Menyen på Den Heldige Eventyrer
(Prisene er for én porsjon)

Middag
Stekt okse (med løk, purre eller hvitløk) - 1 sp
Hjortestek (marinert i rødvin og krydderurter) - 2 sp
Kalvestek (alltid fersk) - 2 sp
Geit (i rødvinsaus) - 1 sp
Svineribbe - 1sp
Bacon (stekt etter eget ønske; tykke skiver, brød ved siden) - 6 cp
Kanin (stekt i rødvin, med smør) - 4 cp (Smeltet ost 1 cp ekstra)
Middagspølse i saus (Eget valg av saus) - 5 cp
Rype (hvis tilgjengelig) - 4 cp
Fasan (hvis tilgjengelig, dampet i vin) - 5 cp
Ål (i vår hvite saus) - 3 cp
Ørret, stekt i panne - 4 cp
Stekte bønner (mild eller sterkt krydret) - 3 cp (Salte biter av skinke 1 cp extra)
Egg (tilberedt etter eget ønske)- 2cp
Gås - 5 cp
And - 5 cp
Kylling - 4 cp
Blandet salat (med eller uten dressing) - 2 cp (2 nystekte rundstykker 1 cp ekstra)

Lunsj
Skinke - 4 cp
Stuing (blandet kjøtt og grønnsaker) - 3 cp
Suppe (fisk og grønnsaker, krydret) - 2 cp
Suppe (blandet kjøtt) - 5 cp
Pasty (kjøtt og grønnsaker, mild eller sterkt krydret) - 1 cp
Kjøttpai (mild eller sterkt krydret) - 1 cp
Varmt ostesmørbrød - 1cp (skinke 1cp ekstra)
Hvitløksbrød - 2cp

Drikke
Prisene er for et glass, eller en flaske. Øl og mjød kommer i krus. Vann er gratis.
Melk - 1 cp - 2cp
Øl - 1 cp - 4 cp
Mørkt øl - 2 cp - 8 cp
Mjød - 3 cp - 12 cp
Sherry - 7 cp - 1 sp
Cognac - 6 cp - 1 sp
Fruktlikør (aprikos, fersken, pære) - 4 cp - 1 sp
Whiskey - 1 sp - 1 gp
Vin - 1 sp - 1 gp

"Jeg har en person til som jeg tror kan være med oss. Han er en sverdsvinger som er meget effektiv. Han var med Tharsul og meg på forrige oppdrag og er veldig dyktig. Han går ved navnet Caeleth." sier Baal mens han ser på sine nye venner.

"Selv har jeg akkurat blitt med i Det røde tårn og vet at Mester Xarim har en del jobber som han har lyst til å få ut av verden.  I utgangspunktet har jeg mer lyst til å ta på meg hans oppdrag enn oppdrag fra Solhammeren. Har noen av dere laugtilknytninger? Hva om vi drar igjennom portalen til en annen verden for å utforske denne?." avslutter Baal og tar seg en god slurk vin.

Tharsul fnyser. "Laug? Har allerede mer tilknytninger enn jeg liker ved å jobbe her i området. Så lenge vi ikke tar et av disse idiotoppdragene som å gå ned til noen fiskemenn og godsnakke med dem i stedet for å håndtere de som man burde, er jeg fornøyd."

Krivdarius spiser opp maten og drikker opp drikken i kruset sitt. Så reiser han seg og sier til sine nye og gamle venner.
"På tide å komme seg til Roamin for å høre om han har noe mer informasjon om labyrinten før vi tar oss dit."

Han går så bort til Biron og gir han enn gullmynt. Takk for at du alltid har et varmt inn med god mat klar for oss Biron. sier Kriv mens han bukker til verthuseieren.

Krivdarius snur seg så og går ut av innet, på veien ut hilser han til alle han får øyekontakt med.

Resten taes i Labyrint tråden fra Kriv sin side.. voila for denne gang Heldigve eventyrer!

Otros nikkar til dragemannen med den lange introduksjonen.

"Så sant, så sant! Me får ta turen til Månen!"

Dermed reiser han seg og, og tek turen ut av vertshuset.

Lucio følger etter Kriv ut mens han fikler litt med den ene dolken sin.

Nikodamus reiser seg og følger etter de andre.

Morrac rykker brått til etter å ha duppet av, tydelig overveldet av de voldsomme mengdene med suppe han har inntatt. Den vesle kroppen velter tungt av stolen, og han tasser søvnig bort til Seth.

Hei Seth, hva om vi finner oss et par eventyrere til, og stikker ut og løser et oppdrag? Vertshus er virkelig ikke bra for meg i lengden.

Seth har rykker litt han også, og løfter opp hetta som henger ned forran ansiktet.
Han blunker litt til lyset og ser seg rundt.

Baren er veldig tom nå, så valg av eventyrere begynner å bli lite valg.

Hvem er det som er igjen her nå? Ed, Rak-ko og silvas?
This message was last edited by the player at 08:52, Tue 20 Oct 2009.

Rek-ko sitter nok i et hjørne og følger spent med på alle tingene som skjer... Folk kommer inn, folk blir plukket opp eller henter folk, og folk går.
En dag skal han ha bygget opp motet sitt til å snike seg ut døra og gjøre en antré, men nå er han fortsatt en stille goblin alene på ett bord med ølen og armbrøsteN! sin. (alltid noen som spanderer på folk)
This message was last edited by the GM at 12:34, Tue 20 Oct 2009.

Var lite med folk her ja, sant nok det...

Morrac ser seg om etter noen staute eventyrere. Etter å ha beskuet et ganske tomt vertshus, får han øye på Rak-ko. Morrac ser seg så om en gang til, men med samme resultat. Til slutt går han forsiktig bort til tussen, og rekker frem hånden.

Hei kamerat, jeg heter Morrac, og karen med hetta bak meg er Seth. Vi trenger noen eventyrere å dra på oppdrag med, også lurte vi på om du kanskje var interessert... Du er en eventyrer, ikke sant?

Morrac gransker Rak-ko nøye.

Silvus lener seg mot disken og studerer de gjenværende eventyrerne nøye mens han tar en og annen sup av vinen. Han virker svært tankefull.

Rak-ko blir veldig oppspillt for at noen vil snakke med han. og varrierer litt mellom å se på Morrac med store øyne og litt ned mens han snakker litt lavere med seg selv.

Rak-ko er veldig flink til eventyr, Jeg var med på å drepe Snig, _{Rak-ko likte ikke Snig}. Så nå er det mye tryggere i skyggeheiene... _Ja. Jeg kan gjemme meg og skyte ting med denne, _{Rak-ko er flink til å skyte ting}.

Døren til vertshuset går plutselig opp, og inn trer en staselig dragefødt. Han rager over 1,90 høy og er særdeles kraftig bygd. Han er kledd i en brynje, og rundt halsen henger en medaljong med et blodig spyd på. Et digert fullsverd henger på ryggen.

Han kikker kjapt over "inventaret" på vertshuset før han sier med høy røst og noe aksent "Vær hilset, nordboere. De som ønsker heder, ære og belønning trenger ikke lenger sitte her og vente, jeg søker eventyrere for å utforske noen ruiner for de lærde her i denne landsbyen. Jeg er trygg på at det vil bli muligheter for å få brukt sine evner for alle som besitter noe ut over normalen."

Morrac nikker fornøyd når han får hører hva Rak-ko har å si.

Kan du skyte ting, er du god nok for meg. Velkommen skal du være!

Da den dragefødte trer så bombastisk inn i lokalet, blir Morrac storfornøyd. Han skynder seg bort til Vaerik.

Ruiner høres kjempeflott ut! Jeg heter Morrac, den mystiske karen med hetta er Seth, og den brautende tussen der heter Rak-ko. Vi er ikke nær normalen noen av oss. Hvem er du for en?

Vaerik smiler et tannfyllt smil mot Morrac. "Navnet er Vaerik, jeg er en av Crelios utvalgte. Jeg bruker sverdet mitt til å slå fienden med styrken Crelios har skjenket meg, og holder liv i mine kompanjonger med helbredende bønner."

Ed reiser seg etterhvert. Han er en svær mann, men heller vanlig til goliat å være. Han har tydeligvis tatt noen øl for mange, eller bare vært her inne for lenge, siden han har litt problemer med å reise seg rett med en gang. Det ordner seg relativt fort mens han går mot det som ser ut til å være en gjeng som samler seg.
Han smiler litt fåret ned på Vaerik og vinker.
Han rensker halsen litt som for å gjøre den klar for å si noe, men løfter bare opp haken litt og tapper seg på halsen for å symbolisere at han ikke kan snakke.

Han smiler litt mer og viser til beltespenna si. Der står det "Ed".
Han peker mot seg selv og passer på at folk holder seg litt på avstand når han skifter form om til bjørn også tilbake igjen.
Han peker så på seg selv også på den dragefødte, som tegn på at han vil være med.

Rak-ko pakker sammen sakene sine og reiser seg for å stå med gjengen, han stiller seg lengst vekk fra Ed i gruppen og ser opp på han litt, før han snakker til gruppa.
Hvorfor er ikke dere normale? _{Rak-ko skjønner ikke det}.

Morrac nikker sakte til det Vaerik har å fortelle.

Utvalgt av Crelios ja, du kan sikkert komme godt med i et basketak.

Samtalen stopper litt opp når den stumme goliaten forvandler seg til en bjørn, men Morrac tar seg fort inn igjen.

Ed, var det? Ønsker du også å være med, har jeg ingenting imot det.

Oppmerksomheten vendes så mot Rak-ko.

Hvorfor vi ikke er normale? Det var sannelig et godt spørsmål.

For min del har jeg hatt vandringen i blodet hele livet, og skjebnen ville det slik at jeg skulle støte borti en gruppe omreisende tjenere av Eriander i mine yngre år. Og hva kan jeg si?
Jeg falt pladask for guddommen, og har siden gjort det jeg kan for å spre hans budskap, ved å reise rundt og gi håp der hvor det trengs. Det normale liv har aldri appellert til meg. Håper det besvarer spørsmålet ditt.

Morrac klapper tussen jovialt på ryggen.

Vaerik smiler til den lille tussen. "Normale folk lever livet sitt i frykt, de gjemmer seg i et hus i byen eller på en bondegård og kun gjør jobben sin og håper de ikke opplever noe farlig. Et kjedelig liv i frykt er ikke noe å trakte etter. Det er bedre å søke lykken som eventyrer, da kan man både forsvare de normale som ikke evner å leve livet sitt bedre, og man frigjør seg fra den redsel og kjedsommelighet som tynger ned normale folk."

Med samme vennlige blikket henvender han seg til den stumme goliaten. "Bekymre deg ikke, å kunne snakke er ikke påkrevd for å kunne utrette store dåder. Så lenge du er klar for eventyr, har vi en plass til deg og."

Til slutt kikker han ned mot Morrac igjen. "Jeg har ingen problemer med å jobbe med en av Erianders trofaste, dere læres jo også opp til å møte utfordringer med mot og dyktighet såvidt jeg har forstått deres religion."

Han nikker raskt til Seth, for å vise at han også er inkludert selv om han har holdt seg stille, før han kikker ut over forsamlingen igjen. "Da har vi blitt samlet en gjeng som er klare for heder og ære, men hvis det er noen flere som søker opplevelser, så er det fremdeles muligheter for å bli med."

Han venter en liten stund for å se om noen flere svarer, og hvis ingen gjør det, så spaserer han ut døren for å lede gruppen opp til hovedkvarteret til det Røde Tårn.

Seth reiser seg litt stille opp og samles med de andre, før han går ut døra.
Jeg er med, den dumme djevelen dro avgårde uten meg så. Sier han ganske halvtomt idet han labber ut døra.

Kieran smiler til Baal. "Selv om jeg har lært meg å se Sols lys, så føler jeg ikke noe behov for å gi opp min uavhengighet for å bli med i Solhammeren. Men dersom du ønsker å styrke din tilknytning til det Røde Tårn, så hjelper jeg gjerne til med det."

