakken.

Alfons værer rundt i rommet etter dere. Blindheten synes overveldende. Hvem der? Mr. Jones? Svar, sjarlatan!

Visst er det meg! Hvem skulle det ellers ha vært?

Ting tar ikke helt den vendingen Basil hadde håpet på, men hey, hvor mye skade kan en blind gammel mann gjøre?

De er ikke mr. Jones! Hvem er du? Og hvem er disse andre, hvem er det? Bestefarsuret kimer igjen, ikke femten minutter engang siden sist. Svar, herre, ellers blir jeg nødt til å gjøre de samme med dem som de gjorde mot meg, herre, de vet det, sir, vet det!

Men vi har da allerede forklart at vi er fra ligningskontoret. Hører de ikke godt sir? Skal vi komme tilbake en annen dag det passer bedre?

Basil finner ut at han like godt kan holde kjeft, og la Mikhail snakke. Samtidig ber han en stille bønn om at ikke den ekte Jones skal komme subbende ned trappen.

Jeg har for fanden ikke hørt noe om likningskontoret, ikke har jeg noe til overs for at slike som dem skal menge seg med slike som herren. Dere har ingenting her å gjøre! Dere må...Sor...Kam...Pei-i...Aææææ De allerede grumsete øynene til Alfons ruller tilbake i skallen og kjeften blir hengende i en stor åpen A mens hodet lenes sakte bakover til ansiktet er parallelt med det pyntede støvtaket over. En liten stund er alt stille, før munnen fortsetter å åpne seg, overnaturlig stort. Huden strammes over ansiktet og leppene ser ut til å ha tilegnet seg en unaturlig elastisitet. Brått står dere foran et gap som kan romme en vannmelon og fra et sted nede i dypet høres en gurglende, statisk lyd. Så blir alt stille.

La oss nå se hva en blind gammel mann kan gjøre.

Basil skulle virkelig ønske han hadde hatt en håndgranat å kaste ned i gapet til kreket, men nøyer seg med det nest beste. Han trekker pistolene, og fyrer løs på mannen.

Reaksjon: Måtelig (-)( )
Pistol: Måtelig (-)(-) ( )( )
Pistol: Middels (-)( )

Med mindre det skjer noe eksepsjonelt, vil Basil altså skyte når det er hans tur. Bruker begge pistolene. Ikke sikker på om jeg skal rulle for dual wield, men har god i både det og pistol.

Mikhail nøler ikke (forhåpentligvis) med å løfte hagla og sender et raskt skudd mot brystkassen til beistet.

Reaksjon: Måtelig ( ) ( )
Hagle: God (-) (+)

Nikita trekker Dragunoven og sikter på hjertet.


Reaksjon: God. (+)( )
Skarpskytter: God. ( )( )

Nikita plasserer et rent, målrettet og klassisk Dragunovskudd i hjertet på bestet som lar det passere tvers igjennom seg uten å ha lagt større merke til dette. Like etter smeller det skarpt i Prokalijebs hagle og bestets brystkasse goes bye-bye. Dere ser tvers igjennom Alfons' torso og de to overnevnte rekker akkurat å bli noe betuttet over synet av en eksponert ryggrad før mr. Morningwood fjerner denne med to raske smell fra sine pistoler. Ovenfra høres romstering som om fire folkvognbobler har derby der oppe.

Basil lader pistolene sine, mens han ser skeptisk på trappen oppover.

Utmerkede skudd, gentlemen. Da jeg er i toppsjiktet her hva gjelder reaksjon, i tillegg til at jeg har pistoler, egnet for fiender på kloss hold, tilsier skikk og bruk at jeg går foran. Jeg vil videre foreslå at Mikhail går bak med haglen, i tilfelle noen kommer bakfra, og at de holder dem i midten med riflen deres, Nikita. Noen innvendinger?

Hvis ingen har noen innvendinger, begynner følget å gå oppover trappen.

Etikette: Måtelig ( )( )

Mikhail går bort til det som er igjen av liket til Alfons og fyrer av en ladning hagl i ansiktet på tingesten for å være sikker før han lader inn to ubrukte patroner igjen. Nikkende godkjennende til Basil stiller han seg ved trappa. En god plan, bare husk å ta rom for rom.

Dere begynner å bestige trappen. Dere går opp, runder et hjørne og fortsetter opp neste avsats og runder nok et hjørne og ser nok en avsats. Det er lite lys i trappen, det er kun noen oljelamper plassert regelmessig oppover langs veggen. Dere runder nok et hjørne og ser nok en avsats. De mest oppegående av dere begynner å lure litt ettersom trappen nå trolig har tatt dere høyere enn det huset strekker seg mot himmelen. Dere prøver nok en avsats idet dere begynner å høre noe som likner maskinstøy bra et sted under dere.

Ja dette høres ut som en gyllen mulighet til å fortsette videre oppover. Noen i mot?

Nei, ingen imot. Jeg trenger et lite øyeblikk, bare.

Lett melankolsk med tanke på døden som antageligvis ligger rett rundt hjørnet, finner Basil frem litt penn og papir. Han skribler litt, før han finner et egnet sted å legge den fra seg. (Bokhylle, bord, etc.)

Nikita tar en slurk vodka, tenner en sigarett og trekker tilbake bolten på rifla (fordi det ser kult ut).

Ingen imot.

Mr. Morningwood legger fra seg lappen på en avsats,  og dere fortsetter oppover trappen. Maskinstøyen høres fortsatt som en rumling under dere, dere runder nok et hjørne og ser en lapp på et trappetrinn.

Fanken.

Basil plukker opp lappen, og sjekker om det er den han selv skrev.

Det er den han selv skrev. Dere står der og undrer, tvinner barter og stamper i støv idet dere hører en svak, uregelmessig dunking fra avsatsen over dere. Det kommer nærmere, som en svak knakking på tapeten eller noe i den duren.

Basil tenner på lappen, og ser rolig på at den brenner opp. Så trekker han pistolene, og venter på at det som lager dunkelyden skal dukke opp.

ready action: Fyre løs
Pistol: God (+)(-)
Pistol: Dugelig (+)( )

det kommer trillende mot dere og dere rekker å se at det er en metallkule, litt mindre enn en golfball med noe som ser ut som en påmalt iris før mr. Moningwood blaster den to HELL og samtidig lager et hull i mahognyveggen. Det strømmer masse lys inn over dere, og dere hører maskinlyden sterkere nå.

Mikhail stirrer litt på lyset med en rynkete nese. Kommer dette lyset fra hullet i veggen? Isåfall foreslår Mikhail at gruppen slår seg igjennom veggen for å komme til kilden til fandenskapen.

Også: Post #250!

Og vi gleder oss til de neste tohundreogfemti.

Lyset ser ut til å komme fra hullet. Maskimstøyen avtar og brått er det helt stille.

Ok, jeg går utifra at denne virkelige Mr.Jones nå har sett oss, den golfballen hadde en slags iris ja? Så enten slår vi oss gjennom veggen mot lyset her, løper ned, eller fortsetter oppover. Jeg er fan av å snu, eller slå oss gjennom veggen.

Oppover går vi jo bare i ring. Jeg går for veggen. De har haglen sir, slå dem løs.

Mikhail fyrer av noen skudd i rask sekvens og håper at han svekker veggen nok til at alle tre kan bryte seg i gjennom med ren muskelkraft. Han prøver å plassere skuddene slik at det vil bli enklest mulig å bryte seg i gjennom.

Hagle: Dugelig (+) ( )

Nikita holder blikket festet mot toppen av trappa.

Ready action: skyte hvis noe dukker opp.

Dere river tapetet og gipsveggen bak opp med overraskende enkelhet, og revealer et tomt, hvit ingenting bakenfor. Alt er hvitt, apple-aktig og utenfor rekkevidde. Som om dere har revet ned en vegg i...Et spill?

Basil stirrer lenge på veggen.

Vel, dette er ikke optimalt. Noen for å slå oss gjennom gulvet?

Pokker. Metafudge. Foreslår å gå ned trappen igjen.

Ja, kan jo ikke skade.

Basil går optimistisk ned trappen.

Mikhail stusser litt over spillveggen og slår følge med de andre ned trappen.

Dere går ned trappen, runder et hjørne på mezzaninen op kommer ut i gangen hvor bitene av Alfons fortsatt ligger. Lyset skyter ut gjennon nøkkelhull, vinduer og sprekker i fasaden. Resten av huset er helt stille, utenom tikkingen fra bestefarsuret i stuen.

Nikita går over til bestefarsklokken og sammenligner den med armbåndsuret.

Den mangler en viser, men den korteste heller svakt mot femtallet. Ovenfra høres muffled thuds.

Nikita trekker opp bestefarsuret og prøver å stille det til riktig tid.

Jaa...Viserene går rundt og det du forventer skjer med et bestefarsur som stilles, skjer ganske som clockwork.

Det var da forbasket også!

Mektig irritert over mangelen på fremgang, trekker Basil pistolene (enda mer), stiller seg midt på gulvet, og roper.

Hvor er du? Vi står her i gangen, sammen med restene av Alfons. Vis oss hva du er laget av, din skabbete kjøter!

Hint og vink overses tydeligvis med den største ro.

Det blir totalt mørkt, det høres et brak og dere merker støvet i luften ved pusteproblemene og svien i øynene. Dere ser ingenting, men hører skramling og tramping av føtter rundt om i rommet. En ugjestmild eim av svovel kiler deres ellers støvfylte nesebor.

Nikita famler forover og prøver å finne veggen. Hvis han gjør det stiller han seg med ryggen mot og trekker kampkniven.

Du kan jo trille hell :) Det høres et skudd, jeg sier ikke fra hvem :)

Shit. Hell:

( )(+) Måtelig
This message was last edited by the player at 21:09, Wed 17 Nov 2010.

Skulle vel aldri komme et lysglimt med dette skuddet også? Hvis ikke, river Basil av en fyrstikk.

Mikhail kaster seg ganske enkelt ned på gulvet før han krabber seg bort til en vegg. Der sitter han på huk ventende med hagla i hendene. Når skuddet kommer ser han også etter ett av disse  nye lysglimtene.

Lysglimtet avdekker, for et øyeblikks tid, et nakent, støvete tregolv med et stort, splintret hull imellom dere, ca et par med i diameter og hver av dere på hver deres side. Et mørkt spor strekker seg fra hullet og mot Basils venstre side, og inn i skyggene.
dere skjønner av det dere ser at dere ikke lenger er i Jones residens.
Nikiktas varierende hell redder ham tross alt nok en gang.

Mikhail stikker en ferdigrullet røyk i munnen og tenner den med en fyrstikk. Så holder han fyrstikken opp som lyskilde.

Fyrstikken gir dere tid til bedre overblikk over rommet. Dere ser det samme tregulvet, støvete og tydelig eldgammelt. I hjørnet lengst unna ser dere en stor, klumpete skygge, tung hvesing høres og det glitrer truende i et par øyne.

Morningwood er ca fire meter unna, de to andre, eksl. Showly foreløpig, står hver for seg ca 6-7 m unna.
Roll for initiative, Donkeyboyz :)

KLUMPESKYGGE!

Reaksjon: Dårlig (-)(-)  (-)(-) ( )(+) (Har ikke justert for de fire siste kastene. Er en viss sjanse for at Minktøflene til Basil har samlet opp litt dårlig karma.)

Basil prøver å trekke/hytte med våpenet men mister/kaster det på bakken idet fyrstikken går ut. Kristin Halvorsen fryder seg.

Vet ikke hva jeg har i reaksjon. Tror jeg har ganske bra men sier måtelig for nå. Er også rimelig sikker jeg og Andersen plukka opp flares fra utstyrslageret. Ignorer denne posten hvis det ikke stemmer.

Nikita rumsterer gjennom duffelbagen til han finner en flare. I det han finner det river han av toppen og kaster den mellom oss og klumpeskyggen.

Reaksjon: Middels (+)( )
Rumstere (?): Elendig (-)( )

Mikhail trekker inn luft kjapp før han tar ett steg nærmere veggen. Han vil vente for å se hvordan tingesten reagerer på lys.

Reaksjon: Dårlig ( ) (-)

Flaren lyser opp og dere ser ned i gapet på et voldsomt, slevende, dement og forkrøplet, tydelig genmodifisert og ytterlig frastøtende beist. et par øyne, supplert med et ekstra, et stykke nede på høyre kjake stirrer mot dere og øsnker dere alt annet enn vel.
Det angriper Hr. Morningwood, du blir clawed. 1 torsoprikk og en halv høyrearmsprikk (om det er egnet. Kan kanskje postes på regelsiden, desimaler er svært velegnet føler jeg.) Angripet ser ut til å trigge en serie med dunstende kjertler på krekets rygg, og det splurter litt etsende væske rundt. Alle innenfor en firefots radius, her kun den stakars hr. Morningwood, vennligst trill dodge fludium.

Fluidiumet kommer fykende, og Basil dodger.

Reaksjon: God ( )(+)

Hvem er up?

Mikhail tar sikte med hagla og lander på ett av øyenene.

Hagle: Fremragende (Fuck yeah) (+)(+) (-)( )

Nikita tar sikte og skyter.

Skarpskytter: Dugelig (+)( )

Fludium dodget, men bestet slipper ikke taket i deg. Nikita skader hardt og du kjenner grepet slippe. Mikhails hagleskudd sender det dundrende i bakken, rett ved hullet. Det peser og pruster svært. Det gir fra seg et hulk og ALLE må dodge fludiumzes.

Ropende på hurra blir Mikhail tatt noe off-guard når fludiumet passerer.

Reakson Måtelig: (-)(+)

Basil er nå ganske vant med å dukke unna ting, og det går knakende greit denne gangen også.

Reaksjon: God ( )(+)

Går her ut i fra at jeg har god reaksjon, noe jeg er temmelig sikker på. Om det viser seg å ikke stemme stiller jeg meg åpen til retroaktiv karakterdrap i vinterferien.

Reaksjon: Middels (-)( )

Prokaijleb treffes og kan trekke fra en beinprikk. Bestet dør tydeligvis av skadene (det slutter iallefall med pesingen.) Rommet er stille, og det høres lite. Flaren viser at det ser ut til at dere må ha kommet ovenfra, og at den enkleste veien ut er gjennom hullet i gulvet.

Nikita plukker opp flaren og gir den til noen med skill i pistol, før han går bort til hullet i gulvet og kikker ned.

Bunnen av hullet er gjørmete og scattered med søppel. Langs en vegg ses et annet hull som leder Gudvethvor.

Basil plukker opp pistolen, tar flaren, og vender nesen mot hullet.

Fremad.

Mikhail klatrer ned først, gjerne med hjelp. Han retter haglen videre innover i tunnelen og venter til de andre er nede før han fortsetter innover i lys av flaren.

Nikita trekker riflen og følger etter de to andre.

Idet Tupolevski setter foten i gjørmen høres et tydelig klikk og han merker noe hardt under støvelsålen.

Nikita blir stående, helt. stille.

Uh. Gentlemen. Felle.

Ah, ser ut som om noen har gjemt en eller annen mekanisme i gjørmen. Antageligvis en mine.

Hvor skammelig.

Militær protokoll tilsier at vi andre skal trekke oss tilbake, for å minimisere skadene ved en eventuell eksplosjon. Med mindre noen vet hvordan vi skal forhindre denne eksplosjonen, altså.

Basil stirrer skeptisk på føttene til Nikita.

Militær protokoll: Måtelig (+)(-)

Gentlemen, trå til side. Nikita, du kan stå i ro. Det er mulig jeg kan ta en titt på hva dette enn er for å se om jeg kan slå den av på noen måte. Mikhail børster forsiktig vekk bøss og tull som ligger rundt foten til Nikita så vi kan se hva problemet bunner i. Om det ser ut som noe mekanisk vurderer han om han kan gjøre noe med det. Er det noe elektronisk gjør han det samme.

Mekanikk: God (+)( )
Elektronikk: Middels (+)(-)

Det er for det meste søle, men du får feid en del til side og ser av det er en svært crude dings. Noe liknende en revefelle med en del ledninger stikkende ut. Ledningene forsvinner i søla. Du forstår at ledningene går til ladninger på hver side av hullet, og at det er som dere frykter, idet vår helt tar foten fra contraptionen så vil dere alle bli sendt til å bli limt sammen  IN HELL! Du får med dine skillz, koplet fra to ledninger, og det er to igjen, disse vet du desverre ikke hvor leder, annet enn at de går til noe som dreper.