Tharsul har fortsatt ikke løst meg fra arbeidet. Jeg er bundet til ham, og til deg, så lenge det er nødvendig.

Baal ser på sine venner, nikker og sier: "Skal vi dra til Mester Xarim og høre hva han har å fortelle om denne portalen til den andre verdenen da?"

Han drikker opp vinen sin får Deus til a sitte i ro på skuldren og går så ut døren.

Take it away Hulemester :D

Døren går opp, og inn spaserer alven Aelar. Han hilser høflig på vertshuseieren, og tar seg en prat med ham.

Eodrac kommer etter, mens han hele tida stirrer på den nye alven. Han går nesten rett på et bord før han kvepper til og ser om han finner noen kjenninger.

Argul toger inn mens han gir Biron et nikk, bestiller et glass brennevin og finner seg et bord for seg selv. Der blir brennevinet smakt på, før han strekker seg tilfreds ut og legger hendene bak hodet.

Maladarius kommer trapende etter Eodrac og Argul mens han synger på en lystig vise,

Støvlene mine er så pene,
jeg har dem nederst på benet.
Helt nede ved roten,
ved det de lærde kaller foten.

Han rusler bort til Biron og kjøper to glass av samme brennevin som Argul. Han går bort til Aelar og setter det ene glasset foran ham,

Drikk! Det gir deg hår på brøstet!

Deretter går han og setter seg hos Argul. Han peker mot den nye alven med en tommel over skulderen mens han hever øyenbrunene og rister på hodet.

Har du sett...

Ingen grenser for hva som dukker opp her oppe lenger.. Men vi har i det minste et glass brennevin! Skål! Vi fortjener en pause etter det trasige tårnet. Buver er stakkarslige skapninger.

Aelar ser litt ned før han forsiktig sier takk til Maldarius for drikken, og finner seg sitt eget bord på trygg avstand, mens han sipper litt brennevin.

Døren går opp og inn kom ei høy og slank kvinne, i begynnelsen av 20-årene.

Foruten ordinært tøy og ryggsekk, bærer hun en brynje, samt en stav. Hun hilser på Biron, og synker litt ned i en stol bak et bord.
This message was last edited by the player at 22:38, Sat 14 Nov 2009.

Ikke lenge etter kommer en høy og kraftig mann i midten av 20-årene inn. Han er kledd i en solid platerustning. Han ser litt rundt seg og setter seg ned ved siden av hun som kom inn rett foran.

Hun ser opp og sender et smil til Ashram.

Ashram nikker til Meva og forsøker å få oppmerksomheten til Silvius og Aelar. Dersom han får det, så vinkes de bort.

Aelar vokner til, og kommer litt sjanglende bort til Ashram. Han bukke og sier:

"Vær hilset, jeg heter Aelar *hikk*. Jeg er flink med bue, og bruker naturkrefter til å skade monstre, samt prøve og holde litt sytr på dem. Hvordan står det til?"

Han setter seg nok ned, om han ønskes velkommen.

Silvus kikker granskende på Ashram i noen sekunder før han går bort til ham. Han stopper opp ved bordet og nikker en hilsen.

Hei sann.

Ashram smiler til de to alvene. "Hei. Slå dere gjerne ned. Vi er nyankomne her, og har hørt rykter om at dette er et godt sted å utvikle evnene sine og oppleve litt eventyr, men vi trenger noen flere reisekamerater. Mitt navn er Ashram, og dette er Meva."

Silvis slår seg ned og smiler til Ashram.

Jeg har hørt det samme, men foreløpig har jeg ikke fått sjansen til å sette ryktene på prøve.
De har i det minste god drikke her. Det skal de ha.
This message was last edited by the player at 01:03, Sun 08 Nov 2009.

Ashram smiler til Silvus "Da skal jeg jammen huske å få bestilt meg noe." Han tar en kjapp tur bort til Biron og kjøper seg et glass vin før han kommer tilbake til bordet. "Når det er unnagjort, skal vi prøve å få sjekket ut mulighetene for litt spenning?"

Javisst. Jeg har ikke kikket så nøye på den tavla de har her. Tenkte kanskje jeg kunne henge meg på noen som visste hva de ville gjøre. Kanskje noen trengte sverdet mitt.

Ashram nikker. "Jeg kastet et kjapt blikk på tavlen på vei inn hit, og så et eller annet om noen svære fugler som var plagsomme for bøndene. Det høres jo ikke alt for farlig ut, selv om det må jo være litt å få prøvd ut evnene sine på siden bøndene ikke klarer å fikse det selv."

Inn døren kommer det en staselig liten gnom kledd godt opp og dekket over med en reise kappe.
Han hekter den av og henger den opp ved døren, retter på hanskene sine og smiler ut til de få folkene som er igjen i baren.
Han går bort til de samlede ved bordet og bukker for dem.
Mitt navn er Obi Dareth Kasul. En Mester fra Merkal Ruen.
Jeg er her på pilgrimsferd for å opplyse meg selv, og hjelpe verden samtidig.

Han retter seg opp og knipser mot biron etter en øl.

Biron planter hendene i hofta og ser snurt på nykommeren.
Har du ikke lært folkeskikk eller? Her knipser man ikke!

Å!?
Beklager så meget!
Han bukker igjen.

Jeg skulle gjerne ha en øl. Bare sett den der på disken om de vil.
Han smiler igjen ser ut til å notere seg noe inni hodet.

Det var bedre ja! En øl skal bli.

Ashram kikker på opptrinnet med et smil og svarer gnomen når han er ferdig med å bli irettesatt av Biron. "Vi tenkte oss ut for å se om vi kunne hjelpe litt folk straks, så du kan sikkert henge deg på."

Døra svinger opp igjen, og inn vandrer en helt ubstemmelig mørkalv. Håret er som vanlig hvitt, huden mørk grå. Øynene er like blå og klare som på de blondeste av mennesker eller alver.

Han har bare en sekk på ryggen og en vandrerstav, men han er i det minste kledd i skinnrustning. Ellers er det ingenting som tyder på hva han kan. Silvus får et nikk på veien bort, ellers ser den ukjente rett fram og finner seg et ledig bord.

Klart jeg kunne tenke meg å bli med i slikt en tydelig kapabel eventyrer gruppe.
Ølen blir hentet og han setter seg ned ved bordet og flekker fram en smil.
Det ville vært meg en ære.

Jeg får håpe jeg kan stå behjelpelig etter behovets tilstedeværelse.
Han løfter opp glasset for å hilse de andre også.

Aelar har muligens missforstått noe, og hilser "tilbake" til den nye mørkalven, før han går over, bukker og sier:

"Vær hilset, jeg heter Aelar. Du var interessert i å bli med vår gruppe på oppdrag, siden du hilste til oss?"

"Da bør du snakke med han menneskekrigeren over der", sier han, mens han peker og vinker til Ashram.
This message was last edited by the player at 15:57, Fri 13 Nov 2009.

Meva Kri ler litt av alt oppstyret
This message was last edited by the player at 16:05, Fri 13 Nov 2009.

Vær hilset, mitt navn er Valent Phalanos. Jeg vet ikke hvor mange dere er eller hva dere har planer om, men om dere har behov for mine underlige evner trenger dere bare spørre. I mellomtiden foretrekker jeg den lune varmen peisilden kan tilby meg og mine.

Er controller/semistriker, så med mindre det blir noe akutt behov for slikt så kan jeg egentlig bare vente til det skjer noe annet. Har for øvrig ikke noe sterkt behov for å spille flere med mindre en gyllen sjanse dukker opp.

Ashram smiler og går bort til den siste nykommeren.

"Hei. Mitt navn er Ashram, og jeg er vel den som organiserer denne gruppa. Som du ser, så er vi begynt å bli en del som skal ut og se om vi får ryddet opp i litt problemer, men vi har plass til en til, men vi drar nok på øyeblikket, så hvis du vil være med, så får du ta varmingen en annen gang."

Tror hovedspørsmålet til om vi trenger en til, er hvordan du håndterer nærkamp :P Ser ut som vi har 3 ranged karakterer (Aelar, Meva Kri og Obi Dareth) og en "semi-melee" (Silvus) i partyet, så en til som er komfortabel med nærkamp hadde sikkert vært velkommen, men en ranged karakter gjør gruppa bare enda mindre veltilpasset ;)

Døren til innet går opp og inn kommer det en blid halfling. Han patter på en pipe og ser ut til å være i strålende humør. Halflinger flest er ganske små, han her er lav som de fleste andre halflinger men han er ganske så rundt og god. Han har rødt hår og store fine røde koteletter (kinnskjegg).

Når han kommer inn døra vralter han bortover til bardisken. Han ser opp på Biron og smiler stort.

"Endelig en sivilisert plass hvor jeg kan dyrke Deboc igjen! God vin og masse god mat hvis du har. Jeg er forresten Hamson. Hamson Overhill. Jeg har hørt mye om Aegirheim og har dradd hit for å lete etter spenning og utfordringer. Jeg er en forkjemper for Deboc og det å leve det gode liv." sier Halfingen mens han fortsetter å patte på pipa.

Om dere ønsker, skal jeg låne dere all den makt jeg besitter. Men jeg forventer å være en fullverdig del av laget, ikke femte hjulet på vogna. Da, og kun da, vil jeg bli med.

Er melee, så det er ikke noe prob. Close blasts og bursts, med noen meleeangrep og avstands miksa inn. Men hvis det dukker opp et par flere, kan vi kanskje heller få til en 4-4 løsning? Det spørs litt på hvor mange andre som har planer om å starte noe..

Det er ikke veldig viktig for meg å få starta Hamson med en gang. Så det får være opp til de som allerede er samlet om de vil ha han med eller ikke. Det var bare et tilbud om en melle tank hvis det trengtes.

Jeg har også en halfling prescient/bue bard klar, så hvis evt den andre 4 manns gruppa trenger en leader så kan jeg evt starte den andre i stedenfor
This message was last edited by the player at 01:51, Sat 14 Nov 2009.

Ashram smiler til Valent. "Selvfølgelig vil du være et fullverdig medlem som alle andre. Vi er da litt siviliserte her"

Med det reiser han seg opp. "Men da tror jeg det er på tide å komme seg av gårde, så vi får utrettet noe."

Da er gruppa Meva Kri, Aelar, Obi Dareth, Ashram og Valent? Og Silvus om han vil?

Silvus kan stå over i denne omgang også. ;)

Hamson ser at en gjeng holde på å gjøre seg klare. Han hever seidelen med øl mot dem og sier. "Lykke til på eventyret!"

Ashram smiler til den lille halvingen. "Takk takk, det var hyggelig av deg. Du får kose deg her med god vin og mat." Med det tar han med seg følget ut.

Når Ashram (herkules) og hans venner har forlatt vertshuset går Hamson bort til Silvius.

"God dag mystiske mann, jeg er Hamson Overhill en forkjemper for Deboc og det gode liv. Har du lyst til å ta et glass vin med meg?"

Før Silvius rekker å svare har Hamson satt seg ned og begynt å helle i et glass vin fra en vinflaske.

Silvus smiler til den lille halvingen og kikker forventningsfullt på glasset,

Gjerne det. Så lenge det er skikkelige saker.

Døren går opp, og inn kommer en liten Koboldkriger.

Han sier hei til Biron. Deretter kjøper han seg et krus med øl.
This message was last edited by the player at 22:06, Tue 17 Nov 2009.

Når den lille kobolden kommer inn vinker Hamson til han og smiler.

"Det er ledig plass her!" sier han med stor iver.

Meesax smiler til halvingen, og kjøper da med seg ei flaske øl og. Han setter seg ved bordet hos Hamson, og setter flaska midt på bordet.