Ser ut som det ikke er stort mer å gjøre, gents. Jeg kan ikke risikere at alle går med. Her, ta riflen og ustyrspakken min. Vi følger militær protokoll.

Nikita holder seg på fellen til han ikke hører skritt lenger. Så tar han sats og hopper forover.

Bruker et rollepoeng på å unngå så mye av eksplosjonen som mulig.

Som følge av det svært (u)moralsk korrekte, slaviske lesingen av protokoll og bruken av rollepoeng skjer følgende.
Våre helter som ikke har en fot i en sølete grav, kommer til en trapp og begynner å bestge den idet de hører et drønn bakfra. En tyrkerbombe går av, og trykket får Morningwoods frakk til å blafre. Tupolevski rekker å kaste seg framover, og på mirakluløst vis legger en del av gruveveggen seg bak ham, og tar av en del for trykket. Tupolevski treffer bakken, blir liggende et par sekunder svimeslått under debris, før han bråvåkner av at alt rundt ham brenner. Smerten ensen ikke, og når han reiser seg legger han merke til at hans egen hud brenner, på armer og i kinnskjegg. Etter et minutts tid eller så slutter flammene og alt er som før, bortsett fra svekket syn på høyre øye. I nærmeste framtid kan du derfor trekke fra en på sikting.

Basil griper godt om frakken sin.

Det var jammen litt av et smell. Tupolevski kan umulig ha klart seg gjennom det der. Trist.
Men hey, jeg har fått meg en ny rifle!

Mikhail river sigaretten ut av munnviken sin og spytter tobakk på bakken.

Du har fått en ny rifle? Den burde da i det minste gå til noen som har bruk for den, og i det hele tatt kan bruke den.

KAN bruke den? Jeg er kanskje ingen Ivan Hammer, men jeg kan forsikre deg om at jeg ikke er helt hjelpeløs når det kommer til rifler. Dessuten har du allerede en hagle. Du kan umulig bruke begge. Men jeg har brukt for den, i tilfelle jeg vil skyte noen som er langt unna.

Basil ser betuttet på Mikhail.

Nikita løfter seg opp fra debriset og stavrer seg fremover.

Morningwood? Prokalijeb? roper han.

Nei du er så sannelig ingen Hammer. Jeg synes du i det minste bør gi våpenet til noen som er gode med det. Noen som vil ta vare på det. Du kan forresten umulig bruke både rifle og pistol samtidig selv. Uansett burde vi fordele våpnene likt. Gi meg en av dine pistoler så kan du få beholde rifla, et godt bytte.

Stirrer betuttet tilbake.

Du får en av mine pistoler den dagen dronningen gifter seg med en zom- Wha?
Ah, Tupolevski!

Du overlevde. Så bra.

Her, jeg tok vare på riflen din.

Basil gir Nikita riflen og resten av tingene hans.

Tupolevski! Du er tilbake! Så bra! Hva er det med ansiktet ditt?

Ah, takk, sir.

Nikita børster av støv og aske og klør seg i høyre øye.

Skal vi?

Ja, la oss fortsette opp denne mystifistiske trappen.

Forhandlingene går i boks, og ingen føler seg snøten for noe som helst. Tupolevski nyser, og gir fra seg et blaff av ild. Trappen går i sirkler oppover i en fem-ti minutters tid, før den ender i en dør i fjellveggen. Den ser ikke låst ut, det er ikke nøkkelhull i den overhodet, men den er rusten og tydelig svært lite brukt.

Nikita, klok av skade, kikker rundt etter feller.

Observasjon: God (+)( )

Ingen feller. All clear. Jeg går utifra at dere åpner døren, og avslører or dere et rom. Rommet er gammelt, støvete og stappet av kasser. En stige står midt i rommet. Alt matcher døre, ubrukt over lengre tid.

Mikhail går inn og prøver å åpne en av kassene for å se hva som er inni.

Pakker med kokain. I alle. Det slår dere hvor smugleraktig og slangete dette lille rommet virker.

Ah. Gentlemen. Vi er rike.

Basil titter oppover stigen, for å se hvor den går.

Ender i en luke i taket. Spinkelt tregolv med sprekker som er store nok til å se t det er lys i etasjen over. Det høres litt tafatt vandring der ovenfra.

Det ser ut som om vi står ovenfor et dillemma. Vi kan selvfølgelig ta varene og dra tilbake, men da får vi ikke utforsket stedet, og vi vil neppe få med oss alt med disse folkene gående rundt.

Eventuelt kan vi gå opp, men vi må regne med at de er fiendtlige, og alle her har lettere skader... Om bare det var en måte for oss å forbedre kampferdighetene våre.

Basil stirrer tankefullt ut i luften mens han trommer på en pakke kokain.

Dere hører et tungt dunk, og regner med at det er lyden av en som setter seg i en stol.

Hmm, før vi beveger oss over til å sniffe kokain, noe jeg har hørt skal *sniff* øke ens kampevner så bør vi vente til vi vet at det bare en person der oppe. Jeg foreslår vi venter i 10 minutter før vi spretter opp av luken som troll i esken. Angående det, vi vet ikke om det står noe over luken, men må anta at det ikke gjør det.

Nikita løfter fjeset fra en aluminumspakke med et sniff og fester et blankt blikk på de andre.

Whew! Hva..?

Dere snorter som Hunter S. og jeg avgjør hva som går opp og ned av statz.

Tja, hvorfor ikke. Mikhail  løfter oppgitt på skuldrene før han drar en linje han også. I det han løfter seg fra pakka sier han: Ja, jeg kan høre at det er to mennesker i rommet, de er menn. Den ene sitter bak et skrivebord, den andre i en stol. Ingen av de er tungt bevæpnet, men jeg regner med at de har rifler.

Basil stirer på Mikhail. Barten inneholder fortsatt et snev av hvitt pulver.

Okay... Da foreslår jeg at vi går opp, og skyter dem før de får reagert. Du bør gå først, som har hagle, jeg går som nummer to, og Nikita danner baktroppen.

Og av ren nysgerrighet... Hvis en rifle ikke teller som tung bevæpning, hva kan da klassifiseres som det?

Fornøyd med situasjonen trapper Mikhail stille opp stigen, han plukker med seg en pakke kokain. Når han når toppen av stigen gjør han seg klar til å slenge opp luka, for så å kaste denne pakken kokain opp i luften i rommet. Planen er: Å skyte kokainpakka så det hvite pulveret eksploderer ut i rommet og sjokkerer de to romokkupantene. Basil skal så skyndte seg opp i rommet og pistolere dem. Nikita plukker ut eventuelle overlevende.

Alle tar selvfølgelig på seg gassmaskene før de stormer rommet. Masks on gentlemen.

Reaksjon: Elendig (-)(-) (-)( )
Hagle: God ( ) ( )

Straks Mikhail har gjort tingene sine, beiner Basil opp stigen. Pistolene trekkes, og en kule sendes i retning hver av karene.

Akrobatikk: Dugelig (+)(+)(-)(+)
Pistol: God (+)(-)
Pistol: God(+)(-)
Dual-wield: God(+)(-)

Skyter en på hver, med mindre en allerede er død eller noe funky.

Siden Nybakk ikke rulla reaksjon og vi går alle opp en stige antar jeg at vi delayer til etter Andersen.

Nikita, vel fornøyd med denne gonzoiske planen, tar på gassmasken. I det Basil har klatret opp stigen følger han etter og skyter mot nærmeste dopsmugler med Dragunoven.

Skarpskytter: Dårlig (-)(-)( )(+)

Jaa, skal vi nå se.

Du skyter pakken med dop og  det eneste du oppnår er litt sløs med dyrt dop og å vekke vaktenes oppmerksomhet.
Mr. (lawn) Mowningwood spretter opp og plaffer. Mannen bak skrivebordet tar en kule i mageregionen, og faller av stolen. Den andre sitter litt på skakke, og gjemmer seg litt bak en boks, han blir trolig bare streifet, men begge rekker, pågrunn av kokainvarselskuddet, å fyre av. Den ene treffer, en prikk i mageregionen på Basil Den andre treffer ikke idet han heller prioriter å ta dekning. (Jeg går utifra at ved accendanten tar Basil dekning bak nærmeste kasse.) Iogmed at Anderson trilla elendig reaksjon tar jeg ikke med skuddet, da deres fiender rakk å ta dekning. Han befinner seg også i øyeblikket bak en kasse.
Tupolevski blir stående halvt oppe i stigen, nedde på gulvnivå får du sikte på mannen bak skrivebordet. Dragunovskuddet går inn i sprekken der du ser ham, men du vet ikke utfallet, og hører ikke noe spesielt. Men han skyter tilbake, desverre treffer han bare gulvet og du kan tørke flis av skjegget.
Våre antihelter befinner seg nå i en invisible stand-off, hvor alle fiender er godt skjult bak hvert sitt hinder.

Basil titter frem fra kassen sin, klar til å plaffe løs på førstemann som stikker frem hodet.

Reaksjon: God (+)( )
Pistol: Middels ( )(-)
Pistol: Dugelig ( )(+)

Ready action: skyte på første snik som titter frem.

Det går ca 30 sekunder så hører dere banking på døren utenfor. En stemme høres på den andre siden og kommanderer de innenfor å lukke opp. Det er nemlig blitt hørt rykter om skuddveksling.

Ingen rører seg.

En stemme svarer fra bak en kasse, Code red! Bafalda strikker selbumønster!

Basil bestemmer seg for å ta en sjanse.

GALT! Riktig er Code Yellow, Borislav har knust honningkrukken!

Militær protokoll: God (+)(+)( )(-)

Isåfall må jeg be dem pent om å åpne døre, ta på dem buksene og følge etter meg til sykestua før vi spyler vekk restene av din partner. Svares det utenfor døren.

En av de to som har gått i dekning roper; Fiender fra smuglerrommet sir, spreng døren!

I engasjementet stikker en fot fram fra en kasse til venstre og Tupolevski letter eieren for akilles og det meste av ankelen.

*hest skrik*

Nikita kaster en tåregassgranat inn i rommet.

Kaste: Måtelig (+)( )

Hey, hvorfor ikke?

For vår info: Døren det snakkes om befinner seg bak fiendene våre, i tilfelle noen lurte. Spurte Rosseland.

Da fienden gjemmer seg bak noen kasser, bestemmer basil seg for at dette kan være en god mulighet for å snike seg nærmere. At rommet fylles med gass skader heller ikke.

Snike: Elendig (-)(-)(+)(+) (FY FAEN)

Tåregassgranaten sklir uengasjert not en pappeske og blir liggende der, under en hylle og pese. Rommet blir fyllt av tåregass. Midt under dette prøver Morningwood å snike seg framover, men kommer i skade for å velte blikkspannet med spiker oppi det andre blikkspannet som inneholder en hissig katt. Deres to fiender begynner å hoste og harke svært alvorlig og en kommer byksende fram fra sitt skjulested og beiner mot døren.

Det slår dere at han muligens ikke bør nå fram til døren ettersom det virker som den ikke kna åpnes utenfra.

Fundge budged.

Ikke la ham nå døren!

Basil prøver å ta livet av karen, slik at han ikke når døren.

Pistol: God (+)(-)
Pistol: Dugelig (+)(-)

Nikita gjør også sitt beste for å avlive karen.

Skarpskytter: Måtelig (-)( )

Mikhail sikter på karen som løper mot døra og trekker av.

Hagle: God (+)(-)

Gøy hvordan Andersen aldri helt fatter situasjonen 100% :) Han kryper/krabber/velter seg gjennom tåregassen. Nå er han død. Det viker også lyspærene å være, for brått blir det mørkt.

Du skrev at han løp, så det gjorde jeg også. Eller har jeg misforstått betydningen av ordet beiner slik det blir brukt her:)? Og selv om 3 skudd på samme karen, hvorav ett er dugelig er noe overkill synes jeg det var såpass viktig at den døra forble lukket at jeg slengte meg på jeg også. Men det var kanskje noe annet du hadde i tankene?

Mikhail prøver å føle seg fram til luka midt i gulvet, i håp om å åpne den.

Lete: Elendig (-)( )

Unnskyld, Martin. Min feil, veldig ulogisk egentlig at han kommer byxende i en sky av gass. Jeg legger meg flat.

VIDERE er luka åpen, jeg har iallefall ikke registrert at noen har lukket den. Rommet er der framleis. Det høres gryntende hikst fra mannen bak skrivebordet.

Litt uheldig ordvalg der ja. Jeg satt og lurte på hvordan du klarte å drepe Andersen der, og jeg er noe av en ekspert på feltet.

Gryntende hikst tyder på at mannen bak kassen er opptatt med tåregassen. Basil bestemmer seg så for å løpe mot karen, mens han lar munningsilden fra skuddene lyse opp foran seg.

Plan er altså som følger: Løpe mot kasse, skyter på rolig intervall mot kassen, for å se bedre. Hoppe opp på kassen. Skyte mann.

(for intervallskudd) Pistol: God (-)(+)
Akrobatikk: Middels (-)(+)
Pistol: Fremragende (+)(+)(+)(+)( )(-)
Pistol: God ( )( )

EDIT: Slo meg at denne også kunne være relevant: Observasjon: Middels ( )( )
This message was last edited by the player at 14:44, Mon 29 Nov 2010.

Ja, sorry, eneste døde her er han ene som ble skadd av skuddramaet.

Morningwood klarer å gønne på foran seg, og klarer å komme seg opp på kassen, men det er litt lite oversikt i mørket, så knærne får gjennomgå. Du får plugga sistemann, men er for tiden ute av spill da du ble en smule kvestet av sammenstøtet med kassen. Det er nå kun dere i rommet, alt er mørkt og på utsiden høres fortsatt rop fra dem som vill inn. Det høres en stemme fra borte ved døren, sprakende, som over interCom.

MEDIC! Og en må passe døra.

Basil har svært vondt i de stakkars knærne sine.

Nikita løper bort og lytter til intercomen. Om noen spør hva situasjonen er sier han Code Green.

Dette er sentralen, code green, mottatt. Lyset lår på igjen, og kruttrøyken (og tåregassen) legger seg.

Grønn, selvfølgelig... Burde ha tenkt på det.

Basil har intet i first-aid, så om noen har peiling på slikt, ville det vært fint. Har to prikker i torso, noe greier i et bein, og er visstnok kvestet og ute av spill. Andersen gikk forøvrig til sengs 18.20 i kveld, og har følgelig gitt oss tillatelse til å ture ivei uten hans samtykke.

EDIT: Mikhail har forøvrig ingen healeskills. Basil trilla (+)( ) for måtelig first aid.
This message was last edited by the player at 20:23, Tue 30 Nov 2010.

Knærne er fiksa, men prikkene gjenstår. Det er et fisheye i døra, og gangen utenfor ser tom ut. Rommet ser ut ti å være et lager av noe slag, innholdet i kassene varierer fra matvarer til enkle våpen, til ulltepper, trådsneller, tøfler, ett sett vinterdekk, noen soveposer, en del dunker vann, en tønne med paraplyer, et par bestefarsur (nå istykkerskutt), et maleri, et norgesglass med småstein osv.

Vel gentlemen, ser ut som om vi står ved et veiskille. Skal vi fortsette, eller ikke? Hvis vi fortsetter, hadde det vært fordelaktig om noen andre tok teten, da jeg er noe medtatt.

Nikita tar et langt magadrag gjennom nesen og retter de lett forstørrede pupillene mot de andre.

Så klart går vi videre, Basil, min gode mann, så klart! Følg meg!

Han trekker riflen og åpner nærmeste dør.

Døren ut åpnes med et lett trykk på den grønne knappen ve døra. Det høres et Pssscht og døra åpnes. Utenfor går gulvet oppover i bakke, ikke trapp, og ender i et gitter, type heis med foldbare dører.

Ja hvor går vi herfra? Jeg stemmer for opp!

Dere har ikke mye valg og jeg går utifra at dere kaller på heisen via en knapp på et panel merket HIT. Det høres during og skrammel og etter en stund står en heis foran dere og dørene åpnes. Inne i heisen ser dere ikke annet enn en høytaler og en ny knapp på nok et panel, dette merket CALL;Sentral.

Vi tar en sjangs trykker på knappen merket CALL;sentral, om en stemme spør oss om hvor vi skal eller noe lignende sier vi: Opp.

Hvilken etasje?

Eeeeh... Vi skal bare to.

Basil bestemmer seg for at ren slump antageligvis er beste måte å løse denne utfordringen på.
This message was last edited by the player at 22:05, Wed 01 Dec 2010.

Ignorer det! Til grunnetasjen, takk.

!!!