"Hei, jeg het er Meesax. Jeg er en eventyrer og kriger ikke langt herfra", får han sagt før han begynner med drikkinga.

Hamson smiler stort når Meesax setter seg ned ved hans bord.

"Stilig, du har erfaring som eventyrer? Jeg har egentlig akkurat dradd hjemmefra jeg skjønner du så jeg er ganske så grønn." sier Hamson og ser litt brydd ut.

Meesax virker stolt og ivrig, og legger ikke særlig merke til at Hamson virker litt brydd.

"Du får henge deg på noen andre eventyrere, så skal du nok få testet deg selv i kamp. Går stort sett rimelig greit, selv om en nesten dør ei sjelden gang og."

"Jeg har vært på en del oppdrag. Ellers er jeg med i Stålets Brorskap, det er en bra organisasjon for krigere. Vi driver ikke med magi, vi bruker rå makt, og noen litt finesse"

"Lurt å organisere seg i et av områdets mange laug, for forskjellige typer krigere. Noen driver med med magi, gift o.l."

Ellers setter han ivrig i gang å fortelle [/skryte] om monstre og kamper han har vært med på.

Dørene på vertshuset går opp og inn kjem Ellodir saman med to buver. Dei som kikker ut døra legg merke til fire andre buver som står ved ei stor vogn. Ellodir følger buvene bort til disken og venter til Biron kjem bort.

"Er tønnene eg bestilte klare?"

"De er klare ja! Nukluk, henter du konjakken og vinen Herr Ellodir bestillte?"

Kobolden spring ned i kjelleren og kjem opp bærende på to store tønner som han gir til buvene, før han spring ned nok ein gong og henter to nye som han sett ved sida av Ellodir.

Biron smiler og takkar kobolden før han nok ein gong vender merksemda mot Ellodir.

"Der var dei ja! Du får passe på å ikkje drikke alt på ein gong!"

Ellodir ler litt av Biron.

"Ja, eg skal prøve å la vera!"

Mens buvene tek tønnene ut bestiller Ellodir seg eit krus øl og sett seg ned med Argul, Maladarius og Eodrac. Ein buve kjem bort til han, lener seg ned og kviskrar noko, før Ellodir får starta ein samtale.

"Det er berre å ta det med til Tårnet. Eg blir her litt eg, Rarlg klarer å styre det eit par dagar til han!"

Så forsvinn buvene ut av vertshuset og Ellodir kan konsentrera seg om dei som sitt rundt han. Han vender seg mot Argul.

"Der var konjakken du snakka om bestillt, så nå er det berre å komme på besøk! Du må få sett på den kista me fann nede i kjellaren forresten, det er eit eller anna med den. Eg vurderer å ta den med til Tårnet for at dei skal sjå på den."

Hamson blir helt paff når Elodir kommer inn med buvene. Han peker på Eldoir og sier til Meesax.

"Han der er tøff! Hvem er det?"

Døren går opp og Zanne kommer inn. Hun ser ganske medtatt ut, men hun smiler for det. Hun går rett bort til baren og bestiller 4 øl før huns etter seg ved et ledig bord.

Lafatri kommer inn kort tid etter Zanne og slår seg ned ved bordet hennes. "Skal bli godt å få kommet seg litt nå, tenker jeg?"

Zanne nikker. "Han fyren med den brede dolken var ekkel. Jeg tror han slo meg i bakken 3 ganger, en stund der trodde jeg ikke at jeg skulle greie meg."

Så smiler hun.

"Men nå har jeg hans armbånd, så nå er det min tur til å bekjempe fiender med hans kraft!" sier hun og ser ned på armbåndene sine

Etter hvert kommer også Atzi inn på vertshuset, pengepungen litt lettere. Rundt halsen henger en amulett med slangesymbol. Hun smiler fornøyd.

Zanne plystrer.

"Fin amulett Atzi, den passer deg bra :)"

Takk. Jeg kjøpte den først og fremst for dens magiske evner. Den gir meg Ssas beskyttelse mot hennes blod. Gifter vil ikke berøre meg på samme måte nå.

Hun slår seg ned begynner å se over utstyret så det er i god stand til neste prosjekt.

En stund etter de andre, dukker også Shedinn opp. Han lukter hest, bokstavelig talt.
Han slår seg ned sammen med de andre.

"Da var den ondskapen ryddet fra byen. Godt å vite at man har utrettet noe når man våkner i morgen og det verker over alt" sier han med et smil.
This message was last edited by the player at 19:28, Sat 28 Nov 2009.

Meesax sier til Hamson:

"Jeg vet ikke helt. Det er en del monstre her, som og tar oppdrag og hjelper til"

Argul har vært litt åndsfraværende, men hever glasset til Ellodirs nevning av brennevin. Han er glad i brennevin.

Du, jeg kom på en genial ting. Hva om jeg klarer å finne ut av hvordan jeg kan låne ut deler av mine krefter til andre? Effektiviteten ville skutt i været. Det er grenser hvor mye man kan får tid til i kampens hete, men hvis jeg får lånt bort en smule av det jeg har fått ut av blodet mitt så langt, vil min effektivitet dobles uten at jeg trenger å løfte en finger ekstra. Dette må undersøkes nærmere. Skål!

Ellodir løfter glaset mot Argul.

"Ja, det høyrdest ut som ein kjempeide! Litt ekstra hjelp kjem alltid godt med! Har du nokre planar om oppdrag i den nærmaste framtida då?"

Nei, igrunn ikke. En ting er å forske på fenomener, men jeg er nødt til å prøve dem ut i praksis. Trenger noen som ikke er skeptiske til å la seg injisere med blodet mitt. Jeg har ingen anelse om effekten, så Maladarius burde være en god kandidat. Eller du, hvis det høres aktuelt ut. Vi bør kanskje samle sammen et lag igjen. Man blir ikke mektigere av å drive dank.

"Det er evig rett! Eg kan melda meg friviljug til å vera prøvekanin eg, men eg trur Maladarius blir sur viss han ikkje kan få prøva han og! Skal me høyre med Eodrac og Hane og kanskje?"

Ja, hvorfor ikke. Med mindre de har noe annet de driver med riktignok. Jeg vet ikke hvem som er ledige for øyeblikket.

"Eg traff på Hane når eg var hos Solhammaren for å henta litt utstyr tidlegare i dag. Det verka ikkje som om han hadde noko spesiellt å gjera på for tida nei. Eg har ikkje høyrd noko om Eodrac, men han pleier nå alltid ha tid til eit lite eventyr!

Har du noko du har lyst til å gjera?"

Døren går opp og en rar liten bred skapning kommer forsikt inn. Vel inne stopper han opp og setter seg på huk. Hodet går frem og tilbake akkurat som skapningen lukter på luften. Så får skapningen øye på Umbra og et ubeskrivelse gledeshyl kan hørtes inne fra en dyp hette.

Den lille skapningen reiser seg opp og forsiktig på tå innover i lokalet. Han stopper opp og spiser litt matrester fra gulvet når han finner dem. Vel borte til bardisken reiser den lille seg litt opp og sier til Biron. "Har du øl og kjøtt" i en pipete lys stemme.
This message was last edited by the player at 19:51, Mon 14 Dec 2009.

Ikke langt bak den første dvergen kommer det en dverg til. Han er kledd i en brystplate av lær og et kort lærskjørt. I hånden har han en solid vandrestav med bronsetupper. Han kikker bort på kameraten sin som står borte ved bardisken.

"Tar du med noe til meg og?" roper han etter ham mens han finner seg et bord og setter seg ned.
This message was last edited by the player at 21:08, Mon 14 Dec 2009.

Den lille dvergen ser opp på Biron og sier "Øl og kjøtt til 2 da hadde vært fint." stemmen er litt dypere nå og virker som en litt mer normal dverge stemme. Akkurat som at det var lenge siden personen hadde brukt stemmen sin.

Throt går så bort til bordet til Kaldur. Han trekker ut en stol og klatrer opp på stolen. Så setter han seg på huk oppe på stolen og venter på mat.

"De har en tavle der borte Kaldur, kanskje det er der de skriver oppdrag som de fortalte oss om lengre sør." nå virker det som om stemmen er tilnærmet normal. En ganske nøytral dverge stemme.

Kaldur nikker. "Vi kan gå og kikke der når jeg har fått øl og mat i kroppen. Kan ikke jobbe uten energi."

Throt nikker og gliser. "Absolutt ikke, skal bli deilig med litt varm mat"

Jeg må innrømme at jeg ble svært så fascinert av Rathil'Ras slott da vi var der sist. Hvem vet hva annet vi kan finne der?

Eodrac rekker opp hånda.
-Jeg gjør ingenting jeg altså!

Hane kjem gåande inn på vertshuset han og. Han går bort til baren og kjøper seg eit glas mjølk, før han sett seg ned med Argul og dei andre som sitt der.

"Heisann! Nokre planar?"

Zanne og Laffen har vært ute en kort tur og kommer nå inn igjen. De går bort til bordet der Shedinn og Atzi sitter.

Zanne smiler bredt. Nytt oppdrag på gang folkens, beveg på liket. Zanne venter på at de andre skal komme seg opp før hun går ut etter dem.

Tenkte bare å poste her så folk vet at denne gjengen ikke er her lengre :)

God aften, Hane. Jeg lurer litt på å sette i gang en videre ekspedisjon til Rathil'Ras slott. Hva sier du til det? Har du vært der før. Jeg går ut i fra at dine legende hender fortsatt er Aegirheims beste?

Han tar seg en nipp brennevin, men hever ikke glasset mot Hane. Man skåler ikke i melk.

Hane tek seg ein slurk mjølk, som for å fullføre skålen som ikkje blei utført.

"Rathil Ras slott? Nei, eg har aldri vore der. Har vore to turar i Det Røde Brorskaps Bibliotek då, så eg kjenner til typen. Det er jo alltid interessante ting å oppleve på dei turane der, så eg er gjerne med! Og eg likar ikkje å skryte, men eg trur ikkje det er mange som er like flinke å helbreda som meg her oppe nei."

Shedinn bare smiler, reiser seg opp og strekker på seg.

"Vi får vel gjøre som fruen sier, Atzi!" sier han og går ut.

Atzi bare smiler før hun tømmer ølkruset sitt og følger etter de andre.

Da har jeg et forslag Ellodir. Du og Umbra står for felling av hva enn som står imot oss. Jeg hjelper til på avstand sammen med han lille raringen med den dekkende magien. Maladarius står for handlekraften vi iblant trenger. Hane lapper oss sammen når det blir nødvendig. Vi har jobbet sammen før, og jeg har tro på at det vil gå bra igjen. Hva sier du?

Når Throt er ferdig å spise ser han bort på Kaldor og sier.

"Sjekke tavlen nå?"

Kaldur nikker og går ut.

Throt smiler stort og lager en liten fornøyd klynkelyd. Så hopper han ned fra stolen og følger etter Kaldur ut.

Ellodir smiler breitt.

"Det høyrest ut som ein kjempeplan! Skal bli kjekt å få gjort noko anna enn å diskutere buveløn!"

Etter å ha sagt dette drikk han opp det som er igjen i glaset og reiser seg opp.

"Eg er klar!"

Nokar kjem gåande inn på vertshuset, og det syns langvegsfrå at han ikkje er i godt humør. Han går bort til eit bord og sett seg ned, utan å sei nokonting.

Hane drikk opp han og, reiser seg og tek turen ut.

"Eg skal berre hente litt utstyr borte hos Solhammaren, så er eg klar!"

Kaldur kommer traskende inn igjen med en skikkelig eplekjekk mine. Han tar turen bortom Biron og kjøper seg to øl før han setter seg ned ved et bord og venter.

Da er det jaggu på tide å komme seg i gang! Hane, få fart på skrotten og hent tingene! Ellodir er klar? Hvor er Maladarius og Lothar når man trenger dem?