Her tar man litt initiativ, også blir det skutt ned. Typisk. ^^

Heisen setter i et stønn og begynner å synke. I ca fem sekunder. Grunnetasjen ser ut til å være like under den dere kom fra og ikke være mer enn et enslig, lite rom med gitterdør og hengelås.  Innenfor ser dere heismotoren og en del vedlikeholdsutstyr.
<b>Kjeller, kabelgatt og motorrom.</b> sier stemmen i heisen.

Vel, dette var jo skuffende... Jeg sier dere, vi skulle bare gått to.

Stemmen i heisen sier ingenting.

Nikita trykker på knappen igjen.

Det har visst skjedd en feil her.. Vi skulle til bakkenivået, ikke kjellernivået. Takk.

Ground floor, ja. sier stemmen. Lett å ta feil der. En kan jo ikke vente så mye annet av et medlem av bermen...Tsk tsk tsk. Neei, det skulle vel egentlig ikke vært lov å ta til seg slike som ikke kan tvinge det lille de har av hjernematerie til å tenke rett fram en enkelt setning i trekk, jeg for min del er iallefall sterkt imot denne...Solidariske, empatiske tankegangen. Direkte skuffende er det. Her sitter en, dag etter dag og lytter til de lavereståendes grynt av meningsytring uten noen som helst mulighet til å innvirke på deres ellers så ekkofyllte liv. Mens jeg sitter på min gulltrone av intellekt, i selve stedet nervesenter, og pludrer med differensiallikninger og Brahms innimellom heiskommandoene går dette filleproletariatet rundt og blir like høyt verdsatt som en av mitt kaliber. Det høres et stønn idet heisen går over bakkenivå og dere blir blendet av sollyset som fyller de stakkars, små øyeeplene deres.Jeg gjør tilogmed tjenester for pakket! Utenfor ser dere en str gårdsplass, omringet av høye murer og en hel BØLING mennesker. Så godt som alle arbeidende, sett bort ifra en mindre horde av bevæånede soldater. Så se til å få idiotskallene deres ut av min heis, og ta slavestanken med dere!

Noe målløs klarer Mikhail bare å stotre fram et labert "oi" før han tar skrittet ut av heisen. Han børster vekk eventuelt støv og snur seg til de andre. Så hvor bærer det herfra?

Veldig typisk DnD borggård egentlig. På deres venstre er det satt opp provisoriske telt hvor de rafinerer kokain og pakker det. Til høyre står noen Jeeps og bak dere reiser selve borgen seg. Hovedporten ser sterkt barrikadert ut.

Jeg vil påstå at dette er litt mer enn vi kan nedkjempe, i alle fall med disse skadene. Tør jeg foreslå en rüse, hvor vi later som om vi hører til her?

Nikita kikker opp i heisen.

Er det en luke man kan få åpnet innenfra? Hvis heisen har gått kikker han inn i sjakten etter en stiger eller noe man kan klatre opp etter.

Porten til heisen er låst og dere hører stemmen fortsette å forbanne dere mens heisen synker i dypet.
Det går btw to sett med trapper opp på hver side av borgen bak dere.

Nikita hører naturligvis til her. Faktisk er han ansatt her. Akkurat nå har han og hans to kolleger et meget viktig ærend videre opp i fortet. Med den største selvfølgelighet beveger han seg opp trappen.

Og Basil følger på, med den største selvfølgelighet.

Selvfølgelig.

Oppe i trappen er det et lite platå foran en stor dør. På platået står to mortarer og to haubitzere.  LAngs veggene inn til døra står våpen i fleng, og på hver side av døra står en SWAT-rustet jævel. Men håndkanon. Den ene døra i dobbeltporten er åpen og innenfor ser dere et langbord med masse dop og gammeldags, engelsk interiør og sånne gamle, grønne glasslamper.

Uten å nøle fortsetter vi alle tre inn.

Trill...se overbevisende ut eller noe. This calls for divine intervention.

Basil ser ut som om han hører hjemme, og har all rett til å gå inn.

Militær protokoll: Middels (+)( )

Mikhail gjør seg så ubemerksom som overhodet mulig og går mot døra som om det har vært et daglig gjøremål.

Sniking: Middels (+) ( )
This message was last edited by the player at 15:44, Mon 06 Dec 2010.

En av vaktene snur seg og sier. Yo, hvem der? Ærend? Den andre rasler med våpnet.

Basil titter bort på SWAT-jævelen.

Vi har rapportering å utføre. Og vi har et meget tett skjema, så fullt samarbeid hadde vært å foretrekke.

Henviser til tidligere Mil.protokoll

Ja, riktig... Blar i sin egen protokoll. Alt i orden. Passer. Prokaijleb blir holdt igjen og tatt til siden. Hei der..Vent litt. han blar videre i protokollen. Navn og tilholdssted??

Dere andre blir ledet inn i en stor hall hvor det skjer ymse ting ved forskjellige vegger, alt ser hastverksmessig utført ut og dører leder ut til alle kanter. Stort sett er det flyttting av dop og våpen som ser ut som hovedsysselet.

Jim, Jim Hoffstadter. Jeg jobber på kommunikasjon. Nå, om du kan slippe meg forbi, som sagt meget tett skjema.

Gambling: Middels (+) ( )

Basil fortsetter ufortredent fremover, og forsøker å sette kursen mot hva nå enn som utgjør "hjertet" av bygget. Han har full tillit til at Mikhail kan ta vare på seg selv.

Det samme gjelder Nikita. Vi beveger oss oppover så langt det går.

Det bærer gjennom det store rommet og innover i De Indre Gemakker. Dere nikker og ser veldig hjemlige ut til overfor alle dere møter. Der kommer inn i rom etter rom og befinner dere nå i biblioteket. Et litt mindre, men likt bibliotek som det som er i Wanted. Det er dører her også, men i dette rommet sitter to menn på hver sin side av ett bord og er helt stille mens de leser striper fra en telegraf. Ingen av telegrafefistene ser dere.

Prokaijleb blir husjet inn der hvor de andre gikk inn, men du ser desverre ikke dine venner. En mann, kneblet og bundet, forslått og lenket blir shuwet inn i rommet samtidig som deg.

Jaja, det gikk jo bra tenker Mikhail. Han begynner å fjerne kneblen og det han kan av tau og slikt. Det ser ut som vi er to på eventyr blitt,  sier han til framandkaren. Han tar han med seg innover gangen. Jeg går utifra at siden du sa vi ble sendt inn der de andre gikk, så ser det helt likt ut?

Nikita tusler rolig rundt, og prøver å få et glimt av hva som står på dørene her.

Før Prokaijleb gjør noe som helst blir han pent spurt om hva i helvete han gjør med fangen? Hvem er du til å u-kneble vår fange? spør en brysk, bjørneformet mann.

Dørene i biblioteksrommet heter ting som ^sentral_,vinkjeller,bøttekott,mørkerom. Andre heter ting som; garasje, bakport, e654, fangehull a3-d67, sewage, fjøs, hasjplantasje, stor-og fjørfe OSV. Det er mange dører. Fra en av mennene i rommet kommer et grynt.

Nei, Andersen, nei!

Beklager, jeg synes det så ut som om han hadde noe i munnen. Min feil. Mikhail går videre innover.

Basil heller først mot vinkjelleren, men ender til slutt med å gå inn i døren merket "Sentral".

Nikita følger Basil.

Gangen inn til sentralen er ca fem meter lang og en halv meter bred. Allerede i døråpningen ser dere sentralbordet som består av to menn som sitter ved et bord oppi en slags skjerm som henger fra taket. Hundretusenvis av ledninger kommer fra alle kanter og fører inn i skjermen. Under dem, ca sju meter under, på gulvet, ligger hauger av papirstrimler.

Mikhail blir nesten nødt til å trille flaks eller sjanse iogmed at det var et stort antall dører ut av førsterommet, for handlingen sin del gjør jeg det, og det viser seg at han går inn samme vei som de andre :)

Den kneblete blir kastet ned i en stol i hovedrommet og ukneblet. Deretter bitchslapp'd. HVOR er karavanen? Viktigere...Hvor er kokainen? Og de fire millionene? Hvor er skipslasten med våpen og de to Herculesene du så passelig lovte oss?
This message was last edited by the player at 11:50, Sun 12 Dec 2010.

Den kneblede blir slått igjen, og trues med fjerning av venstre lillefinger dersom han ikke svarer.

MIkhail går innover til han møter på de andre. Når han tar dem igjen forteller han dem om fangen han så.

Mikhail kommer inn i biblioteket og ser de samme to mennene ved hver sin side av morsedekoderen. Du ser også dørene tilde samme rommene og ser en som står åpen!

Den kneblete får fjernet venstre lillefinger.

Går ut fra at mannen som får fjernet "lillefingeren" er en gammel grinebiter? Hvis ikke ignorer denne

Clint rekker fram den andre lillefingeren, uten å trekke en mine, og spør: De skulle vel ikke ha behov for å skjære av den andre også?.

Den venstre lillefingeren lager en mildt sagt uvanlig lyd idet den treffer bakken.

Overtalelse: Middels (-)( )
Initiativ: God/middels? (+)(+) (kan unnvikelse/overlevelse/instinkt hjelpe her?)

Sped klapping kan høres fra noen tilskuere som har trukket seg til plassen hvor intervjuet foregår. Nehei, nei...Nei. (her må selv jeg bli kreativ i tortureringen.) Neivel, siden du åpenbart ikke har noe behov for fingrene dine, blir jeg nødt til å fore deg det du ikke verdsetter. Han tvinger munnen din åpen og holder kniven på ringefingeren idet han sier dersom du ikke ønsker å fortelle hvor du hgar gjort av alt du har lovet oss.

Dere andre ser Mikhail komme inn i rommet dere er i, og en stemme høres ovenfra, høytaler. Sentralen, hva kan jeg bistå med?

Clint rykker til stikker trestumpen på venstrehånden i den nærmestes øye og begynner å slå løs på mann #2.

Improvisert nærkamp: Fremragende (+)(+)

OK, beklager forsinkelsene.

Du poker mannen greit i øyet, tilsynelatende dypt nok i å drepe, og han faller i murgolvet med en svakt ftompfh. Den andre får en rett venstre kombinert med en uppercuttende høyre og går samme vei som den andre. Desverre for vår helt er dette relativt oppsiktsvekkende i et rom fullt av kokaindealere og andre mennesker som ganske sikkert er på samme side som de to falne. Det klikker i våpen og etter et par sekunder er du omringet av hvitnesede, bevæpnede spix. Trill noe du føler for.

Dere andre står fortsatt passive, idet stemmen igjen sier. Sentralen, hva kan jeg bistå med? med et sukk.

Nå er det noen her som har tid til å virkelig snakke bizniz?

Overtalelse: Dugelig (+)(+) (+)(-)
Flaks: Måtelig (-)(+)

Etterlyser mer info om. ALT

Edit: Glemte utslaget!
This message was last edited by the player at 13:41, Sun 19 Dec 2010.

En kar baner seg ivei gjnnom mengden. Han er høy og tynn og introduserer seg selv som Fisk. Finn Fisk. Kom med meg til mitt kontor, er du snill. Og ikke noe sniking, er du snill. Vær så snill? Han tenner en ny sigarett med stumpen av den gamle og slukker sneipen i håndflaten.

Kowalski følger etter Fisk, en smule brydd, i det han baner seg vei gjennom mengden med spix

Hadde kanskje vært lurt om vi skrev ned referat fra sist session før vi spiller videre? DM?

Hadde vært å foretrekke. Vil du ha æren?

OK. Let's boogie.

Dere befinner dere i en bunker i Alaska, på grensen til Canada. Dere har en dampkule tilsvarende denne http://mmg.photobucket.com/ima...1-1.jpg.html?src=www
Utenfor, uvisst hvor lurker nazistene som gjerne også vil ha den samme kulen til en golem de gjerne vil bygge.
Mannen, guiden som skulle guide dere gjennom oppdraget, bretter ut et kart foran dere.

Ja, her er det dere skal han peker ut en ørliten øy i nordisen. Her er det kaldt. Fryktelig kaldt. Goldt og ugjestmildt, frossent, fientlig ødeland. De to forskerne har bodd der uten besøk i noen år, så ikke regn med oppvarting og nyklipte skjegg av de gutta her. Etter leveransen møter jeg dere i den britiske basen på Fort Simpson, capisch?!

Han peker mot en stabel av våpen og utstyr som ligger stabla i en haug mot bakveggen.

OK, litt oppdatering først.
Tyskere kommer fra Russland, Beiringstredet har fryst til, og dere er sendt oppover til Alaska-Canadagrensa for å finne en ting som dere skal ta med enda lengre nord til noen fysikere som skal gjøre tingene sine med den tingen som dere har funnet. Dere befinner dere nå med denne tingen i en bunkers.

OK. Let's boogie.

Dere befinner dere i en bunker i Alaska, på grensen til Canada. Dere har en dampkule tilsvarende denne   http://mmg.photobucket.com/ima...1-1.jpg.html?src=www
Utenfor, uvisst hvor lurker nazistene som gjerne også vil ha den samme kulen til en golem de gjerne vil bygge.
Mannen, guiden som skulle guide dere gjennom oppdraget, bretter ut et kart foran dere.

Ja, her er det dere skal han peker ut en ørliten øy i nordisen. Her er det kaldt. Fryktelig kaldt. Goldt og ugjestmildt, frossent, fientlig ødeland. De to forskerne har bodd der uten besøk i noen år, så ikke regn med oppvarting og nyklipte skjegg av de gutta her. Etter leveransen møter jeg dere i den britiske basen på Fort Simpson, capisch?!

Han peker mot en stabel av våpen og utstyr som ligger stabla i en haug mot bakveggen.
Ta det dere trenger. Det meste av vinterutstyr som finnes ligger der.

Nikita plukker med seg vinterkit, kamovåpen, og en flare gun med tre flares hvis det er å finne. Tar også lyddempere til våpnene.

Da er det vel bare å fyre opp snøskuterne?

Basil dytter et par ekstra magasin inn i de tusen på lommene på vinterfrakken sin.

Let's roll.

Etter å ha plukket med seg en is-hakke, litt tau og noen kamovåpen og ammunisjon ser Mikhail også klar til å dra videre.

Snøskuterne freser gjennom vinterlandskapet og etterlater brune oljespor i det jomfruelige landskapet. dere kommer etterhvert til kysten, og koordinatene sier at dere sal fortsette rett fremover, noe som ikke ser ut so et stort problem iogmed at ALT er is og snø :)

Clint oppdager plutselig at han sitter på en snøskuter ute i isødet med tau, en ishakke, en passende hatt og med en ekstra pakke tyggis på seg. Spontane blackouts følger med den nogenlunde høye alderen.

Det freser over isen i Nordvestpassasjen, her og der stikker drivved og skarpe steiner fram, men i horisonten synes en stripe av røyk og blinkingen av ruter i hytten. Ti minutter etter står skuterne foran hytta, en enetasjes, lav bygning med en del tanker utenfor og rør som leder inn. Sett the Thing? DEN stasjonen, bare mindre.
Stedet er goldt, og alt en hører er ulingen av nordavinden

Med rifla fremme, går Basil det siste stykket bort til hytten. Banker på gjør han også. (Med mindre noen skulle finne på å takle ham)

Banket er ikke voldsomt hardt, men nok til at døre skriker seg en smule opp. den ser ikke låst ut og innenfor har det samlet seg en smule snø. På veggen står det "Attantiòn, Très Voltage. Mortage." Eller noe i den duren. Mørkt er detogså, kun lyssatt av de spredte vinduene langs venstreveggen.

Clint ser etter en lysbryter, evt. noe form for lyskilde. Prøver samtidig å se etter tegn på noe "fishy".

Observasjon: Måtelig (+)()

Med mindre Kowalski finner en lysbryter tenner Nikita en flare. I begge tilfeller trekker han også pistolen.

Finner ingen lysbryter, og flaren bader den trange gangen i et blafrende, rødt lys. I taket går flere rader av ledninger, tilsvarende langs alle gulvlister. At the edge of darkness innover i gangen beveger noe seg brått, og alt blir stille.

Nikita lobber flaren litt innover og griper pistolen med begge hender.

Holdt der framme! Dette er den britiske hæren! sier Mikhail samtidig som han tar et trygt grep om rifla.