Ikke før har Argul snakket ferdig, før vertshusdøren svinger opp, og et stykk Lothar kommer spaserende inn. Etter å ha hentet det obligatoriske glasset med vin, tar han forsamlingen i nærmere øyesyn. Gleden er stor når han får øye på flere kjente.

Argul! Hane! Ellodir! For et utrolig godt tidspunkt å treffe dere på! Det er altfor lenge siden jeg sist var ute på noen skikkelige eventyr. Jeg har ikke fått kikket på oppslagstavla enda, men dere har kanskje kokt sammen noe allerede?

Lothar ser håpefullt på de andre.

Argul planter to ildrøde øyne i Lothar.

Ånei du, her skal det ikke sjekkes noe oppslagstavler. Vi skal tilbake til Rathil'Ras slott, og du skal være med! Du har vel ikke sett han vesle raringen noe sted forresten?

Rathil'Ras slott! Strålende! Var ganske moro sist, hvis jeg ikke husker feil.
Når det gjelder små raringer, er jeg neimen ikke helt sikker på hvem av dem du tenker på. Har møtt skremmende mange bare her i Aegirheim.

Lothar blir med ett tankefull, og det er tydelig at han tenker tilbake. Han begynner så å småmumle og ramse opp for seg selv, mens han teller på fingrene. Begge hender må tas i bruk.
This message was last edited by the player at 23:58, Sun 17 Jan 2010.

Maladarius fryser med glasset halvveis til munnen (han har sittet og supet av det lenge etter det gikk tomt). Han kikker lenge og uttrykksløst på Argul før han trekker på skuldrene, setter fra seg det tomme glasset og plystrer på favorittvisen sin.

Døren går opp og Baal kommer inn. Han smiler når han ser folk på innet.


"Ahh puh det er liv i dere ja. En stund var jeg redd for at den andre virkeligheten hadde vevd seg inn i denne og svelgt innet. Biron fyr opp masse mat og drikke en gjeng eventyrer returnerner fra en annen virkelighet hvor vi har bekjempet demoner!" sier Baal med stor iver.

Baal setter seg så med et bord og finner frem en stor lærinnbunet bok. Impen hans deus setter seg på bordkanten og ser litt rart på folkene på innet. Når Baal åpner boken flyr han fornøyd bort til den og leser litt i den han også.

Baal smiler stort for seg selv mens han sitter å leser. En usynlig hånd blar i boken for han.

Observante folk også se at Baal har byttet våpen. Han bærer nå en skikkelig armbryst med masse ekstra innstillinger på seg.

Baal har nå 21 ritualer :P
This message was last edited by the player at 22:41, Tue 19 Jan 2010.

For å få litt fortgang, stikker jeg og fikser noen småtterier før jeg henter resten. Det kan godt hende jeg bare drar med meg de jeg møter på hvis de er dugelige..  Lothar, du blir med. Vi henter Hane hos Solhammeren og ser om vi får rasket med oss noen andre.


Argul får med seg:
Kieran
Navanna
Hane
Lothar

Når Ellodir ser at Argul tek med seg ein annan gjeng stikk han bort til Eodrac.

"Skal me få med oss Maladarius og eit par andre og finne på noko gøy?"

Baal sitter å leser i boken sin og smiler litt. Han drikker litt øl fra ett krus som ser ut til å bevege seg selv i luften.

Når Ellodir prater ser han opp litt og prøver å få øyekontakt med han eller Eodrac. Hvis han får kontakt hilser han til dem med ett kort nikk.

Noe gøy?? Jaa!

Hvis Baal prøver å få øyekontakt får han antakelig det, men ikke mange hundredelene før Eodrac ikke tør lenger og ser et annet sted.

"Er det noko spesiellt du kunne tenke deg då?"

Når Baal prøver å få augekontakt får han det. Ellodir har enda ikkje satt seg, så han gjer ein nikkerørsle med hovudet for å indikere at Baal kan ta turen bortom.

"Lyst til å vera med på noko gøy?"

Baal klapper sammen boken sin og gjemmer den inne i kappen sin. Han reiser seg og går bort til Eodrac og Ellodir.

Han går bortover med lange steg med halen hevet. Vel fremme stopper han smiler og presenterer seg som. "Magus Baal, invidd av den tredje sirkel i Det Røde Tårn til tjenete. Jeg bruker mine arkane kunstener for å styrke mine venner i kampen mot våre fiender. Jeg har også et par små maskiner som kan helbrede elelr beskytte mine venner. Dette er min kompanjon Deus sier han og peker på den lille impen som sitter på skuldren hans. "

Jeg vil ut i skogen en tur jeg. Det er fint der.
HAn får så øye på Baals kompis og stirrer med store øyne.

Jeg hadde en venn en gang. Herr Bjørn, het han. Men så måtte han dra sin vei for å finne Fru Bjørn. Da ble jeg lei meg!

"Det er greit nok i skogen, men det er mer spennende på andre plan spør du meg. Jeg kunne tenke meg å dra tilbake til element planet for ild og hilse på Abdul Ahad igjen snart. Karathul kultister som får holde på som de vil er ikke bra. "
This message was last edited by the player at 13:30, Fri 22 Jan 2010.

Ellodir tek Baal i handa og helser.

"Eg er Trekriger Ellodir av Aegirskogs Voktere, borgherre i Minas Ereb og leier av Skuggedal. Dette er Trekriger Eodrac av Vokterane."

Viss Maladarius er på innet:
"Dette er Maladarius, Galskapens Hammer."

Uansett:

"Det me gjer, er kort fortalt at me drep folk. Maladarius blir slått på oftare enn ellers, Eodrac kan dytte rundt på folk som han ønsker og eg har ein ulv som er med meg, men den samlande greia vår er at me drep ting."

Baal smiler et stort glis (som sikkert ser litt ondt ut). Halen hans står rett opp når Ellodir prater.

"Excellent" sier han og trommer fingrene sine litt mot hverandre.

"Jeg har en reisekamerat til som er klar for nye utfordringer. Tharsul heter han og han dytter også rundt på folk og maner frem vesner. Det hørtes ut som vi kan fungere bra sammen"

Maladarius kikker litt skeptisk bort på Ellodir.

Det er ingenting galt med hammeren min. Den fungerer akkurat som den skal.

Han nikker bekreftende.

Tharsul kommer subbende inn som vanlig. Han ser Baal sitter og snakker med noen nye folk, og nikker til dem idet han setter seg ned ved bordet og hviler ljåen sin opp mot veggen.

"Der har vi Tharsul. Fin ljå ikke sant? Han er sjeledau, men er egentlig ganske grei for det. "

Ellodir ler litt av Maladarius.

"Det var det eg sikta til ja!"

Deretter kikkar han skeptisk bort på Tharsul som kjem og sett seg ned med dei, men blir beroliga av kommentarane til Baal.

"Har de noko de vil få gjort då?"

Baal ser bort på Tharsul og sier. "Vi kan jo gå å besøke Abdul Ahad igjen da? Denne gjengen tror jeg kan være fin å ha med til elementkaoset"

Han ser på de andre og sier. "Abdul Ahad er en åpenlys Karathul-kultist som holder til i slottet sitt. Det ligger bortgjemt i elementkaoset for ild. Vi har vært der tidligere, men motstanden ble for sterk for oss den gangen. Tharsul og jeg var med på det besøket og vi lovet å komme tilbake :)"
This message was last edited by the GM at 14:02, Sun 24 Jan 2010.

Tharsul nikker. "Det hadde vært veldig fint å få avlagt et lite besøk der, ja. Liker ikke uferdige ting."

Er han slem da?

"Kva skal dette besøket innebære? Går me der for å snakke, eller for å drepe?"

"Abdul Ahad vekker til live og huser Karathul kultister som vi kan bevise at har plaget Aegirheim. Tharsul og meg har møtt 2 av dem til kamp 2 ganger. Vi drepte dem første gangen, men Abdul eller noen av hans folk vekket dem til livet igjen." sier Baal når Eodrad spør som Abdul er slem.

"Abdul Ahad vil gjerne prate med folk, men han er ganske hjernevasket. Han prøver å konvertere alle han kommer over til Karathul sin tro. Han vil neppe provosere til vold, men han ble rimelig voldlig sist når vi angrep Isedril og Arval i hans hus." sier Baal når Ellodir spør.

"Så de vil ta turen innom denne Abdul og fjerne han? Kva vett de om han då? Anna enn at han banka dykk sist de var på besøk?

Han venter litt på eit svar, før han byrjer igjen.

"Ikkje misforstå meg her forresten! Viss de er ute etter nokon til å springa hodestups inn i ein kamp me ikkje vett noko om, så er nok me dei rette."

Han kikkar bort på Maladarius og smiler litt.

Ehm. Ok. Men er han slem?

Tharsul nikker. "Abdul Ahad er slem. Ikke på en "jeg skal utslette alt godt"-måte, men på en pysete "jeg underkaster meg ondskap fordi jeg tror den er sterkest"-måte."

Eh. Ok ok, han er slem. Kifo var også slem. Hvis han er som Kifo, da er han slem! Og da skal vi ta ham!

Maladarius spretter plutselig opp og begynner å slå knyttneven i håndflaten.

Vi skal slå ham, vi skal klå ham. Vi skal robbe ham og flå ham!

Ellodir tek Baal i handa og ristar den hjarteleg.

"Det ser ut til at du har fått oss med deg! Me blir med på besøket dykkar til denne Abdul!"

Tharsul smiler bredt. "Flott, da går vi med en gang? Ikke noe vits i å la Abdul få mer tid enn nødvendig."

"Vi får dra til Mester Xarim og høre om han har mulighet til å hjelpe oss med portalen." sier Baal fornøyd.

Døren går opp og Steingrimur kommer inn. Han går bort til disken og smiler bredt. Han kremter og renser halsen og sier med en rusten stemme til Biron "Øl og mat til 2"

Så går han bort til Kaldur sitt bord. Klatrer opp på en stol og setter seg på huk oppe på stolen. Han smiler fornøyd og ser seg rundt i rommet.
This message was last edited by the player at 20:10, Fri 29 Jan 2010.

Caeleth kommer luskende inn på vertshuset han også, med en ny sabel sammen med Maiavel, festet i kryss ved korsryggen.

Han setter seg som vanlig ved et ledig bord, med sekken mellom beina og ryggen mot veggen.

Det tramper en dverg inn gjennom vertshusdøren. Han setter straks kursen mot bardisken.

Jeg skal ha en øl. En stor en! Hmmrf!

Kaldur nikker til Steingrimur når han setter seg. Idet den nye dvergen kommer inn, lener han seg over til Steingrimur og hvisker "Tror du han er som de andre dvergene vi møtte, eller skal vi se om han er en skikkelig dverg?"

Steingrimur ser opp og lukter litt i luften. "Vi må sjekke, det må være noen skikkelig dverger her i Aegirheim" visker Steingrimur tilbake.

Kaldur snur seg mot bardisken. "Hei! Dverg! Vil du slå deg ned her?"

Døren svinger opp og slipper inn et vindpust som farer gjennom rommet og får alle flammer til å blafre. I åpningen står en stor, svart silhuett mot dagslyset utenfor. Med tunge skritt går en stor ork, ikledd dyreskinn og med et stort lærtrukket skjold inn i vertshuset og kikker seg rundt mens han brummer litt for seg selv.
En knapt synlig skikkelse glir gjennom lufta bak ham, det ser litt ut som en røyksky, men når de stopper opp ved baren tar skyen litt mer form og ser ut som en orkekriger i krigsutrustning. Ånden holder utkikk utover rommet mens den pelskledde orken bestiller en mugge med øl.
This message was last edited by the player at 20:19, Mon 08 Feb 2010.

Steingrimur spærrer øynene opp like før Orken kommer inn. Akkurat som han lukter noe. Når orken er vel inne smiler han litt og sier lavt til Kaldur. "Han der var tøff."

Dodrik gjør akkurat tegn til å reise seg for å hilse på de andre dvergene når orken kommer inn døra. Han stopper opp og måler orken med blikket, før han fortsetter bort til dvergene. Idet han setter fra seg ølglasset, plystrer han lavt.

Godt å se noen likemenn her. Er dere kjent i området? Og vet dere om det er noe å finne på her?

Steingrimur ser bort på den nye dvergen og sier med en stemme som er tidvis mørk og dyp dvergestemme så skjærer den igjennom akkurat som om stemmebåndet er brukt helt feil av og til.

"Kaldur og meg har akkurat jakta ned noen krypskyttere. De var ganske onde og ville naturen ondt. Det virker som det er en del å finne på her. Det finnes en gammel dvergeplass som heter Glanderfaern sies det!"

Den lille dvergen lukter ganske stramt og klærne hans ser veldig fillete ut.

Orken snur på hodet så han kan kikke bort på Steingrimur. Han lytter til det dvergen sier og gliser fornøyd.
Ølmugga fanger igjen oppmerksomheten til orken, og han tar en stor slurk.

Kaldur nikker. "Krypskytterne vil jakte på oss, men vi la en felle for de istedet. Vi er ikke egentlig herfra, så veldig lokalkjente er vi ikke. Steingrimur nevnte den dvergebyen som vi planlegger å utforske etter hvert, og ellers tar vi egentlig bare forefallende arbeid for å få råd til å utstyre oss tilstrekkelig for en slik tur."

Kaldur er en ganske ung dverg, med ildrødt hår og skjegg. Håret er satt i hanekam, og han har en del piercinger i ansiktet. Han er kledd i en veldholdt, men synlig brukt, ringbrynje. Han kikker vaktsomt rundt seg hele tiden mens han snakker, men det virker mer som en gammel vane enn direkte mistro mot noen som er her nå, spesielt siden han snakker verken lavt eller forsiktig.

Steingrimur måper når orken ser på han. Så holder han kruset opp og skåler mot orken.

Trykk på bildet for å lese mer om meg! Jeg er litt rar ja
This message was last edited by the player at 21:19, Mon 08 Feb 2010.

Steingrimur ser bort på Kaldur og Dodrik og sier. "Han svære krigeren der borte tror jeg kan være fin å ha med seg" mens han peker mot Creonas.

Kaldur nikker. "Ja, er ikke dumt med noen som slår hardt på ting rundt seg."

Steingrimur hopper ned fra stolen og går bortover mot Creonas. Når han kommer bort ser han opp og sier. "Hei, du ser ut som du hører hjemme i villmarka. Hva bringer deg til Aegirheim?". Steingrimur sin stemme er litt bedre nå, den holder et gjevnt ganske mørkt toneleie. En liten rotte kikker ut av ermet hans og studerer orken og ånden hans.
This message was last edited by the player at 18:46, Tue 09 Feb 2010.

Orken kikker taust ned på dvergen og ser tankefull ut i noen sekunder før han svarer med en dyp, grov stemme,

Jeg reiste hit etter et syn fra åndene. Verden er i ubalanse og naturen er i fare. En stor trussel henger over både denne verden og åndenes. Jeg skulle finne svar i Aegirheim, så her er jeg.

Dodrik tar en stor slurk av ølen sin mens orken snakker, og tørker seg rundt munnen.

Slike spørsmål bryr meg lite. Men hvis du tror det er sjanse for å finne noe gull på veien, kan vi kanskje hjelpe hverandre.
This message was last edited by the GM at 22:39, Thu 11 Feb 2010.

Steingrimur smiler når Creonas prater. "Det hørtes ut som du vil passe godt sammen med oss. Kom og sett deg ved bordet vårt om du vil." sier den lille dvergen og peker bort på bordet.

Han snur seg så og går bort til bordet hvor han hopper opp på stolen og setter seg på huk som vanlig.

Byens eneste minotaurkriger [lvl 7] kommer inn, han rekker opp ei hånd i hilsning til bordet der Meesax sitter.

Han bestiller ei kalvesteik og øl, og setter seg ned hos kompisen [Meesax], mens han drikker og slafser i vei.
This message was last edited by the player at 16:01, Mon 15 Feb 2010.

Steingrimur måper når den store oksen kommer inn. Så prøver han å gjemme seg litt under borflaten.

Inn på vertshuset stiger en mørkhåret jente, med tindrende, grønne øyne som lyser av eventyrlyst. Synet av andre eventyrere ser ut til å glede henne, og hun bestiller et glass vann og setter seg ved et bord i et hjørne. Der blir hun sittende og bare iaktta de andre i rommet.

Steingrumur dukker hodet opp under bordflaten og smiler litt ut i luften mens han lukker øynene. "Lukter godt" hvisker han.

Ana kikker på den merkelige, illeluktende dvergen, og smiler nysgjerrig.

Steingrimur gjør store øyne når den pene jenta smiler til han. Han smiler stort tilbake med tenner som ikke ligner grisen.

Ikke heeeelt vant til kvinnelig oppmerksomhet, skjønner jeg... tenker Ana, og hever vannglasset sitt mot Steingrimur.

Steingrimur er ikke vant til at noen ser på han som om han er ett annet intelligent vesen :P

Steingrimur hever glasset sitt og søler halvparten av inneholdet utover seg selv i iveren.

Så ser han på Kaldur smiler og sier.

"Se hun skåler med meg!"

Ana smiler skjevt og skåler mot Kaldur også, før hun drikker opp vannet sitt.

Kaldur skåler tilbake med et smil, før han svarer Steingrimur. "Folk er visst ganske så vennlige her oppe."

Døren går opp og inn kommer den legendariske fantastiske grusomme kindereggisdragen Krivdarius. Han smiler når han ser det er en del på vertshuset og går bort til bardisken.

"Hallo Biron, vi er en liten gjeng på 5 på vei inn så fint om du kan gjøre klar øl og mat til oss." sier han mens han smiler og legger igjen en gullmynt på disken.

Krivdarius går så bort til et ledig bord og setter seg ned.

Skal bli!  YUKLUK! Gjør klar grillen!

Omsider er Ana ferdig med vannglasset sitt, og reiser seg opp. Hun strener frem til bordet hvor Kaldur og Steingrimur sitter.
Hei! Dere ser ut som erfarne eventyrere. Har dere lyst til å ta meg med på et? Jeg har bare hørt historier tidligere, nå vil jeg prøve meg selv.

Steingrimur måper når Ana prater til han. Så nikker han entusiastisk.

Flott! utbryter Ana, før hun nærmest detter ned på nærmeste stol.
Fortell! Hvor kommer dere fra? Hvilke eventyr har dere vært på? Hvilke monstre har dere beseiret? Fortell! maser hun entusiastisk.

Steingrimur gliser så alle de stygge tennene  hans vises og ser på Kaldur.

Dørene til vertshuset går opp og inn kjem Otros. Han ser som vanleg heilt fantastisk ut, med heilt plettfri rustning og ingen flekkar på kleda. Dei som kjenner han, eller ser han ofte, legg merke til at han har fått seg ein ny hjelm, som matcher klesstilen hans perfekt. Det er lett å sjå at denne hjelmen passar Otros mykje betre enn den passa den tidlegare eigaren, den litt meir rufsete Ellodir. Otros spankulerer rett bort til bardisken og bestiller eit glas vin, før han går bort til Kriv.

"Der var du ja! Tenkte eg kom til å finna deg her! Måtte berre ta meg eit bad før eg kom innom. Eg såg jo ikkje ut etter den siste kampen der!"

Caeleth blir umiddelbart oppmerksom på at erfarne eventyrere kommer inn på vertshuset, det vil si personer han har sett flere ganger før. Kriv og Otros virker langt mer interessante enn Ana og dvergegjengen.

Etter å ha drukket litt henvender Otros seg til Kriv.

"Kaptein Mortune har hatt ein del problemer med ein kjempeslange ute i Slangesjøen som me rett og slett ikkje kan la militsen ta seg av ennå. Dei er nok alt for uerfarne til å kunne fikse noko sånt, same kor godt eg har trent dei, men han har spurt om eg kunne ta med meg eit par andre eventyrare og få fiksa problemet. Eg har ikkje sett denne slangen sjølv, men eg har fått høyre at den skal vere frykteleg svær. Det var bra å samarbeide med deg sist gong, sjølv om det kunne ha gått betre, så viss du er interessert er du hjarteleg velkommen til å vera med på dette oppdraget og!"

Kriv smiler til Otros og sier. "Det hørtes bra ut det, selv om jeg ikke har så mye til overs for vann."

Otros sniffer litt i lufta og skjærer ein grimase.

"Ja, eg merker det!"

Deretter bryt han ut i latter og klapper Kriv på skuldera.

"Neida, eg berre tuller med deg! Det er sunt for deg å sloss mot litt sjøting og. Kan ikkje råtne vekk inne i gamle labyrintar heile tida vett du!"

Meesax går hen til Otros, og sier:

"Hei, jeg heter Meesax jeg er en dyktig og mobil kriger. Trenger dere, eller vet dere om noen som trenger hjelp av en eventyrer eller to"

"Jeg har og en kompis, som sitter der borte, som gjør mye skade, om dere og trenger det, ellers finner han nok ei gruppe selv"

, sier han og peker på Minotauren Ferdinand.

Kriv ser på Messax og sier. "Heisan. At du er mobil kan jeg skrive opp. Du hopper rundt som en yoyo! Han her er en god mann å ha med på tur Otros. Oksen der borte (Ferdinand) denger hardere enn noen andre jeg har møtt, skal man ut å drepe noe tøft ville jeg tatt med han."

"Eg var å snakka med Morkur før eg stakk her, og det verka som om han var interessert i å stikka ut på eit oppdrag til. Viss me tek med oss han minotauren og kobolden her bør me ikkje ha noko problemer med å få drept ein sjøslange!"

Zanne kommer smådansende inn på vertshuset. Hun har nye fine handsker i sort lær med røde nagler på. Rundt halsen har hun et naglehalsbånd, i halsgropen er det sydd inn et blodskutt øye i halsbåndet.

Zanne ser seg rundt og smiler når hun ser det er mange på vertshuset. Hun finner et ledig bord og setter seg ned. Hun hilser og smiler til de hun kjenner.

En liten stund etter Zanne kommer Baal traskende inn på vertshuset. Han smiler stort og ser veldig fornøyd ut. Han går umiddelbart bort til et ledig bord og starter å vedlikeholde rambuen sin.
This message was last edited by the player at 21:16, Wed 10 Mar 2010.

Shedinn kommer etterhvert tuslende inn, også denne gang lukter det hest og høy av han. Han nikker smilende til Zanne når han går forbi, før han går til disken og bestiller stekt okse med hvitløk, og en flaske rødvin.

Creonas nikker til Steingrimur og gjengen hans.

Jeg tar en tur ut i skogen for å kikke på ulveflokken. Det er bare å henge seg på.

Han går straks mot utgangen og venter utenfor en liten stund for å se om noen følger etter.

Oppdraget er Ulveflokken.

Ana kikker et par sekunder på Steingrimur og Kaldur, før hun reiser seg så fort at stolen blir stående og vippe. Deretter skynder hun seg etter Creonas, med store, tindrende øyne.

Steingrimur har satt seg nede på gulvet i en krok og ser ut til å sitte å prate med en liten rotte der. Han ser ut til å leve i sin egen verden og ser ikke opp når han blir pratet til engang.

Jeg har nok roller akkurat nå, får vente litt med Steingrimur tror jeg

Dodrik måler Creonas med øynene før han tømmer ølen sin, tørker litt skum fra sjegget og følger etter de to andre ut mens han mumler litt for seg selv.

Kriv reiser seg og henvender seg til Otros. "Jeg er ikke så begeistret for slanger.. Hva om du tar med deg oksen og noen andre og ordner det så tar jeg med meg en liten gjeng og drar får ordnet opp i Nyhavn?"