Hæren? svares det innenfra. Men så si det da og ikke bare bras inn her som en annen slyngelbande! en einsteinformet mann med Nietschebart trår fram i lyset, oversmurt av blod og med et glinsende carcass i venstre hånd. I høyre dingler en kniv og en taustump. Nevermind den døde sier han, vi holder oss med griser og høns så vi klarer oss. han svinser litt på liket så det dingler og farger snøen gøyalt rød, ikkesant? Han blunker et par ganger og vinker dere med seg innover i gangen.

Antar at kadaveret faktisk er gris eller høns? Hvis det er det så senker Nikita pistolen og følger etter. Hvis ikke så er det ready action skyt hvis han kommer nærmere.

kadaveret er et dyr og dere følger med innover. Dere passerer masse rom. lager, matlager, våpenlager, snøutstyr, hundegård, den er tom da, hehe, her er radiosentralen, det der er kompanjongen min, Davies. Davies sitter med ryggen til, lent over et radiobord med øretelefonene på. Rommet er fullt av apparater og støy, seismografer, radiografer, fistografer og liknende. Her er kjøkkenet og her er fellesrommet. Eller felles, vi er jo bare to da, mend ere er hjertelig velkomne! Han lemper kadaveret fra seg på en slakterbenk og begynner parteringen. Ja, angående oppdraget deres, kula skal inn i apparatet i kjellren, jeg skal bare få maten på varmen, så blir jeg med dere ned. Han åpner en skuff med trådsneller.

Så bra, led ann du, sier Mikhail før han senker rifla og blir med karen ned til kjelleren.

Går sikkert bra å hoppe fram til det herfra?
This message was last edited by the GM at 00:46, Tue 08 Feb 2011.

Japp. Dere hopper til turen ned i kjelleren. Kjelleren ligger under førti cm vann, og ved den ene veggen står et monster av kobber og steampunk og rister. Vannet er temprert, men fryser til is hver gang det skvalper mot steinevggene. Mannen viser dere inn døra, og vifter med hånda mot noe rekkverk-skabberakk som står i vannet, så dere kan holde dere der dere vasser rundt.
This message was last edited by the GM at 00:45, Tue 08 Feb 2011.

Nikita følger etter kroken, holder seg fast til rekkverket med en hånd men har pistolen klar i den andre.
This message was last edited by the GM at 00:44, Tue 08 Feb 2011.

Han viser dere inn døren, dere går foran. En ikke helt irrelevant ting. Men iallefall, han shøvver dere foran seg og bort til trykkdampmaskinen, går mot høyre og finner et hjul han begynner å snurre, og ber dere om å være raske med å legge dampkula på plass når han har klart å åpne luka i dampmonsteret ordentlig. Det kommer masse røyk og damp og hvesing og koking og det er røyk overalt. Ingen ser en dritt. Nuh! Roper mannen, innhyllet i damp.

Clint skyfler kula der den ser ut til å passe!

Å gud. Quote. Å nei.

Basil nøyer seg med å observere Clint dytte inn kula....

Nikita holder hendene opp og snur ansiktet vekk.
This message was last edited by the player at 20:53, Tue 08 Feb 2011.

Før du får snudd deg, hører dere mannen glefse gjennom tåka GENTLEMEN! Han har ikke visual på dere, men dere frykter han har trukket våpen. Init, plz.

Blasted French!

Rasende over forræderiet, trekker Basil begge pistolene, og fyrer løs i den retningen han tror mannen er.

Reaksjon: Middels (+)(-)
Pistol: middels ( )(-)
Pistol: God (-)(+)
Observasjon: Middels (-)(+)
This message was last edited by the player at 20:57, Tue 08 Feb 2011.

Hah!, utbryter Mikhail før han løfter rifla og fyrer av mot der han mener den gale herren stod utifra lyden. Siden han ikke kan se oss pga damp kan vel heller ikke vi se han?

Reaksjon: Middels (+) ( )

Observasjon: Bedømme hvor lyden kom fra. Middels ( ) (-)

Rifle: Dugelig ( ) (+)

Init: Elendig (-)( )

Er kula på plass? I så fall:

Clint tar fram rifla og huker seg ned i håp om å oppdage.. noe.

Innstinkt: Måtelig (+)(-)

Nikita prøver å se gjennom dampen. Hvis han ikke ser noe hiver han seg ned på bakken,  holder pusten under vann og beveger seg langs veggen. Hvis han ser skyter han med pistolen.

Reaksjon: God ( )(+)

Observasjon: Middels (-)( )

[Pistol: Ynkelig (-)(-) (-)(-) (-)( )]

[Holde pusten: Middels ( )( )]

EDIT: Har faktisk ikke sheet online. Har du sheetene alex?
This message was last edited by the player at 21:22, Tue 08 Feb 2011.

Jeg er the most udisplinerte DM ever, så nei, jeg har ingen sheets. Spør Nybakk.

Ingen av dere treffer noe annet enn damp og vann. Dere hører en summing av noe mekanisk, som av kjeder og kjettinger som svirrer og ser munningsild før dere rekker å si Mechabot.
Mr Morningwood tar en prikk i foten

Kowalski fyrer av i retning av munningsilden for så å flytte seg litt unna, fortsatt på huk

Rifle: Dugelig (+)( )

Nikita fortsetter å kravle mot utgangen.


EDIT: Trodde jeg ga deg Blackbox of Death & Torture & Desperate Means (aka trekofferten)? Sheets er ihvertfall i den.

Mikhail løper i dekning bak dampkula. Der prøver han å se om det er noe knapper eller spaker og lignende på kula eller stedet den står.

Observasjon: God ( ) ( )

Dere hører metalliske klank der kulene treffer, men hører fortsatt trampingen av stålføtter i plaskende vann. Prokaijleb finner ikke knapper akkurat, men en del bolter som holder kula inne. Nikita kommer til en lang...Ka...Ledning som rykker seg langs gulvet, og forstår at den går til Steampunkboten. Videre tar Kowalski en smell i skuldern og mister en av sine livsviktige prikker.
Du gjorde leverte boxxen. Jeg er bare urutinert og hadde ikke tenkt at det finnes sheets i manuell form. Skal få oversatt de til binærkoder ASAP.

Nikita tar tak i LEDNINGEN og følger den til den andre enden (vekk fra steamboten).

Sweet. :)

Basil kryper i dekning.

Tupolevski kommer fram til et rør i veggen, ca 70cm i diameter, og finner at ledningen er koblet på der. Det kan se ut til at den kan hektes av, men ikke med brute force pga trykket innenfor.
Dere hører boten stoppe og en serie mindre plask. Brått ser dere flakkende, røde lys under vannet, som svirrer et par ganger før de fixes på bena deres, eller det av dere som stikker fram, og blir litt sterkere. Brått ser Kowlaski en liten, edderkoppliknende gjenstand av kopper og bronse som stikker de små, slemme bena sine inn i hans, noe større ben.
Kowalki mister en benprikk

Nikita, bruk en granat!, roper Mikhail. Da han ser de røde lysene klatrer han opp på damp-kula og blir sittende med ett trygt grep om rifla pekende mot mecha-boten.

Ready-action, skyte på den når den blir synlig. Hvis det er noe vitalt som er synlig sikter han på det, f.eks ledninger eller noe som ser ut som øyer.

Tåka letter littegrann et lite sekund og du ser Dr. Octopus på syre. Du skyter på det vindu hvor du ser doktorens hode titte fram, men bommer såvidt og treffer veggen bak ham, inne i boten, damp og gnister spruter og du ser ansiktet hans blir smått vansiret av noe som minner om batterisyre. Dog virker han totalt uaffisert av dette, og skyter en av sine lange tentakler mot deg, napper deg i hodet og holder deg toogenhalv meter over gulvet. Du kjenner grepet stramme seg en smule, men ikke nok til at hodet ditt lider samme skjebne som frokosteggene dine. Foran deg, ut av en liten luke i skulderen hopper en liten, rekeaktig tingeset, litt større enn en sko, med tusen, ørsmp bein som kommer kravlende mot deg, de lange glassfiberfølehornene stikker omtrent en halv meter fram og har allerede begynt å kile deg i ansiktet.

Basil ser at Mikhail er ille ute, og er ikke sen om å hjelpe til. To kuler fyker mot den lille reka.

Pistol: middels ( )(-)
Pistol: God (-)(+)

Kowalski river løs tingesten fra beina (om mulig uten å rive av seg lemmer) kommer seg nogenlunde i dekning før han fyrer av et rifleskudd mot Octopus ansikt.

Rifle: God +- (-evt prikkpoeng?)