Kriv henvender seg til Lucio og Meesax og sier. "Hva sier dere til å bli med til nyhavn og få slått litt vett inn i skallen på dagdrivere som ødelegger for byggingen av fyrtårnet. Hvis dere har noen andre utenom oss å foreslå så får dere si ifra."

Lei av å vente på at det skjer noe. Torak leder Trøbbel i Nyhavn for Kriv og de han tar med seg.

Dersom du trenger å få dem ned raskt og effektivt er jeg den du ser etter.

Kriv ser på Caeleth og smiler. "Det hørtes ut som kvaliteter jeg sette pris på, du er med gode alv. Mitt navn er forresten Krivdarius, jeg vet ikke om vi har hilst på hverandre før."

Tror ikke Caeleth og Kriv har vært på oppdrag sammen før, men jeg kan ta feil :)

Da ville jeg husket deg. En glede.
Caeleth bukker lett og går i gang med texas-sjekk.

Meesax smiler til Kriv og gjengen:

"Jeg er alltid klar for å hjelpe til med og slå inn noen skaller"

Han tripper litt i spenning over å komme på eventyr sammen med gamle og nye bekjentskaper.

Kriv tar med seg gjengen og går ut.

Zanne ser seg rundt og sier til sine venner.

"Nei hva sier dere folkens er dere klar for en nytt oppdrag. Jeg har hørt rykter om at de trenger hjelp i tåkehall?" Zanne ser på Atzi og Shedinn siden Laffen har tatt seg en tur i skogen. (siden bob har pause sier vi bare at rollen ikke er her).

Shedinn ser ut som en slagen mann etter en altfor stor porsjon med oksestek.
Ja, jeg har ikke godt av å sitte her stort lenger iallfall. Hva går oppdraget ut på?

Jeg tenkte å ta dette her hvis dere andre ikke har noen andre preferanser. Martin hadde lyst til å lede det også:

Bortføringar i Tåkehall
Dverge- og gnomelandsbyen i holekomplekset Tåkehall har hatt problemer etter at dei flytta inn der. Fleire personer og ein del av buskapen har forsvunne midt på natta med jamne mellomrom. Viss dette fortsetter blir dei nødt til å flytte derifrå og dermed legge ein stor demper på den flotte befolkingsveksta Skuggedal har hatt. Det trengs eventyrarar til å fiksa dette så snart som råd!


DaWhale: Eg kan leie det meste viss de føretrekk noko anna, så viss de har preferanser er det berre å køyre på.


"Det er noen forsvinninger i noen huler i nærheten av Tåkehall" synes jeg å huske.
This message was last edited by the GM at 11:59, Mon 12 Apr 2010.

Shedinn nikker interessert mens Zanne forteller.
Gjerne for meg. Dverger og gnomer har jeg ikke hatt altfor mye kontakt med, så det hadde vært spennende å utforske deres arkitektur og kultur.

Han tørker seg rundt munnen og tømmer glasset mitt.

Jeg er klar. Hesten min står også klar i stallen, om vi har bruk for henne.

Baal ser bort på Maladarius og sier.

"Nei skal vi komme oss ut snart? Jeg har lyst til å utforske dette bibloteket."

Hæ? Hva? Bib'lotek? Hvor da?

Baal ser på Eodrac og smiler av tullebukken. "Det røde brorskap's bibliotek. Jeg har hørt at det trengs å utforskes."

Javel. Det har ikke jeg hørt. Men men.. Hvor er det?

Maladarius reiser seg slår en neve i håndflaten.

Det ligger oppe i den tjukke skauen hvor det alltid regner. Jeg har vært der før og banken livsskiten ut av stygge beist, men det er helt sikkert noe mer jeg kan banke der.

Han lener seg frem og ned mot Eodrac og hever øyenbrynene mens han slår neven i håndflaten igjen, like foran fjeset på tassen.

Bank bank?

Eh.. Sikkert?

Han trekker seg unna Maladarius og nærmere Baal, men nøler, tydeligvis på jakt etter den minst skremmende av dem. Vanskelig valg.

Deus stikker hodet ut av kappen til Baal og ser på Eodrac. Han smiler til den lille tullebukken og hopper så opp på skuldren til Baal. Der blir han sittende og iakta Eodrac granskende.

I mens dette skjer bytter en usynig hånd side i boken som Baal leser i mens Baal tar en slurk av vinglasset sitt.

Eodrac kikker svært så nysgjerrig på bokimpen før han konsentrerer seg fryktelig i noen sekunder. En gjennomsiktig orkekvinne materialiserer seg foran tassen.
Hva tror du han Ball har på skulderen sin? Noe skummelt?

Igjen går døra på vertshuset opp. Det går en stor mann inn døra. Han reiser lett, og har bare vanlige klær under den tunge reisekappa. Et stort stykke tøy er knytt rundt magen, og på ryggen henger det en massiv sekk med et stort svart skjold påfestet. I beltet henger det et sverd. Det er omtrent like langt som et langsverd, men mye bredere og tyngre. Med et par støvete reisestøvler marsjerer han bort til disken. Til tross for at det er en sval sommerkveld virker han svært svett. Nedover den brede nakken og pannebrasken renner det svetteperler til stadighet. Lyden av skjærende tenner høres hele veien fram til disken.

Stekt flesk takk. Og en mugge isvann... Nei, To mugger.

Mannen setter seg så på et bord så langt unna andre som mulig og heller i seg vann med imponerende tempo.

Etter en avslappende tur sammen med Hane og røverbanden tusler Argul inn på vertshuset og skaffer seg noe ildvann. Han undersøker en bok nøye mens han mumler noe om større utfordringer og en eller annen sprø tulling som fikk som fortjent.

Et mystisk individ sitter ved et bord i hjørnet og kjærtegner en rullings med tobakk han nettopp har rullet ferdig og tent opp. En kopp med billig, lokaltappet fruktbrandy står foran ham på bordet; han har bare tatt én slurk siden han satte seg. De overstadig dekorerte klærerne tyder på at han har kommet sørfra, og ikke en gang den overdrevne Jarnartalen kan skjule den vemmelige klangen av en Estaner; sist, men ikke minst, under den hjemmekoselige eimen av svette, øl og hestelort kan man nesten merke et hint av cologne fra søringen. Det var uten tvil et vemmelig, selvopptatt menneske - i den brede forstand av at minst én av hans forfedre må ha vært nettopp det, for det er ganske tydelig en tiefling som sitter og røyker - som har snublet inn i den Heldige Eventyrer.

Kanskje noen burde gi ham en lærepenge? tenker du. Si hva du, nei, hva vi mener om veike utlendinger som vasker klærne sine og røyker fra papir istedenfor pipe? Men vent, det ser ut som om han skjønner hva du tenker på. Han setter seg opp i stolen sin. Du ser bort, men det er for sent; han har allerede reist seg.

Hva gjør du?
This message was last edited by the player at 11:51, Fri 20 Aug 2010.

Argul kikker opp fra boka og hever et øyebryn. Han hadde ikke lagt merke til nykomlingen i hjørnet. Den fremmede blir gransket nøye fra topp til tå før ildvannet heves til skål.

For ære og rikdom, er det ikke det de sier?

I mellomtiden fortsetter den svære krigeren å helle i seg vann i et mildt sagt skremmende tempo, men det ser ikke ut til å hjelpe stort: Svetteperlene fortsetter å renne, til tider ned i vannmugga.

Mannens utydelige ansiktsuttrykk bryter ut i et vidt, hvitt smil. "Helt korrekt! Den biten om rikdom, i det minste..." Hvis han enser den menneskelige fontenen, viser han det ihvertfall ikke. "Du ser ut som en kar med et godt hode på kroppen. Eller tre. Si meg, hvor finner man arbeid her i byen?"

Argul smiler bredt tilbake -veteranene i byen kan fortelle at det er et sjeldent syn.
Så du la merke til dem, ja? Disse to har hittil vært nærmest å gjøre kål på meg. Jeg tenkte jeg skulle ta med en suvernir fra møtene. Memento mori, om du vil.

Hvis du tar en titt på oppslagstavla ved Havneporten, ser du hva som må gjøres. Deretter kan du komme tilbake hit og dra folk opp av bordene. Jeg kan dessverre ikke bistå med noe akkurat nå, da jeg venter på en prest og noen røvere.
This message was last edited by the player at 12:29, Fri 20 Aug 2010.

Dørene opnar seg og inn kjem Hane. Han bestiller litt mat og eit glas mjølk av Biron før han slår seg ned med Argul.

"Heisann! Kven er den nye?"

G'kveld. Vanskelig å si, plutselig var han bare der. En kar av en viss klasse, ser det ut til.

Vertshusdøren svinges opp på ny, og inn kommer en av røverne Argul har ventet på. Selv om han nok hadde foretrukket tittelen "Mestertyv". Lothar blir stående i døråpningen et lite øyeblikk, slik at alle får tatt en god titt på den nye kappa hans, før han setter seg ned hos Argul og Hane. Han kaster et foraktfullt blikk på melkeglasset til Hane, og bestiller en flaske vin.

God kveld, god kveld, noe nytt å melde?

Han legger hodet litt på skakke, og betrakter Alakias.

Virker som om vi har fått oss en nykommer. En skruppelløs en.

Lothar gir nykomlingen et anerkjennende nikk.

Hane smiler litt når Lothar stopper opp i inngangspartiet. Når han kjem bort til bordet ser han vekk frå mjølkeblikket og snakker lystig til mestertyven.

"Du er nøgd med den nye kappa ser eg!"

Visst er jeg fornøyd! Den gjør meg vanskeligere å drepe, ser godt ut, og er tatt fra en nylig avdød fiende. Mer forlanger jeg ikke av noe klesplagg.

Lothar tar seg en god slurk av vinen, og smatter fornøyd.

En fiende som atpåtil var et fjols.. Skål for den!  Men nå skal dere høre her, kumpaner. Jeg kom over en veibeskrivelse i en fillete bok hos Jogun her forleden dag, og den skal visstnok vise veien til skjulestedet til en trio av eldgamle hekser. Jeg vil tro de har noe av interesse, om det så er kunnskap, skatter eller penger. Hva sier dere? Sol kan sikkert se gjennom fingrene på eventuelle kvinnedrap også, siden de er hekser og alt?
This message was last edited by the player at 00:42, Sat 21 Aug 2010.

"Solhammaren syns ingenting om sånne som driv med den slags magi som hekser driv med. Det er difor eg aldri heng med den slags folk, ikkje sant Argul?"

Hane smiler til heksemesteren mens han seier dette.

"Men eg har alltid vore interessert i å lære meir om den slags, så eg er gjerne med!"

Skatter og penger høres bra ut. Jeg er med. De gamle kråkene har ikke en sjanse.

"Men me burde fått med oss ein krigar og eg har ikkje sett Kieran etter at me kom tilbake igjen frå slottet. Har nokon av dykk sett han?"

Har ikke sett ham siden Rathil'Ras slott, men jeg har fått med meg at erkedruidens livvakt har kommet til byen for å bistå mot demonene som lurer i alle kroker for tiden. Et beist av en ork, trent opp av en dyktigere seidmann enn noen av oss? Høres bra ut for min del.

Et orkebeist burde duge som livvakt, ja. Jeg har ingen innsigelser.

Da foreslår jeg at vi kommer oss ut herfra før vi gror fast. Følg meg!

Argul slipper å åpne døra selv, inn stiger en høyreist dragemann. Han går frem til disken og kjøper seg et glass vin, før han blir sittende og sippe til det ved disken.

En høy, veltrent mann følger etter dragen inn, spyd i hånd. Han kikker granskende på folk på vei ut mens han finner seg en plass for å hvile beina.

Ana svinser inn på vertshuset, med et bredt glis som lyser av henne. Hun møter blikket til omtrent alle i rommet, før hun setter seg ved et bord og begynner å studere sverdet sitt.

Det knirker i døra idet den langsomt åpner seg. Den lukkes like sakte, og åpnes enda en gang, mens den knirker irriterende. Inn kommer en høy, mystisk skapning. Den har nesten ikke klær på, bare en tynn robe som henger løst fast. Kroppen er av glødende, vinrøde krystaller, og et par lysere krystaller former øynene.

Den stirrer på døra, og lukker og åpner den et par ganger til. Til slutt går han frem til bardisken, og ser interessert på Biron.

Døren din har tydelig meget på hjertet. Den klager og jamrer fælt, men jeg forstår ikke språket kan Biron høre i sitt eget hode, men ingen lyd kommer ut av Ishmea. Ansiktsuttrykket røper at han mest sannsynlig er helt seriøs.
This message was last edited by the player at 20:04, Tue 24 Aug 2010.

Det skal mye til for å vippe Biron av pinnen. Han har flere års erfaring med vertshusdrift for eventyrere.

Jeg snakket med den tidligere i dag, og den skulle så gjerne hatt litt olje. For øvrig kreves det mange års øvelse før man forstår språket. Ikke ta det så tungt du. Kan jeg by på noe mat, eller kanskje litt glassskår?

Aelras kommer pesende og sjanglende inn, tydeligvis ikke helt i toppform. Den hvite kappa over Solhammerens våpenskjorte er full av blodflekker, og skjoldet hans er bulket og fullstendig ødelagt. Før han kommer særlig langt, faller han på kne.

Ikke før Sol nesten tok meg til sitt himmelske rike innså jeg min overbevisnings feilbarhet.. Beskytteren vil alltid falle, for et skjold volder ingen skade.

Med en kraftanstrengelse stabber han seg på beina og hiver skjoldet på gulvet. En ny glød har funnet øynene hans.
Lær å frykte, skygger og verdens ondskap! For Aelras Malleus har oppstått!

Med dette halter han ut av vertshuset og forsvinner nedover gata.

Aelras tramper stolt inn igjen gjennom døra etter noen dager. I stedet for hammer og skjold, støtter han en massiv hammer på høyre skulder. Den ser ut til å være av den typen som ikke etterlater de som blir truffet av den i spesielt god stand etterpå. Han kikker kjapt rundt på klientellet.

Vær hilset. Jeg søker etter kompanjonger som kan bistå meg i jakten på demoner, disse mørkets innvånere og ondskapens inkarnasjon. Hvem melder seg til denne helligste av oppgaver?
This message was last edited by the player at 13:28, Sat 04 Sept 2010.

Shedinn titter opp på mannen, og studerer den massive hammeren.
Nåde demonene som møter den hammeren der sier han, og smiler høflig. Deretter reiser han seg, trekker frem sverdet og sjekker om det bør slipes.
Jeg er med, om du vil ha en kriger ved din side.

Litt lett tassing kan høres bak den stolte solridderen, og bak ham dukker det opp en halving, pansret fra topp til tå. På ryggen har han et skjold med Erianders symbol, og i beltet har han en ganske stusslig øks.

Sa noen hellig oppgave?

Enhver som ønsker kan være med meg på denne oppgaven. Det finnes ingen som ikke kan være et nyttig verktøy i Sols og hans ridderes hender. Finnes det noen helbredere her?

Aelras er Defender/Striker nå, så skade skal ikke være noe problem, og ihvertfall ikke marking hvis Morrac og Shedinn blir med. Veit faktisk ikke helt om vi bør sende halvparten av defenderne på en "tier" ut sammen :P

Inn på vertshuset trippar ein liten kobold med flott kappe, ein stav i handa og to ekstra stavar bunde fast på sekken.
Åpenbart klar for oppdrag.

"Heisann godtfolk!"

Han sikrar seg inn på eit ledig bort så midt i rommet som det let seg gjere.

"Ein porsjon grilla fisk Biron!"

Etter ein kjapp kikk rundt i rommet henvender han seg til den generelle forsamling.

"Nokon som har planar om å tusle ut på nye eventyr med det første?"

Du der! Øglemann.. Hva er ditt talent?

"Magi! I hovudsak magi som går ut over mange på ein gong og seinkar eller stoppar dei"

Morrac nikker fornøyd når han hører hva Morkur har å stille opp med.

Ikke ille. Selv kan jeg utføre litt helbredelse på skadde kompanjonger, i tillegg til at jeg er ganske flink til å stille meg i veien for slemminger. De pleier å slite litt med å slå hull på meg.

Han banker seg stolt på den kompakte rustningen.

Jeg kan tenke meg den dragefødte krigeren og øglemagikeren. Hvem kan helbrede sår her?

Jeg vet ett og annet om sår og hvordan man kan helbrede dem.

Utmerket. Vær klare i morgen ved daggry. Farvel.

Tramp tramp ut døra.


Er Herr Nybakk klar for sin ilddåp?

Shedinn heller nedpå et glass med vann, før han tar sitt sverd og reiser seg. Han går med bestemte skritt bort til Aelras, smiler og bukker, før han går opp og hviler for natten.

*trask trask*

Hallo? Er det noen her?

Maladarius stikker inn hodet og kikker seg rundt over Eodrac.

Hm... nei.

Det skvettes som en nysprengt torsk.

Duuuu! Ikke gjør sånn.

Ana sitter i et hjørne og sipper til et glass vin, og betrakter de mektige krigerne.

Etter å ha åpnet døra forsiktig tripper en svært så lekker snelle inn. Hun har gyllenblondt hår, perfekte proporsjoner og et smil som kan smelte vinterormens hjerte. I sine lårhøye støvletter av bleket lær svinser hun bort til Anas bord. Der blir hun stående og granske ganske nøye.

En menneskekvinne! Du aaaner ikke hvor glad jeg er for å møte deg! Hvor kan jeg få meg noe å spise her?

Ana sperrer øynene opp i glede over å endelig møte noen som vil snakke med henne.
Hun smiler blendende til blondinen, og peker mot bardisken.
Der borte. En ganske god meny, med tanke på størrelsen på dette stedet! Personlig vil jeg anbefale fasan dampet i vin.

Unnskyld? Har de ikke nektar her?
Kvinnemennesket blir med ett svært bekymret.
This message was last edited by the player at 15:58, Thu 03 Feb 2011.

Døren går opp og Magus Baal kommer inn. Han går med lange skritt bort til bardisken mens han hilser på eventuelle kjente. Vel borte ved bardisken henvender han seg til Biron og sier. Deus (en book imp for de som ikke vet det) sitter på skulderen hans og iakter alle som sitter i rommet.

"En flaske rødvin Biron. Strupen min er tørst etter å ha bekjempet Shevash tilbedere, djevler og annet pakk"

This message was last edited by the player at 12:20, Fri 04 Feb 2011.

Hei, Ball!
Småen er fortsatt mildt sagt skeptisk til Deus der oppe på Baals skulder.

Ana hever et øyenbryn og iakttar kvinnen.
Hva slags nektar? Om det er vanlig eplenektar, så er det sikkert en i området som kan tilby det.

Dere har ikke nektar? Hva lever dere av da? Har dere ikke blomsterdugg heller?

Baal ser på Eodrac og sier. Hei lille galning. Hvordan står det til? Lyst på litt rødvin?

Ingen nektar her nei. Her spiser vi døde dyr og oppkuttede grønnsaker. Gjerne i en saus kokt på kjøttfulle bein.

Mjaaei.. Liker best melk, jeg. Jeg har det fint, men Dikkedarius skremte meg akkurat ganske mye. Ellers bra!

Nykommeren ser ut som om hun er på nippet til å kaste opp.
Du store min.. Dette kommer til å bli helt grusomt..
Hun faller ned på stolen ved siden av Ana, rimelig demoralisert.

Hvis du vil kan vi gå til druiden her i byen, Cerinwe. Hun har sikkert noe som faller deg i smak.

Har hun?! Hvor finner jeg denne druiden?

Helt sør-øst i byen, i druidesirkelen.

Tusen takk!

Hun tripper ut igjen og forsvinner nedover gata.

*Trask trask*

Tusen takk, jeg hadde nok sultet ihjel uten din hjelp. Hva er ditt navn og din ætt?

Bare hyggelig svarer Ana og smiler.
Min ætt er kalt Snøtopp, men den kan dessverre ikke spores tilbake mer enn et par generasjoner. Jeg er født i Estan, hvis det lyder kjent.

Hmmmmm. Nei. Aldri hørt om. Jeg har aldri hørt om at noe menneske tilhører en ætt, for å være ærlig. Men det var snilt av deg å hjelpe meg med å finne noe å spise!
Hun setter seg ned ved bordet, strålende vakker og strålende fornøyd. Men tydeligvis rimelig lite verdensvant.

Nei, det er vel lenge siden vi omtalte oss som del av noen ætt. Derfor ga jeg deg familienavnet mitt istedet.
Hun fortsetter å smile, og tar en slurk av vinen sin.
Hvilken ætt er du av? Og hva gjør du her?

Åååh..
Hun skjønner åpenbart ikke så mye.

Jeg tilhører Tiandras hus og hoff. Hun er Sommerdronningen, vakrest av alle feer.

Ana lyser opp, tydelig opprømt over å treffe på en fe.

Åh, jeg har aldri sett eller truffet en ekte fe før. Dere er virkelig så vidunderlige som fortellingene skal ha det til!
Hva gjør du så langt hjemmefra?

Vel, nå har du det? Tusen takk, det var snilt sagt! Ehm, vel.. Tiandras palassbestyrer syntes vi i hoffet aldri gjorde noe som helst. Så han utstyrte oss med noe som heter en pakt, og forviste oss. Jeg ble sendt hit. Jeg har aldri vært utenfor femarken før.. Det er kaldt her, og skittent! Også liker jeg ikke å gå så langt hver gang jeg har noen ærend. Det er godt gjort å klare seg her, synes jeg.

Jeg har egentlig aldri tenkt over at det er kaldt og skittent her. Ana ser seg rundt.
Det har vel noe å gjøre med hva man er vant med. Jeg har aldri bodd noe bedre. Hadde jeg vært der du kommer fra, hadde jeg sikkert sagt det samme når jeg kom tilbake hit.

Si meg, hva mener denne palassbestyreren at du skal gjøre her da?

Åh, femarken er så vidunderlig.. Du bør se den en gang! Tja. Jeg vet ikke. Han sa at vi kunne komme tilbake når vi hadde sett verden, så da må jeg vel bare se verden, da? Du kan kanskje vise meg?

Ja, det hadde vært fantastisk... Etter jeg ble født i Estan, reiste familien min nordover, hit. Og her har jeg vært siden.
Ana ser drømmende ut i lufta. Hun gløder opp når hun hører Nephilias forslag.
Ja, hvorfor ikke? Det er en oppslagstavle her i byen, der kan vi sikkert finne noe gøy å gjøre. Hvilke ferdigheter har du?

Estan? Veeel, jeg syns jeg kan være ganske oppmuntrende, iblant. Og litt lur, kanskje? Den pakten skulle visst hjelpe meg, men jeg vet ikke hvordan det fungerer enda...

Estan, ja. Et kystland et godt stykke sørover. Håper jeg får tatt turen dit igjen en gang...

Jeg har sett et par oppdrag som kanskje kan være av interesse. Det ene er oppe i fjellene, hvor det er en portal som skal aktiveres. Det andre er i bunnen av Slangesjøen, hvor det er et fiskefolk myndighetene vil ha kontakt med. Eller så har sikkert Cerinwe noe vi kan gjøre, om du foretrekker skogen. Hun blunker lurt når hun sier det siste.

Ååh, jeg forstår! Det spiller ingen rolle for meg, altså. Jeg har ikke vært noe i skoger heller, og ihvertfall ikke under vann! Men vi er vel ikke nødt til å gå dit...?!