Reka har begynt å kile to av følehornene opp i Mikhails nesa, men blir bråt redusert til splinter og tannhjul idet Morningwoods custom bullets treffer dets vitale deler.
Kowlaski klarer å rive tingesten løs, men en del splinter sitter igjen. Reaksjonen er dermed noe svekket. Han rekker å komme seg i dekning før en tentakkelarm skyter mot stedet han akkurat befant seg.
Doc Ock ser Morningwood og hans to pistoler og ut fra siden smeller et burst av en minimitraliøse. To av kulene treffer og Morningwood tar en prikk i magen.

Nikita pælmer en granat inn i røret som ledningen sitter fast i og hiver seg i dekning.



Hvis jeg forsto det riktig? Hvis ikke skyter han på røret.

Røret er tett. Men du skyter på det, please trill me =)

Kowalski setter seg på huk og fyrer løs mot utyskets ansikt.

Rifle: God (+)(-)

Det er ikke lov å si sånt, Skovly =(

Haaaanyways, du treffer også glasset, og det ser ut til at du tilfører trykk til syren innenfor, du kan helt tydelig se at et øye smelter og renner nedover det allerede vansirede kinnet, som blodig yoghurt.
Tupolevski merker at noe tungt og spisst setter seg på ryggen hans.
Basil blir angrepet av to techaedderkopper.

Så rull i vei =)

Techaedderkopper... Typisk.

Basil skjøter mot begge edderkoppene, ett skudd til hver.

Pistol: Middels ( )(-)
Pistol: Dugelig ( )(+)

Nikita forsøker å rive av hva enn som satte seg på ryggen hans.

Rive: ( )(-) Elendig

Hva er det som setter seg på ryggen til Tupolevski?

Kowalski skyter mot "tingen" som har landet på ryggen til Nikita. Er det stor fare for å treffe Nikita skyter han et skudd til mot mechanomonstertingens tryne.

Rifle: Dugelig (+)( )

Som takk for å ha blitt reddet fra de mekaniske rekene tidligere retter Mikhail rifla si mot edderkoppene som dekker herr Morningwood.

Rifle: God ( ) ( )

BlamfBlamf BLAFF og pow. Edderkoppene er borte, Nikita failed stygt i å fjerne ryggbestet selv, og falt på magen i vannet, men Kowalski fikser biffen med riflen sin. En kule spinner avgårde og treffer et høyspentoppgheng. En stor KABEL henger nå strategisk og dingler noen cm over vannflaten. Kowalski tar videre en prikk da mechamonsteret fiker til ham med blekksprutarmen.

Kan jeg tolke det dithen at Morningwood feide vekk techatingestene og nå står fritt til å gjøre hva pokker han vil?

Fri son Voglen. (Som også er en karakter dere enda ikke har møtt :)

Er det noe sted man kan klatre opp til/unngå vannet?

Nok av tak rør, ledninger og blokkerte vinduer å klatre i. Men det ser ut til at MechaMonsteret også har fått øye på strømmen, og tre armer griper tak i taket og løfter seg opp over vannet. Med en fjerde arm strekker han seg framover og griper etter lednigen.

Er det her jeg skal hevde at vann leder strøm svært, svært dårlig og at det kreves ganske mye mer enn 1000 volt for å få støt selv på korte avstander?

Klint bruker ishakka og evt. annet nyttig kroppsdel/redskap for å klatre opp på dampkugeln, om mulig. Trekker rifla når han kommer opp.

Styrke: God (+)(+) 3 prikker

(Hvis det ikke er mulig å klatre)

Clint løper bort mot armen som har tak i strømledningen, trekker samekniven og hugger til:

Styrke: God (+)(+) 3 prikker
Improvisert nærkamp: God (+)(+) 3 prikker

Om det verste skulle skje:

Overlevelse: Måtelig (+)(-)

RENT vann leder strøm dårlig. Dere står i en miks av kloakk, kjølevann og aluminiumsnitrat, som leder strøm relativt godt. Det lar seg gjør å klatre, og du sitter nå vaglet en meter over vannet på en smått spastisk dampkule.

Basil forsøker så godt han kan å komme seg ut av syrebadet. Får han tid, fyrer han løs mot Herr Professor Doktor.

Pistol: God (+)(-)
Pistol: Middels (-)( )

Herr Professor Doktor Cand.Philol tar en kule i pannen. Blod og gearolje smøres utover baksiden av cockpiten. I kramper strekker han seg mot Tupolevski, som er nærmest, og kaster ledningen mot ham. Trill en liten dodge, plx.

Nikita forsøker å hive seg unna.

Dodge: Elendig (-)( )



faen.

Ouch. antar Basil har det trygt og godt?

Clint tar i et desperat forsøk fram ishakka og kaster den mot den løse ledningen i håp om å redde Tupolevski.

Improvisert nærkamp: God (+)(+)
Styrke: Middels (+)( )

Basil har det fint. Tupolevski kaster seg i veggen, Kowalskis ishakke spinner avgårde inn i mørket. Tupo blir deretter zappet av DocOck før han også tumler i vannet. Tupoleskij ligger facedown i vannet ved siden av Herr Professor Doktor. deretter blir alt stille. De gjenværende mechaederkoppene og slikt kravler unna dit de finner veien.

Mikhail rusler bort til Tupolevski, tar et noe klumsete skritt over liket av Dock Ock før han løfter på det mulige liket av sin kamerat og legger han et tørt sted. "Så, noen som kan noe førstehjelp? Ja, også burde vi sjekke karen på radiorommet."

Den HØYST non-chalante stemingen i rommet koster Tupo noen livsviktige sekunder. Han blir løftet og lagt opp på et skrivebord som etter forholdene er tørt. Den høyre armen er ganske grå og Senator Emperor Palpatineliknende. Det ser ut til at det kan være en viss puls et sted. Brått høres et hvin og en revnende lyd fra dampkula, etterfulgt av lyden av noe stort og maskineriete nede under gulvet som settes i bevegelse.

Nikita hoster opp litt blod eller noe.




Redd meg :8)
This message was last edited by the player at 15:05, Sun 20 Mar 2011.

Basil titter bekymret på Tupolevski.

Han ser ikke helt bra ut. Hvem kan førstehjelp? Og noen burde sjekke hva den kula driver med.

Clint hopper ned fra kula og drar fram førstehjelpskrinet. Ikke noe spesielt med kula, jeg kommer bort med kitet

Førstehjelp: Dårlig

Clint åpner førstehjelpskrinet men det er tydelig at han ikke har peiling.

Etter å ha tatt en titt oppi førstehjelpskrinet og klødd seg i hodet ett par ganger plukker herr Prokaijleb opp noe som ser ut som det kan hjelpe og prøver å redde livet til Tupolevksi:

Førstehjelp: Måtelig (+) ( )

Han sjanser tydelig på intuisjon når det gjelder dampkuler, og har flaks. Kula har roet seg helt og ligger og murrer i kammeret sitt. et par sniff luktesalt og et lite shot adrenalin senere kommer Tupo til seg selv. Høyrearmen fungerer like godt som en bjørkekvist fra skulderen og ned, og han er noe sjaber, men ellers i fin form. Tankene flyr fort til karen i kontrollrommet. Oppover trappen, hvor det også har sprutet vann, ser dere at det allerede har fryst til is.

Resistance is futile.
Dere øyner brått av vannet har begynt å stige, og ikke bare det, men vannet som nå vokser oppover veggene holder en svært høy temparatur. Dere regner vel tre runder før vannet når støvelstroppene deres.

Clint drar Tupolevski på beina og forter seg ut av rommet.

Endelig er det noen som viser en smule iniativ. Hvem skulle trodd det skulle bli Skovly.
OK. Det bærer opp og ut, dere står nå i gangen ved trappen, og det drypper plussgrader fra vegger og tak. Jeg går utifra at dere andre følger? Dere hører snerring fra en bak dør litt nede i gangen.
Igjen, hats off to Skovly for fortgang i fødsjen. Frister nesten å slenge på et rollepoeng, men jeg motstår.

Ah! Bikkjene! utroper herr Mikhail ved lyden av snerringen. Noen som har noe vi kan blokke ddøra med? Hvis ikke tror jeg vi bare må løpe?

Nikita, ute av stand til å gjøre mye, løper som faen med mindre noen har et glupere forslag.

Basil har ikke et bedre forslag. Han løper.