Hmm, jeg trodde femarken var omtrent som en skog jeg. Det viser vel hvor mye jeg vet sier Ana og ler.
Jeg aner ikke hvordan de mener vi skal komme oss til denne hulen, men vi kan kanskje gå og høre? Hvis det er for vanskelig, så kan vi dra til fjells isteden. Hva tror du?

Åh, nei. Femarken har både skoger og fjell og sjøer og alt, den. Men jeg har ikke vært så mye utenfor hoffet egentlig.. Fjellet hørtes veldig langt og slitsomt ut, er vi nødt?

Absolutt ikke! Det er du som vil se deg rundt, så du kan bestemme akkurat hvor du vil gå. I disse trakter kan vi tilby det meste.

Ehm, jeg vet ikke helt hva jeg skal ta meg til. Kan jeg ikke heller bare bli med på det du skal?

Vel...
Ana kikker rundt i det omtrent tomme vertshuset.
Ingen av oss er noen digre slosskjemper, så jeg tror ikke vi skal begi oss ut på noen krigerferd. Hva med å snakke med Cerinwe? I tillegg til å få ordnet deg litt niste hos henne, så har jeg hørt rykter om at hun er bekymret for at en sykdom sprer seg i skogen. Vi kan undersøke dette for henne. Skal vi gå?

Ok! Jeg har ikke vært så mye i skogen altså, bare så du er klar over det.

Da kan du glede deg! Skogen er et vidunderlig sted sier Ana og leder vei ut.

Baal går ut og om litt kommer han inn igjen. Deus er ikke å se på skulderen hans. Baal ser av og til opp mot skulderen men impen er ikke der. Han setter seg ned på et bord med et sukk og starter å lese i en bok han har med seg.

Baal fortsetter så på vinflasken han startet på sist.

Maladarius dumper ned i en stol rett overfor Baal og kikker nysgjerrig på boka.

Hvor har du gjort av Dust? Håper ikke han har stukket av, for han var morsom.

Han reiser seg og skuler stygt på hver og én i rommet.

Hvem skremte vekk Dust?!

Baal banner litt lavt på abyssal. Deus måtte dra. Det har skjedd ting som gjorde at andre i familen trengte hans hjelp. Han ga meg en del kunnskap rett før han dro. Jeg savner den lille galningen allerde.

Å, ta det med ro.

Maladarius lener seg frem og skjermer munnen med en hånd slik at han kan hviske svært diskret til Baal mens han kikker seg konspiratorisk rundt på de andre.

Det er mer enn nok av galninger her.

Han lener seg tilbake og kikker lenge på Eodrac, men etter litt begynner han å le.

Haha, beklager. Jeg så nettopp for meg djeveltassen i et familieselskap. Lurer på hvordan barneselskapene er der i gården.

Baal retter seg opp i stolen og smiler til Maladarius når han starter å prate. Når Maladarius bryter ut i latter gjør Baal det også.

Etter en liten stund stopper han og sier.

Takk for den latteren den trengte jeg

Eodrac møter Maladarius' blikk, men trekker seg fort fra stirrekonkurransen han aldri kan vinne.
Det var ikke meg!

Døren går opp med et lite smell og Krivdarius kommer gående inn med kjappe skritt. Han går bort til baren og sier. Biron 2 sterke drammer og en øl er du snill. Når han får den første drammen hiver han den ned. Han rister så på hodet og det siver litt is ut av munnen hans. Så pælmer han nedpå den andre drinken også. Ferdig med drammene tar han tak i ølen og tar en god slurk. Så snur han seg og ser på hvem som sitter på innet.
This message was last edited by the player at 20:44, Wed 27 Apr 2011.

Baal løfter halen når Kriv kommer inn og går direkte bort til baren uten å se seg rundt. Når dragemannen er ferdig å drikke som en gal mann henvender Baal seg til ham.

Står alt bra til Krivdarius, du virker litt ustabil

Krivdarius flytter seg bort til bordet til Baal og de andre og finner seg en stol.

Det går bedre nå etter et par drammen og litt øl for å fukte strupen, men ja jeg er nok litt ustabil ja. Jeg kan ikke huske at jeg har funnet meg i å bli ærekrenket så mye som dette før noen gang. Tror ikke jeg er særlig flink med autoriteter gitt, dette Røde Måne lauget er ikke noe for meg. Vet ikke om jeg kommer til å bli værende her i Aegirheim stor mer heller. Vet ikke om stedet er stort nok for ego'et mitt. Jeg kan fort gjøre noe galt hvis jeg blir værende her.

sier dragemannen og tar så en god slurk øl.

Så etter å ha tenkt seg om litt sier han.

Jeg har et par spørsmål til deg Magus, både som medlem av Det Røde Tårn, og som en lærd mann.
1. Stemmer det at du var på andre siden av speilet i Tåredalen? Hvilke trussler fant dere evt der? Er det rolig der?
2. Hva vet du om Balors Klippe?
3. Har du sett baronene eller Roamin i det siste? Jeg kunne trengt en prat med dem

Halen til Baal er i været og pisker litt frem og tilbake i luften når Kriv prater. Når kriv nevner Balor's Klippe stopper halen i luften.

Ser man det ser man det. Det ante meg at du ville få litt problemer med å la noen styre over deg ja. Men for å svare på spørsmålene dine.

1. Jeg var på andre siden av speilet i Tåredalen. Dette var for en liten stund siden, men der møtte vi en demon som var så kraftig at vi ikke hadde greid å tatt han. Hvis han ville tatt oss av dage kunne han gjort det. Jeg tror ikke så veldig mange andre enn Baronene vil greie å hamle opp med han. Hmm eller kanskje Maladarius kunne greid det med litt hjelp?


History: 23Hvis jeg vet noe mer enn det jeg har skrevet her med dette kastet, eller hvis GM vil ha andre kast så får GM/Torak si ifra
2. Er det ikke borte i Nystad da? Husker jeg har lest en gammel historie om det men ikke så mye mer en det. Det hørtes spennende ut ihvertfall.

3. Roamin er vel i huset sitt tror jeg. Synes å huske jeg hørte noe om at Baronene skulle ut på tur. De ville leite etter Keiron tror jeg. Stemmer dette?


Sånn nå skal jeg Bjarte slutte å være teit :P

Hæ? Med litt hjelp? Jeg trenger kanskje hammeren min, og bare kanskje.

Oksen Ferdinand kommer inn på vertshuset, med kobolden Meesax på slep. Dem kjøper litt øl hos Biron, før dem finner et bord og diskuterer litt.

Kriv ser på Meesax og Ferdinand og sier Hei igjen Meesax, ta deg en øl. Vi trenger å fukte strupen etter den lange reisen vår. Hvordan står det til Ferdinand?

Baal smiler når de to kaldblodige kommer inn. Han gjør en venlig gest med hånden og peker på ledige plasser rundt bordet.

Hei, Ferdinand!

Ferdinand ser på alle, og sier hei

"Hei"

"Går bra her, men vi er gått litt lei av sivilisasjonen, så vi skal hjem"

Han og Meesax sier så farvel til de andre, og drar ut fra vertshuset.
This message was last edited by the player at 00:14, Sun 19 June 2011.

Otros kjem inn på vertshuset og går bort til der Caeleth sit.

"Både Kriv og Meesax stakk av, så me må finna oss nokre nye som kan hjelpa oss med å få fiksa opp i problemet vårt her... Vett du om det er nokre flinke folk som er her i byen for tida som kunne hjulpet oss?"
This message was last edited by the GM at 00:06, Fri 24 June 2011.

Helst noen som er stridsvante.

"Ja, mon tru kven som kan hjelpa til. Me har det jo litt travelt og..."

Han reiser seg opp og går bort til disken.

"Vett du om det er nokre eventyrarar med erfaring i byen for tida som kunne hjulpet oss med ein hastesak?"

Tja, kanskje du kan høre med de to der.

Biron nikker i retning Atzi og Niko som sitter ved et bord og utveksler historier om ting de har bekjempet i kamp.
This message was last edited by the player at 01:59, Tue 05 July 2011.

"Takker!"

Otros snur seg og kikker bort på Atzi og Niko og måler dei opp med blikket. Deretter stikk han bort til bordet og smiler frå øyre til øyre..

"Nikodamus! Har du eller partneren din her eit augneblunk til å hjelpe meg og Caeleth med å jakte ned ein psykotisk og kanskje demonisk mordar? Våre tidlegare følgesvener pingla ut og stakk frå byen med halen mellom beina, så me treng litt sterkare skyts!"

Niko kikker tankefull opp på Otros,

Demonisk? Er det snakk om en sterk motstander her?

"For å vera heilt ærleg, så er eg ikkje sikker, for me har ikkje sett han ennå. Me vett berre at han har slakta fullt av folk i Nyhavn og eg er redd han kan vera besatt av ein demon kalla guden i sjøen, så eg vil rekna med at han er sterk ja."

Han var i stand til å dele folk i to med øks, så antakelig er han ganske sterk. Hva han er i stand til i tillegg, aner vi ikke.

Høres bra ut. Da er jeg med.

Niko griper spydet og reiser seg.

Atzi trekker på skuldrene og reiser seg,

Jeg får vel nesten bli med for å sørge for at du ikke blir delt i to, da.

Caeleth drar på smilebåndet.
Tviler på at det blir nødvendig, men velkommen er du uansett.

"Eg er ein sterk motstandar av å bli delt i to, så viss du kan forhindra det er du meget velkommen!"

Han kikker bort på spegla og tenker litt.

"Er de klare til å stikke med ein gong? Me har det travelt og tek opp jakta frå Tåredalen snarast mogeleg."

En ung mann kommer inn. Han har på seg vandretøy, kappe og hatt og bruker en vandrestav.

Han kjøper seg en middag. Etter å ha spist ferdig og levert brettet til disken blir han sittende og fundere mens han ser ut i rommet. Han ser ut til å ha god tid.

Med et POPP! dukker plutselig en eladrin opp på vertshuset. Han bruker et øyeblikk på å vinne balansen og orientere seg før han kikker seg nysgjerrig rundt.

Ikke helt hva jeg hadde tenkt, men det får gå.

Han går bort til disken og bestiller et glass vin. På vei bort til et bord tar han en sup og skjærer øyeblikkelig en grimase. Han setter fra seg glasset på et annet bord når han passerer og går videre til en ledig plass uten det og setter seg. Når han har et sted å sitte tar han frem en bok og blar raskt i den med en tankefull mine.

Reidar forandrer ansiktsuttrykk og blir mer anspent når eladrinen begynner å blafre med boka si. Det ser ut som om synet av boka kaller fram minner hos ham, minner som ikke er behagelige.

Han gløtter litt og forsøker å få med seg hva slags type bok det er, uten å virke påtrengende.

Ute av stand til å sitte i ro lenger legger han hendene på ryggen og spankulerer langsomt langs veggen i lokalet. Han stopper ved oppslagstavla og mumler for seg selv:

Storfisk... Kerion Davnor... Solhammeren...

Etter hvert sukker han tungt og begynner å gå mot døren mens han henger med hodet. Han tar i døra, men ombestemmer seg. Han retter seg opp og går bort til bordet til eladrinen.

Er du også omreisende alene, og søker selskap av vilt fremmede eventyrere for ett eller annet tilfeldig gjøremål i området, eventyrere som for alt du vet kan være skurker eller lasaroner som vil stikke deg i ryggen rundt neste sving?

smiler han.

Eladrinen kikker opp på den rare mannen og tenker lenge.

Ja, hvorfor ikke. svarer han til slutt.

Er du også eventyrer? Eladrinen studerer mannen for å avgjøre hva slags person han kan være og om han har noe som kan være nyttig på eventyr.

Så bra. Tillit er en fin ting.

Mannen setter seg ved bordet og rekker ut en hånd.

Reidar. Hyggelig å møte deg.

Idet han rekker ut hånden kommer beltet til syne der det henger til sammen fire dolker i slirer, to på hver side.